Metoden du bruker er ikke så viktig, det som virkelig teller er at du vet hvor pengene tar veien. Pengebruken din bør du ha oversikt over, helt ned til siste krone. En slik oversikt hjelper deg til å sette opp og holde budsjettet, og du kan enklere se hvor skoen trykker.

Ville det ikke vært fint om du kunne holde styr på pengene dine bare ved hjelp an noen raske klikk med musen på pc-en din? Det kan du gjøre ved hjelp av Google Dokumenter. Du kan ganske raskt og enkelt sette opp et regneark med et skjema som automatisk oppdaterer regnskapet ditt.

For å få tilgang til Google Dokumenter må du registrere deg. Om du allerede har en Gmail konto kan du gå direkte til Google Dokumenter og ta tjenesten i bruk ved å klikke på lenken “Dokumenter” like over Gmail logoen oppe til venstre i nettleservinduet ditt når du er logget inn hos Gmail.

Slik lager du deg et online regnskap hos Google Dokumenter:

1. Logg deg inn på Google Dokumenter og opprett et nytt regneark.

Når du har opprettet regnearket klikker du på “Lagre” oppe i det høyre hjørnet for å gi regnearket et navn og lagre det.

2. Opprett et skjema for registrering av utgifter.

Når du har gitt navn til og lagret regnearket går du videre ved å klikke på “Skjema” og deretter “Lag et skjema” på verktøylinjen.

3. Tilpass registreringsskjemaet.

I dette trinnet skal vi lage til et helt enkelt skjema med tre felt:
1. Hva brukte jeg pengene til?
2. Hva kostet det?
3. Hva slags budsjettkategori hører beløpet til i?

I vinduet som åpner seg skal vi tilpasse registreringsskjemaet. Gi gjerne et eget navn til skjemaet. (Om det er kun du selv som skal føre regnskapet kan du slette spørsmålet om navnet til den som registrerer slik jeg har gjort ved å klikke på ikonet til høyre. Er det flere som skal bruke regnearket lar du det stå slik at dere senere kan sortere utgifter etter hvem som har brukt pengene.)

Skriv inn det første spørsmålet i tittellinjen: “Hva brukte jeg pengene til?” og klikk på knappen “Legg til spørsmål” oppe til venstre og velg “Tekst”.

Sett inn det andre spørsmålet: “Hva kostet det?” i tittellinjen og klikk igjen på “Legg til spørsmål”. Denne gangen velger du “Flere valg” isteden for “Tekst”.

Legg inn de forskjellige budsjettkategoriene dine. Til å begynne med har du bare et felt å skrive i. For å legge til flere felt klikker du i det gule feltet nederst der det står “eller legg til Annet” bak. Du vil da få opp et nytt felt der det vil stå Alternativ 2 – fjern teksten og legg inn den andre kategorien. Gjenta dette til du har satt opp de budsjettkategoriene du vil ha.

Legg merke til lenken som står nede til høyre i vinduet. Høyreklikk på denne og lagre den i favorittene dine, eller dra den til skrivebordet så du enkelt kan finne den igjen senere når du skal registrere utgifter.

Når du har lagret lenken til skjemaet ditt kan du klikke “Ferdig” og lukke vinduet.

4. Registrering av utgifter.

Når du senere klikker på lenken til skjemaet er du klar til å legge inn din første utgift.

Med noen få raske tastetrykk legger du inn informasjonen du trenger. Opplysningene blir nå automatisk satt inn i regnearket du laget til å begynne med i Google Dokumenter. I tillegg legger Google Dokumenter til et tidsmerke slik at du ser når kjøpet ble gjort. Hver gang du du bruker penger og legger utgiften inn i skjemaet blir regnearket oppdatert.

5. Utnytt regnearket ditt.

Regnearket bruker du for å få en oversikt over hva du bruker pengene dine til. Du kan sette inn diagrammer (“Sett inn” på menylinjen og velg “Diagram”) som viser forholdet mellom de forskjellige kategoriene og bruke opplysningene du har samlet når du skal sette opp et mer nøyaktig budsjett for neste måned.

Smarte mennesker handler smart i butikken. Og om du vil handle enda smartere kan du lage deg en prisbok. Skaff deg en liten notisbok som passer i lommen eller vesken, og bruk den for å holde oversikt og huske hva basisvarene du handler koster i de forskjellige butikkene. Dette er mye enklere enn å prøve å huske alle priser i de forskjellige butikkene.

Det kan kanskje virke som om det blir mye jobb å føre oversikt over priser på alle varene du kjøper gjennom uken, men du trenger ikke gjøre alt med en gang. Rom ble ikke bygget på en dag vet du. Prisboken din kan du bygge opp over tid, og etter hvert vil du dra mer og mer nytte av den. Du trenger heller ikke gå rundt i butikken som en eller annen industrispion og notere prisene på varene. Ta vare på kvitteringen og når du kommer hjem og har satt på plass varene kan du gå gjennom kvitteringen og skrive ned prisene på de viktige varene.

Bruk gjerne en side i boken til hvert vareslag. En for melk, en for bleier og en annen side for kjøttdeig. I kolonner skriver du opp navn på butikken, varemerket (Gilde eller Nordfjord kjøttdeig?), størrelsen på pakningen og enhetspris. Om det er et vareslag som jevnlig er på tilbud fører du opp tilbudsprisen også.

Etter hvert som du samler sammen priser vil du enkelt kunne finne billigste butikken og slik planlegge handleturen mens du skriver handlelisten din. Kommer du over tilbudsvarer i butikken merket med store bokstaver kan du enkelt se om det egentlig er noe godt tilbud eller om det er et lokketilbud. (Butikkene kan selge varer på “tilbud” som kanskje ikke er noe tilbud i det hele tatt, bare mindre forpakninger.) Når du kommer over gode tilbud på varer du bruker mye av kan du handle inn i større mengder og få mer igjen for pengene dine over tid.

Tenk på at selv om en butikk selger en vare billigere så er det ikke sikkert at du sparer så mye på å kjøpe den der. Sparer du egentlig noe på å kjøre tre kilometer ekstra for å kjøpe et kilo bananer kr 9,90 i steden for å betale kr 16,90 i butikken der du handler alt annet?

Om du vil kan du laste ned en mal til en prisbok du kan skrive ut. (Skriv ut på begge sider av arker og brett dem til en bok.)

Takk til Pengevett for inspirasjon!

Som Mett sier så kan det være vanskelig å betale inn det samme ekstrabeløpet hver måned, og da vil regnearket kunne vise deg effekten av de ekstra innbetalingene selv om du ikke betaler det samme beløpet hvert år. Omtale og beskrivelse av regnearket finner du her. Mett har laget et annet nyttig regneark som viser hvordan man kan beregne en rettferdig fordeling av utgiftene i et parforhold.

En annen blogg jeg kom over i dag og som også har mye nyttig informasjon er Pengevett, der du finner mange bra artikler og nyttige tips. Bl.a en artikkel om hvordan du bruker Snøballmetoden for å betale ned gjeld (så nå kan jeg trygt slette kladden min om denne). Denne bloggen er skrevet av Lin fra Fullt Hus.

Ta deg tid til å besøke disse to bloggene, så kan du finne mange gode tips som hjelper deg på veien mot en mer ordnet privatøkonomi.

Dette er regjeringens vedtak:

* HTML skal være primærformatet for publisering av offentlig informasjon på Internett.
* PDF er obligatorisk der man vil beholde det opprinnelig utseende på et dokument.
* ODF skal brukes til å publisere dokumenter som skal kunne endres etter at du har lastet det ned, for eksempel skjemaer som skal fylles ut.


Fornyelses- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys vil gjerne også at forvaltningen internt tar i bruk åpne programvareløsninger, som OpenOffice.org.

Standardversjonen av MS Office koster i dag kr 4235 hos MPX.no.

Fullversjonen av OpenOffice.org er gratis hos OpenOffice.org og kan håndtere officedokumenter.

Derfor: Går du med planer om å bruke flere tusen kroner for å kjøpe MS Office? Dropp det! Last heller ned OpenOffice, og spar tusenlappene dine i aksjefond.

Les mer på http://no.openoffice.org/index.html

OpenOffice.org er en fri (åpen og gratis) kontorpakke – oversatt til bokmål, nynorsk og mange andre språk. De norske oversettelsene er finansierte av stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk, som er et samarbeid mellom flere kommuner og fylkeskommuner, Skolelinux og Norwegian Unix User Group.

Hvis du kan svare ja på dette spørsmålet har du kanskje allerede satt opp et budsjett.
Hvis svaret er nei, føler du kanskje av og til en viss frustrasjon over at det er så mye måned igjen på slutten av pengene. Din privatøkonomi er kanskje litt skakkjørt, og kanskje ligger du av og til våken og bekymrer deg. Om du skal kunne gjøre noe med din personlige økonomi, er det første du bør gjøre å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. En dårlig privatøkonomi kommer ofte av for mange unødige småutgifter. Dyre abonnement og andre unødige utgifter kan ta livet av en allerede trengt privatøkonomi. Lag et budsjett for deg personlig eller for din familie!

Hva er et personlig budsjett?

Et personlig budsjett er en plan som setter din inntekt opp mot alle dine utgifter, din formue og din gjeld. Det finnes mange forskjellige verktøy for å sette opp og bruke et personlig budsjett, og vi vil senere vise deg en del av disse. Et personlig budsjett er nyttig for å kunne planlegge din personlige økonomi. Å vite hvor inntektene dine kommer og hvor store de er, er like viktig som å vite fra hvor og når regningene kommer.

Hvordan kommer jeg i gang med å sette opp et budsjett?

Du trenger egentlig ikke mer enn blyant og et papir for å sette opp et personlig budsjett. Men om du benytter deg av et allerede eksisterende verktøy, som et regneark i et dataprogram eller et budsjett du laster ned fra internett, er det enklere og mindre tidkrevende å sette opp budsjettet. Og dette er viktig – gjør ting enkelt. Om du velger å bruke et verktøy som tar for mye tid og energi å bruke, er sjansen stor for at du vil gi opp alt som har med budsjett og planlegging å gjøre. Et budsjett blir aldri mer nøyaktig enn den personen som lager det. Det er derfor viktig at du holder deg til det enkle, slik at du ikke blir lei og gir opp. Regn likevel med at det tar litt tid å sette opp et personlig budsjett, men når du først har gjort det kan du dra nytte av det senere.

Sett i gang!

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Om du vil, kan du laste ned et budsjettforslag nedenfor:

Last ned fil :

Budsjettmal - Personlig budsjett - Excel
Et personlig budsjett er en plan som setter din inntekt opp mot alle dine utgifter, din formue og din gjeld. Det finnes mange forskjellige verktøy for å sette opp og bruke et personlig budsjett, og vi vil senere vise deg en del av disse. Et personlig budsjett er nyttig for å kunne planlegge din personlige økonomi. Å vite hvor inntektene dine kommer og hvor store de er, er like viktig som å vite fra hvor og når regningene kommer.

Lastet ned 66235 ganger

Last ned fil :

Budsjettmal - Personlig budsjett - Open Office
Budsjettmal for personlig budsjett i OpenOffice .ods format (Open Document Spreadsheet)

Lastet ned 22241 ganger

Ta deg tid til å tenke gjennom din personlige økonomi og vær nøye med å få med alle utgifter og inntekter, så unngår du overraskelser og uforutsette utgifter senere.

Buddi – et enkelt budsjettprogram for personlig økonomi.

Buddi er et gratis program som hjelper deg med å sette opp et personlig budsjett og å overvåke din privatøkonomi på en enkel måte. Klikk her for å laste ned programmet.

Du kan også laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden (versjon 3.0.0.5).
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Klikk her for instruksjoner og veiledning om installasjon og bruk av Buddi 3.0

Hva forteller budsjettet meg?

Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til f.eks. å spare til ferien, eller planlegge julehandelen. Du vil etter hvert få opp øynene for hvor nyttig det er å lage seg et personlig budsjett. Hvis du ser at dine utgifter på det jevne er høyere enn inntekten, må du straks begynne en snuoperasjon for å få din privatøkonomi på rett kurs igjen. Har du planlagt en dyr ferietur? Da kan budsjettet ditt fortelle deg når du har muligheten til å legge til side penger du skal bruke på ferien. På denne måten slipper du å kjøre kredittkortet varmt for å få kjøpt billetten når ferien står for døren.

Konklusjon:

Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Budsjett for variabel inntekt

Har du en variabel inntekt og lurer på hvordan du kan sette opp et budsjett og planlegge nedbetaling av gjeld med en slik uforutsigbar økonomi? Her finner du en budsjettplan som kan brukes av de av oss som ikke vet akkurat hva vi vil tjene hver måned. Denne planen kan hjelpe deg med å lage og opprettholde en god rutine med pengene dine.