Juni kan oppsummeres kort på følgende måte: jobb, jobb, jobb, overtid, jobb, overtid, Springsteenkonsert i Bergen, fjelltur, jobb, jobb, jobb, overtid og enda mer jobb. Jeg har altså vært ganske opptatt i det siste, men i dag starter sommerferien min, og det er nesten tre hele uker til jeg skal på jobb igjen Hurra!

Jeg bruker mye penger på denne ferien, men den har vært planlagt lenge. Jeg sluttet å røyke for flere år siden, og har disse årene spart omtrent 15 000 kr hvert år på at jeg stumpet røyken. Disse pengene bestemte jeg meg for å bruke på sommerferie. Tanken var en ekstra motivasjon og hjalp på abstinensen i begynnelsen. Så, siden jeg ikke reiste på en skikkelig ferie i fjor sommer, tar jeg litt ekstra i denne sommeren. To uker all-inclusive på hotell i Alanya sammen med tanter, onkler og søskenbarn. Jeg gleder meg som en liten unge. Med lommepenger og diverse utgifter, blir det totalt en dyr ferie, og jeg kunne ha gjort en solid innbetaling på boliglånet med disse pengene. Men jeg lever på et ganske stramt budsjett ellers, jobber mye, og har klart å holde meg til planene mine hittil i år. Jeg har derfor ikke spesielt dårlig samvittighet for å belønne meg selv skikkelig disse ukene.

En annen stor utgiftspost denne måneden har vært terrassen som var ferdig tidligere. De siste materialene ble betalt med kredittkort, og en del av feriepengene gikk til å dekke denne saldoen nå ved forfall.

Feriepengene jeg fikk utbetalt gjorde også at det ikke var noe problem å ta den ekstra innbetalingen på boliglånet denne måneden, og gjelden min er denne måneden redusert med 7966 kr. Fondssparingen min har ikke gitt noen avkastning denne måneden, men jeg fortsetter som planlagt med 2000 kr inn i min private pensjonsparing. Verdien av aksjeporteføljen min har gått ned med noen tusen, men jeg ligger ikke søvnløs av den grunn. Det er sommerferie, og vi har gått inn i det enkelte kaller “den stille perioden”, tidsrommet fra slutten av mai til nyttår. Teorien er at den største oppgangen i markedet er fra nyttår til mai, og så går det gjerne litt saktere fra mai til nyttår. Enkelte investorer er faktisk bare aktive i perioden fra nyttår til mai, og så trekker de seg ut av markedet og plasserer midlene sine på et sikkert sted frem til vinteren igjen. Jeg har ikke tenkt å bruke denne strategien, så jeg lar aksjene ligge der de ligger så lenge.

Alle regninger som skal betales er registrert i nettbanken. Kredittkortene jeg skal ha med på ferie er klare, og det eneste som står igjen nå er å pakke ferdig kofferten og vanne plantene i stuen. Jeg har gjort en avtale med en venn om at han tar inn posten min og vanner plantene mine.

Så vil jeg til slutt ønske alle dere som leser bloggen min en riktig god sommer! Husk at selv om det er varmt, så er det viktig å holde hodet og kredittkortet kaldt…

Så er april over og aprillønningen har fått bein å gå på. To små “ferieturer”, dobbel innbetaling på boliglånet (ordinært avdrag + en ekstra innbetaling tilsvarende avdraget), 2000 i egen pensjonssparing, fiskeutstyr og telt.

Min egen pensjonssparing i fond som jeg startet med i fjor sommer ligger nå omtrent i null til tross for finanskatastrofe og turbulens på børsene rundt omkring i verden. Det så mørkt ut i fjor høst med en avkastning på -48 %, men jevnlige innbetalinger og stigende andelskurser har roet nervene mine.

Jeg begynner også å slappe litt mer av når det gjelder aksjeporteføljen min. Jeg handlet aksjer for 61 000 kr i desember og januar. En kort stund var porteføljeverdien oppe i 63 000 kr før den i februar og mars stupte til 28 000 kr. Jeg skal klare tapet av disse pengene, men føler meg mye bedre nå som porteføljeverdien bare ligger 6-7 000 kr under kjøpsverdien. Dette skal det nok bli kroner av når jeg selger aksjene om litt over to år.

Men det blir ikke noe mer aksjesprell med meg den nærmeste tiden fremover. Nå skal alle kluter settes inn på å betale inn ekstra på boliglånet. Jeg har lønnskontoen min i Skandiabanken og bruker automatisk overføring hver måned for å føre over penger til kontoen i banken der jeg har boliglånet mitt. Det virker som jeg hver måned frem til oktober/november i fjor måtte justere beløpet som ble overført på denne måten for å dekke renteøkningene. Men nå som renten har gått ned igjen har jeg ikke redusert dette beløpet. Det som står igjen på “boligkontoen” etter at renter og avdrag er trukket betaler jeg inn like etter lånetrekket.

Målet mitt har hele tiden vært at jeg skal betale ned boliglånet (dette gjelder ikke fellesgjelden) syv år før tiden, men nå har jeg tenkt å forandre litt på målet. Etter min tidligere plan skulle lånet vært nedbetalt i oktober 2017, men nå sikter jeg litt høyere og satser på å være ferdig et år tidligere. Kan jeg ikke melde at lånet er nedbetalt i løpet av oktober 2016 kan de av dere som da fortsatt følger bloggen håne meg fritt Dette kan bli tøft, og gjerne umulig, om min økonomiske situasjon skulle forandre seg de nærmeste årene, men så lenge ting fortsetter som nå skal det ikke være umulig for meg å klare dette. *Fingers crossed…*

Jeg synes også det var hyggelig å logge inn hos Nordnet for å sjekke status på IPS sparingen. Jeg startet sparingen i desember i fjor, og har hittil hatt 20 % avkastning. Når jeg først var innlogget gjorde jeg et fondsbytte der jeg byttet Blackrock World Gold i 50/50 Gambak/Holberg Norge. Så får jeg håpe at jeg ikke angrer på det om 40 år.

Det er tre uker igjen til lønning og før den tid skal jeg betale restbeløpet av sommerens ferietur, så det blir nok litt smalhans noen uker fremover. Da passer det bra med travle dager på jobb så man ikke har tid til å bruke penger.

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

I tabellen nedenfor ser du en del tilbydere av aksjehandel på internett og deres oppgitte priser (pr. 02.02.2008).

- Ikke opplyst.
* For kunder med Privat-abonnement tilkommer det kr. 0,25 per manuell oppdatering av ordredybde (snapshots).
** Kr 0,- for porteføljer opp til 100.000 kr.
*** Uten dybde.
**** For bonuskunder.

Noen meglere har i disse dager forskjellige tilbud. Tilbudene inkluderer bl.a. lavere minstekurtasje, gratis sanntidsinformasjon, gratis programvare og verktøy som gjør det enklere for deg å følge med og holde oversikt over handlene dine.

Nordnet kjører nå en kampanje der nye kunder kan handle aksjer på Oslo Børs fra kr 9,- i minstekurtasje i 3 måneder (0,039 %).

Nye Etrade kunder kan de første 6 månedene handle aksjer til en minstekurtasje på kr 20,-. Det er også verdt å merke seg at du får gratis dybdekurser i sanntid.

Netfonds har også introduksjonstilbud til nye kunder med minstakurtasje på kr 9,- de første tre månedene.

De kan virke opplagte, men det er faktisk enkelt å glemme dem i hverdagen. Så om du er ung, vil pensjonere deg tidlig og kjøpe deg akkurat det du vil senere i livet, gjør du klokt i å huske disse tipsene.

1. Bruk mindre enn du tjener.
Det spiller ingen rolle hvor god en økonomisk rådgiver er, det er veldig lite han eller hun kan gjøre for å hjelpe en person uten sparepenger og med velbrukte kredittkort. Det er viktig å komme bort fra vanen med å bruke opp alt du tjener, eller mer, før du får neste lønning. Mens du er ung er det viktig å venne seg til å unngå impulskjøp. En enkel måte å gjøre dette på er å lage et budsjett.
Blir du misunnelig på kameraten din når han har gjort et virkelig fint impulskjøp? Prøv da å tenke på at han vil bli minst like misunnelig når du er økonomisk uavhengig og kan kjøpe deg hva du vil.
Har du veldig lite eller ingenting igjen i lommeboken når alle regninger er betalt, er det klart at det er vanskelig å tenke på sparing, men om du f.eks. får et lønnstillegg kan det være smart å følge dette rådet.


2. Du skal ikke bekymre deg over kortsiktig risiko for dine investeringer.
Tiden står på din side. Selvsagt trenger du en del penger på kort sikt, f.eks. til husholdningsutgifter og bolig. Men har du muligheten, bør du unne deg luksusen med å planlegge langsiktig med sparingen din, og da slår aksjesparing alle andre spareformer. Selv om svingningene på børsen kan være store, vil investeringer på børsen så godt som alltid være gode investeringer på ti års sikt om du er nøye med å spre risikoen på flere aksjer.

3. Unngå sexy investeringer.
Alle vil finne opp Google2 og tjene en rask formue på aksjene, men sjansen for at det skal lykkes er liten. Tvert i mot så vil som regel veldig risikable investeringer i enkeltaksjer som regel ende med tap. Da er det bedre å investere i aksjefond med en bred portefølje som stort sett dekker hele børsen. Tenk også på å unngå fond med høye avgifter. En dyr sparing spiser lett opp en stor del av avkastningen.

Et fond er en form for kollektiv investering. Flere personer går sammen om å investere pengene sine, og hver av investorene blir sittende med en eierandel i fondet. En fondsforvalter eller forvaltningsselskap er ansvarlig for forvaltningen av fondet og dets portefølje. Disse er underlagt en streng lovgivning og er gjennomregulert av myndighetene for å beskytte investorene og deres fondsandeler. Fondsandeler blir også kalt Net Asset Value (NAV). Når du skal spare i fond og betaler inn en sum penger, får du tilbake en viss andel av fondet som avhenger av beløpet du handler for og dagsverdien på fondet. Hver andel er like stor, og andelsverdien blir bestemt hver bankdag ut fra verdien på porteføljen fondet forvalter. Når verdien av aksjene i fondets portefølje stiger, vil også kursen på fondets andeler stige. De viktigste fondstypene i tillegg til aksjefond er rentefond og blandingsfond.

Et aksjefond er et fond som plasserer mint 80% av forvaltningskapitalen i aksjer eller aksjerelaterte finansielle instrument. Aksjefond har den høyeste risikoen av de tre viktigste fondstypene, men også den høyeste avkastningen.

Et rentefond er et fond som plasserer 100% av forvaltningskapitalen i rentebærende verdipapir som f.eks. obligasjoner og statsobligasjoner. Rentefondene er igjen delt opp i kort- og langsiktige rentefond. Når et rentefond plasserer kapitalen i verdipapir med en løpetid under et år, er det et kortsiktig rentefond. Et langsiktig rentefond plasserer kapitalen i verdipapir med en løpetid lenger enn et år. Rentefond har typisk en lavere risiko og avkastning enn aksjefond.

Et blandingsfond er et fond som investerer både i aksjer og rentebærende verdipapir. Fordelingen av kapitalen blir styrt av fondsbestemmelsene.

Fond vs. bank.

Å plassere sparepengene dine på en bankkonto gir ikke mye i rente. Renten vil kanskje ikke engang dekke opp for inflasjonen, og du kan faktisk tape penger på å ha dem på en bankkonto. Sparing i fond kan derfor være en måte å få en god avkastning på sparepengene dine. Du kan også følge med i den daglige utviklingen på investeringen din på tv, internett og i aviser. I tillegg har du innløsningsrett, d.v.s at du når som helst kan kreve å få løst inn andelene som du eier i fondet. Det kan føles vanskelig og kanskje litt skremmende å begynne å spare i fond, men vi vil prøve å gi deg en rask innføring i hvordan du kan komme i gang med sparing i fond.

Når bør jeg spare i fond?

Svar: Å spare i fond passer utmerket når du vil spare langsiktig. Det kan være når du vil spare til noe du vil gjøre i fremtiden, eller om du vil spare til barn eller barnebarn. Sparing i fond passer også veldig godt for å spare penger til dagen du blir pensjonist. Om du forventer en høy avkastning på sparepengene dine, er fond et mye bedre alternativ til bank, og enkelte fond har gitt opp mot 50% årlig avkastning.

Om du prøver å investere på akkurat riktig tidspunkt i forhold til børsenes topper og bunner for å maksimere avkastningen din, risikerer du å lure deg selv. Det er derfor viktig at du:

• * Sparer i fond når du har en definert spareplan (tidshorisont og avkastningsmål).
• * Sparer i fond når du har penger til overs som kan settes til side for noen år fremover.
• * Sparer i fond når du kan, og selger andeler når du trenger penger. Ikke selg andeler for å treffe toppen eller fordi et fond har en nedtur. På lang sikt vil så godt som alle fond stige i verdi.
• * Selger dine fondsandeler dersom din privatøkonomi forandrer seg med hensyn til din spareplan (risiko, tidshorisont og avkastningsmål).

Kan jeg tape penger på å spare i fond?

Svar: Ja. Det er alltid en viss risiko forbundet med verdipapir, og også med fond. Verdien på fondene går opp og ned i takt med stormene på verdens børser, og det finnes ingen garanti for at du skal ha avkastning på pengene dine. Om du vil sove rolig om natten i visshet om at pengene dine ikke forsvinner, kan du kanskje tenke på å plassere sparepengene dine i et rentefond isteden for et aksjefond. Dette vil være sikrere, men gi en lavere avkastning. Men ved langsiktig sparing i aksjefond minsker risikoen for tap, og om spareplanen din strekker seg mer enn et par år fremover i tid er sparing i aksjefond en av de beste spareformene selv om fond kan svinge mye i verdi over kortere tid.

Hvem skal jeg kontakte for å kjøpe andeler i et fond?

Svar: Det finnes mange fondsforvaltere å velge mellom, og vi vil komme tilbake til et par av dem litt senere. Men et raskt tips er å kontakte banken din. Det er for de fleste den raskeste måten, og fleste banker kan hjelpe deg med å kjøpe andeler i fond eller å sette opp en spareavtale for fast sparing i fond.

Hvem andre kan gi meg råd om sparing i fond?

Svar: Spør på arbeidsplassen din. Mange arbeidsplasser har nær kontakt med egne økonomiske rådgivere, og gjennom disse kan du få gode råd.

Det er også enkelt å sette opp en fondskonto og spareavtale på internett om banken din har en bra nettbank og tilbyr handel med verdipapir gjennom nettbanken sin. Andre fondsforvaltere som tilbyr sine tjenester via internett er:

• ODIN Forvaltning
• DnB NOR Kapitalforvaltning
• Acta Kapitalforvaltning
• Nordnet Bank

Om du ønsker mer informasjon om fond, anbefales Thomas Furuseths fondskole. Thomas Furuseth er fondsanalytiker i Morningstar Norge AS. Les mer om fondskolen her.