Når du har satt opp et ferdig budsjett vil du mye lettere kunne se hvor du må stramme inn og hvor du må spare, og når du har penger til overs. Pengene du har til overs kan du spare til uforutsette utgifter eller til et konkret sparemål som en ferietur for hele familien.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Renta har steget kraftig det siste året, og nå varsler Norges Bank i.flg. Dagbladet at vi kan få en enda høyere rente i løpet av høsten. For mange har er det kanskje enda ikke helt klart hvor mye mer de betaler i rente nå enn de gjorde for kort tid siden. Det er derfor på tide at du tenker gjennom økonomien din og rentenivået fremover.

Du bør sette opp et budsjett for det neste året (eller gjerne lenger) der du tar høyde for et rentenivå opp mot 10 %. I fjor vår ble jeg av rådgivere i Nordea forespeilet et worst-case scenario med et rentenivå opp mot 7 %. I dag snakker enkelte eksperter om et rentenivå opp mot 10 %.

Kan du klare deg om renta stiger til 10 % i løpet av det neste året slik økonomien og forbruket ditt er i dag?

Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forberede deg på tøffere tider. Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til å planlegge en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller betale ned lånet ditt raskere.

Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Excel

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Open Office

Budsjettprogrammet Buddi 3.0 – Et enkelt og gratis budsjettprogram.

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Økonomisk planlegging er for de rike.

Feil! Økonomisk planlegging er viktig uansett hvor du står økonomisk. Økonomisk planlegging trenger ikke være vanskeligere enn å sette opp et personlig budsjett for dine utgifter, legge til side litt penger til trangere tider eller å passe på å betale regningene dine ved forfall. Uten noen form for økonomisk planlegging kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Økonomisk planlegging = investeringer.

Feil! Økonomisk planlegging betyr ikke bare å bestemme hvordan du skal investere. Økonomisk planlegging kan dreie seg om nesten alt. Lever du fra lønning til lønning bør du sette opp et budsjett for å forsikre deg om at du lever innenfor dine økonomiske rammer og unngår å falle i gjeldsfella. Klarer du å budsjettere slik at du har penger til overs, kan du legge deg opp en økonomisk buffer og siden begynne å tenke på pensjonssparing. Kanskje planlegger du en ferietur eller kjøp av ny bil. Start med noen enkle mål og abrakadabra, så er du i gang med økonomisk planlegging.

Jeg er ung og frisk og trenger ikke spare til pensjonisttilværelsen enda.

Feil! Er du ung og frisk er dette den beste tiden å starte med å spare til du blir pensjonist. Ved å starte tidlig med sparingen kan du til fulle utnytte kraften bak renters rente til å øke beløpet du har til rådighet når du skal pensjonere deg. Et godt eksempel på dette er “Tore” og “Ingunn”. Tore sparer 1500 kr i måneden fra han er 20 til han er 30 år gammel. Når Tore er 30 gifter han seg, slutter med sparingen og bruker pengene på familien. Ingunn gifter seg når hun er 20, bruker tiden og pengene sine frem til hun er 30 på familien. Når hun er 30 år begynner Ingunn å spare til pensjonsalderen, og hver måned frem til hun er 65 sparer hun 1500 kr. Hvem kommer til slutt best ut av Tore og Ingunn? Om vi forutsetter at begge har en avkastning på pengene sine på 8%: Tore. Selv om han bare bidro i 10 år sammenlignet med Ingunns 35 år, sitter han igjen med mer enn 20% mer enn Ingunn når de går ut i pensjon.

Det er for sent for meg å begynne å spare til pensjonsalderen likevel.

Feil! Har du som meg passert 30 år før du det gikk opp for deg hvor viktig dette er, kan du kanskje miste litt av motet ved å tenke på tiden som er tapt. Men det er uansett ikke for sent å begynne, og du kan ta igjen litt av det tapte ved å prøve å øke det faste sparebeløpet. Med litt ekstra innsats og ved å lære mer om hvordan du skal planlegge økonomisk og forvalte pengene dine, kan du forhåpentligvis sitte igjen med en pen sum den dagen du er klar til å pensjonere deg. Å starte i går ville selvfølgelig være å foretrekke, men å starte i dag er nesten like bra.

Om du ikke vet dette er du heldig. Isteden for å forklare hva gjeld er, skal vi her prøve å gi noen råd om hvordan du takler gjelden når den vokser deg over hodet.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Når du har viklet deg inn i gjeldsproblemer som virker umulige å komme seg ut av må du handle raskt for at ikke problemene skal bli enda større. Å takle gjeldsproblemer krever mye av en person. Du må være forberedt på å leve nøysomt til gjelden er nedbetalt, eller i alle fall til du har vist at du har den under kontroll. Du må sørge for å motivere deg selv, for det er hardt arbeid som venter. Du må ha selvdisiplin, og dette er viktig, for i mange tilfeller er det mangel på selvdisiplin og kontroll som gjør at gjelden vår vokser ut av kontroll. Vær også forberedt på stressreaksjonen som kan komme. Om du er kommet i et slikt uføre at du må be om en gjeldsordning, kan stressnivået og reaksjonene sammenlignes med de etter en skilsmisse eller annen personlig krise. Det er da viktig å være åpen og ærlig med venner og familie fra begynnelsen. Du kan da hente støtte og trøst fra dem og ikke nødvendigvis bære alle byrder selv.
 
 
 
 

1. Stopp gjeldsøkningen straks!

Kvitt deg med kredittkort, ta ikke opp mer forbrukslån, ikke bruk flere penger som du ikke har!

2. Skaff deg oversikt.

Du må begynne med å skaffe deg en oversikt over gjelden din. Mange har problemer med å åpne konvoluttene med inkassokrav som ramler ned i postkassen, men at du skaffer deg en oversikt er svært viktig. Dette er det første du må gjøre for å være i stand til å ordne opp i gjeldsproblemene dine. Sett deg ned med alle regninger og krav, og lag en liste med oversikt over alle kreditorer. Listen bør i tillegg til kravenes størrelse inneholde kreditorenes adresser. Om du ikke har full oversikt over dine kreditorer, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om en slik oversikt. Alle kredittopplysningsfirma plikter å utlevere opplysningene de har om deg.

3. Kontakt kreditorene dine.

Så fort du har skaffet deg en oversikt må du kontakte kreditorene dine skriftlig. Skriv et brev der du forklarer situasjonen og informer dem om at du ikke er i stand til å betale innen forfall. Vær høflig og ærlig, og prøv å få frem at det ikke er viljen men evnen til å betale som mangler. Be om opplysninger om størrelsen på kravet og informasjon om hva som er hovedstol, renter og andre omkostninger. Be også om informasjon om mulige nedbetalingsordninger og vilkår. Husk å oppgi din egen adresse, telefonnummer, fødselsnummer og evt. saksnummer slik at kreditorene raskt og enkelt kan finne alle nødvendige opplysninger om din sak. Du må også hele tiden huske på å ta vare på kopier av all korrespondanse (brev, eposter, tidspunkt for telefonsamtaler med navnet til den du snakker med osv.). Denne dokumentasjonen vil være nyttig om du ikke kommer til enighet med kreditor og senere skal søke om gjeldsordning.

4. Sett opp et budsjett.

Mens du venter på svar fra kreditorene dine bør du bruke tiden til å sette opp et budsjett for din personlige økonomi. Du kan laste ned et forslag til et personlig budsjett (personlig budsjett i ODF/open document-format) her fra Økonomiguiden, bruke et budsjettprogram som Buddi, eller du kan kontakte banken din og be dem om hjelp til å sette opp et budsjett. Sosialkontoret i din kommune har også plikt til å hjelpe deg med gjeldssaker, og du kan be dem om hjelp til å sette opp budsjettet om du trenger det. Pass på å få med alle inntekts- og utgiftsposter, og vær ærlig og realistisk mot deg selv når du setter opp budsjettet.

Husk at det er ingen skam å havne i en situasjon der du ikke kan betale gjelden din, men det er en skam å ikke gjøre noe med det.

5. Analyser og still en diagnose.

Når budsjettet er klart vil du med dette som grunnlag kunne se hvordan din økonomiske situasjon egentlig er og hva slags midler du har tilgjengelig. Tenk gjennom hva som er grunnen til at du har havnet i gjeldsuføret. Bruker du for mye eller tjener du for lite? Kan du gjøre noe for å få mer inntekter? Kan du f.eks ta deg en ekstra jobb eller leie ut en hybel i huset ditt? Har du eiendeler du kan selge? Trenger du en så dyr bil eller kan du klare deg med en litt billigere bil? Om du er arbeidsledig, sykemeldt, nyskilt, enslig: Får du de stønader du har rett på? Kontakt ligningskontoret ditt og gå gjennom skattetrekket ditt; betaler du for mye i skatt kan du frigjøre midler til betaling av gjeld ved å justere skattetrekket til riktig nivå.

6. Hva er dine muligheter?

Har du mulighet til å refinansiere gjelden din? Refinansiering av gjeld kan være en gunstig måte å ta hånd om gjeld. Har du mulighet til å ta gjelden inn i boliglånet ditt eller å få en boligkreditt? Vær obs på at refinansiering ikke alltid er den beste måten å kvitte seg med gjeld på. Er du usikker, så be om hjelp. Om refinansiering ikke er en mulighet for deg, kan du gå videre og forhandle direkte med dine kreditorer.

7. Lag en betalingsplan/forslag.

Om du ser at du ikke vil ha midler tilgjengelig etter at du har betalt for livsopphold bør du kontakte sosialkontoret og be om hjelp fra en økonomisk rådgiver. Om budsjettet viser at du har mulighet til å ta deg av gjelden din, skal du lage et forslag til en betalingsplan. Her kan du begynne å gå gjennom listen over kreditorer igjen og planlegge hvordan og i hvilken rekkefølge de skal betales tilbake. Betalinger som gjelder hus, bolig og forsikringer gjelder ditt livsopphold og skal prioriteres først. Deretter og i siste rekke kommer forbrukslån og kredittkortgjeld. Pengene du har igjen hver måned til betaling av gjeld bør deles solidarisk mellom kreditorene dine. Ser du at du vil ha 3000 kr til å betale gjeld med hver måned og du har to kreditorer som du skylder 100 000 kr og 200 000 kr, bør du tilby 1000 kr til den første hver måned og 2000 kr til den du skylder 200 000. Å sette opp et slik betalingsforslag kan være vanskelig når det er mange kreditorer og gjelden er høy, og dersom du er usikker, kan du igjen kontakte sosialkontoret og be om hjelp til å utarbeide betalingsplanen.

8. Forhandlinger med kreditor.

Kontakt igjen kreditorene dine og gi dem en oversikt over din økonomiske situasjon. Presenter dem for budsjettet ditt og betalingsforslaget du har utarbeidet. Legg ved kvitteringer, ligningsattest, lønnslipper og andre papirer og dokumenter som dokumenterer din situasjon og personlige økonomi. Dersom sykdom eller arbeidsløshet ligger til grunn for betalingsproblemene dine må du dokumentere dette også. I tillegg bør kreditorene få en kopi av oversikten din over alle andre kreditorer. Tiltak du kan foreslå for kreditorene er bl.a: Forlengelse av nedbetalingstiden, midlertidig utsettelse av avdrag eller full betalingsutsettelse. Er betalingsevnen lav, kan du be om reduksjon av renten eller at det ikke påløper renter i nedbetalingsperioden og full eller delvis ettergivelse av påløpte ikke betalte renter. Du kan også be om ettergivelse av gjelden. En full ettergivelse vil være svært vanskelig å få da det vil medføre tap for kreditor, men om du skylder en kreditor f.eks 20 000 kr, kan du tilby 10-15 000 kr som endelig oppgjør. Om store deler av kravet er renter og omkostninger, kan en slik delvis ettergivelse bli gitt. Husk at i slike tilfeller er det ekstra viktig at du dokumenterer situasjonen din for kreditor da han ved en slik løsning vil få et tap. Det er i alle tilfeller viktig at du hele tiden er ærlig og realistisk og ikke lover mer enn du kan holde. Om kreditor går med på en nedbetalingsavtale som er inngått med urealistiske løfter fra deg, og du senere får problemer med å holde denne avtalen, vil kreditor være svært skeptisk til å inngå noe ny avtale med deg i fremtiden.

9. Skriftlig dokumentasjon.

Om kreditorene dine går med på betalingsforslagene dine, må du sørge for å få avtalene skriftlig før du går i gang med betalingen og oppryddingen. Vi må igjen minne om hvor viktig det er å ta vare på all korrespondanse gjennom hele saksgangen.

10. Gjeldsordning.

Dersom du ikke kommer frem til en avtale med kreditorene dine slik at gjeldsproblemene ikke lar seg løse, kan du be om å få en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Du må da søke namsmannen (på mindre steder er det lensmannen som er namsmannen) om gjeldsordning. Du kan lese mer om gjeldsordning på Gjeldsordningsbasen, Gjeldsofferalliansen og på Pengevett.

Hvorfor bruker vi mer penger enn vi tjener?

Andre ressurser som gir deg mer informasjon om hvordan du takler gjeld:

Gjeldsordningsbasen
Jushjelpa i Midt-Norge
Forbrukerportalen: Betaling av gjeld
Gjeldsofferalliansen
Inkassoklagenemnda
Jussbuss: Hjelp til selvhjelp

For å laste ned Buddi kan du klikke her for å komme til nedlastingssiden på homeunix.org så du er sikker på å få siste versjon.

Eller du kan laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden.
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Installasjon:

Buddi kan kjøres på alle de siste Windows versjonene så lenge du har Java Virtual Machine installert (og det har de fleste).

Last ned filen og dobbelklikk på den. Installasjonsprogrammet vil kopiere de nødvendige filene til harddisken din og legge til en snarvei fra startmenyen (Start → Alle programmer → Buddi). Buddi gjør ingen endringer i registeret, så om du senere vil avinstallere programmet, kan du bare slette mappen “Buddi” fra Programfiler-mappen på harddisken din.

(Hvis du oppgraderer fra en tidligere versjon av Buddi kan du importate gamle budsjettfiler med funksjonen Import Legacy Files (File → Import → Import Legacy Buddi Files).)

Når installasjonen er ferdig, kan du velge norsk språk på denne måten:
Gå til meny linjen → Edit → Preferences → Locale og velg norsk språk, datoformatet du vil ha, sett valutaformatet til Kr. Trykk ok, og du vil få beskjed om å lagre alle data og starte programmet på nytt. Siden dette er første gang du bruker programmet, trenger du ikke lagre.

Når du har startet Buddi på nytt er du klar til å begynne å sette opp budsjettet ditt.

Å legge til kontoer.

Det første du gjør er å legge til en eller flere kontoer. En konto i Buddi er en plassering av midler, f.eks. sparekonto, lønnskonto, fondskonto, boliglånskonto, kredittkort og lommebok. For å legge til en konto går du til menylinjen Editer → Opprett konto. Gi kontoen et navn (f.eks. Lønnskonto). Velg konto type (investeringer, kontant, gjeld…), og legg inn inngående balanse (sjekk dagens saldo på nettbank eller bruk siste kontoutskrift)

Her har vi oppretter tre kontoer. Lønnskonto, boliglån og kredittkort. Legg merke til at du kan ekspandere listen over de forskjellige kontotypene. Nederst i høyre hjørne ser du din nåværende netto verdi. Dette er summen av alle kontoer. Kredittkontoer som kredittkort og gjeld teller som negative summer.

Å sette opp budsjettkategorier.

Det neste du vil gjøre er å sette opp budsjettet ditt. Alle midler som kommer inn eller går ut av kontoene dine kobles til en budsjettkategori i Buddi. Du kan bruke disse kategoriene dine til å kategorisere inntekter og utgifter, noe som vil hjelpe deg med å spore hvor pengene går hen.

Når starter Buddi lager den automatisk en del budsjettkategorier for deg, slik som inntekt, bonus, auto (denne kategorien kan du forandre til bil), husholdning og diverse utgifter. Disse kategoriene kan du slette eller redigere (editere er ordet som blir brukt i den norske oversettelsen) for å tilpasse budsjettet slik du vil ha det.

For å redigere en eksisterende budsjettkategori merker du den og går til menylinjen, Editer → Endre budsjettkategorier og gir den et nytt navn. Fra Editer menyen kan du også slette og legge til budsjettkategorier.

Det finnes ikke noen bestemt eller riktig måte å sette opp budsjettkategorier på. Noen velger en svært detaljert fremgangsmåte, med kategorier for drivstoff til bil, forsikring på bil og reparasjon av bil, mens andre velger å bruke en felles kategori for utgifter til bilen. Tenk gjennom dette før du går videre. Vil du ha egen kategori for strømregningen, eller lar du den gå i kategorien husholdning?

Når du har satt opp budsjettkategoriene kan du sette opp budsjettet ditt. Gå gjennom lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over din personlige økonomi og ditt forbruk. Vær nøye når du setter opp budsjettet og få med alle inntekter og utgifter. Om du ikke er sikker på hvor store de forskjellige postene skal være, så gjør et overslag, så kan du heller justere summen senere.

Transaksjoner.

Når kontoene dine er på plass og du har satt opp budsjettet ditt med de budsjettkategoriene som passer for din økonomi og sans for detaljer er du klar til å begynne å registrere transaksjoner. Alle bevegelser på dine konti kan lett legges inn i Buddi. Klikk på fanen Mine kontoer, og dobbelklikk på kontoen du har brukt.

I dette eksempelet legger vi til kjøp av bensin til bilen. Vi har nettopp fylt bensin for 485,38 kr og betale med bankkortet knyttet til lønnskontoen. Vi velger riktig dato ved enten å klikke på knappen ved siden av datofeltet, eller ved å skrive den inn. Vi legger til en beskrivelse av hva transaksjonen gjelder, i dette tilfellet bensin. Feltet for transaksjonsnummer lar vi være tomt siden vi ikke har betalt med sjekk og ikke har noe gironummer fra nettbanken eller lignende. Så legger vi inn beløpet og velger fra hvilken konto beløpet ble betalt. Fra drop-down menyen i den neste ruten velger vi hvilken budsjettkategori beløpet skal kobles til. Evt. notat om transaksjonen kan legges inn og så klikker vi lagre.

Transaksjonen vil da bli lagret og komme frem på listen over transaksjoner. Balansen (med fet skrift nede i høyre hjørne) vil oppdateres etter hver transaksjon som blir lagret.

Budsjettrapporter.

Rapportene du kan hente ut i Buddi hjelper deg med å se over budsjettet ditt og viser deg om du klarer å holde det. Det finnes forskjellige typer budsjettrapporter innebygd i Buddi, og du kan laste ned flere typer i form av plugins om du trenger det.

Når du klikker på fanen Rapporter vil du se en oversikt over rapportene sim er tilgjengelig for deg. På bildet velger vi en diagramrapport for inntektene denne måneden. Buddi vil da generere rapporten i form av en webside som vil åpnes i nettleseren din.

Ikke alle rapporter kommer i form av en grafisk fremstilling. Om du klikker her vil du i et nytt vindu se et eksempel på rapporten “Vis inntekt og utgifter sortert på kategori for denne måned”.

Så er det bare å sette i gang. Det tar litt tid å sette opp et budsjett første gangen, men med et verktøy som Buddi er svært nyttig for å få kontroll og oversikt over din personlige økonomi. Buddi er et svært nyttig verktøy for din personlige økonomi, og om du enda ikke har satt opp et personlig budsjett kan Buddi være hjelpen du trenger for å komme i gang.

Lykke til!

Programmet er gitt ut som OSS – Open Source Software og er helt uten tidsbegrensninger eller prøveperioder. Nedenfor ser du et bilde av den engelske versjonen men du kan velge norsk språk når du installerer programmet.
Dette enkle budsjettverktøyet kan være en god hjelp til å sette opp et personlig budsjett for deg eller din familie. Du kan bestemme selv hvor detaljert du vil gjøre jobben, f.eks om du vil ha en enkelt budsjettkategori for bilhold, eller om du vil dele opp i drivstoffutgifter, forsikring, reparasjoner osv. I tillegg kan du hente ut mange forskjellige rapporter som f.eks viser deg hvordan forbruket ditt ligger an i forhold til budsjettet du har satt opp.

Du kan kjøre programmet på alle maskiner som har Java Virtual Machine installert, dvs. stort sett alle datamaskiner i norske hjem (Windows XP og Vista, Macintosh, Linux og flere andre operativsystemer).

Klikk her for å komme til nedlastingssiden på homeunix.org så du er sikker på å få siste versjon.

Du kan også laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden.
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Klikk her for instruksjoner og veiledning om installasjon og bruk av Buddi 3.0

Som tidligere omtalt kan du spare svært mye tid og penger på å betale inn litt ekstra på lånet ditt, spesielt om du er ung, nyetablert og nettopp har begynt nedbetaling av et stort lån.

Nå har vi satt opp en enkel lånekalkulator som kan gi deg et inntrykk av hvor mye du kan spare både av tid og penger ved å betale inn en liten ekstra sum på lånet ditt hver måned.

Gjenstår det f.eks. 1.350.000 kr av et lån på opprinnelig 1.500.000 kr med en løpetid på 25 år, kan du ved å betale 300 kr ekstra i måneden spare over 70.000 kr om vi forventer en gjennomsnittlig rente på 6,5%. I tillegg vil du være ferdig å betale ned lånet et år før tiden.

I etableringsfasen kan det være vanskelig å finne midlene til å foreta en slik ekstra innbetaling, men det er akkurat i denne tiden de ekstra innbetalingene har mest å si. Om du ikke finner midler noe sted til en slik innbetaling, kan du kutte ned på 4-5 øl på byen i måneden eller noen kopper latte i uken. Drikk vann til lunchen…. Selv et lite beløp vil gi deg en mye bedre privatøkonomi senere i livet. Om du setter opp et budsjett for deg selv eller din familie, vil det være enklere å se hvor du kan kutte for å få hente midlene du trenger.

Klikk her for å finne kalkulatoren og se selv!

.

De kan virke opplagte, men det er faktisk enkelt å glemme dem i hverdagen. Så om du er ung, vil pensjonere deg tidlig og kjøpe deg akkurat det du vil senere i livet, gjør du klokt i å huske disse tipsene.

1. Bruk mindre enn du tjener.
Det spiller ingen rolle hvor god en økonomisk rådgiver er, det er veldig lite han eller hun kan gjøre for å hjelpe en person uten sparepenger og med velbrukte kredittkort. Det er viktig å komme bort fra vanen med å bruke opp alt du tjener, eller mer, før du får neste lønning. Mens du er ung er det viktig å venne seg til å unngå impulskjøp. En enkel måte å gjøre dette på er å lage et budsjett.
Blir du misunnelig på kameraten din når han har gjort et virkelig fint impulskjøp? Prøv da å tenke på at han vil bli minst like misunnelig når du er økonomisk uavhengig og kan kjøpe deg hva du vil.
Har du veldig lite eller ingenting igjen i lommeboken når alle regninger er betalt, er det klart at det er vanskelig å tenke på sparing, men om du f.eks. får et lønnstillegg kan det være smart å følge dette rådet.


2. Du skal ikke bekymre deg over kortsiktig risiko for dine investeringer.
Tiden står på din side. Selvsagt trenger du en del penger på kort sikt, f.eks. til husholdningsutgifter og bolig. Men har du muligheten, bør du unne deg luksusen med å planlegge langsiktig med sparingen din, og da slår aksjesparing alle andre spareformer. Selv om svingningene på børsen kan være store, vil investeringer på børsen så godt som alltid være gode investeringer på ti års sikt om du er nøye med å spre risikoen på flere aksjer.

3. Unngå sexy investeringer.
Alle vil finne opp Google2 og tjene en rask formue på aksjene, men sjansen for at det skal lykkes er liten. Tvert i mot så vil som regel veldig risikable investeringer i enkeltaksjer som regel ende med tap. Da er det bedre å investere i aksjefond med en bred portefølje som stort sett dekker hele børsen. Tenk også på å unngå fond med høye avgifter. En dyr sparing spiser lett opp en stor del av avkastningen.

Hvis du kan svare ja på dette spørsmålet har du kanskje allerede satt opp et budsjett.
Hvis svaret er nei, føler du kanskje av og til en viss frustrasjon over at det er så mye måned igjen på slutten av pengene. Din privatøkonomi er kanskje litt skakkjørt, og kanskje ligger du av og til våken og bekymrer deg. Om du skal kunne gjøre noe med din personlige økonomi, er det første du bør gjøre å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. En dårlig privatøkonomi kommer ofte av for mange unødige småutgifter. Dyre abonnement og andre unødige utgifter kan ta livet av en allerede trengt privatøkonomi. Lag et budsjett for deg personlig eller for din familie!

Hva er et personlig budsjett?

Et personlig budsjett er en plan som setter din inntekt opp mot alle dine utgifter, din formue og din gjeld. Det finnes mange forskjellige verktøy for å sette opp og bruke et personlig budsjett, og vi vil senere vise deg en del av disse. Et personlig budsjett er nyttig for å kunne planlegge din personlige økonomi. Å vite hvor inntektene dine kommer og hvor store de er, er like viktig som å vite fra hvor og når regningene kommer.

Hvordan kommer jeg i gang med å sette opp et budsjett?

Du trenger egentlig ikke mer enn blyant og et papir for å sette opp et personlig budsjett. Men om du benytter deg av et allerede eksisterende verktøy, som et regneark i et dataprogram eller et budsjett du laster ned fra internett, er det enklere og mindre tidkrevende å sette opp budsjettet. Og dette er viktig – gjør ting enkelt. Om du velger å bruke et verktøy som tar for mye tid og energi å bruke, er sjansen stor for at du vil gi opp alt som har med budsjett og planlegging å gjøre. Et budsjett blir aldri mer nøyaktig enn den personen som lager det. Det er derfor viktig at du holder deg til det enkle, slik at du ikke blir lei og gir opp. Regn likevel med at det tar litt tid å sette opp et personlig budsjett, men når du først har gjort det kan du dra nytte av det senere.

Sett i gang!

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Om du vil, kan du laste ned et budsjettforslag nedenfor:

Personlig budsjett – Excel format – zippet: Klikk her.
Personlig budsjett – OpenOffice format – .ods (Open Document Spreadsheet) Klikk her.

Ta deg tid til å tenke gjennom din personlige økonomi og vær nøye med å få med alle utgifter og inntekter, så unngår du overraskelser og uforutsette utgifter senere.

Buddi – et enkelt budsjettprogram for personlig økonomi.

Buddi er et gratis program som hjelper deg med å sette opp et personlig budsjett og å overvåke din privatøkonomi på en enkel måte. Klikk her for å laste ned programmet.

Du kan også laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden (versjon 3.0.0.5).
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Klikk her for instruksjoner og veiledning om installasjon og bruk av Buddi 3.0

Hva forteller budsjettet meg?

Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til f.eks. å spare til ferien, eller planlegge julehandelen. Du vil etter hvert få opp øynene for hvor nyttig det er å lage seg et personlig budsjett. Hvis du ser at dine utgifter på det jevne er høyere enn inntekten, må du straks begynne en snuoperasjon for å få din privatøkonomi på rett kurs igjen. Har du planlagt en dyr ferietur? Da kan budsjettet ditt fortelle deg når du har muligheten til å legge til side penger du skal bruke på ferien. På denne måten slipper du å kjøre kredittkortet varmt for å få kjøpt billetten når ferien står for døren.

Konklusjon:

Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Budsjett for variabel inntekt

Har du en variabel inntekt og lurer på hvordan du kan sette opp et budsjett og planlegge nedbetaling av gjeld med en slik uforutsigbar økonomi? Her finner du en budsjettplan som kan brukes av de av oss som ikke vet akkurat hva vi vil tjene hver måned. Denne planen kan hjelpe deg med å lage og opprettholde en god rutine med pengene dine.