I et tidligere innlegg her på Økonomiguiden kan du lese om hvordan du på en enkel måte kan nedbetale gjelden din raskere enn planlagt ved hjelp av snøballmetoden.

Nå har jeg laget en kalkulator som hjelper deg til å finne den beste rekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din. Fordelene ved å bruke denne nedbetalingsmetoden kan du lese mer om her.

En viktig del av snøballmetoden er å sette opp rekkefølgen du skal betale tilbake gjelden i. Jeg mener det beste er å betale tilbake gjelden med høyest rente først slik at dine totale renteutgifter blir minst mulig. Snøballmetodens “far” – Dave Ramsey mener derimot at du bør betale tilbake den minste gjelden først slik at du raskest mulig begynner å se antall gjeldsposter minke og på denne måten får motivasjon til å fortsette med nedbetalingen. Kalkulatoren kan hjelpe deg med å bestemme deg for hvilken strategi du skal velge. Den gir deg en prioritert rekkefølge for de forskjellige gjeldspostene dine alt etter hvilken strategi du velger å bruke. Du får den totale kredittkostnaden om du velger i bare betale minstebeløpet på gjelden din, og du kan sammenligne tallene med hva det vil koste deg dersom du velger den mer effektive snøballmetoden (begge snøballstrategiene, “Minste gjeld først” og “Høyeste rente først” ligger inne i kalkulatoren).

Kontrollpanel gjeldsreduskjonkalkulator

Kalkulatoren setter også opp en nedbetalingsplan som gir deg en oversikt over beregnede avdrag for hver måned frem til du er gjeldfri.

Kalkulatorens nedbetalingsplan

Dette er hva kalkulatoren kan hjelpe deg med:

• Kalkulatoren kan behandle opp til 30 forskjellige gjeldsposter (kredittkort, handlekonto, forbrukslån).
• Kalkulatoren beregner nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene og gir deg en liste som viser deg rekkefølgen du bør betale ned gjelden i for å få lavest mulig kredittkostnad (minst renteutgifter).
• Du får en nedbetalingsplan du kan bruke i planleggingen av budsjettet ditt.
• Du kan legge inn og beregne effekten av ekstra innbetalinger som f.eks når feriepengene kommer inn på konto.
• En god planlegging av nedbetalingen av gjelden kan spare deg for tusenvis av kroner i renteutgifter.
• Kalkulatoren beregner nedbetaling etter fem forskjellige strategier, og gir deg muligheten til selv å velge rekkefølgen de forskjellige gjeldspostene dine skal betales tilbake i.
  1. Snøball – Minste gjeld først
  2. Snøball (Snøskred) – Høyeste rente først
  3. Sorter – Lar deg sortere rekkefølgen selv etter rente, saldo eller din prioriterte rekkefølge.

Kalkulatoren gir deg oversiktlige diagrammer.

Last ned fil :

Gjeldsreduskjonskalkulator
Kalkulator (i Excel-.xls format) som hjelper deg til å finne den beste nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din.

Lastet ned 2594 ganger

Hvorfor sier ikke bankene sannheten; at de vingler og velger forskjellige strategier for rente opp- og nedsettelser etter hva som passer dem best og gir dem mest fortjeneste?

For to måneder siden var omkvedet fra bankene at “Det som skjer med styringsrenten fra Norges Bank er helt uinteressant for oss, det har ingen direkte betydning.”

Så har pengemarkedsrenten gått ned, og var mandag nede i 4,59 % (nesten tre prosent ned fra nivået i midten av oktober). Likevel har enkelte banker, som min nåværende bank Nordea, vært meget trege med å sette ned rentene tilsvarende nedgangen i pengemarkedsrenten. Vi har nå måttet vente på Norges Bank og styringsrenten.

Jeg mener fortsatt at bankene lurer oss. Det er feigt å vingle slik mellom forskjellige strategier og forklaringer. Hvorfor kan de ikke være ærlige og si det som det er: “Vi tar så mye av pengene dine som vi bare kan, uansett hva som skjer”? (“Men ellers så tar vi så mye vi kan, både Kasper og Jesper og Jonatan!”)

Les også forbrukerrådets tips på Klikk.no

Om du lurer på om det er på tide å selge dine fondsandeler, så er rådet fra alle eksperter klart: Tenk langsiktig og behold fondsandeler. Nedgangen vi har sett i det siste vil ikke vare evig. Kursene vil stige igjen, og det er ingen grunn til å tro at ikke sparing i aksjefond vil fortsatt vil være en av de beste langsiktige spareformene.

Nedgangen på børsene siste ukene kan faktisk være en beskjed til oss alle om at det nå er på tide og opprette en fast spareavtale. Selv om kursene nå er lave, er dette ikke tiden til å investere alle tilgjengelige midler i fondsandeler. Om du ikke allerede har en fast spareavtale for sparing i aksjefond, er dette et perfekt tidspunkt å starte på. En fast, jevn sparing vil være effektiv, og du sprer risikoen.


Om du prøver å investere på akkurat riktig tidspunkt i forhold til børsenes topper og bunner for å maksimere avkastningen din, risikerer du å lure deg selv. En vanlig småsparer har ikke muligheten til å lykkes med denne strategien (du må sannsynligvis jobbe eller studere, og har ikke muligheten til å følge børser og markeder fra minutt til minutt), og resultatet vil sannsynligvis bli at du selger når kursen nærmer seg bunnen, og kjøper etter at neste stigning er godt i gang. Slik taper man penger, man sparer ikke.

Det er derfor viktig at du:

• * Sparer i fond når du har en definert spareplan (tidshorisont og avkastningsmål).
• * Sparer i fond når du har penger til overs som kan settes til side for noen år fremover.
• * Sparer i fond når du kan, og selger andeler når du trenger penger. Ikke selg andeler for å treffe toppen eller fordi et fond har en nedtur. På lang sikt vil så godt som alle fond stige i verdi.
• * Selger dine fondsandeler dersom din privatøkonomi forandrer seg med hensyn til din spareplan (risiko, tidshorisont og avkastningsmål).

Stadig flere nordmenn velger å spare i fond. I årene mellom 2003 og 2006 har vi tatt ut mer penger fra fondene enn vi har satt inn, men denne trenden har nå snudd. Sparing i fond er en god sparemåte, men det er viktig å ikke gå i fondsfella.

En del fondseiere prøver å investere pengene sine i fond i takt med svingningene på børsene, og de fleste mislykkes med denne strategien. For de fleste småsparere er det vanskelig å være oppmerksom og rask nok til å lykkes med en slik sparestrategi. Når verdiene stiger og media omtaler dette, kjøper gjerne folk fondsandeler for å få bli med på oppturen. Da er kanskje toppen allerede nådd. Når verdiene synker igjen, griper panikken om seg, men folk selger andelene sine først når bunnen er nådd. Deretter stiger gjerne kursen på fondsandeler igjen, slik at det eneste du oppnår med en slik strategi for sparingen din er at du får bli med på nedturen.



Når børsene er urolige og kursene svinger, er det viktig å ha is i magen. Nervøse fondsparere er som oftest de som taper mest.

Våre råd er derfor:

1. Spar når du har penger til overs.
2. Lag gjerne en spareavtale med et fast beløp, slik får du spredd risikoen, og effekten av opp- og nedturer blir mindre.
3. Ikke selg dine fondsandeler før du trenger pengene eller har nådd målet med spareplanen din.
4. Hold hodet kaldt. Ikke la overskrifter i media gjøre deg nervøs. Du betaler gebyrer som skal dekke forvaltningen av fondet ditt – slapp av og la forvalterne gjøre jobben sin.