Som nevnt tidligere her på bloggen er butikkenes egne billigmerker som regel like bra som de kjente merkevarene. Det er ofte de kjente produsentene som produserer butikkjedenes egne billigmerker som First Price, Euroshopper, Landlord, COOPs Extra og hva det nå er de heter alle sammen.

VG skriver i dag om hvor mye du kan spare på å handle inn slike billige varer i steden for å bare handle de dyrere merkevarene samtidig som du fortsatt spiser like sunt. Dinepenger har alliert seg med Grete Roedes ernæringsfysiolog Kari Bugge og presenterer i artikkelen oppskriften på hvordan en gjennomsnittsfamilie kan spare over 34 000 kr på matbudsjettet i løpet av et år ved å handle billigmerkene.

VG skriver:
“Besparelsen for en familie med to voksne og to barn som ifølge SIFOs standardbudsjett bruker 72.000 kroner på mat i året (6.000 kroner per måned) er på 34.246 kroner eller 47 prosent!”

La meg også minne om fordelene du kan få ved å bruke en prisbok når du er ute og handler.

Flere ting å tenke på når du er i butikken:
15 tips for deg som absolutt ikke vil bli rik.
Skitne triks i butikkene.

Les VGs artikkel om billigvarer og hva du kan spare her.
Dine Penger skriver mer om billigmerkene, og at de faktisk er like sunne som andre merker.

Og til slutt: Husk at når det gjelder makrell i tomat er det kun originalen som er god nok

Smarte mennesker handler smart i butikken. Og om du vil handle enda smartere kan du lage deg en prisbok. Skaff deg en liten notisbok som passer i lommen eller vesken, og bruk den for å holde oversikt og huske hva basisvarene du handler koster i de forskjellige butikkene. Dette er mye enklere enn å prøve å huske alle priser i de forskjellige butikkene.

Det kan kanskje virke som om det blir mye jobb å føre oversikt over priser på alle varene du kjøper gjennom uken, men du trenger ikke gjøre alt med en gang. Rom ble ikke bygget på en dag vet du. Prisboken din kan du bygge opp over tid, og etter hvert vil du dra mer og mer nytte av den. Du trenger heller ikke gå rundt i butikken som en eller annen industrispion og notere prisene på varene. Ta vare på kvitteringen og når du kommer hjem og har satt på plass varene kan du gå gjennom kvitteringen og skrive ned prisene på de viktige varene.

Bruk gjerne en side i boken til hvert vareslag. En for melk, en for bleier og en annen side for kjøttdeig. I kolonner skriver du opp navn på butikken, varemerket (Gilde eller Nordfjord kjøttdeig?), størrelsen på pakningen og enhetspris. Om det er et vareslag som jevnlig er på tilbud fører du opp tilbudsprisen også.

Etter hvert som du samler sammen priser vil du enkelt kunne finne billigste butikken og slik planlegge handleturen mens du skriver handlelisten din. Kommer du over tilbudsvarer i butikken merket med store bokstaver kan du enkelt se om det egentlig er noe godt tilbud eller om det er et lokketilbud. (Butikkene kan selge varer på “tilbud” som kanskje ikke er noe tilbud i det hele tatt, bare mindre forpakninger.) Når du kommer over gode tilbud på varer du bruker mye av kan du handle inn i større mengder og få mer igjen for pengene dine over tid.

Tenk på at selv om en butikk selger en vare billigere så er det ikke sikkert at du sparer så mye på å kjøpe den der. Sparer du egentlig noe på å kjøre tre kilometer ekstra for å kjøpe et kilo bananer kr 9,90 i steden for å betale kr 16,90 i butikken der du handler alt annet?

Om du vil kan du laste ned en mal til en prisbok du kan skrive ut. (Skriv ut på begge sider av arker og brett dem til en bok.)

Takk til Pengevett for inspirasjon!

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Isteden for å gå på gå ut i helgen og bruke en million blir det for min del fjelltur på dagen og tapas om kvelden. Tapas er god, enkel og billig mat.

På bloggen Sånn er livet finner du noen enkle oppskrifter på gode tapas-retter. Lakseruller kan du lage for under 100 kr og med et glass vin til får du sannsynligvis et like godt måltid som om du hadde brukt en tusenlapp på restaurant.

Lasse gir deg noen flere tapasoppskrifter på sin hjemmeside, hva tror du om asparges med bacon? Klikk her for Lasses tapasoppskrifter.

Når du lager mat skal man selvfølglig sørge for å bruke råvarer av god kvalitet, men man må ikke nødvendigvis alltid bruke de dyreste råvarene. I salater og tapas kan du f.eks bruke vanlig norsk skinke (billig avskjær eller skalker fra Rema) isteden for dyr Parma eller Serranoskinke. Du må bare for all del passe på at du har en skikkelig god olivenolje!

Ristet brød med Parmaskinke og tomater.
Brød, Parmaskinke, Cherrytomater, Pesto, Olivenolje, Pepper

Legg brødskiver uten skorpe på stekeplaten og gi dem et par minutter i stekeovnen på rundt 225 grader. Smør på litt pesto. Legg på skinke, tomater og kvern over litt pepper. Sett stekeplaten i ovnen med grillen på i 3-4 minutter og drypp over litt olivenolje til slutt.

På Tones Matside finner du også noen lekre oppskrifter på tapas. Amadine-poteter i havsalt høres fristende ut. Nå har jeg ikke slike poteter i huset, men andre små poteter tilberedt på samme måte må vel også smake godt? Det skal i hvert fall prøves.

Amadine-poteter i havsalt:
Amadinepoteter er knøttsmå delikatessepoteter, flere butikker har dem i utvalget sitt.
Vask dem godt, og sjekk at de er ok. Kok opp en kjele med: to hele hvitløksbåter, noe salt, et par små sjalottløk, Kokes kjapt til de er såvidt møre.
Hell over 1 dl god olivenolje, småhakket bladpersille, fersk timian, småhakket gressløk, (noe må vi bruke alle tustene i hagen til!) et dryss hvitløkssalt. dryss over en liten dæsj havsalt (maldon havsalt) – og rør det rundt med hendene. Hell over i serveringsfat.

Føler du for å virkelig slå deg løs kan du lage litt større porsjoner og invitere vennene dine på besøk. God hjemmehelg!

Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.

Har du tenkt over hva en times underholdning egentlig koster deg?

Å gå på byen:
På en tur på byen drikker jeg gjerne et par glass vin og 4-5 øl fra klokken 22 til 02. Om prisen er ca 60 kr både for vinglassene og halvliterne koster dette 350 kr. Legg til 100 kr i inngangspenger og 130 kr i taxi hjem, så kommer regningen på 580 kr. 145 kr/t.

Å invitere venner hjem på fest:
Pastasalat 129 kr (pasta, skinke, salat, tomat, sopp, løk, persille, rømme, majones)
1/2 flaske Smirnoff Apple 200 kr
3 flasker vin 300 kr
Snacks 100 kr
Kortstokk 50 kr
Totalt 779 kr

Med seks personer i huset fra klokken 21 til 02: 26 kr/t (neste gang er det noen andre som inviterer).

Peppes Filmdeal m/venner:
Filmdeal koster 369 kr. Med en film som varer to timer og tre personer som deler pizzaen: 61,50 kr/t.

Lese en bok:
Jeg leste for ikke så lenge siden Rowlings Harry Potter and the Goblet of Fire, kjøpt brukt for 50 kr. Her tok jeg ikke tiden, men med forskjellige distraksjoner tok det vel 15-20 timer tilsammen å lese denne. Jeg kunne selvfølgelig ha fått kostnader her ned i 0 ved å gå på biblioteket og låne boken gratis (+ redusert lesetiden ved å lese på norsk), men de liker ikke at jeg bretter sidene som bokmerke. Dessuten har jeg nettopp betalt 50 kr i bot for å levere bøker for sent, så jeg tenkte de skulle få litt tid til å glemme den episoden. 3,30 kr/t (eller lavere, uviss tidsbruk).

Se på tv:
Tv-en jeg kjøpte for 3 år siden kostet 13 000 kroner. Forhåpentligvis varer den i 7 år til før den går i gulvet eller slutter å fungere, så den koster meg 1300 i året. Rikstv-pakken koster ca 3400 kr dette første året. I gjennomsnitt ser jeg kanskje på tv en time hver dag (Mythbusters på Discovery er et must + Venner For Livet på TV2 om jeg rekker hjem fra jobb tidsnok (skjer sjelden)).
4 700 kr på tv i året: 13 kr/t.

Gå på kino:
Kinobillett til 60 kroner for å se en film som varer i to timer: 30 kr/t (om jeg sykler til kinoen).

Å sykle:
For fem år siden kjøpte jeg meg ny sykkel på Biltema for 1 300 kr. Sykkelen kjøpte jeg for å ikke bli så feit da jeg sluttet å røyke, og med godt stell skal den holde i minst fem år til. 130 kr pr. år. Med ca en halvtime på setet hver dag: 0,70 kr/t.

Gå på konsert:
I juli stiller Bruce Springsteen igjen på scenen i Oslo. Reisen koster ca 600 kr, hotellet 600 kr pr. pers og billetten 675 kr. Om Sjefen spiller i to timer: 937,50 kr/t !!! Om konserten varer i fire timer: 468,75 kr/t. Hmm, det var da litt bedre.

Når du går gjennom budsjettet ditt og lurer på hvor pengene forsvinner, så kan det være en ide å se på hva favorittaktivitetene dine koster deg per time. Kanskje får du deg et sjokk.

Er det noen som vil kjøpe en konsertbillett?

De fleste av oss drar ikke på påsketur uten kart, kompass, appelsiner, kvikklunsj og en kopi av fjellvettreglene i lomma. Men hver dag går vi i butikken og handler uten å ta med eller tenke over butikkvettreglene.

Dagligvarekjedene bruker hvert år enorme beløp på å forske på hvordan de på en effektiv måte kan få oss til å bruke mer penger enn vi egentlig har tenkt når vi kommer inn i butikken. De kartlegger ruten vi vil ta gjennom butikken, hvilken temperatur i lokalet som gir mest omsetning og hva slags dufter og musikk som påvirker oss til å kjøpe de ekstra tingene vi ikke hadde planlagt.

Basisvarene bakerst

Har du noen gang lurt på hvorfor basisvarene vi oftest trenger (f.eks brød, melk og andre meieriprodukter) er plassert i det bakerste hjørnet i butikken? Svaret er ganske enkelt at butikkene vet at når vi må gå gjennom hele butikken for å få det vi vil ha så er sjansen større for at vi tar med oss noen ekstra varer som vi ellers ikke ville ha kjøpt.
Et enkelt mottrekk til dette er å ikke ta med handlevogn og handlekurv inn i butikken. Så kan du gå rett til disken der varene dine står. Når du så har begge armene fulle, er det enkelt å la være å ta med noe ekstra.

Produktplassering

Det er heller ikke tilfeldig hvor de forskjellige varene er plassert i hyllene. Grossister betaler dyrt for å få sine varer plasser i riktig høyde i hyllene. Butikkeierne vet at kundene oftest plukker varene sine fra midten av hyllen isteden for å strekke nakken eller bøye seg ned. De øverste hyllene er gjerne brukt til butikkenes billigmerker, som selv om de holder en like høy kvalitet som de dyrere merkene blir “gjemt” vekk på en mindre gunstig plass. De laveste hyllene blir ofte brukt til produkter som appelerer til barn. Dette er heller ikke tilfeldig! Butikkene er veldig klar over hvor vanskelig det kan være for stressede foreldre å si nei til en skrikende to- eller tre-åring som ligger på gulvet, slår knyttnevene i gulvet og forlanger å få prinsessetannkremen i den rosa tuben.
Mottrekket ditt mot butikkenes produktplassering kan f.eks være at du tar deg tid til å se hva som står både på toppen og i bunnen av butikkhyllen. Sammenlign prisene, og ikke være redd for å prøve billigmerkene som i de fleste tilfeller er produsert av samme produsent som dyrere merker. Du kan også spare litt penger ved å la barna være hjemme når du handler. Må du ta med deg barna, så prøv å benytte sjansen til å lære dem litt om pengenes verdi. Eller gjør som jeg gjorde med en viss sukssess: innfør “Hvis det blir noe mas, så får dere ingenting!”-regelen.

Farlige impulssoner

Forskningen har vist butikkene at den mest effektive måten å få kunden til å kjøpe en vare på impuls er å plassere den like ved kassen. I denne impulssonen ved kassen finner du gjerne iskrem, kald drikke, godteri (til sure barn og sultne voksne som står i kø) og varer i små pakninger som du kan kjøpe i normalstørrelse til lavere pris på den vanlige hyllen lenger bak i butikken.
Her finnes det ikke et enkelt mottrekk, for vi må alle forbi kassen med varene for å betale, men du kan være bevisst på hva som ligger bak plasseringen av disse varene. Får du lyst på de fristende druene som ligger ved kassen, så gå heller til fruktdisken øg kjøp et kilo druer til samme pris som den fancy pakningen med 300 g druer ved disken.

Jevnlig ommøblering øker salget

En annen smart teknikk butikkene bruker med jevne mellomrom er å “ommøblere”. Har du noen gang kommet inn i butikken og oppdaget at hermetikkhyllen nå er full av barnemat? Butikkene vet at kundene etter hvert lager seg en fast rute gjennom butikken. Ved å flytte varene tvinger de kundene til å bruke mer tid i butikken på å lete etter varene de skal ha og øker dermed sjansen for at kundene kjøper mer. Mange butikker bruker også en annen taktikk for å “tvinge” kunden gjennom hele butikken: Endeløse hyller og reoler som er plassert slik at du må gå gjennom nesten hele butikken for å komme deg til kassen. I enkelte tilfeller og store butikker kan man mistenke at det er kun brannvesenets krav til evakueringstid av lokalet som gjør at det finnes et par snarveier mellom butikkhyllene.
Mottrekket ditt her er å bruke en handleliste og holde deg til den. Om du fokuserer på handlelisten din, spiller det ingen rolle hvor lang tid du må oppholde deg i butikken, eller hvor langt du må gå for å få det du skal ha.

Påvirkning av sansene

Det er ikke bare synet ditt som blir manipulert av butikkene, også de andre sansene dine får sitt når du går inn i en butikk. Butikken har sannsynligvis ikke den største fortjenesten fra salget av grillet kylling eller butikkbakt pizza, men disse varene har sin egen hensikt. Duften av deilig varm mat og butikkbakte brød gjør deg sulten, og når du er sulten handler du mer. Dette er butikkene klar over, og de fyller lokalet med fristende dufter for at du skal føle deg sulten. I tillegg til å bruke dufter for at du skal føle hungeren rive i buken, spiller temperaturen i lokalet til en viss grad inn. Mennesker spiser mer når de er kalde, og dette er butikkene også klar over. Har du noengang, om du ser bort fra varmebølgen sist sommer, vært inne i en behagelig varm dagligvarebutikk? Med butikken fyllt av matvarer er det klart at det ikke kan være tropiske temperaturer inne, men dette er ikke eneste grunnen til at det som regel er svært kjølig inne. Vi handler mer i en kald butikk.
Mottrekket ditt mot denne taktikken blir å ikke gå i butikken når du er sulten. Må du handle sulten, så spis et eple eller en banan før du går inn i butikken.

Økonomiguidens butikkvettregler

:

• Ha butikkenes “skitne triks” i tankene og prøv å ikke la dem påvirke deg.
• Begrens antall turer i butikken.
• Lag deg en handleliste og hold deg til den.
• Planlegg måltider for flere dager av gangen.
• Spis ett av disse måltidene før du gir deg i veg til butikken, unngå å handle når du er sulten.
• La barna bli igjen hjemme om det er mulig.
• Gi billigmerkene en sjanse.
• Sjekk og sammenlign enhetspriser.
• Prøv å ha en oppfatning av hva ting faktisk koster slik at du kan avgjøre om et tilbud faktisk er et godt tilbud.
• Når du vet hva ting koster, kan du se gjennom handlelisten din og ta med kontanter som rekker kun til det du har planlagt å kjøpe.

Det finnes mange gode tips om hvordan du kan spare penger og forbedre privatøkonomien din. Her har vi snudd litt på flisa og gir deg 15 (veldig dårlige) tips som hjelper deg med å forbli blakk i all fremtid.

1. Gjør shopping til en hobby.

Kjeder du deg? Kle på deg og kom deg til butikken. Det spiller liten rolle hvilken butikk du går til så lenge de selger dyre ting og du husker å ta med kredittkortet. La kortet gløde før du sier deg fornøyd og går hjem. Når du vel er hjemme kan du kose deg med tanken på alle de nyttige tingene du har kjøpt, og hvor mye du har spart på å kjøpe de på salg.

2. Ikke lag budsjett.

Å lage et budsjett og følge det opp tar tid og er kjedelig, så hvorfor bry seg? Du vet jo tross alt omtrent hvor mye penger du tjener og hva du har i faste utgifter. Og det som er til overs er jo ment for fornøyelser ikke sant? Å lese kontoutskrifter er også kjedelig og til tider deprimerende. Resirkuler øyeblikkelig kontoutskriftene dine uten å åpne dem.

3. Imponer vennene dine med dyre gaver du ikke har råd til.

Om din beste venn skal gifte seg og har et spesielt middagsservise øverst på ønskelisten så kjøp det! Ok, du setter deg kanskje i gjeld, men hva så? Det er din beste venn som skal gifte seg, og vennen din hadde selvsagt gjort det samme for deg. Og hvem vil vel virke gjerrig på en slik stor dag?

4. Husk å bare handle matvarer når du er sulten.

Og glem handlelisten. Du trenger ikke planlegge innkjøpene dine, du vet vel til en hver tid hva du har lyst på? Når du er ekstra sulten tar du deg bare en tur i butikken og kjøper det som ser godt ut. Hummer og kaviar… nam nam!

5. Gjør uttak i minibanken med kredittkortet ditt.

Hva da uttaksgebyr? Det er jo tross alt ikke hver dag du tar ut penger i minibanken?

6. Kjøp alt du “trenger” og ikke tenk på hva det koster.

Alle må ha en latte i frokostpausen. Du må ha nye sko til helgen. Du må ha en blu-ray spiller. Du må ha digital-tv. Du må ha en ny mobiltelefon og en ny mp3-spiller. Du må kjøpe en ny bok så du slipper stresset med å gå til biblioteket og kanskje måtte stå på venteliste. Du må gå på kino og se premièrefilmene. Du må gå på minst en konsert i uken. Du må ha 50 forskjellige nyanser på leppestiften din så du kan ta deg bra ut selv om det regner og du må ha en masse nye merkeklær hver måned så ikke folk ler av deg.

Du må ha alle disse tingene for å være lykkelig. Hvis du ikke har absolutt alt kan du risikere at du blir så deprimert at du kan dø av det. Hvorfor i all verden skal du ta en slik risiko?

7. Ligg unna alt som heter høyrentekonto.

Sparekontoer med høy rente er for eldre mennesker. Du er fortsatt ung, og du trenger ikke begynne å spare ennå. Du har jo hele livet foran deg. Sparing kan du begynne med senere. Hvis du trenger å begynne i det hele tatt. Du har jo planen om hvordan du skal få den godt betalte jobben, og dessuten blir du trukket i lønn for en slags pensjonsordning-ting. Oppstår det en krise har du fire-fem kredittkort du kan bruke for å komme deg gjennom den.

8. Bruk maks kredittgrense på kredittkortene dine.

Det er ingenting å bekymre seg over, for du skal jo betale senere. Når du bare tjener litt mer enn du gjør nå. Dessuten, når kredittkortselskapet etter en kredittsjekk sier at du har råd til å betale 30% rente i året på 50 000 kroner, så stemmer det vel? Om noen har peiling på slikt er det vel menneskene i kredittbransjen? De vil vel ikke miste pengene sine?

9. Ikke stress med å ta vare på deg selv eller tingene dine.

Ikke stress for å finne en rimelig og fornuftig bil. Kjøp en dyr bil som bruker mye bensin og faller raskt i pris. Ikke stress med å skifte olje på bilen. Selg den etter to år. Ikke stress med å mosjonere. Om kroppen forfaller og du legger på deg, så kan du jo bare kjøpe nye merkeklær som passer. Skulle du bli syk tar det norske helsevesenet seg av deg. Ikke stress med vedlikehold av huset ditt, det finnes mange dyktige meglere der ute som for en liten del av kaka selger huset ditt når den dag kommer. Slutt med å spise sunn mat og å pusse tennene. Er det ikke gratis å gå til tannlegen? Hmm, det burde det vært.

10. Kjøp alt barna dine vil ha.

Barna kan selvfølgelig ikke gå på skolen om de ikke er kledd i de nyeste merkeklærne. De må også ha bedre leker enn andre barn har, ellers vil du stå frem som en dårlig forelder. Skuffelse er ikke bra for barn, og om de ikke får alt de vil ha blir de dårlige i matematikk. Det er vitenskapelig bevist. Dessuten må du la barna ta del i alle slags dyre fritidsaktiviterer ellers risikerer du at de får livene sine ødelagt og ender opp som uteliggere. Det vil være din feil!

11. Bruk penger på Lotto.

Trenger du penger så spill Lotto. Bruke gjerne 400 kr i uken eller mer. En dag blir det din tur, og da er det sannsynligvis rekordutbetaling. Den som sa at Lotto er en straffeskatt for folk som er dårlige i matematikk var en løgner. Om du virkelig vil sikre deg rekordutbetaling, kan du kjøpe systemer på internett som garanterer store gevinster.

12. Ikke tenk utdanning.

Hvorfor bruke tid på skolen som du kunne brukt til å shoppe? Dagens arbeidsmarked skriker etter arbeidskraft, så du vil helt sikkert få en godt betalt jobb selv om du ikke har noe særlig utdannelse. Om du ikke ser dette poenget og tror det er viktig med en utdannelse, så sørg for at du tar en grundig utdannelse. Fortsett studiene til du er 40. Ta gjerne et par ekstra år på folkehøyskole og vær sikker på at du tar maks studielån hvert år. Ikke jobb ved siden av studiene, du skal ha tid til lekser (og shopping).

13. Les aldri det som står med liten skrift.

Når du skal søke om et nytt kredittkort, så les aldri prislisten eller det som står med liten skrift bak på søknadsskjemaet. Hadde det vært viktig hadde det stått med store bokstaver.

14. Kjøp ekstraforsikring på alt du kjøper.

Har du kjøpt ny flatskjerm-tv eller pc til 20 000 kr? Da bør du absolutt kjøpe en ekstraforsikring og full servicepakke til 1800 per år. At ditt nye kjøp er dekket av innboforsikring og kjøpslovens reklamasjonsrett betyr ikke at du ikke skal sikre investeringene dine skikkelig.

15. Ikke drikk vann fra springen.

Det er ikke 10 000 år gammelt, det er ikke filtrert gjennom isbreer og morenerygger og er sannsynligvis fullt av ecoli og uhumskheter. Kjøp vann på flaske. At vannet koster 50 kr per liter betyr bare at det er sunt. Om du virkelig vil leve sunt, så drikk importert vann på små flasker.

Det er snart helg og tid for å slappe av etter en lang uke på arbeid eller skole. Det er tid for å gi seg selv en belønning for god innsats.

At du prøver å leve med litt mer fokus på nøysomhet betyr ikke at du ikke skal kunne unne deg selv litt kos og utskeielser av og til. Vi er tross alt ikke Onkel Skrue, vi skal bare prøve å tenke litt mer som han i hverdagen .

Her er helgens morsomste sparetips:

Omtrent alt man kan finne på å gjøre ute kan man gjøre billigere hjemme. Inviter vennene dine hjem til deg isteden for å gå ut. Lag mat sammen og del en flaske vin, se en film, spill kort, syng karaoke og ta noen drinker om dere føler for det. Alle vil få en fin kveld og dere kan snakke sammen uten å skrike siden dere styrer volumet på musikken selv. En slik kosekveld for deg og vennene dine koster sannsynligvis mindre enn det du bruker alene på en kveld på byen, og kanskje inviterer vennene dine en annen helg?

En hyggelig kveld sammen med vennene dine er også en risikofri investering i deg selv og din helse. I tillegg investerer du tid til vennene dine, som er ditt viktigste nettverk.

God helg!

(Les mer om hva du kan spare på en hjemmekveld i innlegget Hvor mye betaler du for en times moro? )