Selv om en ny undersøkelse fra NAV viser at interessen for pensjonsreformen er ganske høy, er det mange som synes pensjon er et vanskelig tema. Pensjon er et viktig tema og det dreier seg om mye penger for den enkelte. Du bør derfor prøve å sette deg mer inn i temaet pensjon; forskjellige typer pensjonssparing, pensjonsordninger og hva den nye pensjonsreformen betyr for deg og din privatøkonomi.

Vet du hva du vil få utbetalt i pensjon fra folketrygden og fra arbeidsgiveren din i overgangen til pensjonisttilværelsen? Hvis du ikke vet dette, vet du heller ikke hvor mye du selv bør spare for å få den alderdommen du ønsker deg.

I denne videoen gir Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, en kort innføring i temaet. I tillegg får du en del nyttige tips om hvor du kan finne mer informasjon om de forskjellige formene for pensjonssparing.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Du kan også lese mer om temaet pensjon her på Økonomiguiden.

Så er mai over (ja, jeg vet at vi er i midten av juni, men har ikke hatt tid til bloggen i det siste). Mai var en god måned for sparepengene mine som står i fond. IPS-midlene mine vokste med 9,2 % siste måneden, og min egen pensjonssparing har vokst omtrent like mye som IPS-midlene (stort sett samme fond).

Det har vært mye jobbing siste månedene, og lønningene mine har derfor vært en del høyere enn normalt. Og de ekstra kronene har kommet godt med. De største utgiftene jeg har hatt i mai har vært ferieturen jeg skal på nå i sommer, og restskatten min (ja, det ble restskatt på meg og det var jeg klar over på forhånd). 14 000 kr i reise og opphold for ferien i sommer, og 13 000 kr i restskatt som jeg betalte inn for å slippe renter om jeg hadde ventet til regningen fra kemneren kom i posten.

Jeg klarte dobbelt avdrag på boliglånet i mai også slik at jeg reduserte min totale gjeld med litt over 7000 kr denne måneden (og er meget fornøyd med meg selv for dette!).

Gjelden min:
(Denne grafen fra Google Dokumenter viser nedbetalingen av gjelden min. Fellesgjelden er med i det totale beløpet)

Jeg har også brukt mye tid og penger for å bygge ferdig terrassen jeg satte opp i fjor sommer. I tillegg kom rekkverk og en skillevegg mot naboen. Men dette prosjektet ble betalt med kredittkort som forfaller nå i slutten av juni, et par dager etter at jeg har fått feriepengene som skal finansiere herligheten, så terrassen kommer ikke med i regnskapet mitt for mai.

Så er april over og aprillønningen har fått bein å gå på. To små “ferieturer”, dobbel innbetaling på boliglånet (ordinært avdrag + en ekstra innbetaling tilsvarende avdraget), 2000 i egen pensjonssparing, fiskeutstyr og telt.

Min egen pensjonssparing i fond som jeg startet med i fjor sommer ligger nå omtrent i null til tross for finanskatastrofe og turbulens på børsene rundt omkring i verden. Det så mørkt ut i fjor høst med en avkastning på -48 %, men jevnlige innbetalinger og stigende andelskurser har roet nervene mine.

Jeg begynner også å slappe litt mer av når det gjelder aksjeporteføljen min. Jeg handlet aksjer for 61 000 kr i desember og januar. En kort stund var porteføljeverdien oppe i 63 000 kr før den i februar og mars stupte til 28 000 kr. Jeg skal klare tapet av disse pengene, men føler meg mye bedre nå som porteføljeverdien bare ligger 6-7 000 kr under kjøpsverdien. Dette skal det nok bli kroner av når jeg selger aksjene om litt over to år.

Men det blir ikke noe mer aksjesprell med meg den nærmeste tiden fremover. Nå skal alle kluter settes inn på å betale inn ekstra på boliglånet. Jeg har lønnskontoen min i Skandiabanken og bruker automatisk overføring hver måned for å føre over penger til kontoen i banken der jeg har boliglånet mitt. Det virker som jeg hver måned frem til oktober/november i fjor måtte justere beløpet som ble overført på denne måten for å dekke renteøkningene. Men nå som renten har gått ned igjen har jeg ikke redusert dette beløpet. Det som står igjen på “boligkontoen” etter at renter og avdrag er trukket betaler jeg inn like etter lånetrekket.

Målet mitt har hele tiden vært at jeg skal betale ned boliglånet (dette gjelder ikke fellesgjelden) syv år før tiden, men nå har jeg tenkt å forandre litt på målet. Etter min tidligere plan skulle lånet vært nedbetalt i oktober 2017, men nå sikter jeg litt høyere og satser på å være ferdig et år tidligere. Kan jeg ikke melde at lånet er nedbetalt i løpet av oktober 2016 kan de av dere som da fortsatt følger bloggen håne meg fritt Dette kan bli tøft, og gjerne umulig, om min økonomiske situasjon skulle forandre seg de nærmeste årene, men så lenge ting fortsetter som nå skal det ikke være umulig for meg å klare dette. *Fingers crossed…*

Jeg synes også det var hyggelig å logge inn hos Nordnet for å sjekke status på IPS sparingen. Jeg startet sparingen i desember i fjor, og har hittil hatt 20 % avkastning. Når jeg først var innlogget gjorde jeg et fondsbytte der jeg byttet Blackrock World Gold i 50/50 Gambak/Holberg Norge. Så får jeg håpe at jeg ikke angrer på det om 40 år.

Det er tre uker igjen til lønning og før den tid skal jeg betale restbeløpet av sommerens ferietur, så det blir nok litt smalhans noen uker fremover. Da passer det bra med travle dager på jobb så man ikke har tid til å bruke penger.

Loven om individuell pensjonssparing med skattefradrag – IPS – gjelder fra i år. Det er ikke lenge igjen av året, så om du vil benytte deg av denne spareformen bør du begynne å gjøre hjemmeleksen din og finne ut av hvilket selskap du vil ha individuell pensjonssparing med skatte fradrag hos. Som med alle andre produkter, og da spesielt spareprodukter, kan det være vanskelig å finne ut hvilket produkt som passer best for deg. De ulike tilbyderne beregner seg betalt for produktet etter ulike modeller, og det kan være vanskelig å forstå hva sparingen egentlig vil koste.

Nedenfor finner du en liten oversikt over noen av tilbyderne av IPS i dag. Det finnes helt sikkert flere, og jeg kan ha skrevet feil i oversikten, så sjekk kostnadene direkte hos selskapene før du bestemmer deg endelig for hvilket produkt du vil satse på. Oversikten er bare ment å skulle vise hvordan kostnadene for individuell pensjonssparing med skattefradrag kan variere, og hvordan tilbyderne kan beregne betalingen.

Forklaring til tabellen ovenfor:

• Der hvor det står – (minus) i tabellen over betyr det at opplysningene ikke er oppgitt på nettsidene til selskapet.
• Gebyr innbetaling: Gebyr på innskudd til spareordningen, også kalt kjøpsgebyr/innskuddsgebyr. Med et gebyr på innbetaling på 1,5 % vil det koste deg 225 kr å sette inn maksimalt sparebeløp hvert år. Avgifter er inkludert i maksimalt sparebeløp, så dette vil si at du sparer 14775 kr i året isteden for 15000. (Betyr 28 633 kr i tapt pensjon ved sparing over 33 år og en avkastning på 7 % per år)
• Forv. gebyr: Årlig forvaltningsgebyr for de enkelte fond eller spareprodukter. Forvaltningsavgift må du betale selv om du sparer på egen hånd.
• Admin. gebyr: Årlig administrasjonsgebyr du betaler til selskapet for å ha pengene dine i IPS ordningen de tilbyr. Gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr for de enkelte fondene i porteføljen din og eventuelle innskudd- eller kjøpsgebyr. Les mer om hva administrasjonsgebyret koster deg her.
• Gebyr utbetalingsperiode: Enkelte selskaper tar ikke administrasjonsgebyr, men de kan ta et årlig gebyr i utbetalingsperioden som må være minimum 10 år. Dersom størrelsen på dette gebyret i tabellen er det samme som administrasjonsgebyret betyr det at administrasjonsgebyret blir beregnet helt til pensjonen er ferdig utbetalt.
• Gebyr fondsbytte: Eventuelt gebyr ved bytte av fond eller spareprodukt innen samme selskap.
• Gebyr flytting: Gebyr ved flytting av pensjonsordning til annet selskap.
• Min. sparing: Minimum sparebeløp for spareavtalen per måned, år eller engangsinnbetalinger.

Hvordan skal man finne den beste IPS ordningen?

Hva som er den beste ordningen for deg er det egentlig bare du selv som kan svare på. Svaret vil variere etter hvor lang tid du har igjen til pensjonsalder, hva slags risikoprofil du er komfortabel med, om du har kundefordeler eller rabatter hos en tilbyder av spareordningen og hvor aktiv du selv ønsker å være i forvaltningen av pensjonsmidlene dine.

Det som er viktig er at du bruke litt tid på å sette deg inn i de forskjellige tilbudene, og at du selv tenker gjennom hva de forskjellige tilbudene vil bety for deg. Ikke stol blindt på det som rådgiveren din i banken forteller deg. Dette er bankens selger mer enn din rådgiver, så du bør alltid søke råd fra flere før du tar en avgjørelse om hvilket tilbud om individuell pensjonssparing du vil satse på.

Indeksfond vs. aktiv forvaltning

Mange fond tar seg høye forvaltningsgebyr, noe som skulle tilsi at fondet er aktivt forvaltet, mens fondet egentlig fungerer mer som et indeksfond som følger en gitt børsindeks. Historien viser også at over tid vil det ikke nødvendigvis være høyere avkastning i et såkalt aktivt forvaltet fond sammenlignet med et indeksfond. Tvert i mot vil et høyt forvaltningsgebyr redusere avkastningen din dersom fondet ikke presterer vesentlig bedre enn indeksen. Dette bør du ta hensyn til ved all sparing i fond.

“Skjulte” gebyrer for IPS

De fleste selskaper som tilbyr IPS tar et årlig administrasjonsgebyr for produktet. Et slikt administrasjonsgebyr ligger typisk på rundt en halv prosent. Enkelte tilbydere tar også et gebyr på innskudd eller kjøp på mellom 0,5 og 1,5 %. En annen variant som brukes er at gebyret på innskudd eller kjøp er kombinert med et administrasjonsgebyr i utbetalingsperioden (Utbetalingsperioden ved IPS er minimum 10 år fra fylte 67 år).

Disse ekstra gebyrene kommer i tillegg til forvaltningsgebyrene du allerede betaler i de enkelte fondene, og de kan med effekten (eller pga en mindre effekt) av renters rente innvirke kraftig på hva slags avkastning du kan regne med på pensjonssparingen din.

Hva betyr administrasjonsgebyret for din pensjon?

I tabellen nedenfor ser du eksempler på hvor mye pensjonen din blir redusert avhengig av ekstragebyrenes størrelse. Dette eksempelet forutsetter at du som meg har 33 år igjen til du går av med pensjon og pensjonsutbetalingen starter. Oversikten viser kun effekten av et årlig administrasjonsgebyr, og redusert avkastning på pensjonssparingen som følge av gebyr på kjøp eller innskudd er ikke tatt med.

Som du ser i tabellen vil selv et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % føre til en 15 % reduksjon i pensjonen din. Betaler du en prosent ekstra i årlig administrasjonsgebyr fører det til en 28 % reduksjon i pensjonen din. Husk at dette gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr du allerede betaler i hvert enkelt fond.

Vær bevisst

Det er derfor veldig viktig at du er bevisst på hva sparingen din egentlig koster. De skjulte gebyrene kan spise opp en betydelig del av pensjonen din. Selv om 0,5 % i årlig administrasjonsgebyr ikke høres spesielt mye ut, vil effekten av renters rente gjøre at du kan tape mye penger sammenlignet med sparing uten noen ekstra årlige kostnader.

Vær bevisst på kostnadene når du velger hvem som skal ta seg av pengene du setter inn i pensjonssparing!

Lykke til med valget ditt!

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

Økonomisk planlegging er for de rike.

Feil! Økonomisk planlegging er viktig uansett hvor du står økonomisk. Økonomisk planlegging trenger ikke være vanskeligere enn å sette opp et personlig budsjett for dine utgifter, legge til side litt penger til trangere tider eller å passe på å betale regningene dine ved forfall. Uten noen form for økonomisk planlegging kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Økonomisk planlegging = investeringer.

Feil! Økonomisk planlegging betyr ikke bare å bestemme hvordan du skal investere. Økonomisk planlegging kan dreie seg om nesten alt. Lever du fra lønning til lønning bør du sette opp et budsjett for å forsikre deg om at du lever innenfor dine økonomiske rammer og unngår å falle i gjeldsfella. Klarer du å budsjettere slik at du har penger til overs, kan du legge deg opp en økonomisk buffer og siden begynne å tenke på pensjonssparing. Kanskje planlegger du en ferietur eller kjøp av ny bil. Start med noen enkle mål og abrakadabra, så er du i gang med økonomisk planlegging.

Jeg er ung og frisk og trenger ikke spare til pensjonisttilværelsen enda.

Feil! Er du ung og frisk er dette den beste tiden å starte med å spare til du blir pensjonist. Ved å starte tidlig med sparingen kan du til fulle utnytte kraften bak renters rente til å øke beløpet du har til rådighet når du skal pensjonere deg. Et godt eksempel på dette er “Tore” og “Ingunn”. Tore sparer 1500 kr i måneden fra han er 20 til han er 30 år gammel. Når Tore er 30 gifter han seg, slutter med sparingen og bruker pengene på familien. Ingunn gifter seg når hun er 20, bruker tiden og pengene sine frem til hun er 30 på familien. Når hun er 30 år begynner Ingunn å spare til pensjonsalderen, og hver måned frem til hun er 65 sparer hun 1500 kr. Hvem kommer til slutt best ut av Tore og Ingunn? Om vi forutsetter at begge har en avkastning på pengene sine på 8%: Tore. Selv om han bare bidro i 10 år sammenlignet med Ingunns 35 år, sitter han igjen med mer enn 20% mer enn Ingunn når de går ut i pensjon.

Det er for sent for meg å begynne å spare til pensjonsalderen likevel.

Feil! Har du som meg passert 30 år før du det gikk opp for deg hvor viktig dette er, kan du kanskje miste litt av motet ved å tenke på tiden som er tapt. Men det er uansett ikke for sent å begynne, og du kan ta igjen litt av det tapte ved å prøve å øke det faste sparebeløpet. Med litt ekstra innsats og ved å lære mer om hvordan du skal planlegge økonomisk og forvalte pengene dine, kan du forhåpentligvis sitte igjen med en pen sum den dagen du er klar til å pensjonere deg. Å starte i går ville selvfølgelig være å foretrekke, men å starte i dag er nesten like bra.