Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

Oljeprisen og dermed bensinprisene er på vei til himmels og regjeringen lover at den skal enda høyere enn himmelen. Med mindre du har en bil som går på luft og kjærlighet, vil en enda større del av budsjettet gå til drivstoffutgifter i fremtiden. Jeg bestemte meg i begynnelsen av måneden for å se hvor mye jeg kunne redusere bensinforbruket mitt. Det har vært mye kjøring i vinter og vår, og jeg har hver måned sprengt posten for drivstoffutgifter på budsjettet mitt.

Jeg leste av gjennomsnittlig drivstoffforbruk på kjørecomputeren som ikke har vært nullstilt siden i mars måned. Den fortalte meg at om jeg ikke akkurat har kjørt som et svin, så lå forbruket litt høyt, på 0,73 liter/mil.

Jeg nullstilte forbruksmåleren i kjørecomputeren og har i det siste prøvd å være bevisst på kjørestilen min. Jeg har ikke redusert gjennomsnittshastigheten min, den ligger fortsatt som tidligere, men jeg har prøvd å kjøre med en jevnere hastighet. Jeg har holdt litt bedre avstand til biler foran, holdt høye gir, og sluppet gassen i nedoverbakker.

Etter 700 kilometer med blandet kjøring på landevei, i tett trafikk og med noen fjelloverganger sier kjørecomputeren at jeg har hatt en forbruk på 0,62 l/mil. Dette utgjør en reduksjon i bensinforbruket mitt på 15,07 %. Hvor mye penger utgjør dette? Jeg kjører ca 25 000 kilometer i år, og om vi sier at bensinprisen er 13 kr/l sparer jeg 3575 kr ved å redusere forbruket fra 0,73 til 0,62 l/mil.

Denne reduksjonen koster meg ikke noe i tapt tid, jeg kommer fortsatt tidsnok på jobb og det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere litt mer på kjøringen til min nye grønne kjørestil blir en vane.

Hvor mye kan du klare å redusere drivstofforbruket ditt i løpet av sommeren? Kunne du tenke deg å forsøke å redusere det? Om du ikke har kjørecomputer kan du likevel måle drivstofforbruket ditt på en enkel måte:

Fyll tanken breddfull og nullstill triptelleren. Neste gang du fyller bensin fyller du igjen tanken breddfull, noterer ned hvor mange liter bensin/diesel du har fylt og leser deretter av kilometerstanden på triptelleren. Du vet nå hvor mange liter du har brukt på et visst antall kilometer, og det er da enkelt å regne ut forbruket. (Har du fylt 40 liter bensin og kjørt 500 km blir forbruket ditt 40 l / 50 mil = 0,8 liter per mil.)

Gode råd for å redusere drivstofforbruket:

1. Kjør i høyest mulig gir. Et lavere turtall forbedrer drivstofføkonomien din.
2. Unngå kraftige oppbremsinger. Løft foten fra gasspedalen i god tid før du kommer frem til rødt lys. Hold avstand til bilen foran så du slipper å bremse opp.
3. Tråkk ikke inn clutchen før du må, men la bilen bremse på gir. Det fleste biler produsert etter 1990 har en “cut-off” ventil som stopper drivstofftilførselen til motoren når du slipper gassen. Slik bruker du mindre drivstoff enn om du trykker inn clutchen og lar motoren gå på tomgang.
4. Hold jevn fart og unngå forbikjøringer. Ved å kjøre forbi kommer du deg bare noen plasser lengre frem i køen. Du bruker ekstra drivstoff og sparer lite tid.
5. Sjekk lufttrykket i dekkene dine. Har du et halvt bar feil lufttrykk i dekkene bruker bilen 2-3 % mer drivstoff. I tillegg sliter du dekkene dine ekstra fort.
6. Stopp motoren. La ikke bilen gå unødig på tomgang. Gjør du dette bruker du unødig mye drivstoff som fører til unødig skade på miljøet.
7. Spar ekstra drivstoff når du er på veien. Slå av aircondition om det ikke er så varmt at du må ha den på. Selv om dagens aircondition bruker mye mindre energi enn for bare noen år siden, vil bruk av aircondition gi et høyere drivstofforbruk.
8. Når du kjører med åpne vinduer, soltak eller med takboks øker du luftmotstanden og dermed også drivstofforbruket. (Vær obs på at en for varm bil gjør deg slapp og mindre oppmerksom. Blir det for varmt i bilen skal du selvfølgelig åpne vinduet eller bruke aircondition.)
9. Prøv å ikke kjøre som Petter Solberg. Ved å unngå sporty kjøring med kraftig oppbremsing og akselerasjon får du et mye lavere drivstofforbruk.
10. Bruk motorvarmer. En kald motor bruker mye mer drivstoff enn en varm motor og slipper også ut mye mer avgasser. Om bilen din ikke har motorvarmer bør du vurdere å montere en. I tillegg til å redusere drivstofforbruket ditt kan den spare deg for mye ergrelse om vinteren.

Om du vil laste ned disse rådene i en hendig PDF-fil kan du klikke her. Skriv den ut og del den med dine venner.

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

Som Mett sier så kan det være vanskelig å betale inn det samme ekstrabeløpet hver måned, og da vil regnearket kunne vise deg effekten av de ekstra innbetalingene selv om du ikke betaler det samme beløpet hvert år. Omtale og beskrivelse av regnearket finner du her. Mett har laget et annet nyttig regneark som viser hvordan man kan beregne en rettferdig fordeling av utgiftene i et parforhold.

En annen blogg jeg kom over i dag og som også har mye nyttig informasjon er Pengevett, der du finner mange bra artikler og nyttige tips. Bl.a en artikkel om hvordan du bruker Snøballmetoden for å betale ned gjeld (så nå kan jeg trygt slette kladden min om denne). Denne bloggen er skrevet av Lin fra Fullt Hus.

Ta deg tid til å besøke disse to bloggene, så kan du finne mange gode tips som hjelper deg på veien mot en mer ordnet privatøkonomi.

Nå skal alle etter hvert ha mottatt brevet fra skattemyndighetene med den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2007, og det er på tide å sette seg ned og forsikre seg om at alt er i orden.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Nytt av året er såkalt “stille aksept”; om du ikke har forandringer eller tilføyelser til selvangivelsen for 2007, trenger du ikke levere selvangivelsen. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Lise Halvorsen i skatteetaten sier dette er en fordel for mennesker med skjemaskrekk, men du bør helst ikke ha så stor skjemaskrekk at du ikke sjekker tallene. Om det er feil eller mangler ved den forhåndsutfylte selvangivelsen risikerer du å betale for mye i skatt. Bryr du deg om din privatøkonomi bør du derfor ta deg bryet med å kontrollere alle tall på selvangivelsen.

Årsoppgave for 2007

I løpet av de siste månedene skal du ha mottatt årsoppgaver fra flere hold. Fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, bank(er), VPS, forsikringsselskap, kredittkorttilbyder og NAV. Hvor mange årsoppgaver du får varierer fra person til person, men det er svært viktig at du tar vare på årsoppgavene og oppbevarer dem slik at du finner dem igjen når du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen. Alle opplysningene er rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene stemmer, og det kan lønne seg å sjekke dette med det samme du åpner konvolutten. Du må for all del ikke stole blindt på at opplysningene stemmer.

Punkter du bør sjekke spesielt før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2007. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2007 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Sjekk også tallene for tidligere år da 2008 er siste mulighet for å forandre på noe om myndighetene fortsatt roter og ikke har gitt deg riktig inngangsverdi.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Ta frem penn, papir og kalkulator.

Så er det bare å sette i gang og gå over den forhåndsutfylte selvangivelsen. Ta deg god tid, og husk at selv om skattemyndighetene vet mye om deg, vet de kanskje ikke alt. Det er derfor ikke bare fradragene du må forsikre deg om er riktige. Har du hatt inntekter som ikke er kommet med på selvangivelsen, må du føre opp disse også, ellers risikerer du straffeskatt og en skikkelig baksmell senere:

• Har du arvet eller mottatt større gaver?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig eller hytte?
• Har du fått lån av arbeidsgiver eller andre private?

Nyttige linker

Her er en liste med linker som kan være nyttige når du setter deg ned med selvangivelsen for 2007:

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2007 – Skattekalkulator for 2007 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2007.

Rettledning: Lignings-ABC for 2007/08 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene – Rettledning til postene i selvangivelsen 2007, Skattedirektoratet februar 2008. (Vær obs på feil i rettledningen, post 4.5.4 Annen skattepliktig formue!“)
Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Starthjelp for utfylling av selvangivelsen for 2007, utgitt av Skattedirektoratet februar 2007.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.
Takseringsreglene for 2007 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2007.

Bil, reise, pendling:

Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2007 (pr. november 2007). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dinepenger.no. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling og pendlerfradrag.

Aksjer og fond:

RISK-tall per 1.1.2006 – Søk i Skatteetatens RISK-register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Albert Einstein:

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Å snakke om penger med den du er glad i kan være vanskelig. Du har kanskje tatt noen mindre bra privatøkonomiske disposisjoner en gang som du sliter med fremdeles. Kanskje skjemmes du over tabbene du har gjort, og føler det er vanskelig å ta de opp over middagsbordet. Men det må gjøres. En stor del av alle skilsmisser kommer av pengeproblemer og uenighet om hvordan privatøkonomien skal styres. Å inngå ekteskap innebærer i tillegg til underholdsplikt også en opplysningsplikt som skal sikre åpenhet mellom ektefeller i økonomiske forhold.

Ekteskapsloven §39:
Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling.

I etableringsfasen, som for mange par er en tid med trang privatøkonomi, kan det være ødeleggende for forholdet om kemneren kommer på døren for å kreve inn gammel skattegjeld. Så før dere tar det store spranget: ta dere tid til å snakke sammen om hvordan deres privatøkonomi er, hva dere tenker om økonomiske spørsmål, planer og hvordan dere ser for dere at familiens økonomi skal styres i fremtiden.

Bankkontoer

Gå i fellesskap gjennom alle bankkontoer før dere gifter dere. Finn ut hvem som har penger hvor, og hvordan dere skal behandle disse kontoene etter at dere har blitt gift.

Utgifter

Mange av dere som skal gifte dere snart har kanskje bodd sammen en stund, og vet allerede hvor store utgifter dere har. Men det er viktig å vite hva det vil koste å bo sammen. I de fleste tilfeller vil dere få litt mer å rutte med. Det kan bli mindre å betale i skatt, og de daglige utgiftene blir delt på to. Flotte greier! Det betyr at dere vil ha mer penger igjen på slutten av måneden. Bestem dere for hva dere skal gjøre med disse pengene før dere tilpasser livsstilen til de økte midlene som (sannsynligvis) blir tilgjengelige.

Gjeld

Dette kan være vanskelig. Men det er et must at dere snakker sammen om gjeld dere har fra før. Her må alt på bordet så det ikke blir noen overraskelser senere i ekteskapet. Har du kredittkortgjeld, forbrukslån, overtrekk på konto eller er du uvenner med kemneren angående ubetalt restskatt? Det finnes ingen unnskyldning for å holde gjeld skjult for partneren din.

Eiendeler

Om du eier en bilforretning eller en matvarekjede så er sannsynligvis partneren din forberedt på at dette vil være levebrødet etter inngåelse av ekteskap. Men hva med eiendelene dine? Har du brukt hele livet før du møtte partneren din på å bygge opp Norges største Donald samling? Hva om partneren din ikke er klar over hva tegneseriene betyr for deg? Tenk deg at du er på jobbseminar og at partneren din rydder i kjelleren og kaster hele samlingen. Snakk ut om eiendelene dere tar med dere inn i ekteskapet og hva de betyr for dere.

Pensjonssparing og forsikring

En eller begge av disse vil garantert endre seg når dere blir gift. Snakk med hverandre om planer og drømmer, og finn ut av hvordan dere best kan tilpasse spareplaner og forsikringer.

Det finnes etter hvert mange forskjellige kalkulatorer og oversikter på internett som kan hjelpe deg med å få en bedre oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Spesielt når du er på jakt etter beste pris på en vare eller tjeneste kan det være nyttig å bruke en eller flere kalkulatorer for å finne frem til tilbudet som passer deg best. Her har vi samlet en liten oversikt over de beste norske finanskalkulatorene som finnes på internett i dag. Vet du om flere nyttige kalkulatorer, så legg gjerne igjen en kommentar slik at den kan komme med i oversikten.

Bankkalkulatorer:

Dagligbank : Finansportalen – Lurer du på hva det egentlig koster å benytte tjenestene i banken din? Finansportalens dagligbankbarometer viser hva det virkelig koster å betale regninger eller ta ut penger i minibanken.

Bolig:

Eie eller leie? : Dinepenger.no – Hva vil lønne seg for deg, å eie eller å leie? Denne kalkulatoren hjelper deg å finne svaret.

Boligtakstkalkulator : Dinside.no – Kalkulatoren søker i basene til Tinde.no og Finn.no. Ut fra opplysninger du gir om adresse, standard og størrelse på boligen o.a. gir denne boligtakstkalkulatoren deg en pekepinn på verdien av boligen din.

Fyringskalkulator : Dinepenger.no – Bruk kalkulatoren til å avgjøre hva du skal fyre med.

Bil:

Bilkostnader : Dinepenger.no – Hvor mye koster bilen deg? Her finner du ut hva bilen koster deg i løpet av et år. Faktorer som er tatt med er verditap, forsikring, kjørelengde, drivstoff og andre utgifter.

Bonustap på bilforsikring : Dinepenger.no – Lønner det seg å ta skaden på forsikringen, eler vil du komme bedre ut ved å betale verkstedregningen selv?

Firmabilskatt 2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må betale i skatt for firmabilen. Den tar hensyn til inntekten din. Reglene gjelder for 2008. Kalkulatoren gjelder for alle lønnsmottakere (i hele Norge) med lønnsinntekt over 186.000 kroner.

Beregn prisen på ditt billån : Nordea – Kalkulatoren viser deg pris og betalingsplan på billånet om du tar lån med Nordea.

Fond:

Velg riktig aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg beste aksjefond utfra investeringsbeløp, region, bransje og tidligere avkastning.

Avkastning i aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg historisk avkastning på fond rangert etter Dine Penger’s indeks.

Kostnader i aksjefond : Dinepenger.no – Hvilke fond gir de laveste kostnadene? Denne fondskalkulatoren viser deg kostnadene for forskjellige fond.

Pengemarkedsfond : Dinepenger.no – Finn pengemarkedsfondet som passer deg best.

Obligasjonsfond : Dinepenger.no – Finn obligasjonsfondet som passer deg. Kalkulatoren sorterer fondene for deg basert på type og tidshorisont.

Kombinasjonsfond : Dinepenger.no – Skaff deg en oversikt over passende kombinasjonsfond med denne kalkulatoren.

Forsikringskalkulatorer og oversikter:

Reiseforsikring : Finansportalen – Finn den reiseforsikringen som dekker ditt behov best. Oversikten viser samtlige norske reiseforsikringer med egenskaper og pris.

Bilforsikring : Finansportalen – Oversikten viser dekningsomfanget for de forskjellige forsikringsselskapene.

Innboforsikringer : Finansportalen – Få full oversikt over hva selskapene dekker hvis noe skjer med innboet i huset ditt. Neste versjon av Finansportalen.no vil også ha med pris.

Villaforsikring : Finansportalen – Villaforsikring er for mange den aller viktigste forsikringen de tegner. Denne oversikten viser hva som dekkes av de forskjellige forsikringsselskapene hvis uhellet er ute.

Forsikringskalkulator : Nordea – Kalkulator for beregning av personforsikring. Beregn pris på din forsikring i Nordea ved død, uførhet og/eller alvorlig sykdom.

Forsikringskalkulatorer : If – Kalkulatorer for beregning av priser hos If.

Forsikringer : Gjensidige – Kalkulatorer for forsikringspriser hos Gjensidige.

Kreditt:

Kredittkortkalkulator : LO Favør – Hva koster det deg å bruke kredittkortet ditt? Kalkulatoren gir deg en nedbetalingsplan og viser deg hvor lang tid du bruker på å betale tilbake kredittkjøpene dine.

Forbrukslån : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å refinansiere dine forbrukslån og flytte dem til Nordea.

Lån:

Boliglånskalkulator : Dinepenger.no – Legg inn lånebeløp og sikkerhetsklasse og denne kalkulatoren viser deg hvilken bank som har lavest effektive rente.

Boliglånskalkulator : Dinside.no – Boliglånskalkulatoren bruker data som hver dag hentes automatisk fra bankenes egne nettsteder.

Lånekalkulator : Økonomiguiden – Denne lånekalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned. Du kan også bruke den til å beregne omtrentlige avdrag på et lån.

Hvor mye kan du låne? : Dinside.no – Fyll inn dine inntekter og utgifter per måned inn i lånekalkulatoren og se hvor stort boliglån du kan betjene etter ulike rentenivåer.

Refinansiering : Dinepenger.no – Bør du refinansiere? Om kalkulatoren viser at du kan tjene inn refinansieringskostnadene på under et år vil den anbefale deg å refinansiere lånet ditt.

Pensjon:

Pensjonskalkulator : NAV – Forenklet beregning av framtidig alderspensjon. Pensjonskalkulatoren beregner din antatte framtidige alderspensjon etter dagens regler. Det er de opplysningene som du registrerer inn i kalkulatoren som avgjør hvilket resultat du får. Den alderspensjonen du vil få når du fyller 67 år vil derfor etter all sannsynlighet avvike fra resultatet i pensjonskalkulatoren.

Pensjonskalkulator 2 : Dinepenger.no – Kalkulatoren beregner hva du får i pensjon og uførepensjon fra folketrygden, gitt samme inntektsnivå. Kalkulatoren tar utgangspunkt i gjeldende G fra 1.mai 2007.

Folketrygdkalkulator : Dinside.no – Dinsides folketrygdkalkulator, oppdatert februar 2008. Stortinget innfører nå et nytt pensjonssystem. Taper eller vinner du på det, og hva blir alderstrygden din fra staten? Kalkulatoren gir deg svaret.

Sparing til pensjon : Dinepenger.no – Denne pensjonskalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må spare frem til pensjonsalder for å nå en viss utbetaling pr år.

Skatt:

Skatteberegning 2007 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2007 (for selvangivelsen som skal leveres i 2008).

Skatteberegning 2008 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2008 (for selvangivelsen som skal leveres i 2009). Med denne skattekalkulatoren kan du se hvordan du ligger an skattemessig for 2008.

Skattekalkulator 2007 : Dinside.no – DinSides skattekalkulator for 2007.

Skattekalkulator 2008 : Dinepenger.no – Skattekalkulator for inntektsåret 2008. Du kan legge inn hovedtallene for inntekt og fradrag, og få beregnet skatten.

Skatteendring 2007/2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren viser kun effekten av regjeringens forslag på inntektskatten din. Kalkulatoren viser ikke din totale skatt for 2008, og tar ikke hensyn til dine fradrag, bortsett fra eventuelt fagforeningsfradrag og foreldrefradrag.

Sparing:

Sparekalkulator – Fond : Fokus Bank – Sparekalkulator for sparing i fond.

Sparekalkulator for fond : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan tjene ved å spare i Nordeas forskjellige fond.

Sparekalkulator : DNB Nor – Sparekalkulator som viser deg når du kan nå dine mål.

Strøm:

Strømpriser : Konkurransetilsynet – Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører og priser skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør.

Telefoni og bredbånd:

Post og teletilsynets bredbåndskalkulator – Etter min mening den beste oversikten over bredbåndsleverandører og priser. Kalkulatoren viser lar deg velge område og ønsket hastighet og gir deg raskt og enkelt laveste pris.

Bredbåndsoversikten : Dinside.no – Viser deg hvile bredbåndsleverandør som er billigst der du bor.

Mobiltelefoni : Post og teletilsynet – Mobilkalkulatoren hjelper deg med å finne et mobilabonnement som passer ditt ringemønster.

Oppringt Internett : Post og teletilsynet – Kalkulatoren fra Post og teletilsynet finner billigste tilbyder for oppringt internett for deg.

Fast- og IP-telefoni : Post og teletilsynet – Denne kalkulatoren hjelper deg å finne billigste telefonabonnement.

Valutakalkulatorer:

Valutakalkulator : Nordea – Alltid oppdatert valutakalkulator.

Valutakalkulator : DNB Nor – Valutakalkulator fra DNB Nor.

For å laste ned Buddi kan du klikke her for å komme til nedlastingssiden på homeunix.org så du er sikker på å få siste versjon.

Eller du kan laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden.
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Installasjon:

Buddi kan kjøres på alle de siste Windows versjonene så lenge du har Java Virtual Machine installert (og det har de fleste).

Last ned filen og dobbelklikk på den. Installasjonsprogrammet vil kopiere de nødvendige filene til harddisken din og legge til en snarvei fra startmenyen (Start → Alle programmer → Buddi). Buddi gjør ingen endringer i registeret, så om du senere vil avinstallere programmet, kan du bare slette mappen “Buddi” fra Programfiler-mappen på harddisken din.

(Hvis du oppgraderer fra en tidligere versjon av Buddi kan du importate gamle budsjettfiler med funksjonen Import Legacy Files (File → Import → Import Legacy Buddi Files).)

Når installasjonen er ferdig, kan du velge norsk språk på denne måten:
Gå til meny linjen → Edit → Preferences → Locale og velg norsk språk, datoformatet du vil ha, sett valutaformatet til Kr. Trykk ok, og du vil få beskjed om å lagre alle data og starte programmet på nytt. Siden dette er første gang du bruker programmet, trenger du ikke lagre.

Når du har startet Buddi på nytt er du klar til å begynne å sette opp budsjettet ditt.

Å legge til kontoer.

Det første du gjør er å legge til en eller flere kontoer. En konto i Buddi er en plassering av midler, f.eks. sparekonto, lønnskonto, fondskonto, boliglånskonto, kredittkort og lommebok. For å legge til en konto går du til menylinjen Editer → Opprett konto. Gi kontoen et navn (f.eks. Lønnskonto). Velg konto type (investeringer, kontant, gjeld…), og legg inn inngående balanse (sjekk dagens saldo på nettbank eller bruk siste kontoutskrift)

Her har vi oppretter tre kontoer. Lønnskonto, boliglån og kredittkort. Legg merke til at du kan ekspandere listen over de forskjellige kontotypene. Nederst i høyre hjørne ser du din nåværende netto verdi. Dette er summen av alle kontoer. Kredittkontoer som kredittkort og gjeld teller som negative summer.

Å sette opp budsjettkategorier.

Det neste du vil gjøre er å sette opp budsjettet ditt. Alle midler som kommer inn eller går ut av kontoene dine kobles til en budsjettkategori i Buddi. Du kan bruke disse kategoriene dine til å kategorisere inntekter og utgifter, noe som vil hjelpe deg med å spore hvor pengene går hen.

Når starter Buddi lager den automatisk en del budsjettkategorier for deg, slik som inntekt, bonus, auto (denne kategorien kan du forandre til bil), husholdning og diverse utgifter. Disse kategoriene kan du slette eller redigere (editere er ordet som blir brukt i den norske oversettelsen) for å tilpasse budsjettet slik du vil ha det.

For å redigere en eksisterende budsjettkategori merker du den og går til menylinjen, Editer → Endre budsjettkategorier og gir den et nytt navn. Fra Editer menyen kan du også slette og legge til budsjettkategorier.

Det finnes ikke noen bestemt eller riktig måte å sette opp budsjettkategorier på. Noen velger en svært detaljert fremgangsmåte, med kategorier for drivstoff til bil, forsikring på bil og reparasjon av bil, mens andre velger å bruke en felles kategori for utgifter til bilen. Tenk gjennom dette før du går videre. Vil du ha egen kategori for strømregningen, eller lar du den gå i kategorien husholdning?

Når du har satt opp budsjettkategoriene kan du sette opp budsjettet ditt. Gå gjennom lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over din personlige økonomi og ditt forbruk. Vær nøye når du setter opp budsjettet og få med alle inntekter og utgifter. Om du ikke er sikker på hvor store de forskjellige postene skal være, så gjør et overslag, så kan du heller justere summen senere.

Transaksjoner.

Når kontoene dine er på plass og du har satt opp budsjettet ditt med de budsjettkategoriene som passer for din økonomi og sans for detaljer er du klar til å begynne å registrere transaksjoner. Alle bevegelser på dine konti kan lett legges inn i Buddi. Klikk på fanen Mine kontoer, og dobbelklikk på kontoen du har brukt.

I dette eksempelet legger vi til kjøp av bensin til bilen. Vi har nettopp fylt bensin for 485,38 kr og betale med bankkortet knyttet til lønnskontoen. Vi velger riktig dato ved enten å klikke på knappen ved siden av datofeltet, eller ved å skrive den inn. Vi legger til en beskrivelse av hva transaksjonen gjelder, i dette tilfellet bensin. Feltet for transaksjonsnummer lar vi være tomt siden vi ikke har betalt med sjekk og ikke har noe gironummer fra nettbanken eller lignende. Så legger vi inn beløpet og velger fra hvilken konto beløpet ble betalt. Fra drop-down menyen i den neste ruten velger vi hvilken budsjettkategori beløpet skal kobles til. Evt. notat om transaksjonen kan legges inn og så klikker vi lagre.

Transaksjonen vil da bli lagret og komme frem på listen over transaksjoner. Balansen (med fet skrift nede i høyre hjørne) vil oppdateres etter hver transaksjon som blir lagret.

Budsjettrapporter.

Rapportene du kan hente ut i Buddi hjelper deg med å se over budsjettet ditt og viser deg om du klarer å holde det. Det finnes forskjellige typer budsjettrapporter innebygd i Buddi, og du kan laste ned flere typer i form av plugins om du trenger det.

Når du klikker på fanen Rapporter vil du se en oversikt over rapportene sim er tilgjengelig for deg. På bildet velger vi en diagramrapport for inntektene denne måneden. Buddi vil da generere rapporten i form av en webside som vil åpnes i nettleseren din.

Ikke alle rapporter kommer i form av en grafisk fremstilling. Om du klikker her vil du i et nytt vindu se et eksempel på rapporten “Vis inntekt og utgifter sortert på kategori for denne måned”.

Så er det bare å sette i gang. Det tar litt tid å sette opp et budsjett første gangen, men med et verktøy som Buddi er svært nyttig for å få kontroll og oversikt over din personlige økonomi. Buddi er et svært nyttig verktøy for din personlige økonomi, og om du enda ikke har satt opp et personlig budsjett kan Buddi være hjelpen du trenger for å komme i gang.

Lykke til!