Jakten på lavest mulig rente og billigst mulig boliglån er noe svært mange er opptatt av selv om renta nå ser ut til å være på vei ned. Men ikke så mange gjør noe med det bortsett fra å klage over den høy rente. Det er mye du kan gjøre selv for å få lavere rente på lånet ditt. Finansportalen gir deg til enhver tid oversikt over hvilken bank i Norge som tilbyr laveste rente på forskjellige lån og andre banktjenester. Du kan bruke denne oversikten for å finne banker du kan kontakte for å få tilbud på boliglån og eventuelt flytte lånet ditt til ny bank om du får tilbud om lavere rente enn du har i dag.

Men det finnes også låneagenter som gjør jobben for deg. Når du kontakter en slik låneagent vil de hente inn tilbud fra mange forskjellige banker slik at du er sikker på å få et godt tilbud. Tjenesten er gratis for deg som kunde fordi bankene betaler låneagentene for å bringe dem nye kunder. Låneagenten tilrettelegger lånet ditt med alle nødvendige papirer, og dette sparer bankene for mye arbeid. Daglig leder i Eiendomsfinans, Tom Gusland Nielsen, sier at “Vi formidler totalt lån for rundt åtte milliarder årlig, og vi er derfor en ganske stor aktør som kan fremforhandle gode betingelser.” Dette er grunnen til at bankene betaler for tjenesten. Låneagentene reklamerer også med at du slipper mye av papirarbeidet.

Om du vil benytte deg av tilbudet fra en låneagent er opp til deg selv. Fungerende avdelingsdirektør i Kredittilsynet, Erik Lind Iversen, uttaler seg på klikk.no: “Hvis du skal søke lån eller refinansiere lånet ville jeg ikke ha valgt en agent. De som opererer i markedet i dag er å regne som agenter for visse banker. Jeg ville heller valgt å bruke Finansportalen for å orientere meg i markedet.”

Om du velger å overlate jobben med å finne lavere rente til en låneagent isteden for å undersøke selv, er det nok sjansen for at banken tilbyr seg å betale avgiftene for refinansieringen mindre enn om du selv henter inn tilbud fra bankene og pruter litt med dem. Men om du vil ha minst mulig arbeid med bankbyttet, står du fritt til å kontakte en låneformidler.

Aktuelle lånemeglere i dagens marked er:

• Realfinans
• Follo Consulting
• Bankpartner
• eFinans
• Eiendomsfinans
• Finansa
• Rydin Finans
• FinansPunktet
• Roe Finans
• Eiendomsfinansiering
• Finansinvest
• Plus Finans

Kilde: Klikk.no

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

Det finnes etter hvert mange forskjellige kalkulatorer og oversikter på internett som kan hjelpe deg med å få en bedre oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Spesielt når du er på jakt etter beste pris på en vare eller tjeneste kan det være nyttig å bruke en eller flere kalkulatorer for å finne frem til tilbudet som passer deg best. Her har vi samlet en liten oversikt over de beste norske finanskalkulatorene som finnes på internett i dag. Vet du om flere nyttige kalkulatorer, så legg gjerne igjen en kommentar slik at den kan komme med i oversikten.

Bankkalkulatorer:

Dagligbank : Finansportalen – Lurer du på hva det egentlig koster å benytte tjenestene i banken din? Finansportalens dagligbankbarometer viser hva det virkelig koster å betale regninger eller ta ut penger i minibanken.

Bolig:

Eie eller leie? : Dinepenger.no – Hva vil lønne seg for deg, å eie eller å leie? Denne kalkulatoren hjelper deg å finne svaret.

Boligtakstkalkulator : Dinside.no – Kalkulatoren søker i basene til Tinde.no og Finn.no. Ut fra opplysninger du gir om adresse, standard og størrelse på boligen o.a. gir denne boligtakstkalkulatoren deg en pekepinn på verdien av boligen din.

Fyringskalkulator : Dinepenger.no – Bruk kalkulatoren til å avgjøre hva du skal fyre med.

Bil:

Bilkostnader : Dinepenger.no – Hvor mye koster bilen deg? Her finner du ut hva bilen koster deg i løpet av et år. Faktorer som er tatt med er verditap, forsikring, kjørelengde, drivstoff og andre utgifter.

Bonustap på bilforsikring : Dinepenger.no – Lønner det seg å ta skaden på forsikringen, eler vil du komme bedre ut ved å betale verkstedregningen selv?

Firmabilskatt 2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må betale i skatt for firmabilen. Den tar hensyn til inntekten din. Reglene gjelder for 2008. Kalkulatoren gjelder for alle lønnsmottakere (i hele Norge) med lønnsinntekt over 186.000 kroner.

Beregn prisen på ditt billån : Nordea – Kalkulatoren viser deg pris og betalingsplan på billånet om du tar lån med Nordea.

Fond:

Velg riktig aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg beste aksjefond utfra investeringsbeløp, region, bransje og tidligere avkastning.

Avkastning i aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg historisk avkastning på fond rangert etter Dine Penger’s indeks.

Kostnader i aksjefond : Dinepenger.no – Hvilke fond gir de laveste kostnadene? Denne fondskalkulatoren viser deg kostnadene for forskjellige fond.

Pengemarkedsfond : Dinepenger.no – Finn pengemarkedsfondet som passer deg best.

Obligasjonsfond : Dinepenger.no – Finn obligasjonsfondet som passer deg. Kalkulatoren sorterer fondene for deg basert på type og tidshorisont.

Kombinasjonsfond : Dinepenger.no – Skaff deg en oversikt over passende kombinasjonsfond med denne kalkulatoren.

Forsikringskalkulatorer og oversikter:

Reiseforsikring : Finansportalen – Finn den reiseforsikringen som dekker ditt behov best. Oversikten viser samtlige norske reiseforsikringer med egenskaper og pris.

Bilforsikring : Finansportalen – Oversikten viser dekningsomfanget for de forskjellige forsikringsselskapene.

Innboforsikringer : Finansportalen – Få full oversikt over hva selskapene dekker hvis noe skjer med innboet i huset ditt. Neste versjon av Finansportalen.no vil også ha med pris.

Villaforsikring : Finansportalen – Villaforsikring er for mange den aller viktigste forsikringen de tegner. Denne oversikten viser hva som dekkes av de forskjellige forsikringsselskapene hvis uhellet er ute.

Forsikringskalkulator : Nordea – Kalkulator for beregning av personforsikring. Beregn pris på din forsikring i Nordea ved død, uførhet og/eller alvorlig sykdom.

Forsikringskalkulatorer : If – Kalkulatorer for beregning av priser hos If.

Forsikringer : Gjensidige – Kalkulatorer for forsikringspriser hos Gjensidige.

Kreditt:

Kredittkortkalkulator : LO Favør – Hva koster det deg å bruke kredittkortet ditt? Kalkulatoren gir deg en nedbetalingsplan og viser deg hvor lang tid du bruker på å betale tilbake kredittkjøpene dine.

Forbrukslån : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å refinansiere dine forbrukslån og flytte dem til Nordea.

Lån:

Boliglånskalkulator : Dinepenger.no – Legg inn lånebeløp og sikkerhetsklasse og denne kalkulatoren viser deg hvilken bank som har lavest effektive rente.

Boliglånskalkulator : Dinside.no – Boliglånskalkulatoren bruker data som hver dag hentes automatisk fra bankenes egne nettsteder.

Lånekalkulator : Økonomiguiden – Denne lånekalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned. Du kan også bruke den til å beregne omtrentlige avdrag på et lån.

Hvor mye kan du låne? : Dinside.no – Fyll inn dine inntekter og utgifter per måned inn i lånekalkulatoren og se hvor stort boliglån du kan betjene etter ulike rentenivåer.

Refinansiering : Dinepenger.no – Bør du refinansiere? Om kalkulatoren viser at du kan tjene inn refinansieringskostnadene på under et år vil den anbefale deg å refinansiere lånet ditt.

Pensjon:

Pensjonskalkulator : NAV – Forenklet beregning av framtidig alderspensjon. Pensjonskalkulatoren beregner din antatte framtidige alderspensjon etter dagens regler. Det er de opplysningene som du registrerer inn i kalkulatoren som avgjør hvilket resultat du får. Den alderspensjonen du vil få når du fyller 67 år vil derfor etter all sannsynlighet avvike fra resultatet i pensjonskalkulatoren.

Pensjonskalkulator 2 : Dinepenger.no – Kalkulatoren beregner hva du får i pensjon og uførepensjon fra folketrygden, gitt samme inntektsnivå. Kalkulatoren tar utgangspunkt i gjeldende G fra 1.mai 2007.

Folketrygdkalkulator : Dinside.no – Dinsides folketrygdkalkulator, oppdatert februar 2008. Stortinget innfører nå et nytt pensjonssystem. Taper eller vinner du på det, og hva blir alderstrygden din fra staten? Kalkulatoren gir deg svaret.

Sparing til pensjon : Dinepenger.no – Denne pensjonskalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må spare frem til pensjonsalder for å nå en viss utbetaling pr år.

Skatt:

Skatteberegning 2007 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2007 (for selvangivelsen som skal leveres i 2008).

Skatteberegning 2008 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2008 (for selvangivelsen som skal leveres i 2009). Med denne skattekalkulatoren kan du se hvordan du ligger an skattemessig for 2008.

Skattekalkulator 2007 : Dinside.no – DinSides skattekalkulator for 2007.

Skattekalkulator 2008 : Dinepenger.no – Skattekalkulator for inntektsåret 2008. Du kan legge inn hovedtallene for inntekt og fradrag, og få beregnet skatten.

Skatteendring 2007/2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren viser kun effekten av regjeringens forslag på inntektskatten din. Kalkulatoren viser ikke din totale skatt for 2008, og tar ikke hensyn til dine fradrag, bortsett fra eventuelt fagforeningsfradrag og foreldrefradrag.

Sparing:

Sparekalkulator – Fond : Fokus Bank – Sparekalkulator for sparing i fond.

Sparekalkulator for fond : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan tjene ved å spare i Nordeas forskjellige fond.

Sparekalkulator : DNB Nor – Sparekalkulator som viser deg når du kan nå dine mål.

Strøm:

Strømpriser : Konkurransetilsynet – Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører og priser skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør.

Telefoni og bredbånd:

Post og teletilsynets bredbåndskalkulator – Etter min mening den beste oversikten over bredbåndsleverandører og priser. Kalkulatoren viser lar deg velge område og ønsket hastighet og gir deg raskt og enkelt laveste pris.

Bredbåndsoversikten : Dinside.no – Viser deg hvile bredbåndsleverandør som er billigst der du bor.

Mobiltelefoni : Post og teletilsynet – Mobilkalkulatoren hjelper deg med å finne et mobilabonnement som passer ditt ringemønster.

Oppringt Internett : Post og teletilsynet – Kalkulatoren fra Post og teletilsynet finner billigste tilbyder for oppringt internett for deg.

Fast- og IP-telefoni : Post og teletilsynet – Denne kalkulatoren hjelper deg å finne billigste telefonabonnement.

Valutakalkulatorer:

Valutakalkulator : Nordea – Alltid oppdatert valutakalkulator.

Valutakalkulator : DNB Nor – Valutakalkulator fra DNB Nor.

Om du ikke vet dette er du heldig. Isteden for å forklare hva gjeld er, skal vi her prøve å gi noen råd om hvordan du takler gjelden når den vokser deg over hodet.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Når du har viklet deg inn i gjeldsproblemer som virker umulige å komme seg ut av må du handle raskt for at ikke problemene skal bli enda større. Å takle gjeldsproblemer krever mye av en person. Du må være forberedt på å leve nøysomt til gjelden er nedbetalt, eller i alle fall til du har vist at du har den under kontroll. Du må sørge for å motivere deg selv, for det er hardt arbeid som venter. Du må ha selvdisiplin, og dette er viktig, for i mange tilfeller er det mangel på selvdisiplin og kontroll som gjør at gjelden vår vokser ut av kontroll. Vær også forberedt på stressreaksjonen som kan komme. Om du er kommet i et slikt uføre at du må be om en gjeldsordning, kan stressnivået og reaksjonene sammenlignes med de etter en skilsmisse eller annen personlig krise. Det er da viktig å være åpen og ærlig med venner og familie fra begynnelsen. Du kan da hente støtte og trøst fra dem og ikke nødvendigvis bære alle byrder selv.
 
 
 
 

1. Stopp gjeldsøkningen straks!

Kvitt deg med kredittkort, ta ikke opp mer forbrukslån, ikke bruk flere penger som du ikke har!

2. Skaff deg oversikt.

Du må begynne med å skaffe deg en oversikt over gjelden din. Mange har problemer med å åpne konvoluttene med inkassokrav som ramler ned i postkassen, men at du skaffer deg en oversikt er svært viktig. Dette er det første du må gjøre for å være i stand til å ordne opp i gjeldsproblemene dine. Sett deg ned med alle regninger og krav, og lag en liste med oversikt over alle kreditorer. Listen bør i tillegg til kravenes størrelse inneholde kreditorenes adresser. Om du ikke har full oversikt over dine kreditorer, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om en slik oversikt. Alle kredittopplysningsfirma plikter å utlevere opplysningene de har om deg.

3. Kontakt kreditorene dine.

Så fort du har skaffet deg en oversikt må du kontakte kreditorene dine skriftlig. Skriv et brev der du forklarer situasjonen og informer dem om at du ikke er i stand til å betale innen forfall. Vær høflig og ærlig, og prøv å få frem at det ikke er viljen men evnen til å betale som mangler. Be om opplysninger om størrelsen på kravet og informasjon om hva som er hovedstol, renter og andre omkostninger. Be også om informasjon om mulige nedbetalingsordninger og vilkår. Husk å oppgi din egen adresse, telefonnummer, fødselsnummer og evt. saksnummer slik at kreditorene raskt og enkelt kan finne alle nødvendige opplysninger om din sak. Du må også hele tiden huske på å ta vare på kopier av all korrespondanse (brev, eposter, tidspunkt for telefonsamtaler med navnet til den du snakker med osv.). Denne dokumentasjonen vil være nyttig om du ikke kommer til enighet med kreditor og senere skal søke om gjeldsordning.

4. Sett opp et budsjett.

Mens du venter på svar fra kreditorene dine bør du bruke tiden til å sette opp et budsjett for din personlige økonomi. Du kan laste ned et forslag til et personlig budsjett (personlig budsjett i ODF/open document-format) her fra Økonomiguiden, bruke et budsjettprogram som Buddi, eller du kan kontakte banken din og be dem om hjelp til å sette opp et budsjett. Sosialkontoret i din kommune har også plikt til å hjelpe deg med gjeldssaker, og du kan be dem om hjelp til å sette opp budsjettet om du trenger det. Pass på å få med alle inntekts- og utgiftsposter, og vær ærlig og realistisk mot deg selv når du setter opp budsjettet.

Husk at det er ingen skam å havne i en situasjon der du ikke kan betale gjelden din, men det er en skam å ikke gjøre noe med det.

5. Analyser og still en diagnose.

Når budsjettet er klart vil du med dette som grunnlag kunne se hvordan din økonomiske situasjon egentlig er og hva slags midler du har tilgjengelig. Tenk gjennom hva som er grunnen til at du har havnet i gjeldsuføret. Bruker du for mye eller tjener du for lite? Kan du gjøre noe for å få mer inntekter? Kan du f.eks ta deg en ekstra jobb eller leie ut en hybel i huset ditt? Har du eiendeler du kan selge? Trenger du en så dyr bil eller kan du klare deg med en litt billigere bil? Om du er arbeidsledig, sykemeldt, nyskilt, enslig: Får du de stønader du har rett på? Kontakt ligningskontoret ditt og gå gjennom skattetrekket ditt; betaler du for mye i skatt kan du frigjøre midler til betaling av gjeld ved å justere skattetrekket til riktig nivå.

6. Hva er dine muligheter?

Har du mulighet til å refinansiere gjelden din? Refinansiering av gjeld kan være en gunstig måte å ta hånd om gjeld. Har du mulighet til å ta gjelden inn i boliglånet ditt eller å få en boligkreditt? Vær obs på at refinansiering ikke alltid er den beste måten å kvitte seg med gjeld på. Er du usikker, så be om hjelp. Om refinansiering ikke er en mulighet for deg, kan du gå videre og forhandle direkte med dine kreditorer.

7. Lag en betalingsplan/forslag.

Om du ser at du ikke vil ha midler tilgjengelig etter at du har betalt for livsopphold bør du kontakte sosialkontoret og be om hjelp fra en økonomisk rådgiver. Om budsjettet viser at du har mulighet til å ta deg av gjelden din, skal du lage et forslag til en betalingsplan. Her kan du begynne å gå gjennom listen over kreditorer igjen og planlegge hvordan og i hvilken rekkefølge de skal betales tilbake. Betalinger som gjelder hus, bolig og forsikringer gjelder ditt livsopphold og skal prioriteres først. Deretter og i siste rekke kommer forbrukslån og kredittkortgjeld. Pengene du har igjen hver måned til betaling av gjeld bør deles solidarisk mellom kreditorene dine. Ser du at du vil ha 3000 kr til å betale gjeld med hver måned og du har to kreditorer som du skylder 100 000 kr og 200 000 kr, bør du tilby 1000 kr til den første hver måned og 2000 kr til den du skylder 200 000. Å sette opp et slik betalingsforslag kan være vanskelig når det er mange kreditorer og gjelden er høy, og dersom du er usikker, kan du igjen kontakte sosialkontoret og be om hjelp til å utarbeide betalingsplanen.

8. Forhandlinger med kreditor.

Kontakt igjen kreditorene dine og gi dem en oversikt over din økonomiske situasjon. Presenter dem for budsjettet ditt og betalingsforslaget du har utarbeidet. Legg ved kvitteringer, ligningsattest, lønnslipper og andre papirer og dokumenter som dokumenterer din situasjon og personlige økonomi. Dersom sykdom eller arbeidsløshet ligger til grunn for betalingsproblemene dine må du dokumentere dette også. I tillegg bør kreditorene få en kopi av oversikten din over alle andre kreditorer. Tiltak du kan foreslå for kreditorene er bl.a: Forlengelse av nedbetalingstiden, midlertidig utsettelse av avdrag eller full betalingsutsettelse. Er betalingsevnen lav, kan du be om reduksjon av renten eller at det ikke påløper renter i nedbetalingsperioden og full eller delvis ettergivelse av påløpte ikke betalte renter. Du kan også be om ettergivelse av gjelden. En full ettergivelse vil være svært vanskelig å få da det vil medføre tap for kreditor, men om du skylder en kreditor f.eks 20 000 kr, kan du tilby 10-15 000 kr som endelig oppgjør. Om store deler av kravet er renter og omkostninger, kan en slik delvis ettergivelse bli gitt. Husk at i slike tilfeller er det ekstra viktig at du dokumenterer situasjonen din for kreditor da han ved en slik løsning vil få et tap. Det er i alle tilfeller viktig at du hele tiden er ærlig og realistisk og ikke lover mer enn du kan holde. Om kreditor går med på en nedbetalingsavtale som er inngått med urealistiske løfter fra deg, og du senere får problemer med å holde denne avtalen, vil kreditor være svært skeptisk til å inngå noe ny avtale med deg i fremtiden.

9. Skriftlig dokumentasjon.

Om kreditorene dine går med på betalingsforslagene dine, må du sørge for å få avtalene skriftlig før du går i gang med betalingen og oppryddingen. Vi må igjen minne om hvor viktig det er å ta vare på all korrespondanse gjennom hele saksgangen.

10. Gjeldsordning.

Dersom du ikke kommer frem til en avtale med kreditorene dine slik at gjeldsproblemene ikke lar seg løse, kan du be om å få en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Du må da søke namsmannen (på mindre steder er det lensmannen som er namsmannen) om gjeldsordning. Du kan lese mer om gjeldsordning på Gjeldsordningsbasen, Gjeldsofferalliansen og på Pengevett.

Hvorfor bruker vi mer penger enn vi tjener?

Andre ressurser som gir deg mer informasjon om hvordan du takler gjeld:

Gjeldsordningsbasen
Jushjelpa i Midt-Norge
Forbrukerportalen: Betaling av gjeld
Gjeldsofferalliansen
Inkassoklagenemnda
Jussbuss: Hjelp til selvhjelp

Reporteren forteller om Matt og Stephanie som kjøpte seg hus til $ 355000. I motsetning til mange andre, visste de nøyaktig hva de gikk til. De ville klare avdragene det første året, og hadde planlagt å refinansiere lånet før rentesatsen gikk i været til 11%. Men verdien av huset sank, lånet steg til over 100% og det ble ingen refinansiering. De sier de har råd til å betale de høye avdragene, men ser ikke noe poeng i det.

Matt: “Prisene går ned, hvorfor fortsette å betale mer? Hvor er logikken i det?”
Stephanie: “Hvorfor betale $3200 i avdrag på et hus på 1200 sq ft (112 kvm)? Det finnes ingen fornuft i det.”
Reporter: “Men det er det dere skrev under på?”
Stephanie: “Greitt, hvis verdien stiger. Men verdien synker. Det gir ingen mening siden vi aldri vil kunne få refinansiering på lånet og senket avdragene. Ikke sjans!”
Reporter: “Så essensen i det du sier er at dere vil slutte å betale? Dere vil bare la det gå på tvangsauksjon?”
Stephanie: “Det er det eneste rådet vi har fått så langt.”

Om vi skal lære noe fra denne reportasjen må det være:

Er det dårlig moral eller god økonomisk sans å gå fra lånet på denne måten selv om det kan bli reaksjoner etterpå? Er det egentlig synd på folk som med vitende og vilje risikerer pengene sine og taper? Hva da med alle andre som taper penger gjennom andre investeringer? Hva synes du?

(Om du har problemer med å spille av reportasjen kan du se originalen her.)

I tilfelle er du ikke alene. Undersøkelser viser at forbrukslån og kredittgjeld ligger på topp når det gjelder betalingsanmerkninger. Et godt råd er derfor at du kvitter deg med slik ekstrem dyr gjeld ved refinansiering. Lån penger for å betale ned gjeld…

Dette høres kanskje merkelig ut, men når vi sammenligner renten på slik kredittgjeld med renter på andre tilgjengelige lån, vil du se at dette er en god måte å redusere utgiftene. Handlekontoer og kredittkort har ofte godt over 20% effektiv rente!

Begynn derfor med å ta kontakt med banken din for å finne ut om de er villige til å låne deg mer penger til en billigere rente enn du har på kredittgjelden din. Har du f.eks. muligheten til å få boligkreditt? Om de ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du undersøke andre banker for å finne et alternativ til å betale på flere små gjeldsposter. Sjekk også mulighetene for å få lån fra din arbeidsgiver eller fagforening, og ta tiden du trenger for å sammenligne prisen på de forskjellige tilbudene du får.



Det går som regel kjapt og greit å få det nye lånet i orden selv om mange tror det motsatte. Du får raskt svar på om du får lån eller ikke, og når lånet er i orden, er det bare å sette i gang:

* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoene dine, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:

Ya bank og forsikring: Privatlån fra 8,84% effektiv rente

Skandiabanken: Boligkreditt fra 6,20% effektiv rente

Real Finans: Refinansiering, fra 9,9% effektiv rente