Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Programmet er gitt ut som OSS – Open Source Software og er helt uten tidsbegrensninger eller prøveperioder. Nedenfor ser du et bilde av den engelske versjonen men du kan velge norsk språk når du installerer programmet.
Dette enkle budsjettverktøyet kan være en god hjelp til å sette opp et personlig budsjett for deg eller din familie. Du kan bestemme selv hvor detaljert du vil gjøre jobben, f.eks om du vil ha en enkelt budsjettkategori for bilhold, eller om du vil dele opp i drivstoffutgifter, forsikring, reparasjoner osv. I tillegg kan du hente ut mange forskjellige rapporter som f.eks viser deg hvordan forbruket ditt ligger an i forhold til budsjettet du har satt opp.

Du kan kjøre programmet på alle maskiner som har Java Virtual Machine installert, dvs. stort sett alle datamaskiner i norske hjem (Windows XP og Vista, Macintosh, Linux og flere andre operativsystemer).

Klikk her for å komme til nedlastingssiden på homeunix.org så du er sikker på å få siste versjon.

Du kan også laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden.
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Klikk her for instruksjoner og veiledning om installasjon og bruk av Buddi 3.0

Dine Penger 2007 er en av meget nyttig bok for deg som er opptatt av personlig økonomi. Boka tar for seg de fleste privatøkonomiske tema, blant annet hvilke forbrukerrettigheter du har ved kjøp av ulike typer varer, hvordan du skal tenke økonomi når du kjøper ny bil, hvordan du kan kutte strømkostnader, hvordan du skal gå fram i en budrunde, hva et aksjefond er og hva som skiller de ulike typene fond osv., osv. Boka er oversiktlig oppbygd, og fungerer derfor utmerket som et oppslagsverk. Boka anbefales for alle som er opptatt av økonomi og som ønsker å få mest mulig ut av pengene sine.

Hvis du kan svare ja på dette spørsmålet har du kanskje allerede satt opp et budsjett.
Hvis svaret er nei, føler du kanskje av og til en viss frustrasjon over at det er så mye måned igjen på slutten av pengene. Din privatøkonomi er kanskje litt skakkjørt, og kanskje ligger du av og til våken og bekymrer deg. Om du skal kunne gjøre noe med din personlige økonomi, er det første du bør gjøre å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. En dårlig privatøkonomi kommer ofte av for mange unødige småutgifter. Dyre abonnement og andre unødige utgifter kan ta livet av en allerede trengt privatøkonomi. Lag et budsjett for deg personlig eller for din familie!

Hva er et personlig budsjett?

Et personlig budsjett er en plan som setter din inntekt opp mot alle dine utgifter, din formue og din gjeld. Det finnes mange forskjellige verktøy for å sette opp og bruke et personlig budsjett, og vi vil senere vise deg en del av disse. Et personlig budsjett er nyttig for å kunne planlegge din personlige økonomi. Å vite hvor inntektene dine kommer og hvor store de er, er like viktig som å vite fra hvor og når regningene kommer.

Hvordan kommer jeg i gang med å sette opp et budsjett?

Du trenger egentlig ikke mer enn blyant og et papir for å sette opp et personlig budsjett. Men om du benytter deg av et allerede eksisterende verktøy, som et regneark i et dataprogram eller et budsjett du laster ned fra internett, er det enklere og mindre tidkrevende å sette opp budsjettet. Og dette er viktig – gjør ting enkelt. Om du velger å bruke et verktøy som tar for mye tid og energi å bruke, er sjansen stor for at du vil gi opp alt som har med budsjett og planlegging å gjøre. Et budsjett blir aldri mer nøyaktig enn den personen som lager det. Det er derfor viktig at du holder deg til det enkle, slik at du ikke blir lei og gir opp. Regn likevel med at det tar litt tid å sette opp et personlig budsjett, men når du først har gjort det kan du dra nytte av det senere.

Sett i gang!

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Om du vil, kan du laste ned et budsjettforslag nedenfor:

Personlig budsjett – Excel format – zippet: Klikk her.
Personlig budsjett – OpenOffice format – .ods (Open Document Spreadsheet) Klikk her.

Ta deg tid til å tenke gjennom din personlige økonomi og vær nøye med å få med alle utgifter og inntekter, så unngår du overraskelser og uforutsette utgifter senere.

Buddi – et enkelt budsjettprogram for personlig økonomi.

Buddi er et gratis program som hjelper deg med å sette opp et personlig budsjett og å overvåke din privatøkonomi på en enkel måte. Klikk her for å laste ned programmet.

Du kan også laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden (versjon 3.0.0.5).
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Klikk her for instruksjoner og veiledning om installasjon og bruk av Buddi 3.0

Hva forteller budsjettet meg?

Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til f.eks. å spare til ferien, eller planlegge julehandelen. Du vil etter hvert få opp øynene for hvor nyttig det er å lage seg et personlig budsjett. Hvis du ser at dine utgifter på det jevne er høyere enn inntekten, må du straks begynne en snuoperasjon for å få din privatøkonomi på rett kurs igjen. Har du planlagt en dyr ferietur? Da kan budsjettet ditt fortelle deg når du har muligheten til å legge til side penger du skal bruke på ferien. På denne måten slipper du å kjøre kredittkortet varmt for å få kjøpt billetten når ferien står for døren.

Konklusjon:

Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Budsjett for variabel inntekt

Har du en variabel inntekt og lurer på hvordan du kan sette opp et budsjett og planlegge nedbetaling av gjeld med en slik uforutsigbar økonomi? Her finner du en budsjettplan som kan brukes av de av oss som ikke vet akkurat hva vi vil tjene hver måned. Denne planen kan hjelpe deg med å lage og opprettholde en god rutine med pengene dine.

Jeg startet denne bloggen for å dele tanker og tips om privatøkonomi med andre. Jeg er 35 år, enslig, sønn, bror, onkel og reserveonkel. Jeg har fast jobb, og en bra inntekt. Det jeg ikke har, er en økonomisk utdannelse. Jeg er ikke jurist eller sjeføkonom i et stort finanshus, heller ikke er jeg aksjeanalytiker. Alle råd jeg gir er basert på mine egne meninger og kunnskaper, og bør ikke vurderes på linje med råd fra eksperter. Jeg er stort sett den eneste bidragsyteren her når det gjelder ytringer og meninger men jeg er så heldig at jeg har fått litt hjelp fra Ecru Consulting AB til å snekre php og javascript kode.

Etter å ha vært gjeldfri i mange år med en ganske høy inntekt satte jeg meg i april 2007 i “gjeldsfengsel”. Jeg kjøpte hus og ny bil, og hadde da en total gjeld på ca 1 535 000 kr. Med gjelden kom interessen for min personlige økonomi. Tidligere har jeg vært fri til å bruke penger som om jeg hadde fått betalt for det, men nå er situasjonen en litt annen. Som enslig skal jeg ikke ha noe problem med å betjene gjelden min, selv med stigende renter og fallende boligpriser, men det er en utfordring å legge om vaner og venne seg til et budsjett uten rom til store utskeielser som har vært mer regelen enn unntaket de siste 15 årene.

Med økt interesse for privatøkonomi kommer også erkjennelsen av hvor mye bedre jeg kunne hatt det om jeg hadde fokusert mer på min personlige økonomi tidligere. Kanskje kan jeg ved å dele mine meninger og tanker gi inspirasjon og vekke interesse for privatøkonomi hos andre. Om jeg kan hindre bare en person i å gå i feller jeg selv har gått i, vil det være verdt arbeidet med bloggen.

Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på. Du finner meg også på Facebook: Økonomiguiden på Facebook og i gruppen Moralsk støttegruppe for oss vanlige gjeldsslaver.