Så har Norges Bank satt ned styringsrenten igjen, og jeg går her og nynner litt for meg selv mens jeg regner på hvor mye tid jeg kan spare på nedbetalingen av boliglånet. I fjor høst måtte jeg gjøre flere justeringer av beløpet som ble (automatisk) overført fra lønnskontoen til boligkontoen min etter hvert som renten steg. Etter at rentenedgangen startet har jeg bevisst unnlatt å justere ned dette beløpet. I steden for logger jeg meg hver måned inn på nettbanken etter at lånet er trukket fra konto, og bruker det som står igjen på boligkontoen til å gjøre en ekstra innbetaling på lånet.

Dersom jeg fremover fortsetter å betale inn ekstra med ca 2 800 kr som står igjen på konto, og om jeg regner med en effektiv rente på 5 % de neste 8-9 årene, vil jeg ha nedbetalt boliglånet mer enn 6 år før tiden. I tillegg vil jeg spare over 120 000 kr i renteutgifter. Denne tanken er god nok motivasjon til at jeg enn så lenge ikke har noen som helst planer om å redusere på de ekstra innbetalingene selv om det kan være “temmelig mye måned igjen på slutten av pengene mine”.

(Jeg har brukt kalkulatoren for nedbetaling av gjeld for å regne ut hva jeg kan spare. De beste boliglpnene vil etter denne siste rentenedsettelsen ligge på rundt 3 %, men finansministeren advarer om at renten skal opp igjen etter hvert. Er jeg optimist når jeg håper på at renten ikke blir særlig mye høyere enn 5 % de neste 8-10 årene?)

Den eneste fristelsen jeg har hatt er tanken på å låne mer penger på huset for å sette de i fond. I følge VG/DinePenger får vi nå faktisk penger for å låne, og da skal det ikke store avkastningen til før det blir kroner av slik gambling. Men tanken har jeg slått fra meg like fort som jeg har fått den. Jeg tør rett og slett ikke gamble slik med pengene mine. Det har vært en voldsom utvikling på Oslo børs siden indeksen nådde bunnen tidligere, men flere økonomer har uttalt at vi kan få en korreksjon i markedet. Jeg legger derfor spekulasjonene mine tilside og konsentrerer meg heller om å se gjelden min minke litt ekstra hver måned.

Om du fikk hjulene til å gå rundt sist vinter, har du da tenkt på å fortsette med å betale inn samme beløp som da nå som renten er lavere? Ta en kikk på kalkulatoren du finner her, og se hva du kan spare både av tid og penger på å betale inn litt ekstra.

Mer om renten i media:

• Aftenposten: Rentepengene går til forbruk
• Aftenposten: Rentenedgangen kan gi mange baksmell
• VG: Renten ned med 0,25 prosentpoeng
• E24: Dagens rentekutt blir det siste
• VG: Skandiabanken kutter renten
• DinSide: Slår alle rekorder
• DinSide: Bare en bank setter ned renta

I et tidligere innlegg her på Økonomiguiden kan du lese om hvordan du på en enkel måte kan nedbetale gjelden din raskere enn planlagt ved hjelp av snøballmetoden.

Nå har jeg laget en kalkulator som hjelper deg til å finne den beste rekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din. Fordelene ved å bruke denne nedbetalingsmetoden kan du lese mer om her.

En viktig del av snøballmetoden er å sette opp rekkefølgen du skal betale tilbake gjelden i. Jeg mener det beste er å betale tilbake gjelden med høyest rente først slik at dine totale renteutgifter blir minst mulig. Snøballmetodens “far” – Dave Ramsey mener derimot at du bør betale tilbake den minste gjelden først slik at du raskest mulig begynner å se antall gjeldsposter minke og på denne måten får motivasjon til å fortsette med nedbetalingen. Kalkulatoren kan hjelpe deg med å bestemme deg for hvilken strategi du skal velge. Den gir deg en prioritert rekkefølge for de forskjellige gjeldspostene dine alt etter hvilken strategi du velger å bruke. Du får den totale kredittkostnaden om du velger i bare betale minstebeløpet på gjelden din, og du kan sammenligne tallene med hva det vil koste deg dersom du velger den mer effektive snøballmetoden (begge snøballstrategiene, “Minste gjeld først” og “Høyeste rente først” ligger inne i kalkulatoren).

Kontrollpanel gjeldsreduskjonkalkulator

Kalkulatoren setter også opp en nedbetalingsplan som gir deg en oversikt over beregnede avdrag for hver måned frem til du er gjeldfri.

Kalkulatorens nedbetalingsplan

Dette er hva kalkulatoren kan hjelpe deg med:

• Kalkulatoren kan behandle opp til 30 forskjellige gjeldsposter (kredittkort, handlekonto, forbrukslån).
• Kalkulatoren beregner nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene og gir deg en liste som viser deg rekkefølgen du bør betale ned gjelden i for å få lavest mulig kredittkostnad (minst renteutgifter).
• Du får en nedbetalingsplan du kan bruke i planleggingen av budsjettet ditt.
• Du kan legge inn og beregne effekten av ekstra innbetalinger som f.eks når feriepengene kommer inn på konto.
• En god planlegging av nedbetalingen av gjelden kan spare deg for tusenvis av kroner i renteutgifter.
• Kalkulatoren beregner nedbetaling etter fem forskjellige strategier, og gir deg muligheten til selv å velge rekkefølgen de forskjellige gjeldspostene dine skal betales tilbake i.
  1. Snøball – Minste gjeld først
  2. Snøball (Snøskred) – Høyeste rente først
  3. Sorter – Lar deg sortere rekkefølgen selv etter rente, saldo eller din prioriterte rekkefølge.

Kalkulatoren gir deg oversiktlige diagrammer.

Last ned fil :

Gjeldsreduskjonskalkulator
Kalkulator (i Excel-.xls format) som hjelper deg til å finne den beste nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din.

Lastet ned 2195 ganger

Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer (som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto) du må betale og den forutsetter at du ikke bruker kortet til flere kjøp i løpet av nedbetalingstiden. Dersom du betaler et fakturagebyr for innbetalingene dine og fakturagebyret er bakt inn i minstebeløpet, vil nedbetalingstiden bli lenger. (Om et fakturagebyr på 45 kr er inkludert i et minstebeløp på 250 kr vil du betale 205 kr i renter og avdrag, ikke 250. I et slikt tilfelle vil nedbetalingstiden bli ganske mye lenger.)

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Det tas forbehold om feil eller mangler ved kredittkortkalkulatoren. Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og bør ikke brukes alene som grunnlag for viktige avgjørelser. Be i stedet kredittkortselskapet eller banken om en fullstendig betalingsplan.

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Det finnes etter hvert mange forskjellige kalkulatorer og oversikter på internett som kan hjelpe deg med å få en bedre oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Spesielt når du er på jakt etter beste pris på en vare eller tjeneste kan det være nyttig å bruke en eller flere kalkulatorer for å finne frem til tilbudet som passer deg best. Her har vi samlet en liten oversikt over de beste norske finanskalkulatorene som finnes på internett i dag. Vet du om flere nyttige kalkulatorer, så legg gjerne igjen en kommentar slik at den kan komme med i oversikten.

Bankkalkulatorer:

Dagligbank : Finansportalen – Lurer du på hva det egentlig koster å benytte tjenestene i banken din? Finansportalens dagligbankbarometer viser hva det virkelig koster å betale regninger eller ta ut penger i minibanken.

Bolig:

Eie eller leie? : Dinepenger.no – Hva vil lønne seg for deg, å eie eller å leie? Denne kalkulatoren hjelper deg å finne svaret.

Boligtakstkalkulator : Dinside.no – Kalkulatoren søker i basene til Tinde.no og Finn.no. Ut fra opplysninger du gir om adresse, standard og størrelse på boligen o.a. gir denne boligtakstkalkulatoren deg en pekepinn på verdien av boligen din.

Fyringskalkulator : Dinepenger.no – Bruk kalkulatoren til å avgjøre hva du skal fyre med.

Bil:

Bilkostnader : Dinepenger.no – Hvor mye koster bilen deg? Her finner du ut hva bilen koster deg i løpet av et år. Faktorer som er tatt med er verditap, forsikring, kjørelengde, drivstoff og andre utgifter.

Bonustap på bilforsikring : Dinepenger.no – Lønner det seg å ta skaden på forsikringen, eler vil du komme bedre ut ved å betale verkstedregningen selv?

Firmabilskatt 2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må betale i skatt for firmabilen. Den tar hensyn til inntekten din. Reglene gjelder for 2008. Kalkulatoren gjelder for alle lønnsmottakere (i hele Norge) med lønnsinntekt over 186.000 kroner.

Beregn prisen på ditt billån : Nordea – Kalkulatoren viser deg pris og betalingsplan på billånet om du tar lån med Nordea.

Fond:

Velg riktig aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg beste aksjefond utfra investeringsbeløp, region, bransje og tidligere avkastning.

Avkastning i aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg historisk avkastning på fond rangert etter Dine Penger’s indeks.

Kostnader i aksjefond : Dinepenger.no – Hvilke fond gir de laveste kostnadene? Denne fondskalkulatoren viser deg kostnadene for forskjellige fond.

Pengemarkedsfond : Dinepenger.no – Finn pengemarkedsfondet som passer deg best.

Obligasjonsfond : Dinepenger.no – Finn obligasjonsfondet som passer deg. Kalkulatoren sorterer fondene for deg basert på type og tidshorisont.

Kombinasjonsfond : Dinepenger.no – Skaff deg en oversikt over passende kombinasjonsfond med denne kalkulatoren.

Forsikringskalkulatorer og oversikter:

Reiseforsikring : Finansportalen – Finn den reiseforsikringen som dekker ditt behov best. Oversikten viser samtlige norske reiseforsikringer med egenskaper og pris.

Bilforsikring : Finansportalen – Oversikten viser dekningsomfanget for de forskjellige forsikringsselskapene.

Innboforsikringer : Finansportalen – Få full oversikt over hva selskapene dekker hvis noe skjer med innboet i huset ditt. Neste versjon av Finansportalen.no vil også ha med pris.

Villaforsikring : Finansportalen – Villaforsikring er for mange den aller viktigste forsikringen de tegner. Denne oversikten viser hva som dekkes av de forskjellige forsikringsselskapene hvis uhellet er ute.

Forsikringskalkulator : Nordea – Kalkulator for beregning av personforsikring. Beregn pris på din forsikring i Nordea ved død, uførhet og/eller alvorlig sykdom.

Forsikringskalkulatorer : If – Kalkulatorer for beregning av priser hos If.

Forsikringer : Gjensidige – Kalkulatorer for forsikringspriser hos Gjensidige.

Kreditt:

Kredittkortkalkulator : LO Favør – Hva koster det deg å bruke kredittkortet ditt? Kalkulatoren gir deg en nedbetalingsplan og viser deg hvor lang tid du bruker på å betale tilbake kredittkjøpene dine.

Forbrukslån : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å refinansiere dine forbrukslån og flytte dem til Nordea.

Lån:

Boliglånskalkulator : Dinepenger.no – Legg inn lånebeløp og sikkerhetsklasse og denne kalkulatoren viser deg hvilken bank som har lavest effektive rente.

Boliglånskalkulator : Dinside.no – Boliglånskalkulatoren bruker data som hver dag hentes automatisk fra bankenes egne nettsteder.

Lånekalkulator : Økonomiguiden – Denne lånekalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned. Du kan også bruke den til å beregne omtrentlige avdrag på et lån.

Hvor mye kan du låne? : Dinside.no – Fyll inn dine inntekter og utgifter per måned inn i lånekalkulatoren og se hvor stort boliglån du kan betjene etter ulike rentenivåer.

Refinansiering : Dinepenger.no – Bør du refinansiere? Om kalkulatoren viser at du kan tjene inn refinansieringskostnadene på under et år vil den anbefale deg å refinansiere lånet ditt.

Pensjon:

Pensjonskalkulator : NAV – Forenklet beregning av framtidig alderspensjon. Pensjonskalkulatoren beregner din antatte framtidige alderspensjon etter dagens regler. Det er de opplysningene som du registrerer inn i kalkulatoren som avgjør hvilket resultat du får. Den alderspensjonen du vil få når du fyller 67 år vil derfor etter all sannsynlighet avvike fra resultatet i pensjonskalkulatoren.

Pensjonskalkulator 2 : Dinepenger.no – Kalkulatoren beregner hva du får i pensjon og uførepensjon fra folketrygden, gitt samme inntektsnivå. Kalkulatoren tar utgangspunkt i gjeldende G fra 1.mai 2007.

Folketrygdkalkulator : Dinside.no – Dinsides folketrygdkalkulator, oppdatert februar 2008. Stortinget innfører nå et nytt pensjonssystem. Taper eller vinner du på det, og hva blir alderstrygden din fra staten? Kalkulatoren gir deg svaret.

Sparing til pensjon : Dinepenger.no – Denne pensjonskalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må spare frem til pensjonsalder for å nå en viss utbetaling pr år.

Skatt:

Skatteberegning 2007 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2007 (for selvangivelsen som skal leveres i 2008).

Skatteberegning 2008 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2008 (for selvangivelsen som skal leveres i 2009). Med denne skattekalkulatoren kan du se hvordan du ligger an skattemessig for 2008.

Skattekalkulator 2007 : Dinside.no – DinSides skattekalkulator for 2007.

Skattekalkulator 2008 : Dinepenger.no – Skattekalkulator for inntektsåret 2008. Du kan legge inn hovedtallene for inntekt og fradrag, og få beregnet skatten.

Skatteendring 2007/2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren viser kun effekten av regjeringens forslag på inntektskatten din. Kalkulatoren viser ikke din totale skatt for 2008, og tar ikke hensyn til dine fradrag, bortsett fra eventuelt fagforeningsfradrag og foreldrefradrag.

Sparing:

Sparekalkulator – Fond : Fokus Bank – Sparekalkulator for sparing i fond.

Sparekalkulator for fond : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan tjene ved å spare i Nordeas forskjellige fond.

Sparekalkulator : DNB Nor – Sparekalkulator som viser deg når du kan nå dine mål.

Strøm:

Strømpriser : Konkurransetilsynet – Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører og priser skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør.

Telefoni og bredbånd:

Post og teletilsynets bredbåndskalkulator – Etter min mening den beste oversikten over bredbåndsleverandører og priser. Kalkulatoren viser lar deg velge område og ønsket hastighet og gir deg raskt og enkelt laveste pris.

Bredbåndsoversikten : Dinside.no – Viser deg hvile bredbåndsleverandør som er billigst der du bor.

Mobiltelefoni : Post og teletilsynet – Mobilkalkulatoren hjelper deg med å finne et mobilabonnement som passer ditt ringemønster.

Oppringt Internett : Post og teletilsynet – Kalkulatoren fra Post og teletilsynet finner billigste tilbyder for oppringt internett for deg.

Fast- og IP-telefoni : Post og teletilsynet – Denne kalkulatoren hjelper deg å finne billigste telefonabonnement.

Valutakalkulatorer:

Valutakalkulator : Nordea – Alltid oppdatert valutakalkulator.

Valutakalkulator : DNB Nor – Valutakalkulator fra DNB Nor.

Om du ikke vet dette er du heldig. Isteden for å forklare hva gjeld er, skal vi her prøve å gi noen råd om hvordan du takler gjelden når den vokser deg over hodet.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Når du har viklet deg inn i gjeldsproblemer som virker umulige å komme seg ut av må du handle raskt for at ikke problemene skal bli enda større. Å takle gjeldsproblemer krever mye av en person. Du må være forberedt på å leve nøysomt til gjelden er nedbetalt, eller i alle fall til du har vist at du har den under kontroll. Du må sørge for å motivere deg selv, for det er hardt arbeid som venter. Du må ha selvdisiplin, og dette er viktig, for i mange tilfeller er det mangel på selvdisiplin og kontroll som gjør at gjelden vår vokser ut av kontroll. Vær også forberedt på stressreaksjonen som kan komme. Om du er kommet i et slikt uføre at du må be om en gjeldsordning, kan stressnivået og reaksjonene sammenlignes med de etter en skilsmisse eller annen personlig krise. Det er da viktig å være åpen og ærlig med venner og familie fra begynnelsen. Du kan da hente støtte og trøst fra dem og ikke nødvendigvis bære alle byrder selv.
 
 
 
 

1. Stopp gjeldsøkningen straks!

Kvitt deg med kredittkort, ta ikke opp mer forbrukslån, ikke bruk flere penger som du ikke har!

2. Skaff deg oversikt.

Du må begynne med å skaffe deg en oversikt over gjelden din. Mange har problemer med å åpne konvoluttene med inkassokrav som ramler ned i postkassen, men at du skaffer deg en oversikt er svært viktig. Dette er det første du må gjøre for å være i stand til å ordne opp i gjeldsproblemene dine. Sett deg ned med alle regninger og krav, og lag en liste med oversikt over alle kreditorer. Listen bør i tillegg til kravenes størrelse inneholde kreditorenes adresser. Om du ikke har full oversikt over dine kreditorer, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om en slik oversikt. Alle kredittopplysningsfirma plikter å utlevere opplysningene de har om deg.

3. Kontakt kreditorene dine.

Så fort du har skaffet deg en oversikt må du kontakte kreditorene dine skriftlig. Skriv et brev der du forklarer situasjonen og informer dem om at du ikke er i stand til å betale innen forfall. Vær høflig og ærlig, og prøv å få frem at det ikke er viljen men evnen til å betale som mangler. Be om opplysninger om størrelsen på kravet og informasjon om hva som er hovedstol, renter og andre omkostninger. Be også om informasjon om mulige nedbetalingsordninger og vilkår. Husk å oppgi din egen adresse, telefonnummer, fødselsnummer og evt. saksnummer slik at kreditorene raskt og enkelt kan finne alle nødvendige opplysninger om din sak. Du må også hele tiden huske på å ta vare på kopier av all korrespondanse (brev, eposter, tidspunkt for telefonsamtaler med navnet til den du snakker med osv.). Denne dokumentasjonen vil være nyttig om du ikke kommer til enighet med kreditor og senere skal søke om gjeldsordning.

4. Sett opp et budsjett.

Mens du venter på svar fra kreditorene dine bør du bruke tiden til å sette opp et budsjett for din personlige økonomi. Du kan laste ned et forslag til et personlig budsjett (personlig budsjett i ODF/open document-format) her fra Økonomiguiden, bruke et budsjettprogram som Buddi, eller du kan kontakte banken din og be dem om hjelp til å sette opp et budsjett. Sosialkontoret i din kommune har også plikt til å hjelpe deg med gjeldssaker, og du kan be dem om hjelp til å sette opp budsjettet om du trenger det. Pass på å få med alle inntekts- og utgiftsposter, og vær ærlig og realistisk mot deg selv når du setter opp budsjettet.

Husk at det er ingen skam å havne i en situasjon der du ikke kan betale gjelden din, men det er en skam å ikke gjøre noe med det.

5. Analyser og still en diagnose.

Når budsjettet er klart vil du med dette som grunnlag kunne se hvordan din økonomiske situasjon egentlig er og hva slags midler du har tilgjengelig. Tenk gjennom hva som er grunnen til at du har havnet i gjeldsuføret. Bruker du for mye eller tjener du for lite? Kan du gjøre noe for å få mer inntekter? Kan du f.eks ta deg en ekstra jobb eller leie ut en hybel i huset ditt? Har du eiendeler du kan selge? Trenger du en så dyr bil eller kan du klare deg med en litt billigere bil? Om du er arbeidsledig, sykemeldt, nyskilt, enslig: Får du de stønader du har rett på? Kontakt ligningskontoret ditt og gå gjennom skattetrekket ditt; betaler du for mye i skatt kan du frigjøre midler til betaling av gjeld ved å justere skattetrekket til riktig nivå.

6. Hva er dine muligheter?

Har du mulighet til å refinansiere gjelden din? Refinansiering av gjeld kan være en gunstig måte å ta hånd om gjeld. Har du mulighet til å ta gjelden inn i boliglånet ditt eller å få en boligkreditt? Vær obs på at refinansiering ikke alltid er den beste måten å kvitte seg med gjeld på. Er du usikker, så be om hjelp. Om refinansiering ikke er en mulighet for deg, kan du gå videre og forhandle direkte med dine kreditorer.

7. Lag en betalingsplan/forslag.

Om du ser at du ikke vil ha midler tilgjengelig etter at du har betalt for livsopphold bør du kontakte sosialkontoret og be om hjelp fra en økonomisk rådgiver. Om budsjettet viser at du har mulighet til å ta deg av gjelden din, skal du lage et forslag til en betalingsplan. Her kan du begynne å gå gjennom listen over kreditorer igjen og planlegge hvordan og i hvilken rekkefølge de skal betales tilbake. Betalinger som gjelder hus, bolig og forsikringer gjelder ditt livsopphold og skal prioriteres først. Deretter og i siste rekke kommer forbrukslån og kredittkortgjeld. Pengene du har igjen hver måned til betaling av gjeld bør deles solidarisk mellom kreditorene dine. Ser du at du vil ha 3000 kr til å betale gjeld med hver måned og du har to kreditorer som du skylder 100 000 kr og 200 000 kr, bør du tilby 1000 kr til den første hver måned og 2000 kr til den du skylder 200 000. Å sette opp et slik betalingsforslag kan være vanskelig når det er mange kreditorer og gjelden er høy, og dersom du er usikker, kan du igjen kontakte sosialkontoret og be om hjelp til å utarbeide betalingsplanen.

8. Forhandlinger med kreditor.

Kontakt igjen kreditorene dine og gi dem en oversikt over din økonomiske situasjon. Presenter dem for budsjettet ditt og betalingsforslaget du har utarbeidet. Legg ved kvitteringer, ligningsattest, lønnslipper og andre papirer og dokumenter som dokumenterer din situasjon og personlige økonomi. Dersom sykdom eller arbeidsløshet ligger til grunn for betalingsproblemene dine må du dokumentere dette også. I tillegg bør kreditorene få en kopi av oversikten din over alle andre kreditorer. Tiltak du kan foreslå for kreditorene er bl.a: Forlengelse av nedbetalingstiden, midlertidig utsettelse av avdrag eller full betalingsutsettelse. Er betalingsevnen lav, kan du be om reduksjon av renten eller at det ikke påløper renter i nedbetalingsperioden og full eller delvis ettergivelse av påløpte ikke betalte renter. Du kan også be om ettergivelse av gjelden. En full ettergivelse vil være svært vanskelig å få da det vil medføre tap for kreditor, men om du skylder en kreditor f.eks 20 000 kr, kan du tilby 10-15 000 kr som endelig oppgjør. Om store deler av kravet er renter og omkostninger, kan en slik delvis ettergivelse bli gitt. Husk at i slike tilfeller er det ekstra viktig at du dokumenterer situasjonen din for kreditor da han ved en slik løsning vil få et tap. Det er i alle tilfeller viktig at du hele tiden er ærlig og realistisk og ikke lover mer enn du kan holde. Om kreditor går med på en nedbetalingsavtale som er inngått med urealistiske løfter fra deg, og du senere får problemer med å holde denne avtalen, vil kreditor være svært skeptisk til å inngå noe ny avtale med deg i fremtiden.

9. Skriftlig dokumentasjon.

Om kreditorene dine går med på betalingsforslagene dine, må du sørge for å få avtalene skriftlig før du går i gang med betalingen og oppryddingen. Vi må igjen minne om hvor viktig det er å ta vare på all korrespondanse gjennom hele saksgangen.

10. Gjeldsordning.

Dersom du ikke kommer frem til en avtale med kreditorene dine slik at gjeldsproblemene ikke lar seg løse, kan du be om å få en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Du må da søke namsmannen (på mindre steder er det lensmannen som er namsmannen) om gjeldsordning. Du kan lese mer om gjeldsordning på Gjeldsordningsbasen, Gjeldsofferalliansen og på Pengevett.

Hvorfor bruker vi mer penger enn vi tjener?

Andre ressurser som gir deg mer informasjon om hvordan du takler gjeld:

Gjeldsordningsbasen
Jushjelpa i Midt-Norge
Forbrukerportalen: Betaling av gjeld
Gjeldsofferalliansen
Inkassoklagenemnda
Jussbuss: Hjelp til selvhjelp