Finansportalen.no har i dag lansert en ny tjeneste som gjør det enklere for deg å sammenligne dekningen de forskjellige selskapene tilbyr på sine forsikringer. I samarbeid med forsikringsselskapene og Finansnæringens Hovedorganisasjon – FNH – har Finansportalen.no gjort det mye enklere enn før å sammenlikne innholdet i reiseforsikringer, bilforsikringer, samt villa- og innboforsikringer.

Noen vilkår i skadeforsikringene er av stor betydning for mange. Finansportalen kaller disse for normvilkår. Normvilkårene beskriver et akseptabelt trygghetsnivå, dvs. en forsikring som dekker det vesentligste for de fleste.

Med Finansportalens måte å vise frem innholdet i forsikringene på, der forsikringsselskapene forteller deg hvilke avvik de har fra normvilkårene, vil du enkelt kunne se hvilke produkter som dekker mer enn, mindre enn, eller like mye som normvilkårene.

Dette er et tiltak fra næringen som er en oppfølging av en felles forbrukerundersøkelse som FNH og Forbrukerrådet samarbeidet om. Tiltaket er rettet mot et av de tydeligste funnene i undersøkelsen om at folk synes det er vanskelig å sammenlikne forsikringsproduktene, sier administrerende direktør Arne Skauge i FNH.
Kilde: DinSide

Klikk her for å komme til Finansportalen’s forsikringsoversikt.

Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Skal du til utlandet på ferie kan det faktisk være lurt å ha et kredittkort. Pass bare på å holde kontroll over bruken av kortet, og sørg for at du ikke bruker mer enn at du kan betale saldoen ved forfall når du kommer hjem. Det er viktig at du setter opp et feriebudsjett slik at du ikke lar deg friste til å bruke mer enn du har etter noen sangria i solen.

Om du blir svindlet eller vil klage på et kjøp stiller du sterkere ved å bruke et kredittkort. Det samme gjelder om f.eks. flyselskapet, billettutsteder eller arrangør går konkurs.

Bruk kredittkortet til de store innkjøpene og til å betale hotell og billetter. Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert når du betaler mer enn 50 % av reisens totale pris med kortet. Når du betaler hotell med kort blir hele summen (t.o.m. et høyere beløp enn det oppholdet koster) trukket fra kontoen din eller reservert når du bestiller eller sjekker inn. Dette kan få ubehagelige følger dersom du betaler med debetkortet som er knyttet til lønnskontoen din.

Ta med ditt vanlige kort også, men oppbevar det adskilt fra kredittkortet og kontanter. Bruk gjerne et pengebelte, og oppbevar helst ene kortet i safen på hotellet om den er sikker.

Husk at ikke alle steder aksepterer betaling med kort og at det kan være lurt å ha endel kontanter i slike tilfeller.

I stedet for å betale dyre gebyrer for å veksle kontanter her hjemme, bør du bruke kortet ditt til å ta ut penger i minibank når du ankommer reisemålet ditt. I de aller fleste tilfellene vil du da slippe billigere unna enn om du veksler norske kroner her hjemme. Bruker du Visakort betaler du da et påslag på 1,75%. Veksler du kontanter kan påslaget komme over 25 % avhengig av hvor du veksler og hvilken valuta du kjøper.

Når du er i utlandet bør du unngå å betale med norske kroner dersom butikken tilbyr det. Bruker du kortet ditt til å betale med norske kroner er det i de fleste tilfeller butikken selv som bestemmer kursen, og du vil sannsynligvis få en dårligere kurs enn om du betaler i lokal valuta og får vekslingskursen som bankene bruker.

Sørg for at du har et kort fra en av bankene som gir deg gratis kortbruk i utlandet. Banker som gir deg gratis kortbruk i utlandet er: Bank Norwegian, Bank2, DinBank, Gjensidige Bank, Glitnir Bank, Landkreditt Bank, Skagerak Direktebank, Skandiabanken, Sparebank 1 Telemark, Storebrand Bank og YA Bank. Se oversikten over alle banker på Dine Penger.

Hold alltid øye med kredittkortet ditt, og la aldri noen ta kortet med seg ut av syne. For en uærlig person tar det bare noen sekunder å kopiere informasjonen på kortet ditt. Vær oppmerksom dersom selger eller ekspeditør gjør en feil og må gjøre om transaksjonen slik at du ikke blir belastet dobbelt.

Følg med i kortbruken din ved å notere ned beløp og brukersted i en notisbok eller helt enkelt på en papirlapp i lommeboken hver gang du bruker kortet. Når du kommer hjem, sammenligner du kontoutskriften med dine notater om kortbruken. På denne måten blir det enklere å sjekke at du ikke er blitt belastet for kjøp du ikke har gjort. Om du oppdager at du har blitt belastet for kjøp du ikke har gjort har du plikt til å kontakte kortutsteder med det samme for å gjøre utsteder klar over feilen.

Når du bruker kortet ditt i minibanker, så se etter om det finnes noen mistenkelige deler på maskinen, spesielt rundt der kortet blir satt inn. Om kortet blir stående fast og du ikke kan få det ut, så slipp ikke minibanken av syne før banken er varslet om hva som har skjedd. La ALDRI noen se deg taste inn koden. Dekk godt til tastaturet med den ledige hånden.

Om du mister eller blir frastjålet kortet ditt må du umiddelbart kontakte kortutsteder eller Bankenes meldingstjeneste på +47 22 21 40 55 (evt. +47 22 89 89 89). Dette nummeret bør du lagre på telefonen din enten du skal til utlandet eller ikke. Om du ikke melder fra med en gang ved tap av kort, kan du måtte dekke en del av evt. tap selv.

En ferie skal brukes til å slappe av og stresse ned, men det betyr ikke at du skal legge igjen din økonomiske sans hjemme sammen med hverdagens bekymringer. Husk at hverdagen venter når du kommer hjem, så kjør ikke privatøkonomien i grøfta mens du er på ferie.

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Å snakke om penger med den du er glad i kan være vanskelig. Du har kanskje tatt noen mindre bra privatøkonomiske disposisjoner en gang som du sliter med fremdeles. Kanskje skjemmes du over tabbene du har gjort, og føler det er vanskelig å ta de opp over middagsbordet. Men det må gjøres. En stor del av alle skilsmisser kommer av pengeproblemer og uenighet om hvordan privatøkonomien skal styres. Å inngå ekteskap innebærer i tillegg til underholdsplikt også en opplysningsplikt som skal sikre åpenhet mellom ektefeller i økonomiske forhold.

Ekteskapsloven §39:
Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling.

I etableringsfasen, som for mange par er en tid med trang privatøkonomi, kan det være ødeleggende for forholdet om kemneren kommer på døren for å kreve inn gammel skattegjeld. Så før dere tar det store spranget: ta dere tid til å snakke sammen om hvordan deres privatøkonomi er, hva dere tenker om økonomiske spørsmål, planer og hvordan dere ser for dere at familiens økonomi skal styres i fremtiden.

Bankkontoer

Gå i fellesskap gjennom alle bankkontoer før dere gifter dere. Finn ut hvem som har penger hvor, og hvordan dere skal behandle disse kontoene etter at dere har blitt gift.

Utgifter

Mange av dere som skal gifte dere snart har kanskje bodd sammen en stund, og vet allerede hvor store utgifter dere har. Men det er viktig å vite hva det vil koste å bo sammen. I de fleste tilfeller vil dere få litt mer å rutte med. Det kan bli mindre å betale i skatt, og de daglige utgiftene blir delt på to. Flotte greier! Det betyr at dere vil ha mer penger igjen på slutten av måneden. Bestem dere for hva dere skal gjøre med disse pengene før dere tilpasser livsstilen til de økte midlene som (sannsynligvis) blir tilgjengelige.

Gjeld

Dette kan være vanskelig. Men det er et must at dere snakker sammen om gjeld dere har fra før. Her må alt på bordet så det ikke blir noen overraskelser senere i ekteskapet. Har du kredittkortgjeld, forbrukslån, overtrekk på konto eller er du uvenner med kemneren angående ubetalt restskatt? Det finnes ingen unnskyldning for å holde gjeld skjult for partneren din.

Eiendeler

Om du eier en bilforretning eller en matvarekjede så er sannsynligvis partneren din forberedt på at dette vil være levebrødet etter inngåelse av ekteskap. Men hva med eiendelene dine? Har du brukt hele livet før du møtte partneren din på å bygge opp Norges største Donald samling? Hva om partneren din ikke er klar over hva tegneseriene betyr for deg? Tenk deg at du er på jobbseminar og at partneren din rydder i kjelleren og kaster hele samlingen. Snakk ut om eiendelene dere tar med dere inn i ekteskapet og hva de betyr for dere.

Pensjonssparing og forsikring

En eller begge av disse vil garantert endre seg når dere blir gift. Snakk med hverandre om planer og drømmer, og finn ut av hvordan dere best kan tilpasse spareplaner og forsikringer.

Det finnes etter hvert mange forskjellige kalkulatorer og oversikter på internett som kan hjelpe deg med å få en bedre oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Spesielt når du er på jakt etter beste pris på en vare eller tjeneste kan det være nyttig å bruke en eller flere kalkulatorer for å finne frem til tilbudet som passer deg best. Her har vi samlet en liten oversikt over de beste norske finanskalkulatorene som finnes på internett i dag. Vet du om flere nyttige kalkulatorer, så legg gjerne igjen en kommentar slik at den kan komme med i oversikten.

Bankkalkulatorer:

Dagligbank : Finansportalen – Lurer du på hva det egentlig koster å benytte tjenestene i banken din? Finansportalens dagligbankbarometer viser hva det virkelig koster å betale regninger eller ta ut penger i minibanken.

Bolig:

Eie eller leie? : Dinepenger.no – Hva vil lønne seg for deg, å eie eller å leie? Denne kalkulatoren hjelper deg å finne svaret.

Boligtakstkalkulator : Dinside.no – Kalkulatoren søker i basene til Tinde.no og Finn.no. Ut fra opplysninger du gir om adresse, standard og størrelse på boligen o.a. gir denne boligtakstkalkulatoren deg en pekepinn på verdien av boligen din.

Fyringskalkulator : Dinepenger.no – Bruk kalkulatoren til å avgjøre hva du skal fyre med.

Bil:

Bilkostnader : Dinepenger.no – Hvor mye koster bilen deg? Her finner du ut hva bilen koster deg i løpet av et år. Faktorer som er tatt med er verditap, forsikring, kjørelengde, drivstoff og andre utgifter.

Bonustap på bilforsikring : Dinepenger.no – Lønner det seg å ta skaden på forsikringen, eler vil du komme bedre ut ved å betale verkstedregningen selv?

Firmabilskatt 2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må betale i skatt for firmabilen. Den tar hensyn til inntekten din. Reglene gjelder for 2008. Kalkulatoren gjelder for alle lønnsmottakere (i hele Norge) med lønnsinntekt over 186.000 kroner.

Beregn prisen på ditt billån : Nordea – Kalkulatoren viser deg pris og betalingsplan på billånet om du tar lån med Nordea.

Fond:

Velg riktig aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg beste aksjefond utfra investeringsbeløp, region, bransje og tidligere avkastning.

Avkastning i aksjefond : Dinepenger.no – Kalkulator som viser deg historisk avkastning på fond rangert etter Dine Penger’s indeks.

Kostnader i aksjefond : Dinepenger.no – Hvilke fond gir de laveste kostnadene? Denne fondskalkulatoren viser deg kostnadene for forskjellige fond.

Pengemarkedsfond : Dinepenger.no – Finn pengemarkedsfondet som passer deg best.

Obligasjonsfond : Dinepenger.no – Finn obligasjonsfondet som passer deg. Kalkulatoren sorterer fondene for deg basert på type og tidshorisont.

Kombinasjonsfond : Dinepenger.no – Skaff deg en oversikt over passende kombinasjonsfond med denne kalkulatoren.

Forsikringskalkulatorer og oversikter:

Reiseforsikring : Finansportalen – Finn den reiseforsikringen som dekker ditt behov best. Oversikten viser samtlige norske reiseforsikringer med egenskaper og pris.

Bilforsikring : Finansportalen – Oversikten viser dekningsomfanget for de forskjellige forsikringsselskapene.

Innboforsikringer : Finansportalen – Få full oversikt over hva selskapene dekker hvis noe skjer med innboet i huset ditt. Neste versjon av Finansportalen.no vil også ha med pris.

Villaforsikring : Finansportalen – Villaforsikring er for mange den aller viktigste forsikringen de tegner. Denne oversikten viser hva som dekkes av de forskjellige forsikringsselskapene hvis uhellet er ute.

Forsikringskalkulator : Nordea – Kalkulator for beregning av personforsikring. Beregn pris på din forsikring i Nordea ved død, uførhet og/eller alvorlig sykdom.

Forsikringskalkulatorer : If – Kalkulatorer for beregning av priser hos If.

Forsikringer : Gjensidige – Kalkulatorer for forsikringspriser hos Gjensidige.

Kreditt:

Kredittkortkalkulator : LO Favør – Hva koster det deg å bruke kredittkortet ditt? Kalkulatoren gir deg en nedbetalingsplan og viser deg hvor lang tid du bruker på å betale tilbake kredittkjøpene dine.

Forbrukslån : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å refinansiere dine forbrukslån og flytte dem til Nordea.

Lån:

Boliglånskalkulator : Dinepenger.no – Legg inn lånebeløp og sikkerhetsklasse og denne kalkulatoren viser deg hvilken bank som har lavest effektive rente.

Boliglånskalkulator : Dinside.no – Boliglånskalkulatoren bruker data som hver dag hentes automatisk fra bankenes egne nettsteder.

Lånekalkulator : Økonomiguiden – Denne lånekalkulatoren viser deg hva du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned. Du kan også bruke den til å beregne omtrentlige avdrag på et lån.

Hvor mye kan du låne? : Dinside.no – Fyll inn dine inntekter og utgifter per måned inn i lånekalkulatoren og se hvor stort boliglån du kan betjene etter ulike rentenivåer.

Refinansiering : Dinepenger.no – Bør du refinansiere? Om kalkulatoren viser at du kan tjene inn refinansieringskostnadene på under et år vil den anbefale deg å refinansiere lånet ditt.

Pensjon:

Pensjonskalkulator : NAV – Forenklet beregning av framtidig alderspensjon. Pensjonskalkulatoren beregner din antatte framtidige alderspensjon etter dagens regler. Det er de opplysningene som du registrerer inn i kalkulatoren som avgjør hvilket resultat du får. Den alderspensjonen du vil få når du fyller 67 år vil derfor etter all sannsynlighet avvike fra resultatet i pensjonskalkulatoren.

Pensjonskalkulator 2 : Dinepenger.no – Kalkulatoren beregner hva du får i pensjon og uførepensjon fra folketrygden, gitt samme inntektsnivå. Kalkulatoren tar utgangspunkt i gjeldende G fra 1.mai 2007.

Folketrygdkalkulator : Dinside.no – Dinsides folketrygdkalkulator, oppdatert februar 2008. Stortinget innfører nå et nytt pensjonssystem. Taper eller vinner du på det, og hva blir alderstrygden din fra staten? Kalkulatoren gir deg svaret.

Sparing til pensjon : Dinepenger.no – Denne pensjonskalkulatoren gir deg svaret på hvor mye du må spare frem til pensjonsalder for å nå en viss utbetaling pr år.

Skatt:

Skatteberegning 2007 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2007 (for selvangivelsen som skal leveres i 2008).

Skatteberegning 2008 : Skatteetaten – Skatteetatens kalkulator for beregning av skatt for inntektsåret 2008 (for selvangivelsen som skal leveres i 2009). Med denne skattekalkulatoren kan du se hvordan du ligger an skattemessig for 2008.

Skattekalkulator 2007 : Dinside.no – DinSides skattekalkulator for 2007.

Skattekalkulator 2008 : Dinepenger.no – Skattekalkulator for inntektsåret 2008. Du kan legge inn hovedtallene for inntekt og fradrag, og få beregnet skatten.

Skatteendring 2007/2008 : Dinepenger.no – Kalkulatoren viser kun effekten av regjeringens forslag på inntektskatten din. Kalkulatoren viser ikke din totale skatt for 2008, og tar ikke hensyn til dine fradrag, bortsett fra eventuelt fagforeningsfradrag og foreldrefradrag.

Sparing:

Sparekalkulator – Fond : Fokus Bank – Sparekalkulator for sparing i fond.

Sparekalkulator for fond : Nordea – Kalkulatoren viser deg hva du kan tjene ved å spare i Nordeas forskjellige fond.

Sparekalkulator : DNB Nor – Sparekalkulator som viser deg når du kan nå dine mål.

Strøm:

Strømpriser : Konkurransetilsynet – Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører og priser skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør.

Telefoni og bredbånd:

Post og teletilsynets bredbåndskalkulator – Etter min mening den beste oversikten over bredbåndsleverandører og priser. Kalkulatoren viser lar deg velge område og ønsket hastighet og gir deg raskt og enkelt laveste pris.

Bredbåndsoversikten : Dinside.no – Viser deg hvile bredbåndsleverandør som er billigst der du bor.

Mobiltelefoni : Post og teletilsynet – Mobilkalkulatoren hjelper deg med å finne et mobilabonnement som passer ditt ringemønster.

Oppringt Internett : Post og teletilsynet – Kalkulatoren fra Post og teletilsynet finner billigste tilbyder for oppringt internett for deg.

Fast- og IP-telefoni : Post og teletilsynet – Denne kalkulatoren hjelper deg å finne billigste telefonabonnement.

Valutakalkulatorer:

Valutakalkulator : Nordea – Alltid oppdatert valutakalkulator.

Valutakalkulator : DNB Nor – Valutakalkulator fra DNB Nor.

Vi har forsikringer alle sammen, og for disse betaler vi tusenvis av kroner i året. Vi har ganske enkelt ikke råd til å la være. Men betaler du for mye? Betaler du kanskje dobbelt? Har du allerede full dekning gjennom jobben? Du kan spare mye penger på å gå gjennom forsikringene dine, sjekke dekninger, og presse forsikringsselskapet ditt litt med tilbud fra andre selskap. Med en minimal arbeidsinnsats fra din side kan du på denne måten kan du spare tusenvis av kroner.

1. Gå gjennom forsikringene dine.

   Alle arbeidstakere skal motta kopi av gjeldende forsikringsavtaler fra sin arbeidsgiver. Om du ikke har fått disse, så be arbeidsgiver om en kopi. Er du organisert, så finn frem avtalene fra fagforeningen din. Sett deg ned og gå gjennom alle avtaler, også dine private forsikringer. Husk å sammenligne dekningene på de forskjellige forsikringene. En billig forsikring trenger ikke nødvendigvis være en god forsikring. Vær nøye med å passe på at du har dekningene du trenger. Om du har dobbel dekning, f.eks. ved at du betaler innboforsikring samtidig som både du og ektefellen har innboforsikring gjennom fagforening, er det på høy tid å droppe den private.

2. Hent inn nye tilbud.

   Her bør du bruke en del tid. Når du har skaffet deg oversikt over hvilke forsikringer og dekninger du egentlig trenger, kontakter du forskjellige selskaper og ber om tilbud på de aktuelle forsikringene. Bruk både telefon og internett for å hente inn priser, og om det er selskaper med kontor i nærheten, bør du også be om et personlig møte. Be om skriftlige tilbud og informasjon som du kan studere i fred og ro.

3. Finn beste tilbudet.

   Bruk tiden du trenger for å vurdere de forskjellige tilbudene du har fått. Om du ser at noen forsikringer ikke har dekningen du trenger, så be om ny pris med tilfredsstillende dekning.

4. Få lavere premie med forsikringsselskapet ditt.

   Snakk med selskapet ditt og be dem om nye tilbud på forsikringene dine. Vær ærlig og fortell at du har hentet inn tilbud fra andre selskaper, og at du nå vil ha redusert premien din. Om nødvendig kan du bruke de skriftlige tilbudene du har fått fra andre for å vise hva slags dekning den nye forsikringen vil ha. Det er da viktig å stryke over prisen i tilbudet fra andre selskaper, ellers vil ikke ditt eget selskap gå lavere enn akkurat under det nye tilbudet. Rådgiveren/selgeren vil kanskje satse på at du ikke tar ekstraarbeidet med nye helseattester o.l. og gi en høyere pris. Så hold kortene tett til brystet.

5. Slå til på beste pris.

   Sannsynligheten for at ditt eget selskap svært gjerne vil beholde deg som kunde er stor, og du vil nok få det beste tilbudet de kan tilby deg. Om ditt gamle selskap gir deg et tilbud du kan leve med kan du beholde kundeforholdet. Om andre tilbud er bedre, så er det bare å bytte selskap. Det er slutt på den gamle regelen om at bytte av forsikringsselskap bare kan skje ved hovedforfall. Du kan når som helst i løpet av året bytte forsikringsselskap. Slik kan du spare tusenvis av kroner

Her er min historie fra forrige uke:

Kilometerne ruller fort når man er ute og kjører. Med noen uventede langturer la jeg forrige måned merke til at kilometertelleren i bilen nærmet seg punktet der jeg ville overskride min årlige kjørelengde.

Med dette i tankene lot jeg derfor være å skjelle ut selgeren fra et stort forsikringsselskap som ringte meg med et godt tilbud (jeg er registrert i reservasjonsregisteret i Brønnøysund). Isteden for ba jeg om noen dager til å gå gjennom forsikringene mine, og ba om å bli ringt tilbake senere. Jeg logget meg på min side hos forsikringsselskapet mitt, og sjekket prisen på bilforsikringen med høyere kjørelengder. I tillegg sjekket jeg pris på en høyere innboforsikring.

Totalprisen for alle forsikringer var tidligere 8000 kr, og ny pris ville med alle internett- og fordelsrabatter bli så vidt over 10 000 kr, altså en økning på 2 000 kr i året for 8 000 km ekstra kjørelengde og dobbel forsikringssum på innbo.

På avtalt tidspunkt ble jeg oppringt av det konkurrerende forsikringsselskapet, og ba om pristilbud på de samme forsikringene jeg hadde hentet tilbud på fra mitt eget selskap. Totalprisen ble akkurat i underkant av 10 000 kr i året. Jeg ba derfor om et personlig møte med rådgiveren min i mitt eget selskap, og ba om nytt tilbud. Jeg sa at jeg hadde blitt kontaktet av et annet selskap, og at jeg nå gjerne ville ha en bedre pris enn jeg hadde blitt tilbudt på mitt selskaps nettsider.

Etter en gjennomgang av de ulike forsikringene, fikk jeg tilbud om en ny totalpris på 9 000 kr i året, og takket ja. 1 000 kr spart på mindre enn en times arbeid.

Lykke til!

PS: Har du prutet på forsikringspremien din? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor og fortell hvordan og med hvor mye du fikk redusert premien din.

I tilfelle er du ikke alene. Undersøkelser viser at forbrukslån og kredittgjeld ligger på topp når det gjelder betalingsanmerkninger. Et godt råd er derfor at du kvitter deg med slik ekstrem dyr gjeld ved refinansiering. Lån penger for å betale ned gjeld…

Dette høres kanskje merkelig ut, men når vi sammenligner renten på slik kredittgjeld med renter på andre tilgjengelige lån, vil du se at dette er en god måte å redusere utgiftene. Handlekontoer og kredittkort har ofte godt over 20% effektiv rente!

Begynn derfor med å ta kontakt med banken din for å finne ut om de er villige til å låne deg mer penger til en billigere rente enn du har på kredittgjelden din. Har du f.eks. muligheten til å få boligkreditt? Om de ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du undersøke andre banker for å finne et alternativ til å betale på flere små gjeldsposter. Sjekk også mulighetene for å få lån fra din arbeidsgiver eller fagforening, og ta tiden du trenger for å sammenligne prisen på de forskjellige tilbudene du får.



Det går som regel kjapt og greit å få det nye lånet i orden selv om mange tror det motsatte. Du får raskt svar på om du får lån eller ikke, og når lånet er i orden, er det bare å sette i gang:

* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoene dine, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:

Ya bank og forsikring: Privatlån fra 8,84% effektiv rente

Skandiabanken: Boligkreditt fra 6,20% effektiv rente

Real Finans: Refinansiering, fra 9,9% effektiv rente

Artikler

RSS feeds