VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

Foto: sgursozlu @ sxc.hu

Er du under 20 år gammel og i jobb er kanskje ikke pensjonen din det første du tenker på.
Dette er forståelig, for det ligger utrolig mange og lange arbeidsår foran deg før tiden kommer da du skal pensjonere deg. Du trenger altså ikke få panikk om du ikke har tjent ditt første pensjonspoeng enda, men det er aldri for tidlig å tenke litt på pensjonen din.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte der arbeidsgiver betaler inn minst 2% av lønnen til den ansatte. Dette gjelder alle ansatte som har en stillingsprosent over 20% og er over 20 år gamle. Arbeidsgiver har altså adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen, og det er derfor ikke sikkert at du som er under 20 år er inkludert i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon.

Har du OTP?

Vet du ikke om du likevel er inkludert i pensjonsordningen så bør du undersøke dette, og er du ikke inkludert bør du prøve å gjøre noe med det. Det enkleste vil være å enkelt og greitt spørre arbeidsgiver om du kan få komme inn i ordningen. Be om at arbeidsgiver ser på forespørselen din som et lite lønnspålegg. Det verste som kan skje er at du får et nei, i beste fall blir arbeidsgiveren din imponert over engasjementet ditt og inkluderer deg i ordningen. Dette kan du også tenke på når du søker jobb og skal diskutere lønn. Om arbeidsgiveren ikke har sine ansatte under 20 med i pensjonsordningen, kan du kanskje senke lønnskravene dine litt mot at du får komme med?

Du har kanskje mye å bruke pengene dine på, og tenker at å nøye seg med mindre lønn nå ikke vil være så smart. Men tenk på at selv om du får pensjonsordning isteden for topplønn fra dag en på jobben, så er det ikke så mye mindre du vil få i lønn. De to prosentene av lønnen din som arbeidsgiver er pliktig til å betale inn utgjør ikke så mange tusen i året. Tenk da heller på at investeringen vil godgjøre seg i 40, 45 eller kanskje 50 år før du skal gå av med pensjon, og da vil du sannsynligvis kunne nyte den fulle effekten av renters rente; universets sterkeste kraft!

Lov om obligatorisk tjenestepensjon OTP

Loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning må sørge for at ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav. Loven gjelder ikke arbeidsgivere som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.
Innføring av obligatorisk tjenestepensjon er et viktig bidrag i arbeidet for en trygg pensjon for alle, og vil sikre alderspensjonsopptjening i tillegg til folketrygden for de fleste arbeidstakere.

Om obligatorisk tjenestepensjon

Arbeidsgiver må ha enten en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsespensjon kjennetegnes av at pensjonen er definert som en fastsatt ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd. Innskuddsbaserte ordninger kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Ytelsesbaserte ordninger kan tilbys av livsforsikringsselskap og pensjonskasser.

Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.
Tilsvarende krav gjelder for ytelsesbaserte ordninger. I tillegg til innskuddet skal pensjonsordningen også inneholde en forsikring som gir den ansatte pensjonsopptjening ved uførhet. Det er adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen. Det kan fastsettes at arbeidstaker også skal bidra med innskudd til egen pensjon, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet til arbeidsgivers innskudd. Arbeidsgiver må også dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen.

Hovedregelen er at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år.
Størrelsen på årlig pensjon vil avhenge av flere forhold. I innskuddsordninger vil utbetalingen avhenge av størrelsen på innskuddet, antall innbetalingsår, avkastningen på midlene og utbetalingsperiodens lengde. I ytelsesordninger vil pensjonen normalt være fastsatt som en bestemt andel av sluttlønnen. Årlig pensjon vil da avhenge av hvor mange år arbeidstakeren har arbeidet, og sluttlønnen.

Arbeidsgivere som skal opprette pensjonsordning

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger vil trolig kunne være behjelpelig med informasjon. Mange av foreningene vil ventelig også fremforhandle avtaler for sine medlemmer. Eventuelt kan man kontakte de forskjellige tilbyderne av innskudds eller ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning

Minstekravene til en obligatorisk tjenestepensjon gjelder generelt for alle arbeidsgivere som omfattes av loven. Dette innebærer at også tjenestepensjonsordninger som er opprettet før loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft, har plikt til å følge de fastsatte minstekravene. Arbeidsgiver må derfor kontrollere at ordningen er i samsvar med minstekravene.

Ordningen skal ha virkning senest fra 1. juli 2006

Fristen til å opprette tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minimumskravene er 31.desember 2006, men ordningen skal ha økonomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli 2006.

Kilde: Finansdepartementet

Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.

1. Begynn å behandle deg selv som en kreditor.
Dette er en spareform som er enkel å ta i bruk. Betrakt deg selv som en like viktig kreditor som banken og strømleverandøren din. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din på denne kontoen hver måned. Bruk så sparepengene til å bygge opp en økonomisk buffer som tilsvarer et par månedslønner. En slik buffer vil være til stor hjelp når uventede (og uønskede) situasjoner oppstår, som f.eks arbeidsløshet, sykdom eller andre ting som reduserer inntekten din over en periode.
Etter hvert som du tilpasser deg og forbruket ditt til sparingen, bør du sette deg høyere mål og øke beløpet du sparer opp til f.eks. 20% av lønnen din. Dette er en god vane, og du kan etter hvert oppleve at det går nesten automatisk og smertefritt.

2. Betal inn ekstra på lånet ditt.
Å øke nedbetalingshastigheten på lånet ditt er en svært god måte å spare på. I alle fall om du er ung og nyetablert, og har et stort lån på hus eller leilighet. Sparing i egen bolig er dessuten den eneste sterkt skattefavoriserte spareformen vi har igjen her i landet. Kanskje kan du bruke sparepenger fra punkt 1 til å foreta de ekstra innbetalingene på lånet med når du har opparbeidet en buffer.
Her kan du regne ut hva du selv kan spare på ditt lån.
Eksempel 1:
Skal du til å begynne å betale ned et lån på 1.500.000 kr med en ned nedbetalingstid på 25 år og en rente på 6%, kan du spare over 170.000 kr i løpet av nedbetalingstiden ved å betale inn 500 kr ekstra hver måned. Med en nedbetalingstid på 30 år vil du spare over 260.000 kroner og betale ned lånet 47 måneder før tiden!
Eksempel 2:
Om du tar litt av feriepengene dine første året og betaler inn 10.000 kroner ekstra på lånet ditt gir det deg en besparelse på over 42.000 kr om renten på lånet ditt er 6%.

3. Ramler det penger fra himmelen? Betal ned gjeld før du sparer.
Om du uventet mottar en pengesum som gave, arv eller lottogevinst (Husk at pengespill er en straffeskatt for folk som er dårlige i mattematikk!) så bruk først pengene til å betale ned gjeld. Om du ikke har noe gjeld, så spar hele beløpet. Eller enda bedre; invester beløpet.

Foto © dachadesig / sxc.hu

4. Pensjonssparing.
Når lønnsoppgjøret nærmer seg bør du vurdere å be om at en del av lønnsøkningen blir gitt i form av at arbeidsgiver gjør en høyere innbetaling til OTP. Det er aldri for sent å begynne å forbedre din økonomiske situasjon som pensjonist. Her kan man kanskje argumentere med at enkelte kan få en bedre avkastning på pengene ved å ta seg av sparingen selv, men for de fleste av oss vil dette vere en fin måte å spare til pensjonsalderen på.

5. Lat som om du ikke fikk lønnspålegg.
Når du får et lønnstillegg har du en god mulighet til å sette fart i sparingen din. Lat som om du ikke har fått lønnstillegg, og sett de ekstra pengene som kommer inn på kontoen din over på sparekontoen. Du kan selvfølgelig belønne deg selv en feiring av lønnsøkningen, men prøv å ikke bruke hele lønnstillegget på cruise i Karibien eller andre dyre utskeielser.

6. Lat som om du fortsatt har gjeld.
Har du endelig etter 20 år betalt ned lånet ditt? Gratulerer! Da kan du kjøpe en bløtkake og feire. Men så bør du late som om du fortsatt har gjelden hengende over deg. Etter 20 år eller med med store utgifter til lån, er du sannsynligvis godt vant til at pengene forsvinner ut av kontoen. Prøv å holde forbruket ditt på samme nivå som før gjelden var nedbetalt, ta ikke av og legg deg til dyre vaner, men sett et beløp som tilsvarer dine tidligere avdrag inn på sparekontoen din. Dette er en gyllen anledning til å få fart på sparingen til leiligheten du vil ha stående klar i Spania den dagen du blir pensjonist.

7. Spar pengene du tjener på å handle på salg.
Var du forberedt på å betale 8000 kroner for et nytt kjøleskap, men fant det på salg for 6990,-? Ta de 1000 kronene du sparte og sett dem på sparekontoen. Om du kan gjøre dette til en vane når du handler, vil deg hjelpe deg til å nå målene dine raskere. Les punkt 10 før du drar ut på handletur!

8. Skaff deg VPS konto og sett opp automatisk sparing.
Lær deg om hvordan du skal investere sparepengene dine. Når du har skaffet deg et beløp på sparekontoen din som er større enn det du behøver som buffer (pkt. 1), er det på tide å plassere pengene på en måte som gjør at de vokser og gir en avkastning som er større enn den du får på sparekontoen. De fleste banker tilbyr i dag fast sparing i aksjefond, men også i enkeltaksjer. Studer fondene eller selskapene nøye, og sørg for at risikoen er godt spredt. Ikke invester alle pengene dine i et enkelt fond eller en enkelt aksje. Ved å ha en fast sparing i fond eller aksjer, og en langsiktig spareplan, unngår du å komme inn i markedet når det er på topp eller bunn. Statistikk viser at de som har en jevn sparing kommer ut med den beste avkastningen.

9. Skaff deg en ekstra inntektskilde.
Utforsk muligheten for å supplere inntekten din. Har barna flyttet ut så du kan leie ut en del av huset ditt? Har du en hobby du kan tjene penger på? Har du tid og mulighet til å ta en ekstrajobb? Driver du med modellfly kan du lage en nettbutikk og selge byggesett? Skriv en bok, poplåt eller diktsamling. Finn en nisje eller inntekskilde som passer for deg og som du trives med. Opprett så mange inntekter som du klarer, og automatiser prosessen så langt som mulig. Mange bekker små…

10. Unngå impulskjøp og andre unødvendige kjøp.
Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den. Bruk handleliste når du skal handle inn dagligvarer, og hold deg til denne listen. Ta deg god tid når du skriver handlelisten, og planlegg hva du trenger den neste uken. Ved å handle sjeldnere, minsker du risikoen for impulskjøp, og du kan kanskje også oppnå rabatter på enkelte varer. Det er som regel alltid billigere å handle inn i større mengder. Prøv for all del å unngå å handle inn til husholdningen når du er på vei hjem fra jobb og er sulten som en hest!

11. Invester renter og avkastning fra investeringene dine.
Når du får utbetalt renter og avkastning fra investeringene dine så bør du reinvestere dem. Slik får du enda mer utbetalt neste gang. Mange aksjefond gjør dette for deg ved å betale ut avkastning i form av fondsandeler. Men eier du aksjer må du ha selvdisiplin og ta deg av dette selv.

12. Forhøy skattetrekket ditt.
Om du ikke har den selvdisiplinen som skal til for å sette tilside et visst beløp hver måned, kan du be arbeidsgiveren din om å øke skattetrekket ditt. Du står fritt til å betale inn så mye du vil i skatt så lenge det er mer enn trekkprosenten eller tabelltrekket på skattekortet ditt. Men du må være klar over at dette er ikke den beste spareformen. Ved å spare på denne måten er det staten som får renteinntektene fra pengene dine i steden for deg selv. Men fordelen er at du får hele beløpet utbetalt på en gang, og da kan du betrakte utbetalingen som penger fra himmelen. Du kan med en gang sette hele potten inn i f.eks aksjefondene dine. Her må du igjen være streng med deg selv og ikke bruke pengene på cruise eller sydenturer!

Lykke til!