Smarte mennesker handler smart i butikken. Og om du vil handle enda smartere kan du lage deg en prisbok. Skaff deg en liten notisbok som passer i lommen eller vesken, og bruk den for å holde oversikt og huske hva basisvarene du handler koster i de forskjellige butikkene. Dette er mye enklere enn å prøve å huske alle priser i de forskjellige butikkene.

Det kan kanskje virke som om det blir mye jobb å føre oversikt over priser på alle varene du kjøper gjennom uken, men du trenger ikke gjøre alt med en gang. Rom ble ikke bygget på en dag vet du. Prisboken din kan du bygge opp over tid, og etter hvert vil du dra mer og mer nytte av den. Du trenger heller ikke gå rundt i butikken som en eller annen industrispion og notere prisene på varene. Ta vare på kvitteringen og når du kommer hjem og har satt på plass varene kan du gå gjennom kvitteringen og skrive ned prisene på de viktige varene.

Bruk gjerne en side i boken til hvert vareslag. En for melk, en for bleier og en annen side for kjøttdeig. I kolonner skriver du opp navn på butikken, varemerket (Gilde eller Nordfjord kjøttdeig?), størrelsen på pakningen og enhetspris. Om det er et vareslag som jevnlig er på tilbud fører du opp tilbudsprisen også.

Etter hvert som du samler sammen priser vil du enkelt kunne finne billigste butikken og slik planlegge handleturen mens du skriver handlelisten din. Kommer du over tilbudsvarer i butikken merket med store bokstaver kan du enkelt se om det egentlig er noe godt tilbud eller om det er et lokketilbud. (Butikkene kan selge varer på “tilbud” som kanskje ikke er noe tilbud i det hele tatt, bare mindre forpakninger.) Når du kommer over gode tilbud på varer du bruker mye av kan du handle inn i større mengder og få mer igjen for pengene dine over tid.

Tenk på at selv om en butikk selger en vare billigere så er det ikke sikkert at du sparer så mye på å kjøpe den der. Sparer du egentlig noe på å kjøre tre kilometer ekstra for å kjøpe et kilo bananer kr 9,90 i steden for å betale kr 16,90 i butikken der du handler alt annet?

Om du vil kan du laste ned en mal til en prisbok du kan skrive ut. (Skriv ut på begge sider av arker og brett dem til en bok.)

Takk til Pengevett for inspirasjon!

Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.

Vi blir daglig bombardert med reklame, nesten uansett hvor vi befinner oss eller hva vi gjør blir vi fortalt hva vi trenger og bør kjøpe. I tillegg kommer reklamen som forteller oss hvordan vi “får råd” til å kjøpe det: “Forbrukslån opp til 200 000 kr uten sikkerhet, svar innen 15 minutter.” Moter, trender og meningene til de rundt oss gjør at det ofte er lett å kjøpe ting vi kanskje egentlig ikke har bruk for. Når vi gjør slike innkjøp serverer vi kanskje oss selv en liten hvit løgn for å rettferdiggjøre kjøpet.

“Denne trenger jeg virkelig!”
Om vi ser bort fra mat, tak over hodet, klær som holder oss varme og en god klem i ny og ne er det ikke så mye mer vi virkelig trenger for å overleve. Selv om tingene vi kjøper ikke nødvendigvis er luksusvarer er det viktig å skille mellom “jeg vil ha” og “jeg må ha”.

“Jeg får lønnstillegg i mai, så avdragene er ikke noe problem.”
Slik tenker man gjerne før man kjøper ny bil eller kjøper noe dyrt som man betaler med kredittkortet. Selv om man nok får dette lønnstillegget en dag kan man aldri være sikker på hvor stort det blir. Og når kredittkortet blir brukt har vi som regel ikke regnet så nøye på hvordan det skal betales tilbake eller hva du må betale i avdrag. Hvis du må bruke denne unnskyldningen er det et tegn på at du ikke burde kjøpe denne tingen før du har tenkt deg nøye om tre-fire ganger til.

“For et kjempetilbud, her må jeg bare slå til!”
Hvor mange ganger har du kjøpt noe fordi det var på salg? Jeg har gjort det mange ganger selv om jeg egentlig ikke har visst akkurat hvor godt tilbudet var. Det eneste vi vet er at butikkene uansett tjener penger på tilbudsvarene.

“Den var på tilbud så jeg sparer egentlig 400 kr.”
Du sparer penger ja, akkurat! Hvorfor ikke kjøpe ni andre ting du ikke trenger i samme slengen og spare 4000 kr?

“Om jeg slutter å betale X har jeg råd til Y.”
Om jeg slutter å gå på kafé hver dag eller sier opp medlemskapet på treningssenteret så får jeg råd til denne stilige mobilen (kun 349 kr/mnd for å ringe så mye jeg vil!). Ja, det stemmer kanskje, men sørg for å si opp medlemskapet først. Og dette er uansett en dårlig unnskyldning, for om en uke sitter du igjen på kafeen og snakker i den nye mobilen.

“Jeg fortjener en belønning nå som….”
Ja, det er viktig å gi seg selv belønninger av og til, men dette er en unnskyldning som lett kan bli brukt litt for ofte.

“Denne tingen vil gjøre alt så mye enklere.”
Ofte begrunner vi behovet for noe med at det vil gjøre livet enklere for oss og kanskje gi oss mer fritid, men blir det alltid slik? Hvor mye mer fritid får du når du må ta all overtid du blir tilbudt får å betale for tingen? Og hva om denne fritiden bare brukes til å bekymre seg for hvordan man skal betale regningen?

“Jeg kan jo prøve det og avbestille om jeg ikke liker det.”
Abonnement på blader eller aviser, bokklubber, filmkanalene på kabel-tv, medlemskap på treningssenteret, få kosttilskudd gratis i tre måneder… Sjansen er stor for at du ikke bare vil la være å avbestille, men at du også ikke vil benytte deg av abonnementet, lese bøkene eller se filmene.

Du kan spare mye penger på å være bevisst på hva du begrunner kjøpene dine med. Enten du bruker slike unnskyldninger ofte eller ikke, så vil det alltid være et bra tips med god planlegging før man handler. Prøv å unngå situasjoner som du vet øker sjansen for at du handler på impuls.

Du kan sette deg en ventetid før du kjøper noe du ikke allerede har planlagt, f.eks på en dag for hver 300 kr tingen koster. Er totalprisen på en billig mobil (med abonnement) 3900 kr, så gir du deg selv to uker til å tenke over om du virkelig trenger den. Sjansen er stor for at du etter å ha kommet hjem fra butikken bestemmer deg for at du kan klare deg med den gamle en stund til.

Ferien står for døren og mange er har fortsatt ikke lagt de endelige ferieplanene. Samtidig er oljeprisen høyere enn noen gang, noe som etter hvert begynner å gjøre utslag på prisene på flybilletter.

Den siste tiden har vi kunnet lese i media at flyselskaper nå må begynne å betale drivstoffet kontant isteden for å få den vanlige 30-40 dagers kreditten fra oljeselskapene. Oljeselskapene er rett og slett fulle av angst for at flyselskapene etter hvert ikke vil være i stand til å gjøre opp for seg.

Regningen for økningen i oljeprisen vil etter hvert komme til deg som kjøper flybilletter. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne billige flybilletter. Vil du forsikre deg om å få billigst mulig flybilletter bør du sjekke flest mulig reisebyråer og flyselskaper. Ved å ta deg en time foran pc-en og søke etter billig flybillett på forskjellige nettsteder, kan du spare tusenlapper i forhold til å ta den første og beste tilgjengelige flybilletten. Mange ønsker å spare tid og går derfor direkte til flyselskapet de foretrekker eller er vant med, f.eks SAS, for å bestille flybilletten sin. Dette koster deg ekstra.

Pristilbud på flybilletter på SAS Norge (sas.no):
Oslo – Paris : 4 193 kr
Oslo – London : 2 835 kr
Oslo – Bangkok : 10 141 kr

(Prissøket er gjort i dag 1. juni, utreise satt til 5. juli og med retur 12. juli. Det er slik søkt minst fire uker frem i tid, og man er borte natten mellom lørdag og søndag.)

Sammenligner vi prisene fra SAS med diverse andre nettsteder, ser vi at du fort kan spare mye penger på å ofre litt tid på å søke etter billige flybilletter. Ser vi på turen Oslo-Bangkok, ser vi at det ikke er noen garanti for at du finner den billigste flybilletten hos reisebyråer på nettet. SAS er i dette tilfellet billigere enn Ebookers. Det er også tildels stor forskjell mellom de forskjellige reisebyråene. Vil du spare penger bør du derfor besøke flest mulig av disse for å forsikre deg om å få den billigste billetten.

Oversikten nedenfor viser priser fra et utvalg nettsteder. Prissøket er også gjort i dag, og med samme utreise- og returdato som søket hos SAS.

Billige flybilletter på nettet:

	Ebookers Oslo - Paris: kr 3 037 Oslo - London: kr 1 535 Oslo - Bangkok: kr 10 619
	Flyprice Oslo - Paris: kr 2 528 Oslo - London: kr 1 546 Oslo - Bangkok: kr 10 006
	Gotogate Oslo - Paris: kr 2 956 Oslo - London: kr 1 148 Oslo - Bangkok: kr 10 083
	Kelkoo Oslo - Paris: kr 2 578 Oslo - London: kr 1 522 Oslo - Bangkok: kr 9 933
	Seat24 Oslo - Paris: kr 2 946 Oslo - London: kr 1 622 Oslo - Bangkok: kr 10 048
	Supersaver Oslo - Paris: kr 2 918 Oslo - London: kr 1 611 Oslo - Bangkok: kr 9 933
	Travellink Oslo - Paris: kr 3 133 Oslo - London: kr 1 631 Oslo - Bangkok: kr 10 042
	Travelpartner Oslo - Paris: kr 3 024 Oslo - London: kr 1 522 Oslo - Bangkok: kr 9 933
	Travelstart Oslo - Paris: kr 3 484 Oslo - London: kr 1 538 Oslo - Bangkok: kr 10 107

Huskeliste for å finne billige flybilletter:

• Planlegg reisen i god tid. De billigste flybillettene blir solgt først, og med økningen i oljeprisen og priser på flybilletter vi vil se fremover vil det være ekstra lønnsomt å være tidlig ute.
• Om du kan så vær fleksibel og sjekk forskjellige reisedatoer. Selv om du finner billige flybilletter på den dagen du ønsker å reise kan du kanskje få dem enda billigere dagen etter.
• Flybilletter er ofte billigere om du er borte natten mellom lørdag og søndag.
• Ta deg tid til å hente pristilbud fra flere reisebyråer og flyselskaper, slik at du kan sammenligne priser.

God tur!

De fleste av oss drar ikke på påsketur uten kart, kompass, appelsiner, kvikklunsj og en kopi av fjellvettreglene i lomma. Men hver dag går vi i butikken og handler uten å ta med eller tenke over butikkvettreglene.

Dagligvarekjedene bruker hvert år enorme beløp på å forske på hvordan de på en effektiv måte kan få oss til å bruke mer penger enn vi egentlig har tenkt når vi kommer inn i butikken. De kartlegger ruten vi vil ta gjennom butikken, hvilken temperatur i lokalet som gir mest omsetning og hva slags dufter og musikk som påvirker oss til å kjøpe de ekstra tingene vi ikke hadde planlagt.

Basisvarene bakerst

Har du noen gang lurt på hvorfor basisvarene vi oftest trenger (f.eks brød, melk og andre meieriprodukter) er plassert i det bakerste hjørnet i butikken? Svaret er ganske enkelt at butikkene vet at når vi må gå gjennom hele butikken for å få det vi vil ha så er sjansen større for at vi tar med oss noen ekstra varer som vi ellers ikke ville ha kjøpt.
Et enkelt mottrekk til dette er å ikke ta med handlevogn og handlekurv inn i butikken. Så kan du gå rett til disken der varene dine står. Når du så har begge armene fulle, er det enkelt å la være å ta med noe ekstra.

Produktplassering

Det er heller ikke tilfeldig hvor de forskjellige varene er plassert i hyllene. Grossister betaler dyrt for å få sine varer plasser i riktig høyde i hyllene. Butikkeierne vet at kundene oftest plukker varene sine fra midten av hyllen isteden for å strekke nakken eller bøye seg ned. De øverste hyllene er gjerne brukt til butikkenes billigmerker, som selv om de holder en like høy kvalitet som de dyrere merkene blir “gjemt” vekk på en mindre gunstig plass. De laveste hyllene blir ofte brukt til produkter som appelerer til barn. Dette er heller ikke tilfeldig! Butikkene er veldig klar over hvor vanskelig det kan være for stressede foreldre å si nei til en skrikende to- eller tre-åring som ligger på gulvet, slår knyttnevene i gulvet og forlanger å få prinsessetannkremen i den rosa tuben.
Mottrekket ditt mot butikkenes produktplassering kan f.eks være at du tar deg tid til å se hva som står både på toppen og i bunnen av butikkhyllen. Sammenlign prisene, og ikke være redd for å prøve billigmerkene som i de fleste tilfeller er produsert av samme produsent som dyrere merker. Du kan også spare litt penger ved å la barna være hjemme når du handler. Må du ta med deg barna, så prøv å benytte sjansen til å lære dem litt om pengenes verdi. Eller gjør som jeg gjorde med en viss sukssess: innfør “Hvis det blir noe mas, så får dere ingenting!”-regelen.

Farlige impulssoner

Forskningen har vist butikkene at den mest effektive måten å få kunden til å kjøpe en vare på impuls er å plassere den like ved kassen. I denne impulssonen ved kassen finner du gjerne iskrem, kald drikke, godteri (til sure barn og sultne voksne som står i kø) og varer i små pakninger som du kan kjøpe i normalstørrelse til lavere pris på den vanlige hyllen lenger bak i butikken.
Her finnes det ikke et enkelt mottrekk, for vi må alle forbi kassen med varene for å betale, men du kan være bevisst på hva som ligger bak plasseringen av disse varene. Får du lyst på de fristende druene som ligger ved kassen, så gå heller til fruktdisken øg kjøp et kilo druer til samme pris som den fancy pakningen med 300 g druer ved disken.

Jevnlig ommøblering øker salget

En annen smart teknikk butikkene bruker med jevne mellomrom er å “ommøblere”. Har du noen gang kommet inn i butikken og oppdaget at hermetikkhyllen nå er full av barnemat? Butikkene vet at kundene etter hvert lager seg en fast rute gjennom butikken. Ved å flytte varene tvinger de kundene til å bruke mer tid i butikken på å lete etter varene de skal ha og øker dermed sjansen for at kundene kjøper mer. Mange butikker bruker også en annen taktikk for å “tvinge” kunden gjennom hele butikken: Endeløse hyller og reoler som er plassert slik at du må gå gjennom nesten hele butikken for å komme deg til kassen. I enkelte tilfeller og store butikker kan man mistenke at det er kun brannvesenets krav til evakueringstid av lokalet som gjør at det finnes et par snarveier mellom butikkhyllene.
Mottrekket ditt her er å bruke en handleliste og holde deg til den. Om du fokuserer på handlelisten din, spiller det ingen rolle hvor lang tid du må oppholde deg i butikken, eller hvor langt du må gå for å få det du skal ha.

Påvirkning av sansene

Det er ikke bare synet ditt som blir manipulert av butikkene, også de andre sansene dine får sitt når du går inn i en butikk. Butikken har sannsynligvis ikke den største fortjenesten fra salget av grillet kylling eller butikkbakt pizza, men disse varene har sin egen hensikt. Duften av deilig varm mat og butikkbakte brød gjør deg sulten, og når du er sulten handler du mer. Dette er butikkene klar over, og de fyller lokalet med fristende dufter for at du skal føle deg sulten. I tillegg til å bruke dufter for at du skal føle hungeren rive i buken, spiller temperaturen i lokalet til en viss grad inn. Mennesker spiser mer når de er kalde, og dette er butikkene også klar over. Har du noengang, om du ser bort fra varmebølgen sist sommer, vært inne i en behagelig varm dagligvarebutikk? Med butikken fyllt av matvarer er det klart at det ikke kan være tropiske temperaturer inne, men dette er ikke eneste grunnen til at det som regel er svært kjølig inne. Vi handler mer i en kald butikk.
Mottrekket ditt mot denne taktikken blir å ikke gå i butikken når du er sulten. Må du handle sulten, så spis et eple eller en banan før du går inn i butikken.

Økonomiguidens butikkvettregler

:

• Ha butikkenes “skitne triks” i tankene og prøv å ikke la dem påvirke deg.
• Begrens antall turer i butikken.
• Lag deg en handleliste og hold deg til den.
• Planlegg måltider for flere dager av gangen.
• Spis ett av disse måltidene før du gir deg i veg til butikken, unngå å handle når du er sulten.
• La barna bli igjen hjemme om det er mulig.
• Gi billigmerkene en sjanse.
• Sjekk og sammenlign enhetspriser.
• Prøv å ha en oppfatning av hva ting faktisk koster slik at du kan avgjøre om et tilbud faktisk er et godt tilbud.
• Når du vet hva ting koster, kan du se gjennom handlelisten din og ta med kontanter som rekker kun til det du har planlagt å kjøpe.

1. Nivea Oxygen Power Gel.

Foto: Nivea

“Nå med 15% oksygen!” Jaha, for en fin måte å fortelle folk at de nå får 15% mindre for pengene sine. Den dyre kremtuben er halvfull av luft . Hver gang det kommer en reklame for et nytt vidundermiddel på tv blir jeg like imponert over at annonsøren faktisk får folk til å kjøpe produktet. I dag ler vi av oldeforeldrene våre når de forteller om medisinen balsamen de smurte på brystet når de var forkjølet. Balsamen som i tillegg til å knekke influensa også kurerte håravfall, fotsvette og hermoroider. Er det egentlig noen forskjell i dag når vi kaster bort massevis av penger på produkter som med “garantert virkning innen 30 dager” lover å kurere alt fra håravfall til rynker? Provitamin-B5, hva er det? Det visste ikke engang hudlegen eller professoren som begge ble intervjuet i Forbrukerinspektørene i NRK for noen år siden. Det finnes ikke noe provitamin-B5 andre steder enn på etiketten på sjampoflasken. Nei, jeg kommer nok aldri til å kjøpe Nivea Oxygen Power Gel.

2. Gillette Fusion barberhøvel.

Foto: Gillette

Jeg bruker høvel når jeg barberer meg fordi jeg synes det gir en bedre barbering enn en barbermaskin. I tillegg har jeg aldri noen problemer med å finne en kontakt og jeg slipper å gå skjeggete fordi barbermaskinen min er tom for strøm på fjellet. Så hvorfor skulle jeg kaste bort penger på en batteridrevet barberhøvel som er nesten like dyr som en barbermaskin? “Nå med en forbedret Lubrastrip indikator som forteller deg når det er på tide å skifte blad.” Jaha, jeg vil heller si at det er på tide å skifte blad når barten står igjen når man er ferdig å barbere seg. Man trenger ingen forbedret indikator for å vite når det er på tide å skifte blad. Det er bare å kaste et blikk i speilet…. Mye skjegg og blod = På tide med nytt barberblad!

3. GPS i bilen.

Foto: hairy t

Det er heller sjelden at jeg kjører særlig langt i Amazonasjungelen eller i villmarken i Sibir. Jeg kan veien til jobb så godt utenat at jeg sikkert kunne kjørt den i søvne. De fleste andre veier og gater er som regel godt skiltet, og når jeg kjører på eller til ukjente steder har jeg takket være NAF-medlemskapet mitt verdens beste kartbok i bilen til enhver tid. Nei, jeg kommer nok ikke til å bruke 3000 kr på et GPS system til bilen med det første.

4. Radarvarsler i bilen.

Jeg kan ikke tenke meg å kaste bort mer enn 1000 kr for en slik dings. Ikke bare risikerer man en bot på 5-7000 kr om man blir tatt med en slik i bilen, men politiet vil også reise straffesak, slik at man vil ende opp med en svart flekk på rullebladet. Er det verdt prisen? Neppe. Prøv heller å holde fartsgrensene, du sparer nemlig ikke så mye som du tror på å kjøre fort, hverken av tid eller penger.

5. Tempur Supreme madrass til sengen.

Hvem i all verden er det som kan sove godt om natten etter å ha brukt 54 000 kr på en madrass? (+15 000 kr for en Zen sengebunn til madrassen.) Onkel Skrue har madrassen fylt med penger, men det er ikke noe for vanlige dødelige. God søvn på en god madrass er viktig, men man trenger ikke bruke en formue på den.

6. Star Wars R2D2 DVD prosjektor.

Foto: Ministryofgadgets.com

Da første Star Wars filmen gikk på NRK ble jeg en stor fan, og en stund brukte jeg alt av ukepenger på figurer som jeg lekte med. Heldigvis har dette gått over nå, og tanken på å bruke over 20 000 kroner på en R2D2 prosjektor virker litt fjern. Selv med et bilde 80 tommer, en Millenium Falcon fjernkontroll og docking stasjon for iPod tror jeg at jeg takker nei til dette tilbudet. I will not come to the dark side!

7. Vibroshape.

Foto: TV-shop

“10 minutter pr dag i ro og mak i ditt eget hjem. Det er alt du trenger for å få økt fettforbrenning og økt muskelstyrke. Vibroshape, det profesjonelle treningsbeltet som ved hjelp av vibrerende bevegelser og varme reduserer utvalgte deler av kroppen. Raskt og enkelt!” Nja, jeg tror nok heller jeg går en tur i skogen. Å “redusere utvalgte deler av kroppen” er ikke akkurat det jeg helst vil gjøre på en lørdagskveld.

God helg!

Hva er Cashback egentlig?

Cashback er en rabatt som blir betalt tilbake til din kredittkortkonto. Kjøper du den nye spisestuen til 10 000 kr i en møbelbutikk der du betaler med kortet, får du altså 365 kroner tilbake på kontoen din.

Fordeler ved bruk av kredittkortet 365Privat fra 365Direkte:

3,65 % cashback i alle bensinstasjoner.
3,65 % cashback i alle møbelbutikker som aksepterer Mastercard.
0,42 kr rabatt per liter bensin (ved en literpris på 11,50, uansett oljeselskap).
1 % cashback i alle butikker som aksepterer Mastercard, verden over.

365Direkte har kommet godt ut i en del tester i media i det siste.

Lar du deg verve gjennom meg får du altså 100 kr inn på konto når du mottar kortet ditt. Men, før du evt. søker bør du tenke nøye gjennom om et kredittkort er noe for deg. Et kredittkort er et veldig nyttig verktøy for å spare penger dersom det blir brukt riktig. Med en ordnet privatøkonomi og selvdisiplin kan du med dette kortet få opptil 2000 kr i cashback i løpet av 12 måneder.

Men, om du bruker et kredittkort på feil måte, kan det hele bli en dyr affære for deg. Om du ikke betaler hele saldoen ved forfall vil det påløpe renter. Den effektive renten på 365Direkte er for tiden 22,42 %, og dersom du ikke betaler mer enn minimumsbeløpet (250 kr eller 3 % av saldo), vil bruken av kredittkort bli til et veldig dyrt lån.

Tenk deg om før du bestiller et nytt kredittkort.

Tenk deg derfor nøye om før du bestemmer deg, og vær ærlig med deg selv når du svarer deg selv på om dette vil være bra for deg. Dersom du mistenker at du vil komme til å bruke kredittkortet på feil måte, vil det være mye bedre for deg at du bruker et debetkort isteden for. Om du mener du er i stand til å ha og bruke et kredittkort kan du følge trinnene nedenfor for å få 100 kr i cashback inn på kontoen din som startkapital.

Tilbudet om 100 kr i cashback er bare gyldig for deg om du ikke har vært kunde hos 365Direkte tidligere.

Slik gjør du for å søke og la deg verve:

1. Les først prislisten og betingelsene for bruk av kortet (linker finner du nedenfor).

2. Gå til søknadsiden og fyll ut søknaden. Søknaden finner du her.

3. Om søknaden blir innvilget vil du motta en epost om dette fra kredittkortselskapet.

4. Etter at du har fått melding om at søknaden har blitt innvilget, kan du sende meg navn og fødselsdato (NB! ikke personnummer!) ved å bruke skjemaet nedenfor. Jeg vil da sende kundeservice en epost med navn og fødselsdato på både deg og meg slik at vervingen blir registrert.

5. Når du mottar kortet ditt i posten vil du også få 100 kr inn på kontoen din.

6. Bruk kortet med fornuft. Et kredittkort er ikke gratis penger!

Mer informasjon om kredittkortet 365Direkte:

Les mer om vervekampanjen her.

Oppdatert prisliste for bruk av kredittkortet finner du her.

Betingelser og regler for bruk av kredittkortet finner du her

DinSides artikkel om kredittkortet 365Direkte.

Bruk dette skjemaet til å sende meg navn og fødselsdato etter at du har fått innvilget søknaden. Ikke send navn og fødselsdato før du har mottatt epost fra 365Direkte om at søknaden er innvilget. Opplysningene blir ikke lagret her på Økonomiguiden, men blir sendt direkte videre til 365Direkte via epost.

cforms kontaktskjema fra delicious:days

Det finnes etter hvert mange forskjellige kalkulatorer og oversikter på internett som kan hjelpe deg med å få en bedre oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Spesielt når du er på jakt etter beste pris på en vare eller tjeneste kan det være nyttig å bruke en eller flere kalkulatorer for å finne frem til tilbudet som passer deg best. Her har vi samlet en liten oversikt over de beste norske finanskalkulatorene som finnes på internett i dag. Vet du om flere nyttige kalkulatorer, så legg gjerne igjen en kommentar slik at den kan komme med i oversikten.

Bankkalkulatorer:

Dagligbank : Finansportalen – Lurer du på hva det egentlig koster å benytte tjenestene i banken din? Finansportalens dagligbankbarometer viser hva det virkelig koster å betale regninger eller ta ut penger i minibanken.

Bolig:

Eie eller leie? : Dinepenger.no – Hva vil lønne seg for deg, å eie eller å leie? Denne kalkulatoren hjelper deg å finne svaret.

Boligtakstkalkulator : Dinside.no – Kalkulatoren søker i basene til Tinde.no og Finn.no. Ut fra opplysninger du gir om adresse, standard og størrelse på boligen o.a. gir denne boligtakstkalkulatoren deg en pekepinn på verdien av boligen din.

Fyringskalkulator : Dinepenger.no – Bruk kalkulatoren til å avgjøre hva du skal fyre med.

Bil:

Bilkostnader : Dinepenger.no – Hvor mye koster bilen deg? Her finner du ut hva bilen koster deg i løpet av et år. Faktorer som er tatt med er verditap, forsikring, kjørelengde, drivstoff og andre utgifter.

Bonustap på bilforsikring : Dinepenger.no – Lønner det seg å ta skaden på forsikringen, eler vil du komme bedre ut ved å betale verkstedregningen selv?

Firmabilskatt 2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må betale i skatt for firmabilen. Den tar hensyn til inntekten din. Reglene gjelder for 2008. Kalkulatoren gjelder for alle lønnsmottakere (i hele Norge) med lønnsinntekt over 186.000 kroner.

Beregn prisen på ditt billån : Nordea – Kalkulatoren viser deg pris og betalingsplan på billånet om du tar lån med Nordea.

Fond:

Velg riktig aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg beste aksjefond utfra investeringsbeløp, region, bransje og tidligere avkastning.

Avkastning i aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg historisk avkastning på fond rangert etter Dine Penger’s indeks.

Kostnader i aksjefond : Dinepenger.no – Hvilke fond gir de laveste kostnadene? Denne fondskalkulatoren viser deg kostnadene for forskjellige fond.

Pengemarkedsfond : Dinepenger.no – Finn pengemarkedsfondet som passer deg best.

Obligasjonsfond : Dinepenger.no – Finn obligasjonsfondet som passer deg. Kalkulatoren sorterer fondene for deg basert på type og tidshorisont.

Kombinasjonsfond : Dinepenger.no – Skaff deg en oversikt over passende kombinasjonsfond med denne kalkulatoren.

Forsikringskalkulatorer og oversikter:

Reiseforsikring : Finansportalen – Finn den reiseforsikringen som dekker ditt behov best. Oversikten viser samtlige norske reiseforsikringer med egenskaper og pris.

Bilforsikring : Finansportalen – Oversikten viser dekningsomfanget for de forskjellige forsikringsselskapene.

Innboforsikringer : Finansportalen – Få full oversikt over hva selskapene dekker hvis noe skjer med innboet i huset ditt. Neste versjon av Finansportalen.no vil også ha med pris.

Villaforsikring : Finansportalen – Villaforsikring er for mange den aller viktigste forsikringen de tegner. Denne oversikten viser hva som dekkes av de forskjellige forsikringsselskapene hvis uhellet er ute.

Forsikringskalkulator : Nordea – Kalkulator for beregning av personforsikring. Beregn pris på din forsikring i Nordea ved død, uførhet og/eller alvorlig sykdom.

Forsikringskalkulatorer : If – Kalkulatorer for beregning av priser hos If.

Forsikringer : Gjensidige – Kalkulatorer for forsikringspriser hos Gjensidige.

Kreditt:

Kredittkortkalkulator : LO Favør – Hva koster det deg å bruke kredittkortet ditt? Kalkulatoren gir deg en nedbetalingsplan og viser deg hvor lang tid du bruker på å betale tilbake kredittkjøpene dine.

Forbrukslån : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å refinansiere dine forbrukslån og flytte dem til Nordea.

Lån:

Boliglånskalkulator : Dinepenger.no – Legg inn lånebeløp og sikkerhetsklasse og denne kalkulatoren viser deg hvilken bank som har lavest effektive rente.

Boliglånskalkulator : Dinside.no – Boliglånskalkulatoren bruker data som hver dag hentes automatisk fra bankenes egne nettsteder.

Lånekalkulator : Økonomiguiden – Denne lånekalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned. Du kan også bruke den til å beregne omtrentlige avdrag på et lån.

Hvor mye kan du låne? : Dinside.no – Fyll inn dine inntekter og utgifter per måned inn i lånekalkulatoren og se hvor stort boliglån du kan betjene etter ulike rentenivåer.

Refinansiering : Dinepenger.no – Bør du refinansiere? Om kalkulatoren viser at du kan tjene inn refinansieringskostnadene på under et år vil den anbefale deg å refinansiere lånet ditt.

Pensjon:

Pensjonskalkulator : NAV – Forenklet beregning av framtidig alderspensjon. Pensjonskalkulatoren beregner din antatte framtidige alderspensjon etter dagens regler. Det er de opplysningene som du registrerer inn i kalkulatoren som avgjør hvilket resultat du får. Den alderspensjonen du vil få når du fyller 67 år vil derfor etter all sannsynlighet avvike fra resultatet i pensjonskalkulatoren.

Pensjonskalkulator 2 : Dinepenger.no – Kalkulatoren beregner hva du får i pensjon og uførepensjon fra folketrygden, gitt samme inntektsnivå. Kalkulatoren tar utgangspunkt i gjeldende G fra 1.mai 2007.

Folketrygdkalkulator : Dinside.no – Dinsides folketrygdkalkulator, oppdatert februar 2008. Stortinget innfører nå et nytt pensjonssystem. Taper eller vinner du på det, og hva blir alderstrygden din fra staten? Kalkulatoren gir deg svaret.

Sparing til pensjon : Dinepenger.no – Denne pensjonskalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må spare frem til pensjonsalder for å nå en viss utbetaling pr år.

Skatt:

Skatteberegning 2007 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2007 (for selvangivelsen som skal leveres i 2008).

Skatteberegning 2008 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2008 (for selvangivelsen som skal leveres i 2009). Med denne skattekalkulatoren kan du se hvordan du ligger an skattemessig for 2008.

Skattekalkulator 2007 : Dinside.no – DinSides skattekalkulator for 2007.

Skattekalkulator 2008 : Dinepenger.no – Skattekalkulator for inntektsåret 2008. Du kan legge inn hovedtallene for inntekt og fradrag, og få beregnet skatten.

Skatteendring 2007/2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren viser kun effekten av regjeringens forslag på inntektskatten din. Kalkulatoren viser ikke din totale skatt for 2008, og tar ikke hensyn til dine fradrag, bortsett fra eventuelt fagforeningsfradrag og foreldrefradrag.

Sparing:

Sparekalkulator – Fond : Fokus Bank – Sparekalkulator for sparing i fond.

Sparekalkulator for fond : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan tjene ved å spare i Nordeas forskjellige fond.

Sparekalkulator : DNB Nor – Sparekalkulator som viser deg når du kan nå dine mål.

Strøm:

Strømpriser : Konkurransetilsynet – Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører og priser skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør.

Telefoni og bredbånd:

Post og teletilsynets bredbåndskalkulator – Etter min mening den beste oversikten over bredbåndsleverandører og priser. Kalkulatoren viser lar deg velge område og ønsket hastighet og gir deg raskt og enkelt laveste pris.

Bredbåndsoversikten : Dinside.no – Viser deg hvile bredbåndsleverandør som er billigst der du bor.

Mobiltelefoni : Post og teletilsynet – Mobilkalkulatoren hjelper deg med å finne et mobilabonnement som passer ditt ringemønster.

Oppringt Internett : Post og teletilsynet – Kalkulatoren fra Post og teletilsynet finner billigste tilbyder for oppringt internett for deg.

Fast- og IP-telefoni : Post og teletilsynet – Denne kalkulatoren hjelper deg å finne billigste telefonabonnement.

Valutakalkulatorer:

Valutakalkulator : Nordea – Alltid oppdatert valutakalkulator.

Valutakalkulator : DNB Nor – Valutakalkulator fra DNB Nor.

Vi har forsikringer alle sammen, og for disse betaler vi tusenvis av kroner i året. Vi har ganske enkelt ikke råd til å la være. Men betaler du for mye? Betaler du kanskje dobbelt? Har du allerede full dekning gjennom jobben? Du kan spare mye penger på å gå gjennom forsikringene dine, sjekke dekninger, og presse forsikringsselskapet ditt litt med tilbud fra andre selskap. Med en minimal arbeidsinnsats fra din side kan du på denne måten kan du spare tusenvis av kroner.

1. Gå gjennom forsikringene dine.

   Alle arbeidstakere skal motta kopi av gjeldende forsikringsavtaler fra sin arbeidsgiver. Om du ikke har fått disse, så be arbeidsgiver om en kopi. Er du organisert, så finn frem avtalene fra fagforeningen din. Sett deg ned og gå gjennom alle avtaler, også dine private forsikringer. Husk å sammenligne dekningene på de forskjellige forsikringene. En billig forsikring trenger ikke nødvendigvis være en god forsikring. Vær nøye med å passe på at du har dekningene du trenger. Om du har dobbel dekning, f.eks. ved at du betaler innboforsikring samtidig som både du og ektefellen har innboforsikring gjennom fagforening, er det på høy tid å droppe den private.

2. Hent inn nye tilbud.

   Her bør du bruke en del tid. Når du har skaffet deg oversikt over hvilke forsikringer og dekninger du egentlig trenger, kontakter du forskjellige selskaper og ber om tilbud på de aktuelle forsikringene. Bruk både telefon og internett for å hente inn priser, og om det er selskaper med kontor i nærheten, bør du også be om et personlig møte. Be om skriftlige tilbud og informasjon som du kan studere i fred og ro.

3. Finn beste tilbudet.

   Bruk tiden du trenger for å vurdere de forskjellige tilbudene du har fått. Om du ser at noen forsikringer ikke har dekningen du trenger, så be om ny pris med tilfredsstillende dekning.

4. Få lavere premie med forsikringsselskapet ditt.

   Snakk med selskapet ditt og be dem om nye tilbud på forsikringene dine. Vær ærlig og fortell at du har hentet inn tilbud fra andre selskaper, og at du nå vil ha redusert premien din. Om nødvendig kan du bruke de skriftlige tilbudene du har fått fra andre for å vise hva slags dekning den nye forsikringen vil ha. Det er da viktig å stryke over prisen i tilbudet fra andre selskaper, ellers vil ikke ditt eget selskap gå lavere enn akkurat under det nye tilbudet. Rådgiveren/selgeren vil kanskje satse på at du ikke tar ekstraarbeidet med nye helseattester o.l. og gi en høyere pris. Så hold kortene tett til brystet.

5. Slå til på beste pris.

   Sannsynligheten for at ditt eget selskap svært gjerne vil beholde deg som kunde er stor, og du vil nok få det beste tilbudet de kan tilby deg. Om ditt gamle selskap gir deg et tilbud du kan leve med kan du beholde kundeforholdet. Om andre tilbud er bedre, så er det bare å bytte selskap. Det er slutt på den gamle regelen om at bytte av forsikringsselskap bare kan skje ved hovedforfall. Du kan når som helst i løpet av året bytte forsikringsselskap. Slik kan du spare tusenvis av kroner

Her er min historie fra forrige uke:

Kilometerne ruller fort når man er ute og kjører. Med noen uventede langturer la jeg forrige måned merke til at kilometertelleren i bilen nærmet seg punktet der jeg ville overskride min årlige kjørelengde.

Med dette i tankene lot jeg derfor være å skjelle ut selgeren fra et stort forsikringsselskap som ringte meg med et godt tilbud (jeg er registrert i reservasjonsregisteret i Brønnøysund). Isteden for ba jeg om noen dager til å gå gjennom forsikringene mine, og ba om å bli ringt tilbake senere. Jeg logget meg på min side hos forsikringsselskapet mitt, og sjekket prisen på bilforsikringen med høyere kjørelengder. I tillegg sjekket jeg pris på en høyere innboforsikring.

Totalprisen for alle forsikringer var tidligere 8000 kr, og ny pris ville med alle internett- og fordelsrabatter bli så vidt over 10 000 kr, altså en økning på 2 000 kr i året for 8 000 km ekstra kjørelengde og dobbel forsikringssum på innbo.

På avtalt tidspunkt ble jeg oppringt av det konkurrerende forsikringsselskapet, og ba om pristilbud på de samme forsikringene jeg hadde hentet tilbud på fra mitt eget selskap. Totalprisen ble akkurat i underkant av 10 000 kr i året. Jeg ba derfor om et personlig møte med rådgiveren min i mitt eget selskap, og ba om nytt tilbud. Jeg sa at jeg hadde blitt kontaktet av et annet selskap, og at jeg nå gjerne ville ha en bedre pris enn jeg hadde blitt tilbudt på mitt selskaps nettsider.

Etter en gjennomgang av de ulike forsikringene, fikk jeg tilbud om en ny totalpris på 9 000 kr i året, og takket ja. 1 000 kr spart på mindre enn en times arbeid.

Lykke til!

PS: Har du prutet på forsikringspremien din? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor og fortell hvordan og med hvor mye du fikk redusert premien din.

I tilfelle er du ikke alene. Undersøkelser viser at forbrukslån og kredittgjeld ligger på topp når det gjelder betalingsanmerkninger. Et godt råd er derfor at du kvitter deg med slik ekstrem dyr gjeld ved refinansiering. Lån penger for å betale ned gjeld…

Dette høres kanskje merkelig ut, men når vi sammenligner renten på slik kredittgjeld med renter på andre tilgjengelige lån, vil du se at dette er en god måte å redusere utgiftene. Handlekontoer og kredittkort har ofte godt over 20% effektiv rente!

Begynn derfor med å ta kontakt med banken din for å finne ut om de er villige til å låne deg mer penger til en billigere rente enn du har på kredittgjelden din. Har du f.eks. muligheten til å få boligkreditt? Om de ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du undersøke andre banker for å finne et alternativ til å betale på flere små gjeldsposter. Sjekk også mulighetene for å få lån fra din arbeidsgiver eller fagforening, og ta tiden du trenger for å sammenligne prisen på de forskjellige tilbudene du får.



Det går som regel kjapt og greit å få det nye lånet i orden selv om mange tror det motsatte. Du får raskt svar på om du får lån eller ikke, og når lånet er i orden, er det bare å sette i gang:

* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoene dine, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:

Ya bank og forsikring: Privatlån fra 8,84% effektiv rente

Skandiabanken: Boligkreditt fra 6,20% effektiv rente

Real Finans: Refinansiering, fra 9,9% effektiv rente