Alle skal nå ha mottatt selvangivelsen for inntektsåret 2009 (om du ikke har mottatt selvangivelsen i brevs form, kan du finne den ved å logge deg inn på Altinn.no. Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

For noen år siden ble en ny ordning kalt “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte da ordningen ble innført at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg. Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.

Årsoppgave for 2009

I tiden etter nyttår skal vi ha mottatt årsoppgavene vi trenger fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, banker, Verdipapirsentralen, forsikringsselskap, kredittkortselskap og NAV. Det er svært viktig at du tar godt vare på disse når du mottar dem slik at du finner igjen årsoppgavene og har dem tilgjengelig når du skal sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Om du ikke har mottatt årsoppgave fra noen bør du snarest ta kontakt med rette vedkommende for å få dette rettet opp. Alle nødvendige opplysninger skal være rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene er riktige og at årsoppgaven stemmer overens med tallene som står på selvangivelsen. Stoler du på at alt er som det skal være kan det koste deg dyrt.

Dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger etter at selvangivelsen er behandlet kan du kreve ny behandling av selvangivelsen din. Du kan kreve ny behandling av et skatteoppgjør tre år i etterkant, men det aller beste er å sørge for at du får et riktig skatteoppgjør første gang. Stol derfor ikke blindt på at den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2009 stemmer, men ta deg til til å gå gjennom tallene. Det kan fort spare deg for tusenlapper.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 13 700 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Nytt av året er at du får 1,50 kr i fradrag per kilometer, mot tidligere 1,40 kr (men så er som sagt egenandelen forhøyet til 13 700 fra i år). Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2009 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som ble sendt ut nå i mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Selvangivelsen trenger ikke være vanskelig

Når du setter deg ned for å gå gjennom den ferdig utfylte selvangivelsen for 2009 er det viktig at du tar deg god tid. Dersom du synes det er tungt og vanskelig så prøv å tenke på jobben som en mulighet til å redusere skatten din. Du har nå sjansen til å rette opp feilene som lopper deg for penger. Selvangivelse og skatt er ikke alltid så komplisert som det kan virke og som enkelte av og til hevder (bruk Altinn.no, det er enkleste vei inn til selvangivelsen).

Tenk også på at selv om skattemyndighetene vet mye om deg og din økonomi, så vet de kanskje ikke alt. Det er ikke bare fradragene du må passe på er riktige. Dersom du har hatt inntekter i løpet av fjoråret som ikke har kommet med på selvangivelsen må du også føre opp disse slik at du ikke risikerer straffeskatt og en sur baksmell.

• Har du arvet eller mottatt større gaver i løpet av året?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig, hytte eller annen eiendom?
• Har du fått fordeler av billig lån av arbeidsgiver eller private?

Om du har slike inntekter og ikke vet hvilken post de hører hjemme i kan du ganske enkelt føre dem opp i tilleggsposten på selvangivelsen (Post 5.0). Når det gjelder fradrag bør du absolutt føre dem i en av fradragspostene for å være sikker på at du får fradraget. De aller fleste leverte selvangivelser blir behandlet maskinelt, og inntekter/fradrag du fører i tilleggsposten blir derfor ikke alltid tatt med i skatteberegningen.

Min tommelfingerregel for rettelser i selvangivelsen lyder omtrent slik: “Fradrag rettes, andre inntekter føres i tilleggsposten eller på eget vedlegg.”

Nyttige lenker for utfylling av selvangivelsen

Nedenfor finner du en liste med lenker som kan være nyttige når kaffen er klar og du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2009.

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2009 – Skattekalkulator for inntektsåret 2008 fra Skatteetaten.
Avansert skatteberegning for inntekståret 2009 – Avansert skattekalkulator for inntektsåret 2009 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2009.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Her kan du som er næringsdrivende levere næringsoppgaven for 2009.
Foreløpig skatteberegning, selvangivelsen 2009 – Tjenesten er en foreløpig skatteberegning av skatter og avgifter for 2009.

Rettledning for selvangivelsen: Lignings-ABC for 2009/2010 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene i selvangivelsen for 2009 – Skattedirektoratet mars 2010.
Starthjelp for lønnstakere og pensjonister 2010 – utgitt av Skattedirektoratet februar 2010.
Rettledning for utenlandske arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende – Mars 2010
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer til selvangivelsen – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.

Satser for formueskatt i 2009 – Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere i skatteklasse 1 og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er beløpsgrensene i 2009 det dobbelte
Takseringsreglene for 2009 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2009.
Skatt og lønn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis i 2009 – Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen og i Antarktis i 2009.
Valutakurser for inntektsåret 2009 – Norges Banks noteringer av gjennomsnittlige midtkurser for 2009 og kurser ved årsskiftet 2009/2010. Skatteetaten legger ikke lenger ut disse kursene, så de må du finne frem selv.
Salg av fast eiendom – Skattereglene ved salg av bolig, fritidseiendom og tomt.

Bil og pendling:

Kost og losji i 2009 – Reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bilgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgiver sin bil og rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold i 2009.
Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2009. Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dine Penger. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen for selvangivelsen 2009.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling, bosted og skatteforhold.

Aksjer og fond:

RISK-tall – Søk i Skatteetatens RISK register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser (antatt omsetningsverdi pr 1. januar) fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Valutakurser – Her finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje-, obligasjons- og derivatmarkedet. Rapportene omfatter statistikk fra Oslo Børs, Oslo Axess og Oslo ABM.

Skattebetalerforeningen – Skattebetalerforeningen er en privat, partipolitisk nøytral og selvfinansiert forening (betalt medlemskap).
Norge.no – Skatt og avgifter
Hegnar Online – Skatt og arv
Spleiselaget – Informasjonsside om skatt for ungdom, i regi av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi.

Media om skatt og selvangivelse:
DinePenger – Spar skatt på 10 minutter.
DinePenger – Regn ut riktig skatt.
DinePenger – Spar skattesmart til egen pensjon, du kan fortsatt få fradrag for 2009.
DinePenger -Skatteberegningen borte på flere selvangivelser pga. datafeil hos Skatteetaten.

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”
– Albert Einstein (Til nå kanskje den skarpeste kniven i skuffen)

PIN-kodene du trenger for å logge deg inn og levere selvangivelsen din finner du i et brev som du fikk fra Skatteetaten i desember 2008. Av sikkerhetsgrunner ble det ikke sendt ut nye PIN-koder ved dette årsskiftet (2009/2010). Finner du ikke PIN-kodene, kan du bestille nye på Skatteetaten.no eller sende SMS med PINKODER (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) til 02111.

Foto: woodsy @ sxc.hu

I disse dager sender skattemyndighetene ut den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008. Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

I fjor ble den nye ordningen med “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte i fjor at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg. Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.

Årsoppgave for 2008

I tiden etter nyttår skal vi ha mottatt årsoppgavene vi trenger fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, banker, Verdipapirsentralen, forsikringsselskap, kredittkortselskap og NAV. Det er svært viktig at du tar godt vare på disse når du mottar dem slik at du finner igjen årsoppgavene og har dem tilgjengelig når du skal sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Alle nødvendige opplysninger skal være rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene er riktige og at årsoppgaven stemmer overens med tallene som står på selvangivelsen. Stoler du på at alt er som det skal kan det koste deg dyrt.

Dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger etter at selvangivelsen er behandlet kan du kreve ny behandling av selvangivelsen din. Du kan kreve ny behandling av et skatteoppgjør tre år i etterkant, men det aller beste er å sørge for at du får et riktig skatteoppgjør første gang. Stol derfor ikke blindt på at den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008 stemmer.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2008 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som blir sendt ut 31. mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Selvangivelsen trenger ikke være vanskelig

Når du setter deg ned for å gå gjennom den ferdig utfylte selvangivelsen for 2008 er det viktig at du tar deg god tid. Dersom du synes det er tungt og vanskelig så prøv å tenke på jobben som en mulighet til å redusere skatten din. Du har nå sjansen til å rette opp feilene som lopper deg for penger. Selvangivelse og skatt er ikke alltid så komplisert som det kan virke og som enkelte hevder (bruk Altinn.no).

Tenk også på at selv om skattemyndighetene vet mye om deg og din økonomi, så vet de kanskje ikke alt. Det er ikke bare fradragene du må passe på er riktige. Dersom du har hatt inntekter i løpet av fjoråret som ikke har kommet med på selvangivelsen må du også føre opp disse slik at du ikke risikerer straffeskatt og en sur baksmell.

• Har du arvet eller mottatt større gaver i løpet av året?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig, hytte eller annen eiendom?
• Har du fått fordeler av billig lån av arbeidsgiver eller private?

Om du har slike inntekter og ikke vet hvilken post de hører hjemme i kan du ganske enkelt føre dem opp i tilleggsposten på selvangivelsen (Post 5.0). Når det gjelder fradrag bør du absolutt føre dem i en av fradragspostene for å være sikker på at du får fradraget. De aller fleste leverte selvangivelser blir behandlet maskinelt, og inntekter/fradrag du fører i tilleggsposten blir derfor ikke alltid tatt med i skatteberegningen.

Min tommelfingerregel for rettelser i selvangivelsen lyder omtrent slik: “Fradrag rettes, andre inntekter føres i tilleggsposten eller på eget vedlegg.”

Nyttige lenker for utfylling av selvangivelsen

Nedenfor finner du en liste med lenker som kan være nyttige når kaffen er klar og du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2008.

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2008 – Skattekalkulator for inntektsåret 2008 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2008.
Foreløpig skatteberegning, selvangivelsen 2008 – Tjenesten er en foreløpig skatteberegning av skatter og avgifter for 2008.

Rettledning for selvangivelsen: Lignings-ABC for 2008/09 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene i selvangivelsen 2008 – Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Skattedirektoratet mars 2009.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer til selvangivelsen – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.

Satser for formueskatt i 2008 – Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere i skatteklasse 1 og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er beløpsgrensene i 2008 det dobbelte
Takseringsreglene for 2008 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008.
Skatt og lønn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis i 2008 – Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser.
Valutakurser for inntektsåret 2008 – Norges Banks noteringer av gjennomsnittlige midtkurser for 2008 og kurser ved årsskiftet.
Salg av fast eiendom – Skattereglene ved salg av bolig, fritidseiendom og tomt.

Bil og pendling:

Kost og losji i 2008 – Reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bilgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgiver sin bil og rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold i 2008.
Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2008 (pr. november 2008). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dine Penger. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling, bosted og skatteforhold.

Aksjer og fond:

RISK-tall – Søk i Skatteetatens RISK register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser (antatt omsetningsverdi pr 1. januar) fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Mer om skatt på nett:

Skattebetalerforeningen – Skattebetalerforeningen er en privat, partipolitisk nøytral og selvfinansiert forening (betalt medlemskap).
Norge.no – Skatt og avgifter
Hegnar Online – Skatt og arv
Spleiselaget – Informasjonsside om skatt for ungdom, i regi av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi.

Media om skatt og selvangivelse:
Dinside – Dette er nytt i år.
Dinside – Mye rot og feil.
Dinside – Fradrag for merutgifter som følge av sykdom.

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”
– Albert Einstein (Til nå kanskje den skarpeste kniven i skuffen)

PIN-kodene du trenger for å logge deg inn og levere selvangivelsen din finner du i brevet som du fikk fra Skatteetaten i desember. Finner du ikke PIN-kodene, kan du bestille nye på Skatteetaten.no eller sende SMS med PINKODER (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) til 2080.

I brevet står det at saldoen min er blitt forhåndsutfylt i post 4.5.1 som premiefond og at saldoen inngår i mitt formuesgrunnlag, men at dette er feil siden IPS-midler er unntatt formuesbeskatning.

Nå er jeg litt sent ute med dette tipset, men det er fortsatt noen dager igjen før fristen for levering er ute, og det er ikke for sent å rette denne feilen dersom du er rammet av den. Skatteetaten krever nemlig at alle eiere av IPS selv rapporterer inn rettelsen, selv om Nordnet har sendt inn melding om dette for alle sine kunder.

Slik retter du feilen:
Stryk ut både summen og post 4.5.1 og sett den til 0 kr. I posten for tilleggsopplysninger. 5.0, kan du også skrive at post 4.5.1 ikke er premiefond, en innbetalt premie.

Om du allerede har levert kan du logge deg inn på altinn.no og lage en kopi av selvangivelsen din. Rett opp feilen, og lever deretter kopien. Rettelsen skal da komme med i skatteberegningen for 2008. Du kan også komme med rettelser innen tre år dersom det fremkommer opplysninger som er nye for deg og som har betydning for skatteoppgjøret ditt.

Selv om du har IPS i Nordnet betyr ikke det at du er rammet av feilrapporteringen. Jeg sjekket, og dette gjaldt ikke meg.

Flere tips og triks som kan være nyttige nå i disse selvangivelsestider kan du lese her: Selvangivelse og skatt for inntektsåret 2008.

Andre artikler på nett om selvangivelse og skatt:
Senk formuesskatten – Dine Penger
Arv og gaver er skattefrie – Dine Penger
BSU-fradraget er gjemt bort i årets selvangivelse.

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Foto: afloden

“Jeg visste ikke… kunne ikke… var ikke klar over… trodde ikke… mente ikke… var sikker på at…” Slik begynner forklaringene til de som er nevnt i Riksrevisjonens rapport, og som har uttalt seg om saken.

Det hele er til å bli kvalm av synes jeg. Er ikke regelverket like uklart og komplisert for vanlige folk? Har alenemoren som mottar noen kroner for mye i stønad mer kunnskap om regelverket enn de som faktisk har laget reglene? Hva med saken om mannen som tjente 181 kr for mye et år og som mistet 40 000 kr i året p.g.a dette?

En tidligere stortingspolitiker sa på Tabloid på TV2 at han “kanskje hadde tjent et par tusen mer enn han skulle”, men riksrevisor Jørgen Kosmo sier til VG at “en eneste krone tjent utover pensjonsbeløpet, er tilstrekkelig til å miste stortingspensjonen for hele året.” Og i følge regelverket er det helt greit at den stakkaren som tjente de 181 kr for mye blir straffet for det. Men da må også juksemakerne på Stortinget bli anmeldt og stilt til ansvar.

Nå har denne vanvittig urettferdige pensjonsordningen eksistert i mange år, så juksemakerne skal ikke straffes for at de har mottatt pensjon, men de som har jukset, enten de har kunnet reglene eller ikke, bør straffes på lik linje med vanlige folk. Regelverket er kanskje komplisert, men stortingspolitikere som har vært med å å lage reglene har samme plikt som andre pensjons- og trygdemottakere til å sette seg inn i regelverket. Det ser ikke ut til at det vil gå slik. Lederen i Stortingets pensjonsstyre sier til TV2 at urettmessig pensjon vil bli sett på som trygdemisbruk om det er store beløp det er snakk om. Allerede her ser vi at det er forskjell på de som lager reglene og de som skal leve under dem. En vanlig person vil bli anmeldt og straffet om han tjener 181 kr mer enn han har lov til, mens en pensjonert politiker må snyte til seg et par hundrede tusen før det skal betraktes som trygdemisbruk.

Jeg lurer på om de som eventuelt har jukset får samme straff som vanlige folk her i landet eller om Stortinget fortsatt vil gi blaffen?

De fleste ungdommer har i dag sommerjobber og/eller deltidsjobber, men hva vet de egentlig om skatt og andre lover og regler for arbeidslivet? Vet de hvorfor vi betaler skatt, vet de hva skattepengene går til – og vet de hvordan de selv skal ordne seg, slik at de får de rettighetene de har krav på som arbeidstagere? LO Ungdom merker at interessen for feltet er ganske stor.

- Det virker som om ungdommene ikke vet så mye om området, og vi får en god del spørsmål om reglene, både fra de unge selv og fra arbeidsgivere som skal ha ungdommer i sommervikariater, forteller Olav Andresen, ungdomssekretær i LO Oslo og Akershus.

I 1993 fikk jeg mitt første jobbtilbud (om fast jobb, ikke sommerjobb) og takket selvfølgelig ja. Jeg hadde hatt sommerjobb etter eksamen, og hadde frikort. Beløpsgrensen var da ca. 19 000 kr pr. år, og jeg nærmet meg denne allerede før jeg begynte i fast jobb. Jeg var i tvil om reglene, og ringte skatteetaten for å sjekke hva jeg måtte gjøre nå som de virkelig store pengene skulle begynne å ramle inn på konto . Telefonsamtalen gikk omtrent slik:

Kai H: Hei! Jeg kommer til å passere inntektsgrensen på frikortet, hva gjør jeg nå?
Skattemann: Da må du vel ha et skattekort.
Kai H: Ja, men om jeg tjener 19 100 kr, skal jeg da skatte for 100 kroner eller for alle de 19 100 kronene?
Skattemann: Nei, du skatter bare av det overskytende beløpet.
Kai H: Så jeg skal ikke betale skatt av de første 19 000 som står på frikortet?
Skattemann: Nei, du har frikort, og da skal du ikke betale skatt, men når du tjener mer, så må du ha skattekort og begynne å betale skatt.
Kai H: Ok, da vil jeg gjerne ha et skattekort.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Året etter fikk jeg ca. 5 000 kr i restskatt og kastet meg rasende på telefonen. Jeg snakket med den samme skattemannen og anklaget han for å ha gitt meg feil opplysninger. (Tjente jeg 19 100 kroner skulle jeg selvfølgelig betale skatt av 19 100 kroner, og ikke bare av den delen av inntekten som var over fribeløpsgrensen.) Han beklaget at jeg hadde fått feil opplysninger, og fyllt av mot og glede ba jeg han om å slette denne restskatten min siden det ikke var min feil Den kom jeg selvfølgelig ikke langt med.

Det hele endte meg at jeg etter en søknad til Skatteetaten, med henvisning til rådgiveren min, Skattemannen, fikk et års rentefri betalingsutsettelse på restskatten. I tillegg fikk Skattemannen et høytidlig løfte av meg: “Jeg skal aldri mer betale restskatt, det skal dere bare være klar over.”

Jeg ba lønningskontoret om å trekke meg 40% i skatt og fikk året etter tilbake 15 000 (- de 5 000). Slik har jeg fortsatt å trekke mellom 40 og 45% i skatt hvert år frem til i fjor da jeg kjøpte hus. No er det bedre å betale bare det jeg skal i skatt, bruke resten på lånet og slippe 7% rente, enn å få 4-5% rente på skattepengene.

Moralen i historien må bli:
Det er viktig å forstå skattereglene. Er det noe du lurer på, så ikke stol blindt på informasjonen du mottar. Er du i tvil, så be om et møte med Skatteetaten. Får du en avtale og snakker med en person isteden for en telefon, er det enklere å unngå misforståelser. Be også om å få informasjonen du mottar skriftlig.

For ungdom som lurer på dette med skatt er nettstedet Spleiselaget en nyttig ressurs. Spleiselaget er utviklet av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi. Se også innlegget Selvangivelse og skatt for 2007 for flere gode tips og linker.

Verdipapirfondenes forening skriver i dag om hvordan du kan unngå eller redusere arveavgiften. Fra 1. januar 2008 kan du årlig gi gaver til barn og barnebarn med en størrelse på opp til 1/2 G (33 406 kr) uten å måtte betale arveavgift. En person kan altså fra foreldre og besteforeldre motta over 200 000 kr i året med fritak fra arveavgift.

Regelverket gjelder også for andeler i aksjefond. Ved overføring av aksjefond fra arvelater til arving, blir arvelaters kostpris lagt til grunn for størrelsen på gaven, og gevinstskatten slår ikke inn før arvingen selger andelene. Du kan også spare i arvingen sitt navn. Ved å f.eks. sette opp en spareavtale i arvingens navn på 2 500 kr i måneden, kan arvingen i tillegg til å bli spart for arveavgift på disse pengene også regne med en god avkastning på pengene.

Arveavgift

• De første 250 000 kr er fritatt for arveavgift
• For arv mellom 250 000 kr og 500 000 kr betales 8% arveavgift
• For arv over 500 000 kr betales 20% arveavgift

Dette vil si at om du i fem år gir maksimalt beløp til din arving, vil arvingen om du dør etter fem år kunne motta totalt 417 000 kr uten å betale arveavgift. På ca 7,5 år vil beløpet fritatt fra arveavgift være doblet. Det lønner seg derfor å tenke litt fremover og planlegge godt.

Verdipapirfondenes forening gir også noen gode råd om hvordan du kan unngå at overformynderiet griper inn og tar kontroll over pengene om arvingen er under 18 år. Dette kan gjøres ved å sette opp et gavebrev.

Les hele artikkelen på vff.no eller se faktaarket de har laget