Så har Norges Bank satt ned styringsrenten igjen, og jeg går her og nynner litt for meg selv mens jeg regner på hvor mye tid jeg kan spare på nedbetalingen av boliglånet. I fjor høst måtte jeg gjøre flere justeringer av beløpet som ble (automatisk) overført fra lønnskontoen til boligkontoen min etter hvert som renten steg. Etter at rentenedgangen startet har jeg bevisst unnlatt å justere ned dette beløpet. I steden for logger jeg meg hver måned inn på nettbanken etter at lånet er trukket fra konto, og bruker det som står igjen på boligkontoen til å gjøre en ekstra innbetaling på lånet.

Dersom jeg fremover fortsetter å betale inn ekstra med ca 2 800 kr som står igjen på konto, og om jeg regner med en effektiv rente på 5 % de neste 8-9 årene, vil jeg ha nedbetalt boliglånet mer enn 6 år før tiden. I tillegg vil jeg spare over 120 000 kr i renteutgifter. Denne tanken er god nok motivasjon til at jeg enn så lenge ikke har noen som helst planer om å redusere på de ekstra innbetalingene selv om det kan være “temmelig mye måned igjen på slutten av pengene mine”.

(Jeg har brukt kalkulatoren for nedbetaling av gjeld for å regne ut hva jeg kan spare. De beste boliglpnene vil etter denne siste rentenedsettelsen ligge på rundt 3 %, men finansministeren advarer om at renten skal opp igjen etter hvert. Er jeg optimist når jeg håper på at renten ikke blir særlig mye høyere enn 5 % de neste 8-10 årene?)

Den eneste fristelsen jeg har hatt er tanken på å låne mer penger på huset for å sette de i fond. I følge VG/DinePenger får vi nå faktisk penger for å låne, og da skal det ikke store avkastningen til før det blir kroner av slik gambling. Men tanken har jeg slått fra meg like fort som jeg har fått den. Jeg tør rett og slett ikke gamble slik med pengene mine. Det har vært en voldsom utvikling på Oslo børs siden indeksen nådde bunnen tidligere, men flere økonomer har uttalt at vi kan få en korreksjon i markedet. Jeg legger derfor spekulasjonene mine tilside og konsentrerer meg heller om å se gjelden min minke litt ekstra hver måned.

Om du fikk hjulene til å gå rundt sist vinter, har du da tenkt på å fortsette med å betale inn samme beløp som da nå som renten er lavere? Ta en kikk på kalkulatoren du finner her, og se hva du kan spare både av tid og penger på å betale inn litt ekstra.

Mer om renten i media:

• Aftenposten: Rentepengene går til forbruk
• Aftenposten: Rentenedgangen kan gi mange baksmell
• VG: Renten ned med 0,25 prosentpoeng
• E24: Dagens rentekutt blir det siste
• VG: Skandiabanken kutter renten
• DinSide: Slår alle rekorder
• DinSide: Bare en bank setter ned renta

Jeg betaler inn så mye ekstra jeg bare klarer på boliglånet mitt, og nedgangen på 0,5 % i dag betyr at jeg vil ha rundt 600 kr ekstra tilgjengelig hver måned. Om jeg betaler inn disse pengene hver måned vil jeg spare mer enn 45 000 kr i løpet av tilbakebetalingen av lånet, samtidig som jeg kutter 14 måneder av nedbetalingstiden.

At de få sparekronene jeg har i banken vil gi mindre i renteinntekter skal jeg heller overleve. Disse pengene skal uansett inn i fond og aksjer utover våren.

Les mer om dagens rentenedgang og hva den kan bety for din privatøkonomi: VG, DB, DB2, Dinside.no

I følge Dinside.no tror Nordea at Norges Bank vil sette renten ned 1,5-1 prosent før sommeren.

Norges Bank skal onsdag ha et nytt rentemøte, og mange forventer at styringsrenten skal settes ned med nye 0,5 %

Fagfolk må gjerne diskutere hvorvidt dette egentlig er til det beste for økonomien vår, men jeg ser i hvert fall frem til lavere rente på boliglånet mitt. Så får jeg heller leve med en litt lavere rente på sparepengene mine. Nå som aksjemarkedet ser ut til å ha stabilisert seg noe, skal uansett en større del av sparepengene mine over i fond og aksjer, så en lavere innskuddsrente vil uansett ikke ta fra meg nattesøvnen.

Onsdag skal uansett bli en spennende dag.

Les mer om rentenivået her:
Norges Bank
Nettavisen
VG
Dagbladet og Dagbladet Økonomi

Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for ikke å bytte bank.

Finansportalen.no har lansert tjenesten Bytt Bank der du ved hjelp av noen enkle tastetrykk kan starte prosessen med å bytte bank direkte fra Finansportalen etter å ha brukt tjenesten til å finne banken som passer deg best.

Tjenesten fungerer ved at du samtidig som du sammenligner forskjellige banker kan kontakte bankenes mottaksapparat og be om tilbud eller bytte av bank. Du kan også bruke tjenesten til å be om et bedre tilbud hos banken du allerede bruker.

Når du har bestemt deg for en ny bank og har gitt denne beskjed om at du vil bytte bank vil de nye reglene fra 1. mai 2008 komme til nytte. Reglene sier bl.a at:

1. Banken skal hjelpe deg med å flytte penger fra angitte kontoer i din gamle bank til angitte kontoer i din nye bank.
2. Banken skal hjelpe deg med å avslutte dine kontoer.
3. Banken skal hjelpe deg med å skaffe deg en oversikt over betalingsoppdrag som er lagt inn i forfallsregisteret.
4. Banken skal hjelpe deg med å flytte faste betalingsoppdrag og avtalegirooppdrag til din nye bank.
5. Banken skal hjelpe deg med å flytte og innfri lån og kreditter.
6. Banken skal, om du ber om det, sende innbetalinger, renter og belastninger for avsluttet konto til din nye konto.
7. Banken skal IKKE ta gebyr for utlevering av informasjon.

Jeg har tidligere skrevet om de nye reglene for bytte av bank her.

Finansportalen.no er organisert som en avdeling under Forbrukerrådet og er Norges offisielle veiviser til produkter innen bank, sparing og forsikring.
Kilde: Dinside.no

Spar tusenvis av kroner.

Det kan være tusenvis av kroner å spare på å bytte bank. Dette gjelder enten du har lån i banken eller om du har pluss på kontoen din. Mange banker opererer med høye gebyrer på enkelte tjenester. Når du er lojal mot en slik bank, kan du tape tusenvis av kroner i løpet av et år. Gebyr på bruk av bankkort/debetkort og kredittkort, betaling av regninger, renter og årsgebyr kan være en stor utgiftspost og disse kostnadene kan variere svært mye fra bank til bank. Bare ved å sammenligne prisene på banktjenestene ser du hva du egentlig betaler for å bruke banken din.

Mange gir banken sin en ufortjent lojalitet. I steden for å bytte bank fortsetter de som kunde i banken til tross for at de taper penger ved å betale gebyrer de egentlig kunne spart seg. Når du betaler en regning i nettbanken, så gjør du jobben selv samtidig som du sparer banken for arbeidet. Da er det direkte umoralsk av banken å forvente at du skal betale for å gjøre jobben. Er du kunde i en slik bank så ikke nøl, da er det på tide å bytte bank straks!

Eksempel på hva du kan spare på å bytte bank:

En sjekk Dinside.no har gjort på Finansportalen.no viser at det nå skiller 3,5 % mellom laveste og høyeste rente på boliglån. De har sett på et standardlån på 2 millioner kroner innenfor 80 % takst. Med en renteforskjell på 3,5 % kan du spare 50 400 kr i året på å bytte fra landets dyreste til landets billigste bank. Ved å bytte bank tjener du altså 4 200 kr i måneden!

Klikk her for å få hjelp av Finansportalen til å bytte bank.

Hvorfor sier ikke bankene sannheten; at de vingler og velger forskjellige strategier for rente opp- og nedsettelser etter hva som passer dem best og gir dem mest fortjeneste?

For to måneder siden var omkvedet fra bankene at “Det som skjer med styringsrenten fra Norges Bank er helt uinteressant for oss, det har ingen direkte betydning.”

Så har pengemarkedsrenten gått ned, og var mandag nede i 4,59 % (nesten tre prosent ned fra nivået i midten av oktober). Likevel har enkelte banker, som min nåværende bank Nordea, vært meget trege med å sette ned rentene tilsvarende nedgangen i pengemarkedsrenten. Vi har nå måttet vente på Norges Bank og styringsrenten.

Jeg mener fortsatt at bankene lurer oss. Det er feigt å vingle slik mellom forskjellige strategier og forklaringer. Hvorfor kan de ikke være ærlige og si det som det er: “Vi tar så mye av pengene dine som vi bare kan, uansett hva som skjer”? (“Men ellers så tar vi så mye vi kan, både Kasper og Jesper og Jonatan!”)

Les også forbrukerrådets tips på Klikk.no

Renten er på vei ned, men det er ingen grunn til at du skal lene deg tilbake og slappe av. Du kan selv gjøre en innsats for å få enda lavere rente på boliglånet ditt.

Det første du kan gjøre er å kontakte banken din og ganske enkelt be om at de setter ned renten på lånet ditt raskere enn planlagt. Før du ringer eller kontakter banken bør du sette deg opp en liste med noen gode argumenter for hvorfor banken bør sette ned renten.

En slik liste kan for eksempel se slik ut:

• Styringsrenten er i dag nede på 4,75 % og vil mest sannsynlig fortsette videre nedover.
• Pengemarkedsrenten går ned (5,1 % i dag i.flg dn.no).
• OIS, den forventede styringsrenten er på vei nedover.
• Nye kunder får x % rente på samme type lån som jeg i dag betaler y % rente på.
• Jeg er en god kunde – betaler i tide, har vært kunde i z år.
• En umiddelbar nedgang i min rente til nivået nye kunder har vil gi meg (for eksempel) 900 kr mindre i renteutgifter per måned, og gjøre at jeg ikke trenger be om tilbud fra andre banker.

Ved å vise at du er orientert om hva som skjer i rentemarkedet er det større sannsynlighet for at banken vil ta deg på alvor og høre på hva du ber om.

Bankene er lite villige til å sette ned renten raskere enn med den vanlige seks ukers varslingen, men dette er en regel som skal beskytte kunder mot plutselige renteendringer. Det er ikke forbudt for banken å endre renten så lenge det går i kundens favør. Samtidig har kundekonsulenter og rådgivere i bankene en viss frihet til å avvike fra bankens standardpriser. Det lønner seg derfor å prøve. (Den som intet våger….)

Om du ikke kommer noen vei med banken din, så slå deg ikke til ro med avslaget. Kontakt andre banker og be om et tilbud fra dem. Bruk gjerne Finansportalen til å finne banker som tilbyr god rente og kontakt bankene direkte. Du kan spare tusenvis av kroner på å investere litt tid til en slik ringerunde.

Jakten på lavest mulig rente og billigst mulig boliglån er noe svært mange er opptatt av selv om renta nå ser ut til å være på vei ned. Men ikke så mange gjør noe med det bortsett fra å klage over den høy rente. Det er mye du kan gjøre selv for å få lavere rente på lånet ditt. Finansportalen gir deg til enhver tid oversikt over hvilken bank i Norge som tilbyr laveste rente på forskjellige lån og andre banktjenester. Du kan bruke denne oversikten for å finne banker du kan kontakte for å få tilbud på boliglån og eventuelt flytte lånet ditt til ny bank om du får tilbud om lavere rente enn du har i dag.

Men det finnes også låneagenter som gjør jobben for deg. Når du kontakter en slik låneagent vil de hente inn tilbud fra mange forskjellige banker slik at du er sikker på å få et godt tilbud. Tjenesten er gratis for deg som kunde fordi bankene betaler låneagentene for å bringe dem nye kunder. Låneagenten tilrettelegger lånet ditt med alle nødvendige papirer, og dette sparer bankene for mye arbeid. Daglig leder i Eiendomsfinans, Tom Gusland Nielsen, sier at “Vi formidler totalt lån for rundt åtte milliarder årlig, og vi er derfor en ganske stor aktør som kan fremforhandle gode betingelser.” Dette er grunnen til at bankene betaler for tjenesten. Låneagentene reklamerer også med at du slipper mye av papirarbeidet.

Om du vil benytte deg av tilbudet fra en låneagent er opp til deg selv. Fungerende avdelingsdirektør i Kredittilsynet, Erik Lind Iversen, uttaler seg på klikk.no: “Hvis du skal søke lån eller refinansiere lånet ville jeg ikke ha valgt en agent. De som opererer i markedet i dag er å regne som agenter for visse banker. Jeg ville heller valgt å bruke Finansportalen for å orientere meg i markedet.”

Om du velger å overlate jobben med å finne lavere rente til en låneagent isteden for å undersøke selv, er det nok sjansen for at banken tilbyr seg å betale avgiftene for refinansieringen mindre enn om du selv henter inn tilbud fra bankene og pruter litt med dem. Men om du vil ha minst mulig arbeid med bankbyttet, står du fritt til å kontakte en låneformidler.

Aktuelle lånemeglere i dagens marked er:

• Realfinans
• Follo Consulting
• Bankpartner
• eFinans
• Eiendomsfinans
• Finansa
• Rydin Finans
• FinansPunktet
• Roe Finans
• Eiendomsfinansiering
• Finansinvest
• Plus Finans

Kilde: Klikk.no

Professor i samfunnsøkonomi Kjetil Storesletten oppfordrer i følge VG Norges Bank til å sette styringsrenten kraftig ned, Hurra! Men vi vil nok ikke se et kutt på flere prosent slik Storesletten vil. I markedet skal det være priset inn en nedgang i renten på 0,5 % og dette er vel mer sannsynlig.

Det hjelper meg bare ikke det minste så lenge bankene ikke vil sette ned renten likevel. Selv om til og med statsministeren er enig med folk flest i at renten nå må ned med en gang er det Pengemarkedsrenten som gjelder sier bankene, og lover at det vil ta lang tid før de senker rentene igjen selv om pengemarkedsrenter er ned nesten 2 % fra toppen på over 9 %.

Dette minner meg litt om bensinprisene; når oljeprisen går opp er oljeselskapene raske med å øke prisen, men når oljeprisen synker igjen, blir det brukt alle mulige unnskyldninger for å forsvare at prisen ikke blir satt ned i samme takt som den ble økt.

Kjære banker, dere er noen luringer! Tor Christian Haugland kom i går med et utsagn jeg skal huske på til senere.

Det som skjer med renten i Norges Bank er helt uinteressant for oss, for det har ingen direkte betydning. Det som betyr noe er pengemarkedet, og det er bare dersom det Norges Bank gjør får betydning for pengemarkedet, at det vil bety noe for oss.

Hvorfor sa ikke bankene dette før krisen var et faktum? Bankene har da i et helt år før krisen brukt den økte styringsrenten fra Norges Bank som argument for at de må øke rentene sine? Hvorfor i all verden økte de rentene når styringsrenten ikke er interessant for dem?

Akkurat! Jeg skal huske på dette når krisen er over og Norges Bank neste gang setter opp renten. Når jeg da får varsel fra banken om at de setter opp renten på boliglånet mitt siden Norges Bank øker renten, så skal jeg ta meg en tur i banken og ha en alvorsprat med dem.

Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.