Så har Norges Bank satt ned styringsrenten igjen, og jeg går her og nynner litt for meg selv mens jeg regner på hvor mye tid jeg kan spare på nedbetalingen av boliglånet. I fjor høst måtte jeg gjøre flere justeringer av beløpet som ble (automatisk) overført fra lønnskontoen til boligkontoen min etter hvert som renten steg. Etter at rentenedgangen startet har jeg bevisst unnlatt å justere ned dette beløpet. I steden for logger jeg meg hver måned inn på nettbanken etter at lånet er trukket fra konto, og bruker det som står igjen på boligkontoen til å gjøre en ekstra innbetaling på lånet.

Dersom jeg fremover fortsetter å betale inn ekstra med ca 2 800 kr som står igjen på konto, og om jeg regner med en effektiv rente på 5 % de neste 8-9 årene, vil jeg ha nedbetalt boliglånet mer enn 6 år før tiden. I tillegg vil jeg spare over 120 000 kr i renteutgifter. Denne tanken er god nok motivasjon til at jeg enn så lenge ikke har noen som helst planer om å redusere på de ekstra innbetalingene selv om det kan være “temmelig mye måned igjen på slutten av pengene mine”.

(Jeg har brukt kalkulatoren for nedbetaling av gjeld for å regne ut hva jeg kan spare. De beste boliglpnene vil etter denne siste rentenedsettelsen ligge på rundt 3 %, men finansministeren advarer om at renten skal opp igjen etter hvert. Er jeg optimist når jeg håper på at renten ikke blir særlig mye høyere enn 5 % de neste 8-10 årene?)

Den eneste fristelsen jeg har hatt er tanken på å låne mer penger på huset for å sette de i fond. I følge VG/DinePenger får vi nå faktisk penger for å låne, og da skal det ikke store avkastningen til før det blir kroner av slik gambling. Men tanken har jeg slått fra meg like fort som jeg har fått den. Jeg tør rett og slett ikke gamble slik med pengene mine. Det har vært en voldsom utvikling på Oslo børs siden indeksen nådde bunnen tidligere, men flere økonomer har uttalt at vi kan få en korreksjon i markedet. Jeg legger derfor spekulasjonene mine tilside og konsentrerer meg heller om å se gjelden min minke litt ekstra hver måned.

Om du fikk hjulene til å gå rundt sist vinter, har du da tenkt på å fortsette med å betale inn samme beløp som da nå som renten er lavere? Ta en kikk på kalkulatoren du finner her, og se hva du kan spare både av tid og penger på å betale inn litt ekstra.

Mer om renten i media:

• Aftenposten: Rentepengene går til forbruk
• Aftenposten: Rentenedgangen kan gi mange baksmell
• VG: Renten ned med 0,25 prosentpoeng
• E24: Dagens rentekutt blir det siste
• VG: Skandiabanken kutter renten
• DinSide: Slår alle rekorder
• DinSide: Bare en bank setter ned renta

I et tidligere innlegg her på Økonomiguiden kan du lese om hvordan du på en enkel måte kan nedbetale gjelden din raskere enn planlagt ved hjelp av snøballmetoden.

Nå har jeg laget en kalkulator som hjelper deg til å finne den beste rekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din. Fordelene ved å bruke denne nedbetalingsmetoden kan du lese mer om her.

En viktig del av snøballmetoden er å sette opp rekkefølgen du skal betale tilbake gjelden i. Jeg mener det beste er å betale tilbake gjelden med høyest rente først slik at dine totale renteutgifter blir minst mulig. Snøballmetodens “far” – Dave Ramsey mener derimot at du bør betale tilbake den minste gjelden først slik at du raskest mulig begynner å se antall gjeldsposter minke og på denne måten får motivasjon til å fortsette med nedbetalingen. Kalkulatoren kan hjelpe deg med å bestemme deg for hvilken strategi du skal velge. Den gir deg en prioritert rekkefølge for de forskjellige gjeldspostene dine alt etter hvilken strategi du velger å bruke. Du får den totale kredittkostnaden om du velger i bare betale minstebeløpet på gjelden din, og du kan sammenligne tallene med hva det vil koste deg dersom du velger den mer effektive snøballmetoden (begge snøballstrategiene, “Minste gjeld først” og “Høyeste rente først” ligger inne i kalkulatoren).

Kontrollpanel gjeldsreduskjonkalkulator

Kalkulatoren setter også opp en nedbetalingsplan som gir deg en oversikt over beregnede avdrag for hver måned frem til du er gjeldfri.

Kalkulatorens nedbetalingsplan

Dette er hva kalkulatoren kan hjelpe deg med:

• Kalkulatoren kan behandle opp til 30 forskjellige gjeldsposter (kredittkort, handlekonto, forbrukslån).
• Kalkulatoren beregner nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene og gir deg en liste som viser deg rekkefølgen du bør betale ned gjelden i for å få lavest mulig kredittkostnad (minst renteutgifter).
• Du får en nedbetalingsplan du kan bruke i planleggingen av budsjettet ditt.
• Du kan legge inn og beregne effekten av ekstra innbetalinger som f.eks når feriepengene kommer inn på konto.
• En god planlegging av nedbetalingen av gjelden kan spare deg for tusenvis av kroner i renteutgifter.
• Kalkulatoren beregner nedbetaling etter fem forskjellige strategier, og gir deg muligheten til selv å velge rekkefølgen de forskjellige gjeldspostene dine skal betales tilbake i.
  1. Snøball – Minste gjeld først
  2. Snøball (Snøskred) – Høyeste rente først
  3. Sorter – Lar deg sortere rekkefølgen selv etter rente, saldo eller din prioriterte rekkefølge.

Kalkulatoren gir deg oversiktlige diagrammer.

Last ned fil :

Gjeldsreduskjonskalkulator
Kalkulator (i Excel-.xls format) som hjelper deg til å finne den beste nedbetalingsrekkefølgen for de forskjellige gjeldspostene dine om du vil bruke snøball- (eller snøskred) metoden for å betale ned gjelden din.

Lastet ned 2590 ganger

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Renta har steget kraftig det siste året, og nå varsler Norges Bank i.flg. Dagbladet at vi kan få en enda høyere rente i løpet av høsten. For mange har er det kanskje enda ikke helt klart hvor mye mer de betaler i rente nå enn de gjorde for kort tid siden. Det er derfor på tide at du tenker gjennom økonomien din og rentenivået fremover.

Du bør sette opp et budsjett for det neste året (eller gjerne lenger) der du tar høyde for et rentenivå opp mot 10 %. I fjor vår ble jeg av rådgivere i Nordea forespeilet et worst-case scenario med et rentenivå opp mot 7 %. I dag snakker enkelte eksperter om et rentenivå opp mot 10 %.

Kan du klare deg om renta stiger til 10 % i løpet av det neste året slik økonomien og forbruket ditt er i dag?

Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forberede deg på tøffere tider. Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til å planlegge en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller betale ned lånet ditt raskere.

Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Excel

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Open Office

Budsjettprogrammet Buddi 3.0 – Et enkelt og gratis budsjettprogram.

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

• Du bør ikke alltid stole på den som skal selge deg noe.
• Innse at det er kun du selv som vet hva som er best for deg.
• La deg ikke presse til å ta opp et høyere lån enn du kan leve med selv om den som selger deg lånet har en pen dress.
• Ta ikke lett på risikoen, vær sikker på at du forstår den, og hva endringer i rente og marked vil bety for deg senere.

Nå ser det ut til at Bankklagenemnda har bestemt seg for å gi en lærepenge til disse menneskene i pene dresser som presser folk til å ta opp store lån. I en sak der et par med 500 000 kr i inntekt fikk lån av banken som sammen med fellesgjelden oversteg 2,7 mill kroner klaget banken inn for bankklagenemnda, har paret fått medhold. Bankklagenemnda mener banken har begått en så grov forsømmelse da den lot paret ta opp en så stor gjeld, at banken anbefales å ettergi paret over 600 000 i gjeld.

Det er vel og bra at Bankklagenemnda gir bankene klar beskjed om å skjerpe seg, men har vi ikke selv en del av ansvaret når vi tar opp gjeld vi ikke kan betjene? Kunne slike tilfeller vært unngått om folk flest hadde hatt litt mer økonomiske kunnskaper, og er dette nok et eksempel på at privatøkonomi må inn som eget fag i skolen?

Når du inngår en avtale med Statens Lånekasse er denne basert på at du skal følge den oppsatte betalingsplanen. Du kan betale ned lånet ditt raskere enn avtalt, men Lånekassen vil da beregne seg en renteerstatning etter over- eller underkurs.

Utdanning koster!
Foto: madmaven @ sxc.hu

Overkurs vil si at renten på nye fastrentelån er lavere enn renten du har på lånet ditt. Om du nå betaler inn et ekstra beløp vil det si at Lånekassen får mindre rente på disse pengene når de låner ut igjen pengene. Dette tapet er det du som må dekke ved å betale en renteerstatning. Størrelsen på renteerstatningen avhenger av hvor mye ekstra du har betalt på studielånet, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden, og hvor mye renten for nye fastrentelån har gått ned.

Underkurs vil si at renten på nye fastrentelån i Statens Lånekasse er høyere enn renter du har på ditt studielån. Om du nå betaler inn ekstra på studielånet kan Lånekassen låne ut disse pengene igjen til en høyere rente enn du ville ha betalt, og nå er det du som får gevinsten. Størrelsen på renteerstatningen du mottar avhenger av de samme faktorene som ved overkurs.

Eksempel på overkurs:
Du inngår en avtale om fastrentelån i Lånekassen i tre år, og finner ut etter et år at du vil betale inn 10 000 kr ekstra. Om renten på nye fastrentelån er en prosent lavere enn du har på lånet ditt må du betale renteerstatning pga. overkurs. Du har to år igjen av perioden, og skal da betale en prosent rente av de 10 000 kronene i to år. Du må da ut med 200 kr i renteerstatning.

Eksempel på underkurs:
Et år ut i avtaleperioden på tre år betaler du inn 10 000 kr. Renten på nye fastrentelån er nå en prosent over den renter du har på studielånet ditt. Dette gir en underkurs, og du vil få tilbake renteerstatningen fra Lånekassen. Du får ikke pengene ut i kontanter, men Lånekassen reduserer gjelden din, i dette tilfellet med 200 kr. Kontantubetaling får du bare om du ikke har mer gjeld etter innbetalingen. Du vil da få renteerstatningen inn på konto.

Fastrenteavtalene hos Statens Lånekasse er tilgjengelige for tre, fem og 10 år. Renten er markedsstyrt og følger rentens utvikling ellers, men Statens Lånekasse ligger tre til seks måneder etter resten av markedet. Det tar altså mellom tre til seks måneder fra bankene setter opp renten, til Lånekassen gjør det samme.

Renten for fastrentelån er nå 5,4 % og vil gå opp med 0,4 % fra 1. juli til 5,8 %. I andre kvartal i 2006 var renten på dette fastrentelånet 4,6 %. Renten på disse fastrentelånene er nå så høy at nesten alle som betaler ned på studiegjelden sin nå vil få gevinst på en ekstra utbetaling. Inngikk du en fastrenteavtale med fem års bindingstid for to år siden vil du altså nå få redusert gjelden din med 10 360 kr om du betaler inn 10 000 ekstra nå..

Har du ikke disse ekstra pengene, så prøv å kutte litt andre steder i budsjettet ditt. Hva med å redusere litt på utepilsen og rekene?

Kilde: Statens Lånekasse.