VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Økonomisk planlegging er for de rike.

Feil! Økonomisk planlegging er viktig uansett hvor du står økonomisk. Økonomisk planlegging trenger ikke være vanskeligere enn å sette opp et personlig budsjett for dine utgifter, legge til side litt penger til trangere tider eller å passe på å betale regningene dine ved forfall. Uten noen form for økonomisk planlegging kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Økonomisk planlegging = investeringer.

Feil! Økonomisk planlegging betyr ikke bare å bestemme hvordan du skal investere. Økonomisk planlegging kan dreie seg om nesten alt. Lever du fra lønning til lønning bør du sette opp et budsjett for å forsikre deg om at du lever innenfor dine økonomiske rammer og unngår å falle i gjeldsfella. Klarer du å budsjettere slik at du har penger til overs, kan du legge deg opp en økonomisk buffer og siden begynne å tenke på pensjonssparing. Kanskje planlegger du en ferietur eller kjøp av ny bil. Start med noen enkle mål og abrakadabra, så er du i gang med økonomisk planlegging.

Jeg er ung og frisk og trenger ikke spare til pensjonisttilværelsen enda.

Feil! Er du ung og frisk er dette den beste tiden å starte med å spare til du blir pensjonist. Ved å starte tidlig med sparingen kan du til fulle utnytte kraften bak renters rente til å øke beløpet du har til rådighet når du skal pensjonere deg. Et godt eksempel på dette er “Tore” og “Ingunn”. Tore sparer 1500 kr i måneden fra han er 20 til han er 30 år gammel. Når Tore er 30 gifter han seg, slutter med sparingen og bruker pengene på familien. Ingunn gifter seg når hun er 20, bruker tiden og pengene sine frem til hun er 30 på familien. Når hun er 30 år begynner Ingunn å spare til pensjonsalderen, og hver måned frem til hun er 65 sparer hun 1500 kr. Hvem kommer til slutt best ut av Tore og Ingunn? Om vi forutsetter at begge har en avkastning på pengene sine på 8%: Tore. Selv om han bare bidro i 10 år sammenlignet med Ingunns 35 år, sitter han igjen med mer enn 20% mer enn Ingunn når de går ut i pensjon.

Det er for sent for meg å begynne å spare til pensjonsalderen likevel.

Feil! Har du som meg passert 30 år før du det gikk opp for deg hvor viktig dette er, kan du kanskje miste litt av motet ved å tenke på tiden som er tapt. Men det er uansett ikke for sent å begynne, og du kan ta igjen litt av det tapte ved å prøve å øke det faste sparebeløpet. Med litt ekstra innsats og ved å lære mer om hvordan du skal planlegge økonomisk og forvalte pengene dine, kan du forhåpentligvis sitte igjen med en pen sum den dagen du er klar til å pensjonere deg. Å starte i går ville selvfølgelig være å foretrekke, men å starte i dag er nesten like bra.

For å laste ned Buddi kan du klikke her for å komme til nedlastingssiden på homeunix.org så du er sikker på å få siste versjon.

Eller du kan laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden.
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Installasjon:

Buddi kan kjøres på alle de siste Windows versjonene så lenge du har Java Virtual Machine installert (og det har de fleste).

Last ned filen og dobbelklikk på den. Installasjonsprogrammet vil kopiere de nødvendige filene til harddisken din og legge til en snarvei fra startmenyen (Start → Alle programmer → Buddi). Buddi gjør ingen endringer i registeret, så om du senere vil avinstallere programmet, kan du bare slette mappen “Buddi” fra Programfiler-mappen på harddisken din.

(Hvis du oppgraderer fra en tidligere versjon av Buddi kan du importate gamle budsjettfiler med funksjonen Import Legacy Files (File → Import → Import Legacy Buddi Files).)

Når installasjonen er ferdig, kan du velge norsk språk på denne måten:
Gå til meny linjen → Edit → Preferences → Locale og velg norsk språk, datoformatet du vil ha, sett valutaformatet til Kr. Trykk ok, og du vil få beskjed om å lagre alle data og starte programmet på nytt. Siden dette er første gang du bruker programmet, trenger du ikke lagre.

Når du har startet Buddi på nytt er du klar til å begynne å sette opp budsjettet ditt.

Å legge til kontoer.

Det første du gjør er å legge til en eller flere kontoer. En konto i Buddi er en plassering av midler, f.eks. sparekonto, lønnskonto, fondskonto, boliglånskonto, kredittkort og lommebok. For å legge til en konto går du til menylinjen Editer → Opprett konto. Gi kontoen et navn (f.eks. Lønnskonto). Velg konto type (investeringer, kontant, gjeld…), og legg inn inngående balanse (sjekk dagens saldo på nettbank eller bruk siste kontoutskrift)

Her har vi oppretter tre kontoer. Lønnskonto, boliglån og kredittkort. Legg merke til at du kan ekspandere listen over de forskjellige kontotypene. Nederst i høyre hjørne ser du din nåværende netto verdi. Dette er summen av alle kontoer. Kredittkontoer som kredittkort og gjeld teller som negative summer.

Å sette opp budsjettkategorier.

Det neste du vil gjøre er å sette opp budsjettet ditt. Alle midler som kommer inn eller går ut av kontoene dine kobles til en budsjettkategori i Buddi. Du kan bruke disse kategoriene dine til å kategorisere inntekter og utgifter, noe som vil hjelpe deg med å spore hvor pengene går hen.

Når starter Buddi lager den automatisk en del budsjettkategorier for deg, slik som inntekt, bonus, auto (denne kategorien kan du forandre til bil), husholdning og diverse utgifter. Disse kategoriene kan du slette eller redigere (editere er ordet som blir brukt i den norske oversettelsen) for å tilpasse budsjettet slik du vil ha det.

For å redigere en eksisterende budsjettkategori merker du den og går til menylinjen, Editer → Endre budsjettkategorier og gir den et nytt navn. Fra Editer menyen kan du også slette og legge til budsjettkategorier.

Det finnes ikke noen bestemt eller riktig måte å sette opp budsjettkategorier på. Noen velger en svært detaljert fremgangsmåte, med kategorier for drivstoff til bil, forsikring på bil og reparasjon av bil, mens andre velger å bruke en felles kategori for utgifter til bilen. Tenk gjennom dette før du går videre. Vil du ha egen kategori for strømregningen, eller lar du den gå i kategorien husholdning?

Når du har satt opp budsjettkategoriene kan du sette opp budsjettet ditt. Gå gjennom lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over din personlige økonomi og ditt forbruk. Vær nøye når du setter opp budsjettet og få med alle inntekter og utgifter. Om du ikke er sikker på hvor store de forskjellige postene skal være, så gjør et overslag, så kan du heller justere summen senere.

Transaksjoner.

Når kontoene dine er på plass og du har satt opp budsjettet ditt med de budsjettkategoriene som passer for din økonomi og sans for detaljer er du klar til å begynne å registrere transaksjoner. Alle bevegelser på dine konti kan lett legges inn i Buddi. Klikk på fanen Mine kontoer, og dobbelklikk på kontoen du har brukt.

I dette eksempelet legger vi til kjøp av bensin til bilen. Vi har nettopp fylt bensin for 485,38 kr og betale med bankkortet knyttet til lønnskontoen. Vi velger riktig dato ved enten å klikke på knappen ved siden av datofeltet, eller ved å skrive den inn. Vi legger til en beskrivelse av hva transaksjonen gjelder, i dette tilfellet bensin. Feltet for transaksjonsnummer lar vi være tomt siden vi ikke har betalt med sjekk og ikke har noe gironummer fra nettbanken eller lignende. Så legger vi inn beløpet og velger fra hvilken konto beløpet ble betalt. Fra drop-down menyen i den neste ruten velger vi hvilken budsjettkategori beløpet skal kobles til. Evt. notat om transaksjonen kan legges inn og så klikker vi lagre.

Transaksjonen vil da bli lagret og komme frem på listen over transaksjoner. Balansen (med fet skrift nede i høyre hjørne) vil oppdateres etter hver transaksjon som blir lagret.

Budsjettrapporter.

Rapportene du kan hente ut i Buddi hjelper deg med å se over budsjettet ditt og viser deg om du klarer å holde det. Det finnes forskjellige typer budsjettrapporter innebygd i Buddi, og du kan laste ned flere typer i form av plugins om du trenger det.

Når du klikker på fanen Rapporter vil du se en oversikt over rapportene sim er tilgjengelig for deg. På bildet velger vi en diagramrapport for inntektene denne måneden. Buddi vil da generere rapporten i form av en webside som vil åpnes i nettleseren din.

Ikke alle rapporter kommer i form av en grafisk fremstilling. Om du klikker her vil du i et nytt vindu se et eksempel på rapporten “Vis inntekt og utgifter sortert på kategori for denne måned”.

Så er det bare å sette i gang. Det tar litt tid å sette opp et budsjett første gangen, men med et verktøy som Buddi er svært nyttig for å få kontroll og oversikt over din personlige økonomi. Buddi er et svært nyttig verktøy for din personlige økonomi, og om du enda ikke har satt opp et personlig budsjett kan Buddi være hjelpen du trenger for å komme i gang.

Lykke til!

Reporteren forteller om Matt og Stephanie som kjøpte seg hus til $ 355000. I motsetning til mange andre, visste de nøyaktig hva de gikk til. De ville klare avdragene det første året, og hadde planlagt å refinansiere lånet før rentesatsen gikk i været til 11%. Men verdien av huset sank, lånet steg til over 100% og det ble ingen refinansiering. De sier de har råd til å betale de høye avdragene, men ser ikke noe poeng i det.

Matt: “Prisene går ned, hvorfor fortsette å betale mer? Hvor er logikken i det?”
Stephanie: “Hvorfor betale $3200 i avdrag på et hus på 1200 sq ft (112 kvm)? Det finnes ingen fornuft i det.”
Reporter: “Men det er det dere skrev under på?”
Stephanie: “Greitt, hvis verdien stiger. Men verdien synker. Det gir ingen mening siden vi aldri vil kunne få refinansiering på lånet og senket avdragene. Ikke sjans!”
Reporter: “Så essensen i det du sier er at dere vil slutte å betale? Dere vil bare la det gå på tvangsauksjon?”
Stephanie: “Det er det eneste rådet vi har fått så langt.”

Om vi skal lære noe fra denne reportasjen må det være:

Er det dårlig moral eller god økonomisk sans å gå fra lånet på denne måten selv om det kan bli reaksjoner etterpå? Er det egentlig synd på folk som med vitende og vilje risikerer pengene sine og taper? Hva da med alle andre som taper penger gjennom andre investeringer? Hva synes du?

(Om du har problemer med å spille av reportasjen kan du se originalen her.)

Om du føler deg på litt tynn is når det er snakk om aksjer, kan kanskje et av Nordnets aksjekurs være noe for deg.

Nordnet holder denne våren (januar-juni 2008) en rekke gratis kurs på flere steder i landet, bl.a. i Oslo, Tromsø, Bergen og på Lillehammer. Kursoversikten finner du her. Kursene varer typisk fra to til fem timer, og kan du lære mer om aksjer, aksjehandel, handelstjenester, teknisk analyse, børsnoterte selskaper, opsjoner og fond. Kursene er gratis for alle, enten du er kunde i Nordnet eller ikke.

I tillegg kan du på Nordnet-skolen ta kurs via internett om aksjehandel på nett og opsjoner.

Om du har tenkt på å investere noe av sparepengene dine i askjer, men har latt være fordi aksjehandel virker komplisert og farlig, kan det være en god ide å benytte seg av dette tilbudet. Det vil jo selvfølgelig alltid være en fordel med forhåndskunnskap for man gjør investeringer. Nordnet håper nok at flest mulig av deltakerne skal bli Nordnetkunder, men dette er ikke et krav for å delta.

Klikk her for kursplan og påmelding.

Om en tenker seg at bunnen snart er nådd på Oslo Børs, og at kursene snart vil være på veg opp igjen, er dette tiden for å tenke litt på langsiktig aksjesparing. Det kan derfor være greitt å vite at SkandiaBanken nå har salg på fjorårets aksjefavoritter. Frem til 14. februar 2008 kan du handle de 10 mest omsatte aksjene i 2007 til kr 0,- i kurtasje.

Det er fortsatt uro på børsene, men om du har litt penger til overs du vil spare til senere kan du øke avkastningen litt ved å unngå kurtasjen på kr 79,- Husk bare på å tenke langsiktig, og at du ikke bør gjøre investeringer med penger du ikke har råd til å tape. Ikke bruk opp denne månedens husholdningsbudsjett på aksjespekulasjon!


Tilbudet gjelder følgende aksjer:
STL – StatoilHydro
DNBNOR – DnBNor
TEL – Telenor
SDRL – Seadrill
REC – Renewable Energy Corp.
AKVER – Aker Kværner
YAR – Yara
ACY – Acergy
ORK – Orkla
PGS – Petroleum Geo-Services
*Listen er basert på omsetningstall fra Oslo Børs for 2007.

Klikk her for å lese mer om tilbudet fra Skandiabanken.

Investeringsbedrageri har blitt big business. Bedrageriene blir utført av sofistikerte og velorganiserte virksomheter med baser over hele verden.

Politiet, Kredittilsynet og andre etater blir så godt som daglig kontaktet av personer som har blitt tilbudt aksjer, fondsandeler og andre investeringsmuligheter per telefon, e-post eller post. Virksomhetene eller “rådgiverne” bak tilbudene er som regel alltid ukjente for den som mottar tilbudet.

Virksomhetsmønsteret er som regel det samme, og består som regel av tre faser som kan strekke seg langt utover i tid, gjerne over flere år.
* Fase 1: Formidling av finansielle instrumenter
* Fase 2: Tilbud om salg eller bytte av tidligere kjøpte finansielle instrumenter
* Fase 3: ”Hjelp” til å få tilbake penger som tidligere er investert

Dersom du blir kontaktet av en, for deg, ukjent virksomhet som vil hjelpe deg med å gjøre investeringer er det all grunn til å være forsiktig. Selv om tilbudene kan virke gode er det ingen grunn til å forhaste seg.

Ta den tiden du trenger, gjør hjemmeleksen din og sjekk bakgrunnen til virksomheten før du i det hele tatt tenker på å takke ja til tilbudet.


I Kredittilsynets register kan du finne alle norske foretak og virksomheter som har tillatelse til å tilby slike tjenester (Klikk her).

Kredittilsynet har også en liste over foretak og virksomheter fra andre EØS-land som har slike tillatelser (Klikk her).

Kredittilsynet publiserer investoradvarsler om navngitte aktører som opererer i markedet uten tillatelse samt investoradvarsler fra andre lands tilsynsmyndigheter på denne siden (Klikk her).

Gi aldri ut opplysninger om fødsels- og personnummer til uvedkommende. Blir du kontaktet av ukjente som ber om ditt personnummer, så nøl ikke med å kontakte politiet for å be om råd.

(Foto:AP-TURE @ sxc.hu) Penger ramler som regel ikke ned fra himmelen!

De kan virke opplagte, men det er faktisk enkelt å glemme dem i hverdagen. Så om du er ung, vil pensjonere deg tidlig og kjøpe deg akkurat det du vil senere i livet, gjør du klokt i å huske disse tipsene.

1. Bruk mindre enn du tjener.
Det spiller ingen rolle hvor god en økonomisk rådgiver er, det er veldig lite han eller hun kan gjøre for å hjelpe en person uten sparepenger og med velbrukte kredittkort. Det er viktig å komme bort fra vanen med å bruke opp alt du tjener, eller mer, før du får neste lønning. Mens du er ung er det viktig å venne seg til å unngå impulskjøp. En enkel måte å gjøre dette på er å lage et budsjett.
Blir du misunnelig på kameraten din når han har gjort et virkelig fint impulskjøp? Prøv da å tenke på at han vil bli minst like misunnelig når du er økonomisk uavhengig og kan kjøpe deg hva du vil.
Har du veldig lite eller ingenting igjen i lommeboken når alle regninger er betalt, er det klart at det er vanskelig å tenke på sparing, men om du f.eks. får et lønnstillegg kan det være smart å følge dette rådet.


2. Du skal ikke bekymre deg over kortsiktig risiko for dine investeringer.
Tiden står på din side. Selvsagt trenger du en del penger på kort sikt, f.eks. til husholdningsutgifter og bolig. Men har du muligheten, bør du unne deg luksusen med å planlegge langsiktig med sparingen din, og da slår aksjesparing alle andre spareformer. Selv om svingningene på børsen kan være store, vil investeringer på børsen så godt som alltid være gode investeringer på ti års sikt om du er nøye med å spre risikoen på flere aksjer.

3. Unngå sexy investeringer.
Alle vil finne opp Google2 og tjene en rask formue på aksjene, men sjansen for at det skal lykkes er liten. Tvert i mot så vil som regel veldig risikable investeringer i enkeltaksjer som regel ende med tap. Da er det bedre å investere i aksjefond med en bred portefølje som stort sett dekker hele børsen. Tenk også på å unngå fond med høye avgifter. En dyr sparing spiser lett opp en stor del av avkastningen.

Artikler

RSS feeds