Foto: woodsy @ sxc.hu

I disse dager sender skattemyndighetene ut den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008. Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

I fjor ble den nye ordningen med “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte i fjor at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg. Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.

Årsoppgave for 2008

I tiden etter nyttår skal vi ha mottatt årsoppgavene vi trenger fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, banker, Verdipapirsentralen, forsikringsselskap, kredittkortselskap og NAV. Det er svært viktig at du tar godt vare på disse når du mottar dem slik at du finner igjen årsoppgavene og har dem tilgjengelig når du skal sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Alle nødvendige opplysninger skal være rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene er riktige og at årsoppgaven stemmer overens med tallene som står på selvangivelsen. Stoler du på at alt er som det skal kan det koste deg dyrt.

Dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger etter at selvangivelsen er behandlet kan du kreve ny behandling av selvangivelsen din. Du kan kreve ny behandling av et skatteoppgjør tre år i etterkant, men det aller beste er å sørge for at du får et riktig skatteoppgjør første gang. Stol derfor ikke blindt på at den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008 stemmer.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2008 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som blir sendt ut 31. mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Selvangivelsen trenger ikke være vanskelig

Når du setter deg ned for å gå gjennom den ferdig utfylte selvangivelsen for 2008 er det viktig at du tar deg god tid. Dersom du synes det er tungt og vanskelig så prøv å tenke på jobben som en mulighet til å redusere skatten din. Du har nå sjansen til å rette opp feilene som lopper deg for penger. Selvangivelse og skatt er ikke alltid så komplisert som det kan virke og som enkelte hevder (bruk Altinn.no).

Tenk også på at selv om skattemyndighetene vet mye om deg og din økonomi, så vet de kanskje ikke alt. Det er ikke bare fradragene du må passe på er riktige. Dersom du har hatt inntekter i løpet av fjoråret som ikke har kommet med på selvangivelsen må du også føre opp disse slik at du ikke risikerer straffeskatt og en sur baksmell.

• Har du arvet eller mottatt større gaver i løpet av året?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig, hytte eller annen eiendom?
• Har du fått fordeler av billig lån av arbeidsgiver eller private?

Om du har slike inntekter og ikke vet hvilken post de hører hjemme i kan du ganske enkelt føre dem opp i tilleggsposten på selvangivelsen (Post 5.0). Når det gjelder fradrag bør du absolutt føre dem i en av fradragspostene for å være sikker på at du får fradraget. De aller fleste leverte selvangivelser blir behandlet maskinelt, og inntekter/fradrag du fører i tilleggsposten blir derfor ikke alltid tatt med i skatteberegningen.

Min tommelfingerregel for rettelser i selvangivelsen lyder omtrent slik: “Fradrag rettes, andre inntekter føres i tilleggsposten eller på eget vedlegg.”

Nyttige lenker for utfylling av selvangivelsen

Nedenfor finner du en liste med lenker som kan være nyttige når kaffen er klar og du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2008.

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2008 – Skattekalkulator for inntektsåret 2008 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2008.
Foreløpig skatteberegning, selvangivelsen 2008 – Tjenesten er en foreløpig skatteberegning av skatter og avgifter for 2008.

Rettledning for selvangivelsen: Lignings-ABC for 2008/09 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene i selvangivelsen 2008 – Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Skattedirektoratet mars 2009.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer til selvangivelsen – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.

Satser for formueskatt i 2008 – Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere i skatteklasse 1 og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er beløpsgrensene i 2008 det dobbelte
Takseringsreglene for 2008 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008.
Skatt og lønn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis i 2008 – Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser.
Valutakurser for inntektsåret 2008 – Norges Banks noteringer av gjennomsnittlige midtkurser for 2008 og kurser ved årsskiftet.
Salg av fast eiendom – Skattereglene ved salg av bolig, fritidseiendom og tomt.

Bil og pendling:

Kost og losji i 2008 – Reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bilgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgiver sin bil og rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold i 2008.
Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2008 (pr. november 2008). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dine Penger. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling, bosted og skatteforhold.

Aksjer og fond:

RISK-tall – Søk i Skatteetatens RISK register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser (antatt omsetningsverdi pr 1. januar) fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Mer om skatt på nett:

Skattebetalerforeningen – Skattebetalerforeningen er en privat, partipolitisk nøytral og selvfinansiert forening (betalt medlemskap).
Norge.no – Skatt og avgifter
Hegnar Online – Skatt og arv
Spleiselaget – Informasjonsside om skatt for ungdom, i regi av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi.

Media om skatt og selvangivelse:
Dinside – Dette er nytt i år.
Dinside – Mye rot og feil.
Dinside – Fradrag for merutgifter som følge av sykdom.

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”
– Albert Einstein (Til nå kanskje den skarpeste kniven i skuffen)

PIN-kodene du trenger for å logge deg inn og levere selvangivelsen din finner du i brevet som du fikk fra Skatteetaten i desember. Finner du ikke PIN-kodene, kan du bestille nye på Skatteetaten.no eller sende SMS med PINKODER (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) til 2080.

Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Foto: afloden

“Jeg visste ikke… kunne ikke… var ikke klar over… trodde ikke… mente ikke… var sikker på at…” Slik begynner forklaringene til de som er nevnt i Riksrevisjonens rapport, og som har uttalt seg om saken.

Det hele er til å bli kvalm av synes jeg. Er ikke regelverket like uklart og komplisert for vanlige folk? Har alenemoren som mottar noen kroner for mye i stønad mer kunnskap om regelverket enn de som faktisk har laget reglene? Hva med saken om mannen som tjente 181 kr for mye et år og som mistet 40 000 kr i året p.g.a dette?

En tidligere stortingspolitiker sa på Tabloid på TV2 at han “kanskje hadde tjent et par tusen mer enn han skulle”, men riksrevisor Jørgen Kosmo sier til VG at “en eneste krone tjent utover pensjonsbeløpet, er tilstrekkelig til å miste stortingspensjonen for hele året.” Og i følge regelverket er det helt greit at den stakkaren som tjente de 181 kr for mye blir straffet for det. Men da må også juksemakerne på Stortinget bli anmeldt og stilt til ansvar.

Nå har denne vanvittig urettferdige pensjonsordningen eksistert i mange år, så juksemakerne skal ikke straffes for at de har mottatt pensjon, men de som har jukset, enten de har kunnet reglene eller ikke, bør straffes på lik linje med vanlige folk. Regelverket er kanskje komplisert, men stortingspolitikere som har vært med å å lage reglene har samme plikt som andre pensjons- og trygdemottakere til å sette seg inn i regelverket. Det ser ikke ut til at det vil gå slik. Lederen i Stortingets pensjonsstyre sier til TV2 at urettmessig pensjon vil bli sett på som trygdemisbruk om det er store beløp det er snakk om. Allerede her ser vi at det er forskjell på de som lager reglene og de som skal leve under dem. En vanlig person vil bli anmeldt og straffet om han tjener 181 kr mer enn han har lov til, mens en pensjonert politiker må snyte til seg et par hundrede tusen før det skal betraktes som trygdemisbruk.

Jeg lurer på om de som eventuelt har jukset får samme straff som vanlige folk her i landet eller om Stortinget fortsatt vil gi blaffen?

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil endre ferieloven slik at du blir nødt til å ta ut minimum 4 uker og en dag i ferie i året. Det skal bli slutt på at du får utbetalt penger dersom du ikke har brukt opp den lovpålagte ferien din.

Tidligere har det vært slik at om du ikke har tatt ut hele ferien din, kunne du få utbetalt penger for feriedagene du hadde til gode. Har du fastlønn med fem ukers ferie blir du trukket for fem uker ferie i lønnen (feriepenger utbetales for å dekke ferien). Har du brukt bare tre av disse ukene, har du tidligere fått igjen penger for to uker.

EU-domstolen har slått fast at alle land i EU og EØS må følge direktivet som sier at alle skal ha minst 4 ukers ferie, og nå har regjeringen kommet med et lovforslag som tilpasser den norske ferieloven til dette direktivet. Etter den nye loven skal all ferie som ikke blir brukt, bli overført til påfølgende år. Det skal ikke være mulighet å ta ut penger for denne ferien med mindre det er sykdom eller permisjon som er grunnen til at ferien ikke er tatt ut.

Sukk! Hjertelig tusen takk til Brussel og Bjarne Håkon Hanssen! Nå blir det altså slutt på ekstrapengene mine. Jeg har en jobb der jeg med 12 uker avspasering i løpet av året egentlig ikke har bruk for ferie. Ferien har i alle år bestått av de ekstra pengene jeg har fått på januarlønningen. En svært kjærkommen ekstrainntekt for min del. Januar måned kan være tøff økonomisk.

Tar jeg ikke ut all ferien nå, vil jeg måtte ta åtte uker ferie neste år. Men jeg vil ikke få feriepenger neste år for de ekstra ferieukene. Disse feriepengene har jeg jo fått i år. Jeg må derfor sette av penger fra årets feriepenger slik at jeg klarer meg de ukene jeg ikke får lov til å jobbe neste år. Eller kan jeg sende regningen til byråkratene i Brussel? Neppe…

Jeg kan forstå at det er vanskelig for mange å få sin rettmessige ferie av arbeidsgiver, men reglene som skal sikre oss minst tre sammenhengende uker ferie mellom mai og september finnes allerede. Hva i all verden skal vi med enda mer overformynderi som tvinger oss til å holde oss borte fra jobb? Og blir det enklere for bedriftene å få hjulene til å gå rundt når hele Norge skal tvinges bort fra arbeidet?

Jeg har aldri meldt meg inn, men vil med dette si opp mitt medlemskap i EØS med virkning fra dagens dato. Jeg reserverer meg samtidig mot å bli kontaktet av EØS per telefon, samt å motta adressert reklame i posten.

Flaks at det er valg igjen snart. Fri og bevare meg fra bestemmelseskåte byråkrater!

De fleste ungdommer har i dag sommerjobber og/eller deltidsjobber, men hva vet de egentlig om skatt og andre lover og regler for arbeidslivet? Vet de hvorfor vi betaler skatt, vet de hva skattepengene går til – og vet de hvordan de selv skal ordne seg, slik at de får de rettighetene de har krav på som arbeidstagere? LO Ungdom merker at interessen for feltet er ganske stor.

- Det virker som om ungdommene ikke vet så mye om området, og vi får en god del spørsmål om reglene, både fra de unge selv og fra arbeidsgivere som skal ha ungdommer i sommervikariater, forteller Olav Andresen, ungdomssekretær i LO Oslo og Akershus.

I 1993 fikk jeg mitt første jobbtilbud (om fast jobb, ikke sommerjobb) og takket selvfølgelig ja. Jeg hadde hatt sommerjobb etter eksamen, og hadde frikort. Beløpsgrensen var da ca. 19 000 kr pr. år, og jeg nærmet meg denne allerede før jeg begynte i fast jobb. Jeg var i tvil om reglene, og ringte skatteetaten for å sjekke hva jeg måtte gjøre nå som de virkelig store pengene skulle begynne å ramle inn på konto . Telefonsamtalen gikk omtrent slik:

Kai H: Hei! Jeg kommer til å passere inntektsgrensen på frikortet, hva gjør jeg nå?
Skattemann: Da må du vel ha et skattekort.
Kai H: Ja, men om jeg tjener 19 100 kr, skal jeg da skatte for 100 kroner eller for alle de 19 100 kronene?
Skattemann: Nei, du skatter bare av det overskytende beløpet.
Kai H: Så jeg skal ikke betale skatt av de første 19 000 som står på frikortet?
Skattemann: Nei, du har frikort, og da skal du ikke betale skatt, men når du tjener mer, så må du ha skattekort og begynne å betale skatt.
Kai H: Ok, da vil jeg gjerne ha et skattekort.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Året etter fikk jeg ca. 5 000 kr i restskatt og kastet meg rasende på telefonen. Jeg snakket med den samme skattemannen og anklaget han for å ha gitt meg feil opplysninger. (Tjente jeg 19 100 kroner skulle jeg selvfølgelig betale skatt av 19 100 kroner, og ikke bare av den delen av inntekten som var over fribeløpsgrensen.) Han beklaget at jeg hadde fått feil opplysninger, og fyllt av mot og glede ba jeg han om å slette denne restskatten min siden det ikke var min feil Den kom jeg selvfølgelig ikke langt med.

Det hele endte meg at jeg etter en søknad til Skatteetaten, med henvisning til rådgiveren min, Skattemannen, fikk et års rentefri betalingsutsettelse på restskatten. I tillegg fikk Skattemannen et høytidlig løfte av meg: “Jeg skal aldri mer betale restskatt, det skal dere bare være klar over.”

Jeg ba lønningskontoret om å trekke meg 40% i skatt og fikk året etter tilbake 15 000 (- de 5 000). Slik har jeg fortsatt å trekke mellom 40 og 45% i skatt hvert år frem til i fjor da jeg kjøpte hus. No er det bedre å betale bare det jeg skal i skatt, bruke resten på lånet og slippe 7% rente, enn å få 4-5% rente på skattepengene.

Moralen i historien må bli:
Det er viktig å forstå skattereglene. Er det noe du lurer på, så ikke stol blindt på informasjonen du mottar. Er du i tvil, så be om et møte med Skatteetaten. Får du en avtale og snakker med en person isteden for en telefon, er det enklere å unngå misforståelser. Be også om å få informasjonen du mottar skriftlig.

For ungdom som lurer på dette med skatt er nettstedet Spleiselaget en nyttig ressurs. Spleiselaget er utviklet av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi. Se også innlegget Selvangivelse og skatt for 2007 for flere gode tips og linker.

Nå skal alle etter hvert ha mottatt brevet fra skattemyndighetene med den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2007, og det er på tide å sette seg ned og forsikre seg om at alt er i orden.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Nytt av året er såkalt “stille aksept”; om du ikke har forandringer eller tilføyelser til selvangivelsen for 2007, trenger du ikke levere selvangivelsen. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Lise Halvorsen i skatteetaten sier dette er en fordel for mennesker med skjemaskrekk, men du bør helst ikke ha så stor skjemaskrekk at du ikke sjekker tallene. Om det er feil eller mangler ved den forhåndsutfylte selvangivelsen risikerer du å betale for mye i skatt. Bryr du deg om din privatøkonomi bør du derfor ta deg bryet med å kontrollere alle tall på selvangivelsen.

Årsoppgave for 2007

I løpet av de siste månedene skal du ha mottatt årsoppgaver fra flere hold. Fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, bank(er), VPS, forsikringsselskap, kredittkorttilbyder og NAV. Hvor mange årsoppgaver du får varierer fra person til person, men det er svært viktig at du tar vare på årsoppgavene og oppbevarer dem slik at du finner dem igjen når du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen. Alle opplysningene er rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene stemmer, og det kan lønne seg å sjekke dette med det samme du åpner konvolutten. Du må for all del ikke stole blindt på at opplysningene stemmer.

Punkter du bør sjekke spesielt før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2007. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2007 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Sjekk også tallene for tidligere år da 2008 er siste mulighet for å forandre på noe om myndighetene fortsatt roter og ikke har gitt deg riktig inngangsverdi.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Ta frem penn, papir og kalkulator.

Så er det bare å sette i gang og gå over den forhåndsutfylte selvangivelsen. Ta deg god tid, og husk at selv om skattemyndighetene vet mye om deg, vet de kanskje ikke alt. Det er derfor ikke bare fradragene du må forsikre deg om er riktige. Har du hatt inntekter som ikke er kommet med på selvangivelsen, må du føre opp disse også, ellers risikerer du straffeskatt og en skikkelig baksmell senere:

• Har du arvet eller mottatt større gaver?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig eller hytte?
• Har du fått lån av arbeidsgiver eller andre private?

Nyttige linker

Her er en liste med linker som kan være nyttige når du setter deg ned med selvangivelsen for 2007:

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2007 – Skattekalkulator for 2007 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2007.

Rettledning: Lignings-ABC for 2007/08 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene – Rettledning til postene i selvangivelsen 2007, Skattedirektoratet februar 2008. (Vær obs på feil i rettledningen, post 4.5.4 Annen skattepliktig formue!“)
Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Starthjelp for utfylling av selvangivelsen for 2007, utgitt av Skattedirektoratet februar 2007.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.
Takseringsreglene for 2007 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2007.

Bil, reise, pendling:

Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2007 (pr. november 2007). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dinepenger.no. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling og pendlerfradrag.

Aksjer og fond:

RISK-tall per 1.1.2006 – Søk i Skatteetatens RISK-register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Albert Einstein:

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Vi forstår alle at vi ikke kan bruke mer penger enn vi tjener over et lengre tidsrom. Likevel er det mange som gjør dette. Den samlede gjelden inkassoselskapene hadde til inndrivelse ved utløpet av første halvår 2007 var på 43,3 milliarder kroner (kilde: Kredittilsynet). Vi kan også ut fra flere statistikker og rapporter, bl.a. fra ssb.no, se at ganske mange av oss setter seg i stadig dypere gjeld samtidig som vi sparer mindre.

Muligheten for perioder med avdragsfrihet kan være en buffer mot dårligere økonomiske tider. Flere husholdninger har nå allerede brukt opp denne bufferen.

Husholdningenes samlede gjeld har vokst raskere enn disponibel inntekt over flere år.

I overkant av 10 prosent av husholdningene med gjeld hadde en gjeldsbelastning som var høyere enn 500 prosent. Disse holdt nesten 30 prosent av husholdningenes totale gjeld.

Husholdningenes sparerate (sparing i prosent av disponibel inntekt) korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter har vært fallende siden 2002. I 2006 var husholdningenes sparerate 0,1 prosent.

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor lar vi gjelden vokse oss over hodet?

Psykologi spiller inn i forbruksvanene våre.

Mye penger blir brukt for å opprettholde et image. Vi vil alle gjerne fremstå som like suksessfulle som naboen. Misunnelsen slår inn når naboen har kjøpt ny gassgrill mens våre koteletter fortsatt smaker tennvæske. Så drar vi frem kredittkortet og bruker penger vi ikke har uten å tenke på at naboen kanskje ikke egentlig hadde råd til ny gassgrill heller.

Lommeboka blir ikke lettere når du bruker plastpenger.

Å betale med debet- eller kredittkort gir en litt annen følelse enn å betale med kontanter. Når du legger surt opptjente penger på disken ser du at de forsvinner, men når du drar kortet varmt i betalingsterminaler merker du mindre av at pengene forsvinner. Vi har et annet forhold til kontanter enn til betalingskort, og det er derfor ikke uvanlig at vi bruker mer penger nå som det er blitt så vanlig å betale med kort.

For de fleste av oss er det ikke noe problem å tilpasse seg en høyere inntekt.

Det tar ikke lang tid etter et lønnspålegg før forbruket vårt stiger og livsstilen vår er tilpasset de økte midlene vi har tilgjengelig. Det tar mye lenger tid å tilpasse seg en lavere inntekt. Vi kan kanskje si at tiden det tar å venne seg til en lavere inntekt er proporsjonal med kvadratet av tiden vi bruker til å tilpasse oss en høyere inntekt. Så når vi er tilpasset en viss livsstil, er det svært vanskelig å kutte ned på forbruket når vår personlige økonomi blir trangere. Isteden for å redusere forbruket finansierer vi opprettholdelsen av livsstilen vår med kredittkort og dyre forbrukslån.

Vi selger skinnet før bjørnen er skutt.

Vi venter kanskje penger tilbake på skatten, eller det nærmer seg tiden for feriepengeutbetaling. Da gjør det vel ingenting om vi bruker en liten kontokreditt for å betale langweekenden i Roma? Kanskje ikke, men når feriepengene kommer og vi skal betale verkstedregningen for bilen som brøt sammen på vei hjem fra flyplassen har vi fått et problem. Feriepengene går til reparasjon av bilen, og kontokreditten er brukt opp.

Mangel på kontroll.

Det er enkelt å bruke for mye penger når man ikke har full kontroll på økonomien. Enkelte lar det skure og gå i årevis fordi de har angst for å skaffe seg oversikt over det økonomiske rotet. Det virker enklere å inntil videre lukke øynene og heller ta opp et lite forbrukslån eller å skaffe seg et nytt kredittkort.

Hvordan løser man disse problemene?

• Ta kontroll over deg selv og pengebruken din.
• Tenk annerledes. Når du skal kjøpe en ting, så spør deg selv: “Hva kan jeg kjøpe senere om jeg ikke kjøper dette?”
• Unngå impulskjøp. Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den.
• Lag et husholdningsbudsjett og følg det.
• Skaff deg oversikt over din privatøkonomi og pass på så du ikke mister den!