Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Har du tenkt over hva en times underholdning egentlig koster deg?

Å gå på byen:
På en tur på byen drikker jeg gjerne et par glass vin og 4-5 øl fra klokken 22 til 02. Om prisen er ca 60 kr både for vinglassene og halvliterne koster dette 350 kr. Legg til 100 kr i inngangspenger og 130 kr i taxi hjem, så kommer regningen på 580 kr. 145 kr/t.

Å invitere venner hjem på fest:
Pastasalat 129 kr (pasta, skinke, salat, tomat, sopp, løk, persille, rømme, majones)
1/2 flaske Smirnoff Apple 200 kr
3 flasker vin 300 kr
Snacks 100 kr
Kortstokk 50 kr
Totalt 779 kr

Med seks personer i huset fra klokken 21 til 02: 26 kr/t (neste gang er det noen andre som inviterer).

Peppes Filmdeal m/venner:
Filmdeal koster 369 kr. Med en film som varer to timer og tre personer som deler pizzaen: 61,50 kr/t.

Lese en bok:
Jeg leste for ikke så lenge siden Rowlings Harry Potter and the Goblet of Fire, kjøpt brukt for 50 kr. Her tok jeg ikke tiden, men med forskjellige distraksjoner tok det vel 15-20 timer tilsammen å lese denne. Jeg kunne selvfølgelig ha fått kostnader her ned i 0 ved å gå på biblioteket og låne boken gratis (+ redusert lesetiden ved å lese på norsk), men de liker ikke at jeg bretter sidene som bokmerke. Dessuten har jeg nettopp betalt 50 kr i bot for å levere bøker for sent, så jeg tenkte de skulle få litt tid til å glemme den episoden. 3,30 kr/t (eller lavere, uviss tidsbruk).

Se på tv:
Tv-en jeg kjøpte for 3 år siden kostet 13 000 kroner. Forhåpentligvis varer den i 7 år til før den går i gulvet eller slutter å fungere, så den koster meg 1300 i året. Rikstv-pakken koster ca 3400 kr dette første året. I gjennomsnitt ser jeg kanskje på tv en time hver dag (Mythbusters på Discovery er et must + Venner For Livet på TV2 om jeg rekker hjem fra jobb tidsnok (skjer sjelden)).
4 700 kr på tv i året: 13 kr/t.

Gå på kino:
Kinobillett til 60 kroner for å se en film som varer i to timer: 30 kr/t (om jeg sykler til kinoen).

Å sykle:
For fem år siden kjøpte jeg meg ny sykkel på Biltema for 1 300 kr. Sykkelen kjøpte jeg for å ikke bli så feit da jeg sluttet å røyke, og med godt stell skal den holde i minst fem år til. 130 kr pr. år. Med ca en halvtime på setet hver dag: 0,70 kr/t.

Gå på konsert:
I juli stiller Bruce Springsteen igjen på scenen i Oslo. Reisen koster ca 600 kr, hotellet 600 kr pr. pers og billetten 675 kr. Om Sjefen spiller i to timer: 937,50 kr/t !!! Om konserten varer i fire timer: 468,75 kr/t. Hmm, det var da litt bedre.

Når du går gjennom budsjettet ditt og lurer på hvor pengene forsvinner, så kan det være en ide å se på hva favorittaktivitetene dine koster deg per time. Kanskje får du deg et sjokk.

Er det noen som vil kjøpe en konsertbillett?

I mange banker er det ikke mulig å legge til betalinger mellom 19. og 25. mars. Så om du har regninger med forfallsdato mellom disse datoene, bør du logge deg inn på nettbanken før fristen går ut. På denne måten slipper du evt. gebyrer som måtte komme om regningen blir betalt for sent. Det kan bli dyrt. Legg spesielt merke til at forfallsdato for betaling av årsavgiften for bil er 25. mars, og Staten Norge AS er en nådeløs kreditor. Det koster deg fort 250 kr om du betaler årsavgiften en dag for sent.

Sjekk betalingsfristen i din bank før du reiser på fjellet, så kan du sole deg med god samvittighet. God påske!

Det finnes etter hvert mange forskjellige kalkulatorer og oversikter på internett som kan hjelpe deg med å få en bedre oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Spesielt når du er på jakt etter beste pris på en vare eller tjeneste kan det være nyttig å bruke en eller flere kalkulatorer for å finne frem til tilbudet som passer deg best. Her har vi samlet en liten oversikt over de beste norske finanskalkulatorene som finnes på internett i dag. Vet du om flere nyttige kalkulatorer, så legg gjerne igjen en kommentar slik at den kan komme med i oversikten.

Bankkalkulatorer:

Dagligbank : Finansportalen – Lurer du på hva det egentlig koster å benytte tjenestene i banken din? Finansportalens dagligbankbarometer viser hva det virkelig koster å betale regninger eller ta ut penger i minibanken.

Bolig:

Eie eller leie? : Dinepenger.no – Hva vil lønne seg for deg, å eie eller å leie? Denne kalkulatoren hjelper deg å finne svaret.

Boligtakstkalkulator : Dinside.no – Kalkulatoren søker i basene til Tinde.no og Finn.no. Ut fra opplysninger du gir om adresse, standard og størrelse på boligen o.a. gir denne boligtakstkalkulatoren deg en pekepinn på verdien av boligen din.

Fyringskalkulator : Dinepenger.no – Bruk kalkulatoren til å avgjøre hva du skal fyre med.

Bil:

Bilkostnader : Dinepenger.no – Hvor mye koster bilen deg? Her finner du ut hva bilen koster deg i løpet av et år. Faktorer som er tatt med er verditap, forsikring, kjørelengde, drivstoff og andre utgifter.

Bonustap på bilforsikring : Dinepenger.no – Lønner det seg å ta skaden på forsikringen, eler vil du komme bedre ut ved å betale verkstedregningen selv?

Firmabilskatt 2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må betale i skatt for firmabilen. Den tar hensyn til inntekten din. Reglene gjelder for 2008. Kalkulatoren gjelder for alle lønnsmottakere (i hele Norge) med lønnsinntekt over 186.000 kroner.

Beregn prisen på ditt billån : Nordea – Kalkulatoren viser deg pris og betalingsplan på billånet om du tar lån med Nordea.

Fond:

Velg riktig aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg beste aksjefond utfra investeringsbeløp, region, bransje og tidligere avkastning.

Avkastning i aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg historisk avkastning på fond rangert etter Dine Penger’s indeks.

Kostnader i aksjefond : Dinepenger.no – Hvilke fond gir de laveste kostnadene? Denne fondskalkulatoren viser deg kostnadene for forskjellige fond.

Pengemarkedsfond : Dinepenger.no – Finn pengemarkedsfondet som passer deg best.

Obligasjonsfond : Dinepenger.no – Finn obligasjonsfondet som passer deg. Kalkulatoren sorterer fondene for deg basert på type og tidshorisont.

Kombinasjonsfond : Dinepenger.no – Skaff deg en oversikt over passende kombinasjonsfond med denne kalkulatoren.

Forsikringskalkulatorer og oversikter:

Reiseforsikring : Finansportalen – Finn den reiseforsikringen som dekker ditt behov best. Oversikten viser samtlige norske reiseforsikringer med egenskaper og pris.

Bilforsikring : Finansportalen – Oversikten viser dekningsomfanget for de forskjellige forsikringsselskapene.

Innboforsikringer : Finansportalen – Få full oversikt over hva selskapene dekker hvis noe skjer med innboet i huset ditt. Neste versjon av Finansportalen.no vil også ha med pris.

Villaforsikring : Finansportalen – Villaforsikring er for mange den aller viktigste forsikringen de tegner. Denne oversikten viser hva som dekkes av de forskjellige forsikringsselskapene hvis uhellet er ute.

Forsikringskalkulator : Nordea – Kalkulator for beregning av personforsikring. Beregn pris på din forsikring i Nordea ved død, uførhet og/eller alvorlig sykdom.

Forsikringskalkulatorer : If – Kalkulatorer for beregning av priser hos If.

Forsikringer : Gjensidige – Kalkulatorer for forsikringspriser hos Gjensidige.

Kreditt:

Kredittkortkalkulator : LO Favør – Hva koster det deg å bruke kredittkortet ditt? Kalkulatoren gir deg en nedbetalingsplan og viser deg hvor lang tid du bruker på å betale tilbake kredittkjøpene dine.

Forbrukslån : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å refinansiere dine forbrukslån og flytte dem til Nordea.

Lån:

Boliglånskalkulator : Dinepenger.no – Legg inn lånebeløp og sikkerhetsklasse og denne kalkulatoren viser deg hvilken bank som har lavest effektive rente.

Boliglånskalkulator : Dinside.no – Boliglånskalkulatoren bruker data som hver dag hentes automatisk fra bankenes egne nettsteder.

Lånekalkulator : Økonomiguiden – Denne lånekalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned. Du kan også bruke den til å beregne omtrentlige avdrag på et lån.

Hvor mye kan du låne? : Dinside.no – Fyll inn dine inntekter og utgifter per måned inn i lånekalkulatoren og se hvor stort boliglån du kan betjene etter ulike rentenivåer.

Refinansiering : Dinepenger.no – Bør du refinansiere? Om kalkulatoren viser at du kan tjene inn refinansieringskostnadene på under et år vil den anbefale deg å refinansiere lånet ditt.

Pensjon:

Pensjonskalkulator : NAV – Forenklet beregning av framtidig alderspensjon. Pensjonskalkulatoren beregner din antatte framtidige alderspensjon etter dagens regler. Det er de opplysningene som du registrerer inn i kalkulatoren som avgjør hvilket resultat du får. Den alderspensjonen du vil få når du fyller 67 år vil derfor etter all sannsynlighet avvike fra resultatet i pensjonskalkulatoren.

Pensjonskalkulator 2 : Dinepenger.no – Kalkulatoren beregner hva du får i pensjon og uførepensjon fra folketrygden, gitt samme inntektsnivå. Kalkulatoren tar utgangspunkt i gjeldende G fra 1.mai 2007.

Folketrygdkalkulator : Dinside.no – Dinsides folketrygdkalkulator, oppdatert februar 2008. Stortinget innfører nå et nytt pensjonssystem. Taper eller vinner du på det, og hva blir alderstrygden din fra staten? Kalkulatoren gir deg svaret.

Sparing til pensjon : Dinepenger.no – Denne pensjonskalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må spare frem til pensjonsalder for å nå en viss utbetaling pr år.

Skatt:

Skatteberegning 2007 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2007 (for selvangivelsen som skal leveres i 2008).

Skatteberegning 2008 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2008 (for selvangivelsen som skal leveres i 2009). Med denne skattekalkulatoren kan du se hvordan du ligger an skattemessig for 2008.

Skattekalkulator 2007 : Dinside.no – DinSides skattekalkulator for 2007.

Skattekalkulator 2008 : Dinepenger.no – Skattekalkulator for inntektsåret 2008. Du kan legge inn hovedtallene for inntekt og fradrag, og få beregnet skatten.

Skatteendring 2007/2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren viser kun effekten av regjeringens forslag på inntektskatten din. Kalkulatoren viser ikke din totale skatt for 2008, og tar ikke hensyn til dine fradrag, bortsett fra eventuelt fagforeningsfradrag og foreldrefradrag.

Sparing:

Sparekalkulator – Fond : Fokus Bank – Sparekalkulator for sparing i fond.

Sparekalkulator for fond : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan tjene ved å spare i Nordeas forskjellige fond.

Sparekalkulator : DNB Nor – Sparekalkulator som viser deg når du kan nå dine mål.

Strøm:

Strømpriser : Konkurransetilsynet – Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører og priser skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør.

Telefoni og bredbånd:

Post og teletilsynets bredbåndskalkulator – Etter min mening den beste oversikten over bredbåndsleverandører og priser. Kalkulatoren viser lar deg velge område og ønsket hastighet og gir deg raskt og enkelt laveste pris.

Bredbåndsoversikten : Dinside.no – Viser deg hvile bredbåndsleverandør som er billigst der du bor.

Mobiltelefoni : Post og teletilsynet – Mobilkalkulatoren hjelper deg med å finne et mobilabonnement som passer ditt ringemønster.

Oppringt Internett : Post og teletilsynet – Kalkulatoren fra Post og teletilsynet finner billigste tilbyder for oppringt internett for deg.

Fast- og IP-telefoni : Post og teletilsynet – Denne kalkulatoren hjelper deg å finne billigste telefonabonnement.

Valutakalkulatorer:

Valutakalkulator : Nordea – Alltid oppdatert valutakalkulator.

Valutakalkulator : DNB Nor – Valutakalkulator fra DNB Nor.

Om du ikke vet dette er du heldig. Isteden for å forklare hva gjeld er, skal vi her prøve å gi noen råd om hvordan du takler gjelden når den vokser deg over hodet.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Når du har viklet deg inn i gjeldsproblemer som virker umulige å komme seg ut av må du handle raskt for at ikke problemene skal bli enda større. Å takle gjeldsproblemer krever mye av en person. Du må være forberedt på å leve nøysomt til gjelden er nedbetalt, eller i alle fall til du har vist at du har den under kontroll. Du må sørge for å motivere deg selv, for det er hardt arbeid som venter. Du må ha selvdisiplin, og dette er viktig, for i mange tilfeller er det mangel på selvdisiplin og kontroll som gjør at gjelden vår vokser ut av kontroll. Vær også forberedt på stressreaksjonen som kan komme. Om du er kommet i et slikt uføre at du må be om en gjeldsordning, kan stressnivået og reaksjonene sammenlignes med de etter en skilsmisse eller annen personlig krise. Det er da viktig å være åpen og ærlig med venner og familie fra begynnelsen. Du kan da hente støtte og trøst fra dem og ikke nødvendigvis bære alle byrder selv.
 
 
 
 

1. Stopp gjeldsøkningen straks!

Kvitt deg med kredittkort, ta ikke opp mer forbrukslån, ikke bruk flere penger som du ikke har!

2. Skaff deg oversikt.

Du må begynne med å skaffe deg en oversikt over gjelden din. Mange har problemer med å åpne konvoluttene med inkassokrav som ramler ned i postkassen, men at du skaffer deg en oversikt er svært viktig. Dette er det første du må gjøre for å være i stand til å ordne opp i gjeldsproblemene dine. Sett deg ned med alle regninger og krav, og lag en liste med oversikt over alle kreditorer. Listen bør i tillegg til kravenes størrelse inneholde kreditorenes adresser. Om du ikke har full oversikt over dine kreditorer, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om en slik oversikt. Alle kredittopplysningsfirma plikter å utlevere opplysningene de har om deg.

3. Kontakt kreditorene dine.

Så fort du har skaffet deg en oversikt må du kontakte kreditorene dine skriftlig. Skriv et brev der du forklarer situasjonen og informer dem om at du ikke er i stand til å betale innen forfall. Vær høflig og ærlig, og prøv å få frem at det ikke er viljen men evnen til å betale som mangler. Be om opplysninger om størrelsen på kravet og informasjon om hva som er hovedstol, renter og andre omkostninger. Be også om informasjon om mulige nedbetalingsordninger og vilkår. Husk å oppgi din egen adresse, telefonnummer, fødselsnummer og evt. saksnummer slik at kreditorene raskt og enkelt kan finne alle nødvendige opplysninger om din sak. Du må også hele tiden huske på å ta vare på kopier av all korrespondanse (brev, eposter, tidspunkt for telefonsamtaler med navnet til den du snakker med osv.). Denne dokumentasjonen vil være nyttig om du ikke kommer til enighet med kreditor og senere skal søke om gjeldsordning.

4. Sett opp et budsjett.

Mens du venter på svar fra kreditorene dine bør du bruke tiden til å sette opp et budsjett for din personlige økonomi. Du kan laste ned et forslag til et personlig budsjett (personlig budsjett i ODF/open document-format) her fra Økonomiguiden, bruke et budsjettprogram som Buddi, eller du kan kontakte banken din og be dem om hjelp til å sette opp et budsjett. Sosialkontoret i din kommune har også plikt til å hjelpe deg med gjeldssaker, og du kan be dem om hjelp til å sette opp budsjettet om du trenger det. Pass på å få med alle inntekts- og utgiftsposter, og vær ærlig og realistisk mot deg selv når du setter opp budsjettet.

Husk at det er ingen skam å havne i en situasjon der du ikke kan betale gjelden din, men det er en skam å ikke gjøre noe med det.

5. Analyser og still en diagnose.

Når budsjettet er klart vil du med dette som grunnlag kunne se hvordan din økonomiske situasjon egentlig er og hva slags midler du har tilgjengelig. Tenk gjennom hva som er grunnen til at du har havnet i gjeldsuføret. Bruker du for mye eller tjener du for lite? Kan du gjøre noe for å få mer inntekter? Kan du f.eks ta deg en ekstra jobb eller leie ut en hybel i huset ditt? Har du eiendeler du kan selge? Trenger du en så dyr bil eller kan du klare deg med en litt billigere bil? Om du er arbeidsledig, sykemeldt, nyskilt, enslig: Får du de stønader du har rett på? Kontakt ligningskontoret ditt og gå gjennom skattetrekket ditt; betaler du for mye i skatt kan du frigjøre midler til betaling av gjeld ved å justere skattetrekket til riktig nivå.

6. Hva er dine muligheter?

Har du mulighet til å refinansiere gjelden din? Refinansiering av gjeld kan være en gunstig måte å ta hånd om gjeld. Har du mulighet til å ta gjelden inn i boliglånet ditt eller å få en boligkreditt? Vær obs på at refinansiering ikke alltid er den beste måten å kvitte seg med gjeld på. Er du usikker, så be om hjelp. Om refinansiering ikke er en mulighet for deg, kan du gå videre og forhandle direkte med dine kreditorer.

7. Lag en betalingsplan/forslag.

Om du ser at du ikke vil ha midler tilgjengelig etter at du har betalt for livsopphold bør du kontakte sosialkontoret og be om hjelp fra en økonomisk rådgiver. Om budsjettet viser at du har mulighet til å ta deg av gjelden din, skal du lage et forslag til en betalingsplan. Her kan du begynne å gå gjennom listen over kreditorer igjen og planlegge hvordan og i hvilken rekkefølge de skal betales tilbake. Betalinger som gjelder hus, bolig og forsikringer gjelder ditt livsopphold og skal prioriteres først. Deretter og i siste rekke kommer forbrukslån og kredittkortgjeld. Pengene du har igjen hver måned til betaling av gjeld bør deles solidarisk mellom kreditorene dine. Ser du at du vil ha 3000 kr til å betale gjeld med hver måned og du har to kreditorer som du skylder 100 000 kr og 200 000 kr, bør du tilby 1000 kr til den første hver måned og 2000 kr til den du skylder 200 000. Å sette opp et slik betalingsforslag kan være vanskelig når det er mange kreditorer og gjelden er høy, og dersom du er usikker, kan du igjen kontakte sosialkontoret og be om hjelp til å utarbeide betalingsplanen.

8. Forhandlinger med kreditor.

Kontakt igjen kreditorene dine og gi dem en oversikt over din økonomiske situasjon. Presenter dem for budsjettet ditt og betalingsforslaget du har utarbeidet. Legg ved kvitteringer, ligningsattest, lønnslipper og andre papirer og dokumenter som dokumenterer din situasjon og personlige økonomi. Dersom sykdom eller arbeidsløshet ligger til grunn for betalingsproblemene dine må du dokumentere dette også. I tillegg bør kreditorene få en kopi av oversikten din over alle andre kreditorer. Tiltak du kan foreslå for kreditorene er bl.a: Forlengelse av nedbetalingstiden, midlertidig utsettelse av avdrag eller full betalingsutsettelse. Er betalingsevnen lav, kan du be om reduksjon av renten eller at det ikke påløper renter i nedbetalingsperioden og full eller delvis ettergivelse av påløpte ikke betalte renter. Du kan også be om ettergivelse av gjelden. En full ettergivelse vil være svært vanskelig å få da det vil medføre tap for kreditor, men om du skylder en kreditor f.eks 20 000 kr, kan du tilby 10-15 000 kr som endelig oppgjør. Om store deler av kravet er renter og omkostninger, kan en slik delvis ettergivelse bli gitt. Husk at i slike tilfeller er det ekstra viktig at du dokumenterer situasjonen din for kreditor da han ved en slik løsning vil få et tap. Det er i alle tilfeller viktig at du hele tiden er ærlig og realistisk og ikke lover mer enn du kan holde. Om kreditor går med på en nedbetalingsavtale som er inngått med urealistiske løfter fra deg, og du senere får problemer med å holde denne avtalen, vil kreditor være svært skeptisk til å inngå noe ny avtale med deg i fremtiden.

9. Skriftlig dokumentasjon.

Om kreditorene dine går med på betalingsforslagene dine, må du sørge for å få avtalene skriftlig før du går i gang med betalingen og oppryddingen. Vi må igjen minne om hvor viktig det er å ta vare på all korrespondanse gjennom hele saksgangen.

10. Gjeldsordning.

Dersom du ikke kommer frem til en avtale med kreditorene dine slik at gjeldsproblemene ikke lar seg løse, kan du be om å få en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Du må da søke namsmannen (på mindre steder er det lensmannen som er namsmannen) om gjeldsordning. Du kan lese mer om gjeldsordning på Gjeldsordningsbasen, Gjeldsofferalliansen og på Pengevett.

Hvorfor bruker vi mer penger enn vi tjener?

Andre ressurser som gir deg mer informasjon om hvordan du takler gjeld:

Gjeldsordningsbasen
Jushjelpa i Midt-Norge
Forbrukerportalen: Betaling av gjeld
Gjeldsofferalliansen
Inkassoklagenemnda
Jussbuss: Hjelp til selvhjelp

Nå finnes det ingen unnskyldning for ikke å bytte bank.

Mange banker opererer med høye gebyrer på enkelte tjenester. Når du er lojal mot en slik bank, kan du tape tusenvis av kroner i løpet av et år. Gebyr på bruk av bankkort/debetkort og kredittkort, betaling av regninger, renter og årsgebyr kan være en stor utgiftspost.

Finansportalens Bankbarometer viser oss at det skiller ca 2000 kroner mellom beste og dårligste bank for en gjennomsnittsbruker med 15 000 kr på konto. Er du en av dem som oftest betaler med kort isteden for kontanter, vil forskjellen bli enda større.

Mange gir banken sin en ufortjent lojalitet og fortsetter som kunde til tross for at de taper penger ved å betale gebyrer de egentlig kunne spart seg. Når du betaler en regning i nettbanken, så gjør du jobben selv samtidig som du sparer banken for arbeidet. Da er det direkte umoralsk av banken å forvente at du skal betale for å gjøre jobben.

Kan du spare tusenvis av kroner i året ved å bytte bank, så kan du bruke disse pengene til å “kjøpe deg et kundeforhold” – selv om du i verste fall skulle betale litt høyere rente, vil pengene du sparer på bankbyttet i de fleste tilfeller dekke inn dette.

Fra 1. mai 2008 vil det også bli mye enklere å bytte bank. Nye regler medfører at du slipper å flytte betalingsoppdrag, lån og kreditter selv. Du vil også få hjelp til å avslutte kontoer. Hensikten med de nye reglene er at det skal være enklere og tryggere å bytte bank.

De nye reglene sier bl.a. at:

1. Banken skal hjelpe deg med å flytte penger fra angitte kontoer i din gamle bank til angitte kontoer i din nye bank.
2. Banken skal hjelpe deg med å avslutte dine kontoer.
3. Banken skal hjelpe deg med å skaffe deg en oversikt over betalingsoppdrag som er lagt inn i forfallsregisteret.
4. Banken skal hjelpe deg med å flytte faste betalingsoppdrag og avtalegirooppdrag til din nye bank.
5. Banken skal hjelpe deg med å flytte og innfri lån og kreditter.
6. Banken skal, om du ber om det, sende innbetalinger, renter og belastninger for avsluttet konto til din nye konto.
7. Banken skal IKKE ta gebyr for utlevering av informasjon.

For å sette i gang prosessen trenger du bare å gi din gamle bank en fullmakt. Fullmakten kan du også gi elektronisk.

I tillegg har bankene plikt til å be om ytterligere dokumentasjon dersom de har mistanke om at henvendelsen ikke kommer fra en bank, men kan være et forsøk på svindel for å få ut opplysninger om kundeforholdet ditt.

Ta deg ti minutter til å legge dine tall inn i Finansportalens Bankbarometer og se hvor mye du kan spare på å bytte bank. Er du en gjennomsnittskunde, som vil spare 2000 kr på bankbyttet, vil disse ti minuttene “gi deg en timelønn” på 12 000 kr

Les mer om denne saken hos Forbrukerrådet.

Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.

1. Begynn å behandle deg selv som en kreditor.
Dette er en spareform som er enkel å ta i bruk. Betrakt deg selv som en like viktig kreditor som banken og strømleverandøren din. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din på denne kontoen hver måned. Bruk så sparepengene til å bygge opp en økonomisk buffer som tilsvarer et par månedslønner. En slik buffer vil være til stor hjelp når uventede (og uønskede) situasjoner oppstår, som f.eks arbeidsløshet, sykdom eller andre ting som reduserer inntekten din over en periode.
Etter hvert som du tilpasser deg og forbruket ditt til sparingen, bør du sette deg høyere mål og øke beløpet du sparer opp til f.eks. 20% av lønnen din. Dette er en god vane, og du kan etter hvert oppleve at det går nesten automatisk og smertefritt.

2. Betal inn ekstra på lånet ditt.
Å øke nedbetalingshastigheten på lånet ditt er en svært god måte å spare på. I alle fall om du er ung og nyetablert, og har et stort lån på hus eller leilighet. Sparing i egen bolig er dessuten den eneste sterkt skattefavoriserte spareformen vi har igjen her i landet. Kanskje kan du bruke sparepenger fra punkt 1 til å foreta de ekstra innbetalingene på lånet med når du har opparbeidet en buffer.
Her kan du regne ut hva du selv kan spare på ditt lån.
Eksempel 1:
Skal du til å begynne å betale ned et lån på 1.500.000 kr med en ned nedbetalingstid på 25 år og en rente på 6%, kan du spare over 170.000 kr i løpet av nedbetalingstiden ved å betale inn 500 kr ekstra hver måned. Med en nedbetalingstid på 30 år vil du spare over 260.000 kroner og betale ned lånet 47 måneder før tiden!
Eksempel 2:
Om du tar litt av feriepengene dine første året og betaler inn 10.000 kroner ekstra på lånet ditt gir det deg en besparelse på over 42.000 kr om renten på lånet ditt er 6%.

3. Ramler det penger fra himmelen? Betal ned gjeld før du sparer.
Om du uventet mottar en pengesum som gave, arv eller lottogevinst (Husk at pengespill er en straffeskatt for folk som er dårlige i mattematikk!) så bruk først pengene til å betale ned gjeld. Om du ikke har noe gjeld, så spar hele beløpet. Eller enda bedre; invester beløpet.

Foto © dachadesig / sxc.hu

4. Pensjonssparing.
Når lønnsoppgjøret nærmer seg bør du vurdere å be om at en del av lønnsøkningen blir gitt i form av at arbeidsgiver gjør en høyere innbetaling til OTP. Det er aldri for sent å begynne å forbedre din økonomiske situasjon som pensjonist. Her kan man kanskje argumentere med at enkelte kan få en bedre avkastning på pengene ved å ta seg av sparingen selv, men for de fleste av oss vil dette vere en fin måte å spare til pensjonsalderen på.

5. Lat som om du ikke fikk lønnspålegg.
Når du får et lønnstillegg har du en god mulighet til å sette fart i sparingen din. Lat som om du ikke har fått lønnstillegg, og sett de ekstra pengene som kommer inn på kontoen din over på sparekontoen. Du kan selvfølgelig belønne deg selv en feiring av lønnsøkningen, men prøv å ikke bruke hele lønnstillegget på cruise i Karibien eller andre dyre utskeielser.

6. Lat som om du fortsatt har gjeld.
Har du endelig etter 20 år betalt ned lånet ditt? Gratulerer! Da kan du kjøpe en bløtkake og feire. Men så bør du late som om du fortsatt har gjelden hengende over deg. Etter 20 år eller med med store utgifter til lån, er du sannsynligvis godt vant til at pengene forsvinner ut av kontoen. Prøv å holde forbruket ditt på samme nivå som før gjelden var nedbetalt, ta ikke av og legg deg til dyre vaner, men sett et beløp som tilsvarer dine tidligere avdrag inn på sparekontoen din. Dette er en gyllen anledning til å få fart på sparingen til leiligheten du vil ha stående klar i Spania den dagen du blir pensjonist.

7. Spar pengene du tjener på å handle på salg.
Var du forberedt på å betale 8000 kroner for et nytt kjøleskap, men fant det på salg for 6990,-? Ta de 1000 kronene du sparte og sett dem på sparekontoen. Om du kan gjøre dette til en vane når du handler, vil deg hjelpe deg til å nå målene dine raskere. Les punkt 10 før du drar ut på handletur!

8. Skaff deg VPS konto og sett opp automatisk sparing.
Lær deg om hvordan du skal investere sparepengene dine. Når du har skaffet deg et beløp på sparekontoen din som er større enn det du behøver som buffer (pkt. 1), er det på tide å plassere pengene på en måte som gjør at de vokser og gir en avkastning som er større enn den du får på sparekontoen. De fleste banker tilbyr i dag fast sparing i aksjefond, men også i enkeltaksjer. Studer fondene eller selskapene nøye, og sørg for at risikoen er godt spredt. Ikke invester alle pengene dine i et enkelt fond eller en enkelt aksje. Ved å ha en fast sparing i fond eller aksjer, og en langsiktig spareplan, unngår du å komme inn i markedet når det er på topp eller bunn. Statistikk viser at de som har en jevn sparing kommer ut med den beste avkastningen.

9. Skaff deg en ekstra inntektskilde.
Utforsk muligheten for å supplere inntekten din. Har barna flyttet ut så du kan leie ut en del av huset ditt? Har du en hobby du kan tjene penger på? Har du tid og mulighet til å ta en ekstrajobb? Driver du med modellfly kan du lage en nettbutikk og selge byggesett? Skriv en bok, poplåt eller diktsamling. Finn en nisje eller inntekskilde som passer for deg og som du trives med. Opprett så mange inntekter som du klarer, og automatiser prosessen så langt som mulig. Mange bekker små…

10. Unngå impulskjøp og andre unødvendige kjøp.
Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den. Bruk handleliste når du skal handle inn dagligvarer, og hold deg til denne listen. Ta deg god tid når du skriver handlelisten, og planlegg hva du trenger den neste uken. Ved å handle sjeldnere, minsker du risikoen for impulskjøp, og du kan kanskje også oppnå rabatter på enkelte varer. Det er som regel alltid billigere å handle inn i større mengder. Prøv for all del å unngå å handle inn til husholdningen når du er på vei hjem fra jobb og er sulten som en hest!

11. Invester renter og avkastning fra investeringene dine.
Når du får utbetalt renter og avkastning fra investeringene dine så bør du reinvestere dem. Slik får du enda mer utbetalt neste gang. Mange aksjefond gjør dette for deg ved å betale ut avkastning i form av fondsandeler. Men eier du aksjer må du ha selvdisiplin og ta deg av dette selv.

12. Forhøy skattetrekket ditt.
Om du ikke har den selvdisiplinen som skal til for å sette tilside et visst beløp hver måned, kan du be arbeidsgiveren din om å øke skattetrekket ditt. Du står fritt til å betale inn så mye du vil i skatt så lenge det er mer enn trekkprosenten eller tabelltrekket på skattekortet ditt. Men du må være klar over at dette er ikke den beste spareformen. Ved å spare på denne måten er det staten som får renteinntektene fra pengene dine i steden for deg selv. Men fordelen er at du får hele beløpet utbetalt på en gang, og da kan du betrakte utbetalingen som penger fra himmelen. Du kan med en gang sette hele potten inn i f.eks aksjefondene dine. Her må du igjen være streng med deg selv og ikke bruke pengene på cruise eller sydenturer!

Lykke til!

De kan virke opplagte, men det er faktisk enkelt å glemme dem i hverdagen. Så om du er ung, vil pensjonere deg tidlig og kjøpe deg akkurat det du vil senere i livet, gjør du klokt i å huske disse tipsene.

1. Bruk mindre enn du tjener.
Det spiller ingen rolle hvor god en økonomisk rådgiver er, det er veldig lite han eller hun kan gjøre for å hjelpe en person uten sparepenger og med velbrukte kredittkort. Det er viktig å komme bort fra vanen med å bruke opp alt du tjener, eller mer, før du får neste lønning. Mens du er ung er det viktig å venne seg til å unngå impulskjøp. En enkel måte å gjøre dette på er å lage et budsjett.
Blir du misunnelig på kameraten din når han har gjort et virkelig fint impulskjøp? Prøv da å tenke på at han vil bli minst like misunnelig når du er økonomisk uavhengig og kan kjøpe deg hva du vil.
Har du veldig lite eller ingenting igjen i lommeboken når alle regninger er betalt, er det klart at det er vanskelig å tenke på sparing, men om du f.eks. får et lønnstillegg kan det være smart å følge dette rådet.


2. Du skal ikke bekymre deg over kortsiktig risiko for dine investeringer.
Tiden står på din side. Selvsagt trenger du en del penger på kort sikt, f.eks. til husholdningsutgifter og bolig. Men har du muligheten, bør du unne deg luksusen med å planlegge langsiktig med sparingen din, og da slår aksjesparing alle andre spareformer. Selv om svingningene på børsen kan være store, vil investeringer på børsen så godt som alltid være gode investeringer på ti års sikt om du er nøye med å spre risikoen på flere aksjer.

3. Unngå sexy investeringer.
Alle vil finne opp Google2 og tjene en rask formue på aksjene, men sjansen for at det skal lykkes er liten. Tvert i mot så vil som regel veldig risikable investeringer i enkeltaksjer som regel ende med tap. Da er det bedre å investere i aksjefond med en bred portefølje som stort sett dekker hele børsen. Tenk også på å unngå fond med høye avgifter. En dyr sparing spiser lett opp en stor del av avkastningen.

Tjener du mye penger eller er du i en situasjon der pengene ikke strekker til det aller viktigste i livet?

Hvordan din situasjon enn er så vil det være veldig nyttig for deg å planlegge på forhånd og skaffe deg oversikt og kontroll over din privatøkonomi.

Når pengene dine strekker til og det kanskje er litt penger til overs på slutten av måneden, tenker du kanskje ikke så mye på din privatøkonomi, men når pengene kanskje ikke rekker til det aller mest nødvendige og du kanskje t.o.m. går tom for penger før månedens siste regninger skal betales, da kretser tankene dine rundt din dårlige privatøkonomi hele tiden.

Denne bloggen inneholder en del enkle tips og råd som kan hjelpe deg med å få kontroll over din privatøkonomi med en del enkle grep og tiltak.

La oss begynne med noen enkle spørsmål:

• Har du vanskeligheter med å få pengene til å strekke til – finnes det rom for uventede utgifter i din privatøkonomi?
• Har du penger til overs som du kan tenke deg å legge til side?
• Har du tenkt på om det er på tide å begynne å planlegge din økonomiske situasjon når du blir pensjonist, og hvordan din privatøkonomi blir påvirket den dagen du går ut i pensjon?

Hvis du kan svare ja på ett eller flere av spørsmålene ovenfor er det på tide å få orden på din privatøkonomi.

Økonomiguiden kan gi deg tips og råd som kan hjelpe deg på vei til å få orden på privatøkonomien din, sparingen din og de finansielle plasseringene dine.

Å ha råd til alt man skal ut med hver dag er ikke alltid like lett. Men det finnes diverse sparetips og hjelpemiddel som kan gjøre det slik at du kan få en bedre privatøkonomi, og kanskje t.o.m. få litt penger å putte på sparegrisen.

Velg blant guidene i menyen for å lære deg litt mer om de forskjellige emnene, eller les artiklene i bloggen for flere tips om hvordan du skal få kontroll på din privatøkonomi.

Lykke til!

Siste nytt på Økonomiguiden

• Innebygd og planlagt foreldelse
• Privat investering – Spar tusenvis av kroner på å bytte bank
• Privat investering – Tjen en million (fondssparing)
• Privat investering – Kredittkort
• Smart forbruker – Innboforsikring
• Smart forbruker – IP-telefoni
• Smart forbruker – Oppussing
• Smart forbruker- Slik kjører du økonomisk
• Tvister og rettshjelp: Arv og familierett
• Tvister og rettshjelp: Erstatningsrett
• Tvister og rettshjelp: Virksomhetsoverdragelse
• Informasjon og datasikkerhet – Del 7 – ITIL
• Informasjon og datasikkerhet – Del 6 – Kriseberedskapsplan
• Informasjon og datasikkerhet – Del 5 – Drift og vedlikehold
• Selvangivelse og skatt for innteksåret 2009
• Informasjon og datasikkerhet – Del 4 – Nettverksikkerhet
• Informasjon og datasikkerhet – Del 3 – Risiko og sårbarhetsanalyse
• Informasjon og datasikkerhet – Del 2 – ID-tyveri
• Informasjon og datasikkerhet – Del 1 – Innføring i sentrale punkt
• Slik sparer du smart i aksjer
• Tips om sparing i aksjefond
• Aktiv pensjonssparing – spar smart til pensjonen
• Smart Forbruker: Utnytt medlemsfordelene dine
• Smart Forbruker: Kjør mer økonomisk
• Smart Forbruker: Ditt valg av banktjenester