De fleste ungdommer har i dag sommerjobber og/eller deltidsjobber, men hva vet de egentlig om skatt og andre lover og regler for arbeidslivet? Vet de hvorfor vi betaler skatt, vet de hva skattepengene går til – og vet de hvordan de selv skal ordne seg, slik at de får de rettighetene de har krav på som arbeidstagere? LO Ungdom merker at interessen for feltet er ganske stor.

- Det virker som om ungdommene ikke vet så mye om området, og vi får en god del spørsmål om reglene, både fra de unge selv og fra arbeidsgivere som skal ha ungdommer i sommervikariater, forteller Olav Andresen, ungdomssekretær i LO Oslo og Akershus.

I 1993 fikk jeg mitt første jobbtilbud (om fast jobb, ikke sommerjobb) og takket selvfølgelig ja. Jeg hadde hatt sommerjobb etter eksamen, og hadde frikort. Beløpsgrensen var da ca. 19 000 kr pr. år, og jeg nærmet meg denne allerede før jeg begynte i fast jobb. Jeg var i tvil om reglene, og ringte skatteetaten for å sjekke hva jeg måtte gjøre nå som de virkelig store pengene skulle begynne å ramle inn på konto . Telefonsamtalen gikk omtrent slik:

Kai H: Hei! Jeg kommer til å passere inntektsgrensen på frikortet, hva gjør jeg nå?
Skattemann: Da må du vel ha et skattekort.
Kai H: Ja, men om jeg tjener 19 100 kr, skal jeg da skatte for 100 kroner eller for alle de 19 100 kronene?
Skattemann: Nei, du skatter bare av det overskytende beløpet.
Kai H: Så jeg skal ikke betale skatt av de første 19 000 som står på frikortet?
Skattemann: Nei, du har frikort, og da skal du ikke betale skatt, men når du tjener mer, så må du ha skattekort og begynne å betale skatt.
Kai H: Ok, da vil jeg gjerne ha et skattekort.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Året etter fikk jeg ca. 5 000 kr i restskatt og kastet meg rasende på telefonen. Jeg snakket med den samme skattemannen og anklaget han for å ha gitt meg feil opplysninger. (Tjente jeg 19 100 kroner skulle jeg selvfølgelig betale skatt av 19 100 kroner, og ikke bare av den delen av inntekten som var over fribeløpsgrensen.) Han beklaget at jeg hadde fått feil opplysninger, og fyllt av mot og glede ba jeg han om å slette denne restskatten min siden det ikke var min feil Den kom jeg selvfølgelig ikke langt med.

Det hele endte meg at jeg etter en søknad til Skatteetaten, med henvisning til rådgiveren min, Skattemannen, fikk et års rentefri betalingsutsettelse på restskatten. I tillegg fikk Skattemannen et høytidlig løfte av meg: “Jeg skal aldri mer betale restskatt, det skal dere bare være klar over.”

Jeg ba lønningskontoret om å trekke meg 40% i skatt og fikk året etter tilbake 15 000 (- de 5 000). Slik har jeg fortsatt å trekke mellom 40 og 45% i skatt hvert år frem til i fjor da jeg kjøpte hus. No er det bedre å betale bare det jeg skal i skatt, bruke resten på lånet og slippe 7% rente, enn å få 4-5% rente på skattepengene.

Moralen i historien må bli:
Det er viktig å forstå skattereglene. Er det noe du lurer på, så ikke stol blindt på informasjonen du mottar. Er du i tvil, så be om et møte med Skatteetaten. Får du en avtale og snakker med en person isteden for en telefon, er det enklere å unngå misforståelser. Be også om å få informasjonen du mottar skriftlig.

For ungdom som lurer på dette med skatt er nettstedet Spleiselaget en nyttig ressurs. Spleiselaget er utviklet av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi. Se også innlegget Selvangivelse og skatt for 2007 for flere gode tips og linker.