Samtidig prøver jeg å forklare barna hvorfor vi ikke skal kjøpe alt som er stygt, selv om det er billig.

2. Økonomiske utsikter – del 1 og del 2.
Artikkelserie der bloggeren “frydonomics” gir deg sine synspunkter på finanskrisen.

Krakket startet som vi kjenner som subprimekrisen i USA der det ble klart at en god del amerikanere hadde lånt mer enn det de kunne betale tilbake. Av media fremstilles dette som selve årsaken til krisen, men dette er langt i fra sannheten.

3. Verste siden 2. verdenskrig (Får premie for Ukas mest pessimistiske.)
Dagbladet spår “verdens undergang” i 2009. Selv er jeg optimist og trøster meg med at verden har jo ikke gått under før, så hvorfor skal den gjøre det nå? Jeg har fortsatt jobb og ser egentlig på finanskrisen som et kjempetilbud på verdipapirer.

Verdensøkonomien har havnet i sin verste krise på nesten 70 år, og verre blir det neste år med USA, Vest-Europa og Japan i resesjon.

4. Hvordan påvirker det rufsete aksje- og finansmarkedet lommeboken din?
Forbrukerøkonom Magne Gundersen, kjent fra Luksusfellen på TV3, gir deg i denne videoen noen gode råd om hvordan du kan forberede deg på trange tider.

5. Olav Thon slår til.
En tidligere førsteamanuensis ved Pedagogisk Forskningsinstitutt undrer seg over hvor “totalt samfunnsmessig umusikalsk” mange i næringslivets lederskap kan oppføre seg.

Det blir hevdet at man må gi så gode tilbud fordi ellers forsvinner de beste ut av landet. Jeg har mine tvil om hvor holdbart argumentet egentlig er. Hvor mange av de norske næringslivslederne er gode nok for de store konsernene i utlandet? Neppe mange.

6. Dagens tegneserie
Kommer Kongressen til å redde bilindustrien i USA?

7. Strømprisene er på vei ned.
Finanskrisen fører til at strømprisene er på vei ned. Så, hvor lenge går det nå før nettleien går opp?

8. Nå blir det tryggere å betale regningene på nettbanken.
Nye regler vil redusere faren for store tap om man for eksempel skriver inn feil kontonummer ved betaling av regninger i nettbank. Selv om ditt ansvar blir begrenset oppad til 12 000 kr, er det fortsatt viktig å dobbelsjekke at du har brukt riktig kontonummer.

Det nye forslaget innebærer at du må ut med en egenandel på minimum 1200 kroner dersom du taper penger på grunn av feil bruk av nettbanken.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Ved å ha en fast spareavtale i fond har du en større sjans til å unngå å havne i fondsfella. Jeg har tidligere skrevet om fondsfella og om hvordan mange av oss småsparere forsøker å treffe toppen og bunnen av svingningene i markedet. Du kan lese mer om dette i innleggene Ikke gå i fondsfella og På tide å opprette spareavtale for fast sparing i fond?.

Den største feilen vi småsparere gjør er at vi i alt for stor grad lar oss påvirke av medias krigsoverskrifter om finanskrisen og svingningene i markedet. Vi kjøper etter lang tids oppgang, og selger i nedgangstider, gjerne like før bunnen er nådd. Som Dagbladet skriver i dag kan denne måten å “spare” på koste deg dyrt.

Slik havner du i fondsfella:

Forklaring av grafen ovenfor:
1. “Nå har aksjekursene steget jevnt over lengre tid. 10% økning bare siste måneden, det ser jo bra ut! Det er på tide at jeg kjøper og får min del av kaka.”
2. “Nei! Hva skjer? Jeg taper jo sparepengene mine! Nei, det er nok best å begrense tapene mine og selge alt. Dette vil jeg ikke være med på lenger. La meg få pengene inn igjen på bankkontoen.”
3. “Nå er visst nedturen over for denne gang. Avisene skriver jo side opp og side ned om hvor bra det går. Nå er det på tide å komme seg på karusellen igjen. Jeg tømmer sparekontoen i banken og kjøper.”
4. “Himmel, hav og helvete! Nå er visst alt håp ute… Best at jeg kvitter meg med disse fondsandelene før jeg taper alt jeg eier.”
5. “Ja, var det ikke det jeg tenkte! Kursene stuper jo. Flaks at jeg solgte i tide og ikke ble sittende fast ombord i det synkende skipet.”

Prøv heller å slå kaldt vann i blodet og fortsett med jevn sparing. Selv om verdien av fondsandelene dine har gått kraftig ned i denne siste børsstormen, er det bare et tap på papiret. Pengene dine er ikke tapt før du selger andelene og realiserer tapet. Tenk heller på at verdipapirene nå er på billigsalg, og at dette kan være et godt tidspunkt for å opprette en spareavtale i aksjefond. Slik får du mest mulig ut av oppturen som kanskje allerede er på vei.

Ved å ha en jevn sparing minsker du risikoen for at du bommer på toppen og treffer bunnen (eller omvendt) og du kan sove bedre om natten.

Verdipapirfondenes forening skriver i dag om hvordan du kan unngå eller redusere arveavgiften. Fra 1. januar 2008 kan du årlig gi gaver til barn og barnebarn med en størrelse på opp til 1/2 G (33 406 kr) uten å måtte betale arveavgift. En person kan altså fra foreldre og besteforeldre motta over 200 000 kr i året med fritak fra arveavgift.

Regelverket gjelder også for andeler i aksjefond. Ved overføring av aksjefond fra arvelater til arving, blir arvelaters kostpris lagt til grunn for størrelsen på gaven, og gevinstskatten slår ikke inn før arvingen selger andelene. Du kan også spare i arvingen sitt navn. Ved å f.eks. sette opp en spareavtale i arvingens navn på 2 500 kr i måneden, kan arvingen i tillegg til å bli spart for arveavgift på disse pengene også regne med en god avkastning på pengene.

Arveavgift

• De første 250 000 kr er fritatt for arveavgift
• For arv mellom 250 000 kr og 500 000 kr betales 8% arveavgift
• For arv over 500 000 kr betales 20% arveavgift

Dette vil si at om du i fem år gir maksimalt beløp til din arving, vil arvingen om du dør etter fem år kunne motta totalt 417 000 kr uten å betale arveavgift. På ca 7,5 år vil beløpet fritatt fra arveavgift være doblet. Det lønner seg derfor å tenke litt fremover og planlegge godt.

Verdipapirfondenes forening gir også noen gode råd om hvordan du kan unngå at overformynderiet griper inn og tar kontroll over pengene om arvingen er under 18 år. Dette kan gjøres ved å sette opp et gavebrev.

Les hele artikkelen på vff.no eller se faktaarket de har laget

Nå skal alle etter hvert ha mottatt brevet fra skattemyndighetene med den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2007, og det er på tide å sette seg ned og forsikre seg om at alt er i orden.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Nytt av året er såkalt “stille aksept”; om du ikke har forandringer eller tilføyelser til selvangivelsen for 2007, trenger du ikke levere selvangivelsen. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Lise Halvorsen i skatteetaten sier dette er en fordel for mennesker med skjemaskrekk, men du bør helst ikke ha så stor skjemaskrekk at du ikke sjekker tallene. Om det er feil eller mangler ved den forhåndsutfylte selvangivelsen risikerer du å betale for mye i skatt. Bryr du deg om din privatøkonomi bør du derfor ta deg bryet med å kontrollere alle tall på selvangivelsen.

Årsoppgave for 2007

I løpet av de siste månedene skal du ha mottatt årsoppgaver fra flere hold. Fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, bank(er), VPS, forsikringsselskap, kredittkorttilbyder og NAV. Hvor mange årsoppgaver du får varierer fra person til person, men det er svært viktig at du tar vare på årsoppgavene og oppbevarer dem slik at du finner dem igjen når du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen. Alle opplysningene er rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene stemmer, og det kan lønne seg å sjekke dette med det samme du åpner konvolutten. Du må for all del ikke stole blindt på at opplysningene stemmer.

Punkter du bør sjekke spesielt før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2007. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2007 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Sjekk også tallene for tidligere år da 2008 er siste mulighet for å forandre på noe om myndighetene fortsatt roter og ikke har gitt deg riktig inngangsverdi.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Ta frem penn, papir og kalkulator.

Så er det bare å sette i gang og gå over den forhåndsutfylte selvangivelsen. Ta deg god tid, og husk at selv om skattemyndighetene vet mye om deg, vet de kanskje ikke alt. Det er derfor ikke bare fradragene du må forsikre deg om er riktige. Har du hatt inntekter som ikke er kommet med på selvangivelsen, må du føre opp disse også, ellers risikerer du straffeskatt og en skikkelig baksmell senere:

• Har du arvet eller mottatt større gaver?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig eller hytte?
• Har du fått lån av arbeidsgiver eller andre private?

Nyttige linker

Her er en liste med linker som kan være nyttige når du setter deg ned med selvangivelsen for 2007:

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2007 – Skattekalkulator for 2007 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2007.

Rettledning: Lignings-ABC for 2007/08 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene – Rettledning til postene i selvangivelsen 2007, Skattedirektoratet februar 2008. (Vær obs på feil i rettledningen, post 4.5.4 Annen skattepliktig formue!“)
Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Starthjelp for utfylling av selvangivelsen for 2007, utgitt av Skattedirektoratet februar 2007.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.
Takseringsreglene for 2007 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2007.

Bil, reise, pendling:

Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2007 (pr. november 2007). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dinepenger.no. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling og pendlerfradrag.

Aksjer og fond:

RISK-tall per 1.1.2006 – Søk i Skatteetatens RISK-register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Albert Einstein:

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

Et fond er en form for kollektiv investering. Flere personer går sammen om å investere pengene sine, og hver av investorene blir sittende med en eierandel i fondet. En fondsforvalter eller forvaltningsselskap er ansvarlig for forvaltningen av fondet og dets portefølje. Disse er underlagt en streng lovgivning og er gjennomregulert av myndighetene for å beskytte investorene og deres fondsandeler. Fondsandeler blir også kalt Net Asset Value (NAV). Når du skal spare i fond og betaler inn en sum penger, får du tilbake en viss andel av fondet som avhenger av beløpet du handler for og dagsverdien på fondet. Hver andel er like stor, og andelsverdien blir bestemt hver bankdag ut fra verdien på porteføljen fondet forvalter. Når verdien av aksjene i fondets portefølje stiger, vil også kursen på fondets andeler stige. De viktigste fondstypene i tillegg til aksjefond er rentefond og blandingsfond.

Et aksjefond er et fond som plasserer mint 80% av forvaltningskapitalen i aksjer eller aksjerelaterte finansielle instrument. Aksjefond har den høyeste risikoen av de tre viktigste fondstypene, men også den høyeste avkastningen.

Et rentefond er et fond som plasserer 100% av forvaltningskapitalen i rentebærende verdipapir som f.eks. obligasjoner og statsobligasjoner. Rentefondene er igjen delt opp i kort- og langsiktige rentefond. Når et rentefond plasserer kapitalen i verdipapir med en løpetid under et år, er det et kortsiktig rentefond. Et langsiktig rentefond plasserer kapitalen i verdipapir med en løpetid lenger enn et år. Rentefond har typisk en lavere risiko og avkastning enn aksjefond.

Et blandingsfond er et fond som investerer både i aksjer og rentebærende verdipapir. Fordelingen av kapitalen blir styrt av fondsbestemmelsene.

Fond vs. bank.

Å plassere sparepengene dine på en bankkonto gir ikke mye i rente. Renten vil kanskje ikke engang dekke opp for inflasjonen, og du kan faktisk tape penger på å ha dem på en bankkonto. Sparing i fond kan derfor være en måte å få en god avkastning på sparepengene dine. Du kan også følge med i den daglige utviklingen på investeringen din på tv, internett og i aviser. I tillegg har du innløsningsrett, d.v.s at du når som helst kan kreve å få løst inn andelene som du eier i fondet. Det kan føles vanskelig og kanskje litt skremmende å begynne å spare i fond, men vi vil prøve å gi deg en rask innføring i hvordan du kan komme i gang med sparing i fond.

Når bør jeg spare i fond?

Svar: Å spare i fond passer utmerket når du vil spare langsiktig. Det kan være når du vil spare til noe du vil gjøre i fremtiden, eller om du vil spare til barn eller barnebarn. Sparing i fond passer også veldig godt for å spare penger til dagen du blir pensjonist. Om du forventer en høy avkastning på sparepengene dine, er fond et mye bedre alternativ til bank, og enkelte fond har gitt opp mot 50% årlig avkastning.

Om du prøver å investere på akkurat riktig tidspunkt i forhold til børsenes topper og bunner for å maksimere avkastningen din, risikerer du å lure deg selv. Det er derfor viktig at du:

• * Sparer i fond når du har en definert spareplan (tidshorisont og avkastningsmål).
• * Sparer i fond når du har penger til overs som kan settes til side for noen år fremover.
• * Sparer i fond når du kan, og selger andeler når du trenger penger. Ikke selg andeler for å treffe toppen eller fordi et fond har en nedtur. På lang sikt vil så godt som alle fond stige i verdi.
• * Selger dine fondsandeler dersom din privatøkonomi forandrer seg med hensyn til din spareplan (risiko, tidshorisont og avkastningsmål).

Kan jeg tape penger på å spare i fond?

Svar: Ja. Det er alltid en viss risiko forbundet med verdipapir, og også med fond. Verdien på fondene går opp og ned i takt med stormene på verdens børser, og det finnes ingen garanti for at du skal ha avkastning på pengene dine. Om du vil sove rolig om natten i visshet om at pengene dine ikke forsvinner, kan du kanskje tenke på å plassere sparepengene dine i et rentefond isteden for et aksjefond. Dette vil være sikrere, men gi en lavere avkastning. Men ved langsiktig sparing i aksjefond minsker risikoen for tap, og om spareplanen din strekker seg mer enn et par år fremover i tid er sparing i aksjefond en av de beste spareformene selv om fond kan svinge mye i verdi over kortere tid.

Hvem skal jeg kontakte for å kjøpe andeler i et fond?

Svar: Det finnes mange fondsforvaltere å velge mellom, og vi vil komme tilbake til et par av dem litt senere. Men et raskt tips er å kontakte banken din. Det er for de fleste den raskeste måten, og fleste banker kan hjelpe deg med å kjøpe andeler i fond eller å sette opp en spareavtale for fast sparing i fond.

Hvem andre kan gi meg råd om sparing i fond?

Svar: Spør på arbeidsplassen din. Mange arbeidsplasser har nær kontakt med egne økonomiske rådgivere, og gjennom disse kan du få gode råd.

Det er også enkelt å sette opp en fondskonto og spareavtale på internett om banken din har en bra nettbank og tilbyr handel med verdipapir gjennom nettbanken sin. Andre fondsforvaltere som tilbyr sine tjenester via internett er:

• ODIN Forvaltning
• DnB NOR Kapitalforvaltning
• Acta Kapitalforvaltning
• Nordnet Bank

Om du ønsker mer informasjon om fond, anbefales Thomas Furuseths fondskole. Thomas Furuseth er fondsanalytiker i Morningstar Norge AS. Les mer om fondskolen her.

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap som gir økonomiske og administrative rettigheter. Hver andel eller aksje, skal ha samme verdi. Antallet aksjer og askjenes pålydende verdi utgjør selskapets aksjekapital. Kursen på aksjen kan være forskjellig fra den pålydende verdien, og blir bl.a. bestemt av markedets tiltro til selskapet og selskapets fremtidige resultat.

De økonomiske rettighetene man får som aksjonær, er først og fremst retten til utbytte. I tillegg kommer andre rettigheter som forkjøpsrett til nye aksjer og når eksisterende aksjer skifter eier. Av administrative rettigheter kan nevnes stemmerett på selskapets generalforsamling og dersom aksjonæren eier en stor nok del av aksjene i et selskap (5-10%); retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling når tiltak bør settes i verk.

En aksje gir som nevnt rett til aksjeutbytte. Størrelsen på aksjeutbyttet blir foreslått av styret, men blir bestemt av aksjeeierne på generalforsamlingen. Hver aksje gir en like stor eierandel i selskapet, og for børsnoterte selskaper finnes som regel informasjon om retningslinjer for aksjeutbytte i forvaltningsrapporten.

I utgangspunktet skal hver aksje gi like rettigheter, men i enkelte selskap kan aksjene være delt i klasser. Man skiller ofte mellom A- og B-aksjer i et selskap. A-aksjene gir en større innflytelse i selskapet, og f.eks. kan en B-aksje tilsvare 1/10 A-aksje. I andre tilfeller er det bare A-aksjer som har stemmerett i selskapets generalforsamling.

En aksje er et verdipapir, og tidligere var alle aksjer et fysisk papir som kunne kjøpes og selges. I dag er alle aksjer gjort om til registreringsposter hos Verdipapirsentralen (VPS).

Er det risikofritt å handle med aksjer?

Nei! En historisk god kursutvikling og avkastning er ingen garanti for at aksjen skal fortsette med en positiv utvikling. Aksjehandel er en risikosport, men ved å hente inn informasjon om et selskap, og vurdere denne informasjonen grundig, kan man redusere risikoen. Som andre risikosporter krever aksjehandel en del kompetanse. Denne kompetansen kan du selvfølgelig skaffe deg. Men vi råder deg til å ikke bruke penger du ikke kan tåle å tape til å handle med aksjer. Vurder risikoen, og hent inn informasjon fra flere hold før du bestemmer deg.

Har du en litt skakkjørt privatøkonomi, bør du absolutt ikke kaste deg ut i høyt spill på børsen og satse på at gevinsten skal få økonomien din på fote igjen!

Hvordan handler jeg med aksjer?

For å handle med aksjer trenger du en VPS-konto i Verdipapirsentralen. Du kan få hjelp til å åpne denne kontoen om du kontakter banken din. Til VPS-kontoen din vil det bli koblet en depotkonto som vil bli belastet for kjøp av aksjer, og som vil bli godskrevet penger etter salg og utbytte av aksjene dine. Handler du via internett åpner du et askjedepot i den banken eller hos den fondsforvalteren du handler gjennom.

Kurtasje er en kostnad man må betale til den megleren som gjennomfører dine kjøp og salg. Kurtasjen som de forskjellige meglere krever kan variere, typisk mellom 0,1% og 0,7%, eller med en fast kurtasje avhengig av størrelsen på ordren du legger inn. En fast kurtasje vil typisk ligge på mellom 50 til 300 kr. Enkelte meglere og forvaltere har også en fast månedsavgift.

Når man handler på børsen kjøper man som regel ikke en og en aksje, men man handler med hele børsposter. En børspost er den mengde aksjer som tilsvarer ca. 5 000 eller 10 000 kr. Begrepet “odd lot” blir brukt når man handler med mindre enn en børspost. Når man kjøper og selger en odd lot, må megleren skrape sammen eller selge små aksjeposter, og dette tar lengre tid.

Når du skal handle aksjer kan du sikre deg mot over- eller underkurser (f.eks. et plutselig, midlertidig kursfall like før din salgsordre går gjennom på børsen) ved å legge en limit til ordren din. En limit innebærer at kjøpskursen ikke kan overstige en viss kurs, og at salgskursen ikke kan være lavere enn en viss kurs. Med en limit på ordren kan det igjen ta lenger tid å gjennomføre en handel.

Hvor går jeg for å handle aksjer?

Begynn med å undersøke hvilke tjenester din bank kan tilby. Sammenlign prisene du får med prisene fra andre banker før du bestemmer deg. Mange banker har av og til kampanjer med svært lav kurtasje, og for en småsparer kan størrelsen på kurtasjen være viktig for å få fortjeneste.