Selv om en ny undersøkelse fra NAV viser at interessen for pensjonsreformen er ganske høy, er det mange som synes pensjon er et vanskelig tema. Pensjon er et viktig tema og det dreier seg om mye penger for den enkelte. Du bør derfor prøve å sette deg mer inn i temaet pensjon; forskjellige typer pensjonssparing, pensjonsordninger og hva den nye pensjonsreformen betyr for deg og din privatøkonomi.

Vet du hva du vil få utbetalt i pensjon fra folketrygden og fra arbeidsgiveren din i overgangen til pensjonisttilværelsen? Hvis du ikke vet dette, vet du heller ikke hvor mye du selv bør spare for å få den alderdommen du ønsker deg.

I denne videoen gir Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, en kort innføring i temaet. I tillegg får du en del nyttige tips om hvor du kan finne mer informasjon om de forskjellige formene for pensjonssparing.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Du kan også lese mer om temaet pensjon her på Økonomiguiden.

VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

Loven om individuell pensjonssparing med skattefradrag – IPS – gjelder fra i år. Det er ikke lenge igjen av året, så om du vil benytte deg av denne spareformen bør du begynne å gjøre hjemmeleksen din og finne ut av hvilket selskap du vil ha individuell pensjonssparing med skatte fradrag hos. Som med alle andre produkter, og da spesielt spareprodukter, kan det være vanskelig å finne ut hvilket produkt som passer best for deg. De ulike tilbyderne beregner seg betalt for produktet etter ulike modeller, og det kan være vanskelig å forstå hva sparingen egentlig vil koste.

Nedenfor finner du en liten oversikt over noen av tilbyderne av IPS i dag. Det finnes helt sikkert flere, og jeg kan ha skrevet feil i oversikten, så sjekk kostnadene direkte hos selskapene før du bestemmer deg endelig for hvilket produkt du vil satse på. Oversikten er bare ment å skulle vise hvordan kostnadene for individuell pensjonssparing med skattefradrag kan variere, og hvordan tilbyderne kan beregne betalingen.

Forklaring til tabellen ovenfor:

• Der hvor det står – (minus) i tabellen over betyr det at opplysningene ikke er oppgitt på nettsidene til selskapet.
• Gebyr innbetaling: Gebyr på innskudd til spareordningen, også kalt kjøpsgebyr/innskuddsgebyr. Med et gebyr på innbetaling på 1,5 % vil det koste deg 225 kr å sette inn maksimalt sparebeløp hvert år. Avgifter er inkludert i maksimalt sparebeløp, så dette vil si at du sparer 14775 kr i året isteden for 15000. (Betyr 28 633 kr i tapt pensjon ved sparing over 33 år og en avkastning på 7 % per år)
• Forv. gebyr: Årlig forvaltningsgebyr for de enkelte fond eller spareprodukter. Forvaltningsavgift må du betale selv om du sparer på egen hånd.
• Admin. gebyr: Årlig administrasjonsgebyr du betaler til selskapet for å ha pengene dine i IPS ordningen de tilbyr. Gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr for de enkelte fondene i porteføljen din og eventuelle innskudd- eller kjøpsgebyr. Les mer om hva administrasjonsgebyret koster deg her.
• Gebyr utbetalingsperiode: Enkelte selskaper tar ikke administrasjonsgebyr, men de kan ta et årlig gebyr i utbetalingsperioden som må være minimum 10 år. Dersom størrelsen på dette gebyret i tabellen er det samme som administrasjonsgebyret betyr det at administrasjonsgebyret blir beregnet helt til pensjonen er ferdig utbetalt.
• Gebyr fondsbytte: Eventuelt gebyr ved bytte av fond eller spareprodukt innen samme selskap.
• Gebyr flytting: Gebyr ved flytting av pensjonsordning til annet selskap.
• Min. sparing: Minimum sparebeløp for spareavtalen per måned, år eller engangsinnbetalinger.

Hvordan skal man finne den beste IPS ordningen?

Hva som er den beste ordningen for deg er det egentlig bare du selv som kan svare på. Svaret vil variere etter hvor lang tid du har igjen til pensjonsalder, hva slags risikoprofil du er komfortabel med, om du har kundefordeler eller rabatter hos en tilbyder av spareordningen og hvor aktiv du selv ønsker å være i forvaltningen av pensjonsmidlene dine.

Det som er viktig er at du bruke litt tid på å sette deg inn i de forskjellige tilbudene, og at du selv tenker gjennom hva de forskjellige tilbudene vil bety for deg. Ikke stol blindt på det som rådgiveren din i banken forteller deg. Dette er bankens selger mer enn din rådgiver, så du bør alltid søke råd fra flere før du tar en avgjørelse om hvilket tilbud om individuell pensjonssparing du vil satse på.

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

Foto: afloden

“Jeg visste ikke… kunne ikke… var ikke klar over… trodde ikke… mente ikke… var sikker på at…” Slik begynner forklaringene til de som er nevnt i Riksrevisjonens rapport, og som har uttalt seg om saken.

Det hele er til å bli kvalm av synes jeg. Er ikke regelverket like uklart og komplisert for vanlige folk? Har alenemoren som mottar noen kroner for mye i stønad mer kunnskap om regelverket enn de som faktisk har laget reglene? Hva med saken om mannen som tjente 181 kr for mye et år og som mistet 40 000 kr i året p.g.a dette?

En tidligere stortingspolitiker sa på Tabloid på TV2 at han “kanskje hadde tjent et par tusen mer enn han skulle”, men riksrevisor Jørgen Kosmo sier til VG at “en eneste krone tjent utover pensjonsbeløpet, er tilstrekkelig til å miste stortingspensjonen for hele året.” Og i følge regelverket er det helt greit at den stakkaren som tjente de 181 kr for mye blir straffet for det. Men da må også juksemakerne på Stortinget bli anmeldt og stilt til ansvar.

Nå har denne vanvittig urettferdige pensjonsordningen eksistert i mange år, så juksemakerne skal ikke straffes for at de har mottatt pensjon, men de som har jukset, enten de har kunnet reglene eller ikke, bør straffes på lik linje med vanlige folk. Regelverket er kanskje komplisert, men stortingspolitikere som har vært med å å lage reglene har samme plikt som andre pensjons- og trygdemottakere til å sette seg inn i regelverket. Det ser ikke ut til at det vil gå slik. Lederen i Stortingets pensjonsstyre sier til TV2 at urettmessig pensjon vil bli sett på som trygdemisbruk om det er store beløp det er snakk om. Allerede her ser vi at det er forskjell på de som lager reglene og de som skal leve under dem. En vanlig person vil bli anmeldt og straffet om han tjener 181 kr mer enn han har lov til, mens en pensjonert politiker må snyte til seg et par hundrede tusen før det skal betraktes som trygdemisbruk.

Jeg lurer på om de som eventuelt har jukset får samme straff som vanlige folk her i landet eller om Stortinget fortsatt vil gi blaffen?

Foto: sgursozlu @ sxc.hu

Er du under 20 år gammel og i jobb er kanskje ikke pensjonen din det første du tenker på.
Dette er forståelig, for det ligger utrolig mange og lange arbeidsår foran deg før tiden kommer da du skal pensjonere deg. Du trenger altså ikke få panikk om du ikke har tjent ditt første pensjonspoeng enda, men det er aldri for tidlig å tenke litt på pensjonen din.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte der arbeidsgiver betaler inn minst 2% av lønnen til den ansatte. Dette gjelder alle ansatte som har en stillingsprosent over 20% og er over 20 år gamle. Arbeidsgiver har altså adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen, og det er derfor ikke sikkert at du som er under 20 år er inkludert i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon.

Har du OTP?

Vet du ikke om du likevel er inkludert i pensjonsordningen så bør du undersøke dette, og er du ikke inkludert bør du prøve å gjøre noe med det. Det enkleste vil være å enkelt og greitt spørre arbeidsgiver om du kan få komme inn i ordningen. Be om at arbeidsgiver ser på forespørselen din som et lite lønnspålegg. Det verste som kan skje er at du får et nei, i beste fall blir arbeidsgiveren din imponert over engasjementet ditt og inkluderer deg i ordningen. Dette kan du også tenke på når du søker jobb og skal diskutere lønn. Om arbeidsgiveren ikke har sine ansatte under 20 med i pensjonsordningen, kan du kanskje senke lønnskravene dine litt mot at du får komme med?

Du har kanskje mye å bruke pengene dine på, og tenker at å nøye seg med mindre lønn nå ikke vil være så smart. Men tenk på at selv om du får pensjonsordning isteden for topplønn fra dag en på jobben, så er det ikke så mye mindre du vil få i lønn. De to prosentene av lønnen din som arbeidsgiver er pliktig til å betale inn utgjør ikke så mange tusen i året. Tenk da heller på at investeringen vil godgjøre seg i 40, 45 eller kanskje 50 år før du skal gå av med pensjon, og da vil du sannsynligvis kunne nyte den fulle effekten av renters rente; universets sterkeste kraft!

Lov om obligatorisk tjenestepensjon OTP

Loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning må sørge for at ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav. Loven gjelder ikke arbeidsgivere som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.
Innføring av obligatorisk tjenestepensjon er et viktig bidrag i arbeidet for en trygg pensjon for alle, og vil sikre alderspensjonsopptjening i tillegg til folketrygden for de fleste arbeidstakere.

Om obligatorisk tjenestepensjon

Arbeidsgiver må ha enten en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsespensjon kjennetegnes av at pensjonen er definert som en fastsatt ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd. Innskuddsbaserte ordninger kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Ytelsesbaserte ordninger kan tilbys av livsforsikringsselskap og pensjonskasser.

Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.
Tilsvarende krav gjelder for ytelsesbaserte ordninger. I tillegg til innskuddet skal pensjonsordningen også inneholde en forsikring som gir den ansatte pensjonsopptjening ved uførhet. Det er adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen. Det kan fastsettes at arbeidstaker også skal bidra med innskudd til egen pensjon, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet til arbeidsgivers innskudd. Arbeidsgiver må også dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen.

Hovedregelen er at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år.
Størrelsen på årlig pensjon vil avhenge av flere forhold. I innskuddsordninger vil utbetalingen avhenge av størrelsen på innskuddet, antall innbetalingsår, avkastningen på midlene og utbetalingsperiodens lengde. I ytelsesordninger vil pensjonen normalt være fastsatt som en bestemt andel av sluttlønnen. Årlig pensjon vil da avhenge av hvor mange år arbeidstakeren har arbeidet, og sluttlønnen.

Arbeidsgivere som skal opprette pensjonsordning

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger vil trolig kunne være behjelpelig med informasjon. Mange av foreningene vil ventelig også fremforhandle avtaler for sine medlemmer. Eventuelt kan man kontakte de forskjellige tilbyderne av innskudds eller ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning

Minstekravene til en obligatorisk tjenestepensjon gjelder generelt for alle arbeidsgivere som omfattes av loven. Dette innebærer at også tjenestepensjonsordninger som er opprettet før loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft, har plikt til å følge de fastsatte minstekravene. Arbeidsgiver må derfor kontrollere at ordningen er i samsvar med minstekravene.

Ordningen skal ha virkning senest fra 1. juli 2006

Fristen til å opprette tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minimumskravene er 31.desember 2006, men ordningen skal ha økonomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli 2006.

Kilde: Finansdepartementet

Pensjon er en betegnelse for en rekke offentlige og private ytelser som har det til felles at de skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt eller mangel på slik inntekt enten ved varig yrkeshemmende sykdom eller ved oppnådd avtalt alder.

Det norske folketrygdsystemet dekker behov i de fleste livsfaser. Som pensjonsordning dekker den alder ved alderspensjonen og uførhet ved uførepensjonen. De offentlige pensjonene administreres av Folketrygden. Folketrygden administrerer også dagpenger under sykdom (syketrygd), yrkesskadetrygd og attføringspenger av forskjellig slag.

For å få full folketrygdpensjon i Norge kreves det at du har 40 års botid i landet fra og med fylte 17 år.

Hva slags typer pensjon finnes det?

Alderspensjon.
Alderspensjon skal sikre deg inntekt til livsopphold fra du fyller 67 år. Pensjonen kan tidligst utbetales for måneden etter fylte 67 år. For å få alderspensjon fra folketrygden må du ha fylt 67 år. I tillegg sier hovedregelen at du må ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år, og at du fortsatt er medlem av folketrygden.

Alderspensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Har du ikke opptjent tilleggspensjon, eller tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget får du særtillegg. Full grunnpensjon og særtillegg tilsvarer minstepensjon. Full grunnpensjon får du hvis du har bodd i Norge i 40 år. For enslig tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet (G). Mottar ektefellen/samboeren din pensjon fra folketrygden eller har inntekt som overstiger 2 G, vil grunnpensjonen tilsvare 85 prosent av G.

Tilleggspensjon beregnes ut fra arbeidsinntekt og hvor mange år du har hatt arbeidsinntekt.

Avtalefestet pensjon (AFP)
Er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Du kan ha rett til AFP dersom du:

• Jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP inngår.
• Har fylt 62 år.
• Oppfyller de spesielle kravene som gjelder i forhold til tilknytning til ordningen, ansettelsesforhold, yrkesaktivitet på uttakstidspunktet og forutgående pensjonsopptjening i folketrygden.
• Er i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet.

Pensjonen tilsvarer det du ville fått dersom du hadde fortsatt i arbeid fram til 67 år. Du kan ikke få AFP i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden, og AFP-pensjonen blir redusert dersom du har arbeidsinntekt.

Minstepensjon
Minstepensjon er en garantert minste pensjonsytelse fra folketrygden for en pensjonist som har full trygdetid (40 år) og mottar ugraderte ytelser:

• Alderspensjon
• Gjenlevendepensjon
• Uførepensjon

Minstepensjon utbetales uavhengig av tidligere inntekt til pensjonsmottakere som ikke har opptjent tilleggspensjon eller som har opptjent tilleggspensjon som er lavere enn folketrygdens særtillegg. Særtillegget avkortes for det som ytes i tilleggspensjon. Minstepensjon består av grunnpensjon og særtillegg, og etter dagens regler vil minstepensjonen for en enslig pensjonist utgjøre summen av folketrygdens grunnbeløp (G) og særtillegg etter ordinær sats (79,33% av G).

Tjenestepensjon
Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold. Fra 2006 skal i prinsippet alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en tjenestepensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor og for noen andre yrkesgrupper der det har vært behov for egne lovregulerte pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP), er den viktigste ordning for pensjon i privat sektor. Lov om obligatorisk tjenestepensjon i private arbeidsforhold trådte i kraft fra 1. januar 2006. Premien for OTP-pensjonen og omkostningene betales i sin helhet av arbeidsgiver. Minimumsinnskuddet er 2% av lønnsmidlene. Arbeidstakeren kan bidra, men dette er frivillig.

Uføreytelser
En uføreytelse skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det finnes to ytelser: tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon, og fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse:

• Hovedreglen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.
• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
• Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
• Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent.

Hvordan blir min fremtid som pensjonist?

En fremtid som minstepensjonist frister ikke så mange av oss. Det er derfor aldri for tidlig å begynne å tenke på og spare til pensjonisttilværelsen. I fremtiden må vi regne med at vi må ta et mye større personlig ansvar for sparingen vår. Ikke minst i forhold til pensjon.

Pensjon kan synes vanskelig og komplisert, og du tenker kanskje at du har allverdens tid på deg. Men plutselig en dag feirer du 50-årsdag, og om du da ikke har kommet i gang med pensjonssparing av en eller annen form, har du havnet i bakleksa. Vinnerne blant fremtidens pensjonister er de som starter tidlig med pensjonssparing.

I tillegg til offentlig pensjon og tjenestepensjon, bør du vurdere å spare litt ekstra i egen regi. Det finnes forskjellige spareformer å velge blant om du vil spare penger for å sikre at du har litt ekstra å rutte med når du blir pensjonist. Mange velger å spare i aksjefond. Du kan også velge livrente, der du betaler inn til et forsikrings- eller spareselskap et beløp som avtales utbetalt porsjonsvis når du går ut i pensjon.

Sparer du i aksjefond eller en pensjonsspareform der du kan velge risikonivået selv, kan du gjerne velge en høyere risiko tidlig i livet, for så å redusere risikoen etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen.

Mulighetene til å forbedre din privatøkonomi i pensjonisttilværelsen er mange, men det viktige er at du kommer i gang tidlig!