Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer (som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto) du må betale og den forutsetter at du ikke bruker kortet til flere kjøp i løpet av nedbetalingstiden. Dersom du betaler et fakturagebyr for innbetalingene dine og fakturagebyret er bakt inn i minstebeløpet, vil nedbetalingstiden bli lenger. (Om et fakturagebyr på 45 kr er inkludert i et minstebeløp på 250 kr vil du betale 205 kr i renter og avdrag, ikke 250. I et slikt tilfelle vil nedbetalingstiden bli ganske mye lenger.)

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Det tas forbehold om feil eller mangler ved kredittkortkalkulatoren. Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og bør ikke brukes alene som grunnlag for viktige avgjørelser. Be i stedet kredittkortselskapet eller banken om en fullstendig betalingsplan.

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

I tilfelle er du ikke alene. Undersøkelser viser at forbrukslån og kredittgjeld ligger på topp når det gjelder betalingsanmerkninger. Et godt råd er derfor at du kvitter deg med slik ekstrem dyr gjeld ved refinansiering. Lån penger for å betale ned gjeld…

Dette høres kanskje merkelig ut, men når vi sammenligner renten på slik kredittgjeld med renter på andre tilgjengelige lån, vil du se at dette er en god måte å redusere utgiftene. Handlekontoer og kredittkort har ofte godt over 20% effektiv rente!

Begynn derfor med å ta kontakt med banken din for å finne ut om de er villige til å låne deg mer penger til en billigere rente enn du har på kredittgjelden din. Har du f.eks. muligheten til å få boligkreditt? Om de ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du undersøke andre banker for å finne et alternativ til å betale på flere små gjeldsposter. Sjekk også mulighetene for å få lån fra din arbeidsgiver eller fagforening, og ta tiden du trenger for å sammenligne prisen på de forskjellige tilbudene du får.



Det går som regel kjapt og greit å få det nye lånet i orden selv om mange tror det motsatte. Du får raskt svar på om du får lån eller ikke, og når lånet er i orden, er det bare å sette i gang:

* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoene dine, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:

Ya bank og forsikring: Privatlån fra 8,84% effektiv rente

Skandiabanken: Boligkreditt fra 6,20% effektiv rente

Real Finans: Refinansiering, fra 9,9% effektiv rente