Det er også viktig å være forsiktig med kortene på reise. I denne videoen forteller Five om hvordan han nesten ble belastet fire ganger for et måltid på ferie i sommer. Det kan også skje deg. I tillegg gir Carsten O. Five og Stine Neverdal fra Finansnæringens Fellesorganisasjon deg nyttige tips og råd om fordeler og ulemper med bruk av kredittkort.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Fødselsnummer sammen med kredittkortnummer og utløpsdato er ofte det eneste som trengs for at ID-tyvene kan begynne å svindle deg og ta over livet ditt.

Norsis arrangerte i samarbeid med Norsk Teknisk Museum en rekke utstillinger rundt om i landet om ID-tyveri. Midt i utstillingen plasserte de en skjerm der det stod “Vinn en Ipod!”. For å bli med i konkurransen måtte folk svare på tre enkle spørsmål om ID-tyveri. I tillegg ble de bedt om å legge inn sin adresse, fødselsnummer og kredittkortnummer. Tro det eller ei, men nesten 20 % av de besøkende la ukritisk inn denne informasjonen for å være med i trekningen om en Ipod!

Mange av oss er etter hvert blitt mer og mer miljøbevisste, vi resirkulerer hermetikkbokser og papir. Har du noen gang kastet en faktura eller andre papirer som inneholder informasjon om deg som f.eks kontonummer, fødselsnummer eller lignende? Da kan du ha hjulpet tyvene i gang med den første fasen av et ID-tyveri, og tyven kan allerede være i gang med å bearbeide informasjonen som er samlet. Plutselig kan du sitte der med postkassen full av skjegg, kredittkortregninger og mobilfakturaer.

I denne episoden av Informasjon og datasikkerhet gir Christian Meyer, seniorrådgiver i Norsis, deg flere gode råd om hva du bør tenke over og gjøre for å redusere risikoen for at nettopp du blir utsatt for et ID-tyveri med de alvorlige konsekvensene det kan medføre for deg og din privatøkonomi.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

I et tidligere innlegg her på Økonomiguiden kan du lese om hvordan du på en enkel måte kan nedbetale gjelden din raskere enn planlagt ved hjelp av snøballmetoden.

Nå har jeg laget en kalkulator som hjelper deg til å finne den beste rekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din. Fordelene ved å bruke denne nedbetalingsmetoden kan du lese mer om her.

En viktig del av snøballmetoden er å sette opp rekkefølgen du skal betale tilbake gjelden i. Jeg mener det beste er å betale tilbake gjelden med høyest rente først slik at dine totale renteutgifter blir minst mulig. Snøballmetodens “far” – Dave Ramsey mener derimot at du bør betale tilbake den minste gjelden først slik at du raskest mulig begynner å se antall gjeldsposter minke og på denne måten får motivasjon til å fortsette med nedbetalingen. Kalkulatoren kan hjelpe deg med å bestemme deg for hvilken strategi du skal velge. Den gir deg en prioritert rekkefølge for de forskjellige gjeldspostene dine alt etter hvilken strategi du velger å bruke. Du får den totale kredittkostnaden om du velger i bare betale minstebeløpet på gjelden din, og du kan sammenligne tallene med hva det vil koste deg dersom du velger den mer effektive snøballmetoden (begge snøballstrategiene, “Minste gjeld først” og “Høyeste rente først” ligger inne i kalkulatoren).

Kontrollpanel gjeldsreduskjonkalkulator

Kalkulatoren setter også opp en nedbetalingsplan som gir deg en oversikt over beregnede avdrag for hver måned frem til du er gjeldfri.

Kalkulatorens nedbetalingsplan

Dette er hva kalkulatoren kan hjelpe deg med:

• Kalkulatoren kan behandle opp til 30 forskjellige gjeldsposter (kredittkort, handlekonto, forbrukslån).
• Kalkulatoren beregner nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene og gir deg en liste som viser deg rekkefølgen du bør betale ned gjelden i for å få lavest mulig kredittkostnad (minst renteutgifter).
• Du får en nedbetalingsplan du kan bruke i planleggingen av budsjettet ditt.
• Du kan legge inn og beregne effekten av ekstra innbetalinger som f.eks når feriepengene kommer inn på konto.
• En god planlegging av nedbetalingen av gjelden kan spare deg for tusenvis av kroner i renteutgifter.
• Kalkulatoren beregner nedbetaling etter fem forskjellige strategier, og gir deg muligheten til selv å velge rekkefølgen de forskjellige gjeldspostene dine skal betales tilbake i.
  1. Snøball – Minste gjeld først
  2. Snøball (Snøskred) – Høyeste rente først
  3. Sorter – Lar deg sortere rekkefølgen selv etter rente, saldo eller din prioriterte rekkefølge.

Kalkulatoren gir deg oversiktlige diagrammer.

Last ned fil :

Gjeldsreduskjonskalkulator
Kalkulator (i Excel-.xls format) som hjelper deg til å finne den beste nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din.

Lastet ned 2169 ganger

Er du en av dem som sitter igjen med skjegget i postkassa og en billett du ikke får brukt etter at Sterling gikk konkurs? Sterling solgte billetter på nett helt frem til konkursen ble åpnet, og med Sterlings tvilsomme refusjonsordning er ikke håpet om å få penger tilbake fra konkursboet særlig stor. Men fatt mot, alt håp trenger nemlig ikke være ute.

En stor del av Sterlings kunder har kjøpt billettene sine via Sterlings nettsider. Og de aller fleste har betalt billettene med kort. Har du brukt kredittkortet ditt for å betale billetten kan du kreve pengene tilbake fra kredittkortselskapet. Du kan nemlig etter loven om kredittkjøp kreve refusjon for en vare eller tjeneste du har betalt med kort og som ikke blir levert.

Slik går du frem for å få tilbake pengene dine for billetter du har kjøpt av Sterling:

• Kontakt Sterling og be om å få refundert pengene du har utestående. (Sterling har ikke svart å henvendelser, men det skal du ikke ta så veldig tungt, du trenger bare å bevise overfor kredittkortselskapet eller banken din at du har forsøkt å ta kontakt med dem når du skal kreve refusjon.)
• Etter at du har forsøkt å kontakte Sterling kontakter du banken eller kredittkortselskapet ditt og krever å få refundert beløpet du har betalt for billettene. Du må dokumentere at du har forsøkt å kontakte Sterling, og dette kan du gjøre ved å sende kopi av epost eller brev du har sendt til Sterling, eller kanskje ved å legge ved kopi av samtalegrunnlaget for telefonfaktura der det går frem at du har forsøkt å ringe dem.
• Når du har kontaktet banken eller kredittkortselskapet ditt vil de hjelpe deg videre i prosessen med å få pengene dine tilbake.

Les mer om Sterlings konkurs her:
VG – Flyselskapet Sterling er konkurs.
VG – Konkurrentene tjener fett på konkursen.
VG – Passasjerer fly forbannet etter konkursen.
Dagbladet – Sterling konkurs.
VG – Berg-Hansen fikk rett om Sterling

Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer (som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto) du må betale og den forutsetter at du ikke bruker kortet til flere kjøp i løpet av nedbetalingstiden. Dersom du betaler et fakturagebyr for innbetalingene dine og fakturagebyret er bakt inn i minstebeløpet, vil nedbetalingstiden bli lenger. (Om et fakturagebyr på 45 kr er inkludert i et minstebeløp på 250 kr vil du betale 205 kr i renter og avdrag, ikke 250. I et slikt tilfelle vil nedbetalingstiden bli ganske mye lenger.)

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Det tas forbehold om feil eller mangler ved kredittkortkalkulatoren. Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og bør ikke brukes alene som grunnlag for viktige avgjørelser. Be i stedet kredittkortselskapet eller banken om en fullstendig betalingsplan.

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

Skal du til utlandet på ferie kan det faktisk være lurt å ha et kredittkort. Pass bare på å holde kontroll over bruken av kortet, og sørg for at du ikke bruker mer enn at du kan betale saldoen ved forfall når du kommer hjem. Det er viktig at du setter opp et feriebudsjett slik at du ikke lar deg friste til å bruke mer enn du har etter noen sangria i solen.

Om du blir svindlet eller vil klage på et kjøp stiller du sterkere ved å bruke et kredittkort. Det samme gjelder om f.eks. flyselskapet, billettutsteder eller arrangør går konkurs.

Bruk kredittkortet til de store innkjøpene og til å betale hotell og billetter. Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert når du betaler mer enn 50 % av reisens totale pris med kortet. Når du betaler hotell med kort blir hele summen (t.o.m. et høyere beløp enn det oppholdet koster) trukket fra kontoen din eller reservert når du bestiller eller sjekker inn. Dette kan få ubehagelige følger dersom du betaler med debetkortet som er knyttet til lønnskontoen din.

Ta med ditt vanlige kort også, men oppbevar det adskilt fra kredittkortet og kontanter. Bruk gjerne et pengebelte, og oppbevar helst ene kortet i safen på hotellet om den er sikker.

Husk at ikke alle steder aksepterer betaling med kort og at det kan være lurt å ha endel kontanter i slike tilfeller.

I stedet for å betale dyre gebyrer for å veksle kontanter her hjemme, bør du bruke kortet ditt til å ta ut penger i minibank når du ankommer reisemålet ditt. I de aller fleste tilfellene vil du da slippe billigere unna enn om du veksler norske kroner her hjemme. Bruker du Visakort betaler du da et påslag på 1,75%. Veksler du kontanter kan påslaget komme over 25 % avhengig av hvor du veksler og hvilken valuta du kjøper.

Når du er i utlandet bør du unngå å betale med norske kroner dersom butikken tilbyr det. Bruker du kortet ditt til å betale med norske kroner er det i de fleste tilfeller butikken selv som bestemmer kursen, og du vil sannsynligvis få en dårligere kurs enn om du betaler i lokal valuta og får vekslingskursen som bankene bruker.

Sørg for at du har et kort fra en av bankene som gir deg gratis kortbruk i utlandet. Banker som gir deg gratis kortbruk i utlandet er: Bank Norwegian, Bank2, DinBank, Gjensidige Bank, Glitnir Bank, Landkreditt Bank, Skagerak Direktebank, Skandiabanken, Sparebank 1 Telemark, Storebrand Bank og YA Bank. Se oversikten over alle banker på Dine Penger.

Hold alltid øye med kredittkortet ditt, og la aldri noen ta kortet med seg ut av syne. For en uærlig person tar det bare noen sekunder å kopiere informasjonen på kortet ditt. Vær oppmerksom dersom selger eller ekspeditør gjør en feil og må gjøre om transaksjonen slik at du ikke blir belastet dobbelt.

Følg med i kortbruken din ved å notere ned beløp og brukersted i en notisbok eller helt enkelt på en papirlapp i lommeboken hver gang du bruker kortet. Når du kommer hjem, sammenligner du kontoutskriften med dine notater om kortbruken. På denne måten blir det enklere å sjekke at du ikke er blitt belastet for kjøp du ikke har gjort. Om du oppdager at du har blitt belastet for kjøp du ikke har gjort har du plikt til å kontakte kortutsteder med det samme for å gjøre utsteder klar over feilen.

Når du bruker kortet ditt i minibanker, så se etter om det finnes noen mistenkelige deler på maskinen, spesielt rundt der kortet blir satt inn. Om kortet blir stående fast og du ikke kan få det ut, så slipp ikke minibanken av syne før banken er varslet om hva som har skjedd. La ALDRI noen se deg taste inn koden. Dekk godt til tastaturet med den ledige hånden.

Om du mister eller blir frastjålet kortet ditt må du umiddelbart kontakte kortutsteder eller Bankenes meldingstjeneste på +47 22 21 40 55 (evt. +47 22 89 89 89). Dette nummeret bør du lagre på telefonen din enten du skal til utlandet eller ikke. Om du ikke melder fra med en gang ved tap av kort, kan du måtte dekke en del av evt. tap selv.

En ferie skal brukes til å slappe av og stresse ned, men det betyr ikke at du skal legge igjen din økonomiske sans hjemme sammen med hverdagens bekymringer. Husk at hverdagen venter når du kommer hjem, så kjør ikke privatøkonomien i grøfta mens du er på ferie.