Kalkulatoren kommer ferdigutfylt med noen forslag til standardforbruk. Alt etter hva du regner som sløsing kan du justere disse tallene og få et utgangspunkt for å beregne hvor mye du totalt sløser i løpet av året.

Sløsekalkulatoren finner du her.

Tall som Bård Baardsen, leder i Norsk Varmepumpeforening har hentet inn fra Nordel viser at naboene våre i Sverige og Danmark har hatt en mye mindre økning i strømforbruket enn vi her i Norge (VG Nett). I Sverige med nesten dobbelt så mange innbyggere som i Norge har forbruket de siste 18 årene økt med 16 TWh. I samme periode har forbruket i Norge økt med 28,1 TWh.

Når man så tar med den kraftige økningen i strømprisene vi har hatt her i landet siden kablene som nå knytter Norge til det europeiske kraftnettet på kontinentet kom på plass forstår vi at strømregningen i dag tar en stor del av husholdningsbudsjettet.

Så hva kan du gjøre for å redusere strømutgiftene og spare strøm? I tillegg til de enkleste tiltakene som å redusere innetemperaturen med en grad eller to, og å slå av lys og varme i rom som ikke blir brukt finnes det en del større tiltak du kan gjøre for å redusere strømregningen samtidig som du kanskje også kan bidra til å spare miljøet for noe av den belastningen vi påfører det i form av nye gasskraftverk.

Her er noen tiltak du kan vurdere om du vil prøve å spare strøm

• Tetting av luftlekkasjer/montere tettelister.
• Isolering av tak, gulv og vegger.
• Tidsstyring av innetemperaturen.
• Varmepumper.
• Vannbåren varme basert på fornybar energi.
• Utskifting av vedovn/montering av peisinnsats.
• Pelletsovn.
• Biokjel.
• Solvarme.
• Varmegjenvinning fra ventilasjonssystem.
• Fotocellestyring av utebelysning.

Noen av disse tiltakene kan du få tilskudd til å sette i verk. Enkelte kommuner som Oslo gir tilskudd til forskjellige enøktiltak som f.eks. utskifting av gamle vedovner, gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegg og installasjon av varmepumper. En liten ringerunde eller sjekk på nettet kan gi deg informasjon om tilskuddsordningen i din kommune og la deg spare tusenvis av kroner på innkjøp og montering av utstyr. Begynn med å sjekke hjemmesiden til kommunen du bor i (www.DIN KOMMUNE.kommune.no) for informasjon.

Husbanken kan også tilby ulike låneordninger til reduksjon av energibruken i privatboliger.

At det lønner seg å tenke enøk blir klarere når man ser på prisen per kW/h for de vanligste oppvarmingsmetodene i Norge. Enøk-senteret i Møre og Romsdal regnet i fjor på oppvarmingskostnader:

Strøm: 100 øre
Parafin: 85 øre (minst 1000 liter).
Olje: 75 øre (minst 2000 liter).
Ved: 50-85 øre (storsekk/sekk).
Pellets: 50 øre (storsekk).
Varmepumpe: 35 øre (luft/luft-2/3 av energien gratis).

Les mer om strøm og strømpriser:
Sov bedre, spar penger!
Finn en billigere strømleverandør!

TV2 skriver i dag at bedrifter går konkurs på grunn av at vi kutter i forbruket vårt. Finanskrisen har slått oss i hodet og latt oss forstå at vi må ta rev i seglene og redusere forbruket vårt.

De siste årene har jeg jobbet bevisst for å redusere forbruket mitt. Ikke først og fremst fordi jeg vil kjøre bedrifter konkurs, men fordi jeg vil oppnå en større økonomisk frihet senere i livet. Når så denne finanskrisen kom over oss tidligere i år, ble jeg ikke mindre opptatt av dette. Jeg leste tidligere om en luksusbutikk som startet opp i Oslo til tross for finanskrisen. De var ikke redde for svikt i omsetningen, og tilbød blant annet håndvesker til 70 000 kr. Så er spørsmålet: Bør jeg ha dårlig samvittighet for at slike bedrifter går konkurs? Nei, ikke tale om. De fortjener ikke bedre.

Jeg vil heller investere pengene mine i meg selv før jeg sponser slikt tull. Å kjøpe kvalitetsvarer er viktig, men er en veske eller koffert til 70 000 kr av så mye bedre kvalitet enn en til 1000 kr? Neppe. Tullingene som prøver seg med slikt luksustull fortjener ikke bedre.

Det er i hvert fall min mening i dag!

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

Renta har steget kraftig det siste året, og nå varsler Norges Bank i.flg. Dagbladet at vi kan få en enda høyere rente i løpet av høsten. For mange har er det kanskje enda ikke helt klart hvor mye mer de betaler i rente nå enn de gjorde for kort tid siden. Det er derfor på tide at du tenker gjennom økonomien din og rentenivået fremover.

Du bør sette opp et budsjett for det neste året (eller gjerne lenger) der du tar høyde for et rentenivå opp mot 10 %. I fjor vår ble jeg av rådgivere i Nordea forespeilet et worst-case scenario med et rentenivå opp mot 7 %. I dag snakker enkelte eksperter om et rentenivå opp mot 10 %.

Kan du klare deg om renta stiger til 10 % i løpet av det neste året slik økonomien og forbruket ditt er i dag?

Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forberede deg på tøffere tider. Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til å planlegge en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller betale ned lånet ditt raskere.

Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Excel

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Open Office

Budsjettprogrammet Buddi 3.0 – Et enkelt og gratis budsjettprogram.

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Foto: svilen001 @ sxc.hu

Fordeler ved å refinansiere kredittkortgjeld og dyre lån.

Refinansiering av lånet eller kredittkortgjeld din vil ikke slette noe gjeld, men du kan redusere renteutgifter, gebyrer og få en bedre oversikt over privatøkonomien. I tillegg kan du få en lengre nedbetalingstid slik at avdragene blir lavere. Refinansiering av dyre smålån og kredittkortgjeld blir det også enklere for deg å holde oversikten over en kanskje litt rotete personlig økonomi ved at du har en kreditor og en innbetaling å forholde deg til hver måned isteden for et utall fakturaer og kreditorer.

Med en refinansiering av lån og kredittkortgjeld reduserer du altså renteutgifter og gebyrer, noe som gir deg en lavere totalkostnad på gjelden din. Den lavere lånekostnaden gir deg en bedre mulighet til å kvitte deg med gjeld raskere om du har mulighet til å bruke pengene du sparer til ekstra innbetalinger på lånet. Alternativt kan du frigi penger som du trenger for å få endene til å møtes. Det viktigste er at du ikke, som enkelte låneinstitusjoner sier i reklamen, bruker de frigitte pengene til å kjøpe den nye plasmaskjermen, det dyre sportsutstyret eller tar opp mer kredittkortgjeld når betalingsanmerkningene er borte.

La oss se på et fiktivt eksempel. Det er ikke det verste tilfellet av kredittgjeld, men det vil vise deg hva du kan spare på å ordne deg refinansiering av dyre lån og kredittkortgjeld. Oversikt over lån og kreditter før refinansiering:

Etter en vellykket refinansiering av lån og kredittkortgjeld der lån og kredittkortgjeld er slått sammen til et nytt lån med lavere rente ser vi at utgiftene er kraftig redusert. Pris på lån etter refinansiering:

Her er den månedlige lånekostnaden redusert med 413,83 kr per måned ved å refinansiere den dyre gjelden. For mange av oss vil 400 kr ekstra å rutte med i måneden bety en god del for privatøkonomien. Pengene kan brukes til å opprette en økonomisk buffer, betale ned ekstra på lånet eller de kan fylle hull i budsjettet.

Hvordan kan man refinansiere dyr gjeld?

Når du skal refinansiere dyr gjeld må du først vite hvor mye du har i gjeld. Sett deg ned og gå gjennom lånesaldoer og kontoutskrifter og skaff deg en oversikt over hva gjelden koster deg. Om du ikke vet dette, har du ingen forutsetninger for å vite om et tilbud vil være lønnsomt når du skal refinansiere. Først når du vet dine totale lånekostnader kan du se om det vil lønne seg med en refinansiering.

Skal du refinansiere boliglån bør du vurdere om det vil være tjenlig å få ny takst på boligen din. Om du tror boligen har steget i verdi etter at du tok opp boliglånet kan det lønne seg å få en ny takst. Om taksten viser en stigning i verdien slik at lånebeløpet kommer innenfor 60 % av boligens verdi kan du begynne med å be banken din om et nytt tilbud før du henter inn tilbud fra andre banker. Har du annen gjeld i tillegg, kan en økning i verdien på boligen din åpne for muligheten for å legge denne gjelden inn i boliglånet ditt uten at du kommer over 60 eller 80 % grensen.

Har du bolig men sliter med dyre lån og kredittkortgjeld, kan en såkalt boligkreditt være den beste løsningen for refinansiering av gjelden. Her kan det også være tjenlig med ny takst på boligen for å få en større ramme på boligkreditten slik at du kan refinansiere all dyr gjeld om du har mye av den.

Begynn med din faste bank, og om ikke den kan eller vil hjelpe deg, prøver du andre banker. Selv om du kanskje må betale litt mer i rente på boliglånet i en annen bank, kan det totalt sett lønne seg dersom den nye banken er villig til å gi deg boligkreditt.

Om du ikke finner mulighet for refinansiering av gjelden din ved hjelp av boliglån eller boligkreditt kan du vurdere om det vil lønne seg å refinansiere lån og kredittkortgjeld med et (billigere) forbrukslån. Begynn igjen med din egen bank. Tenk også på at om du har venner eller familie som stiller som medlånetakere kan sjansen for å få et billigere lån øke. Selv om banken din ikke ville eller kunne hjelpe deg med å refinansiere gjennom bolig, kan de være villige til å gi et forbrukslån.

Fortsett med å søke forbrukslån for refinansiering i andre banker,hos arbeidsgiver eller gjennom fagforeningen din før du tenker på tilbudene om forbrukslån uten sikkerhet hos noen av de “mer lugubre” låneinstitusjonene. Et forbrukslån i din egen eller en annen større bank vil som regel være billigere enn de utallige tilbudene om forbrukslån via sms som står på baksiden av dagsavisene.

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:
Betingelser og priser på lån fra Santander

Finansa: Refinansiering, boliglån og forbrukslån

Ya bank og forsikring: Privatlån

Skandiabanken: Boligkreditt fra 3,35%

Real Finans: Refinansiering

Bank2: Fokus på gjeldsproblemer

Ta deg god tid til å regne på kostnader og vurdere de forskjellige tilbudene før du bestemmer deg.

Når du har fått refinansiering må du så snart som mulig:
* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoer, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

En liten oppsummering om refinansiering:

Fordelene ved å refinansiere lån og kredittkortgjeld er at du reduserer dine totale lånekostnader og for mer penger tilgjengelig. Du kan også få en lengre nedbetalingstid på lånet, noe som kan gjøre din økonomiske hverdag litt enklere (men som samtidig øker den totale kredittkostnaden).

Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Etter en vellykket refinansiering har du en gyllen anledning til å klippe kredittkortene i stykker.

Oljeprisen og dermed bensinprisene er på vei til himmels og regjeringen lover at den skal enda høyere enn himmelen. Med mindre du har en bil som går på luft og kjærlighet, vil en enda større del av budsjettet gå til drivstoffutgifter i fremtiden. Jeg bestemte meg i begynnelsen av måneden for å se hvor mye jeg kunne redusere bensinforbruket mitt. Det har vært mye kjøring i vinter og vår, og jeg har hver måned sprengt posten for drivstoffutgifter på budsjettet mitt.

Jeg leste av gjennomsnittlig drivstoffforbruk på kjørecomputeren som ikke har vært nullstilt siden i mars måned. Den fortalte meg at om jeg ikke akkurat har kjørt som et svin, så lå forbruket litt høyt, på 0,73 liter/mil.

Jeg nullstilte forbruksmåleren i kjørecomputeren og har i det siste prøvd å være bevisst på kjørestilen min. Jeg har ikke redusert gjennomsnittshastigheten min, den ligger fortsatt som tidligere, men jeg har prøvd å kjøre med en jevnere hastighet. Jeg har holdt litt bedre avstand til biler foran, holdt høye gir, og sluppet gassen i nedoverbakker.

Etter 700 kilometer med blandet kjøring på landevei, i tett trafikk og med noen fjelloverganger sier kjørecomputeren at jeg har hatt en forbruk på 0,62 l/mil. Dette utgjør en reduksjon i bensinforbruket mitt på 15,07 %. Hvor mye penger utgjør dette? Jeg kjører ca 25 000 kilometer i år, og om vi sier at bensinprisen er 13 kr/l sparer jeg 3575 kr ved å redusere forbruket fra 0,73 til 0,62 l/mil.

Denne reduksjonen koster meg ikke noe i tapt tid, jeg kommer fortsatt tidsnok på jobb og det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere litt mer på kjøringen til min nye grønne kjørestil blir en vane.

Hvor mye kan du klare å redusere drivstofforbruket ditt i løpet av sommeren? Kunne du tenke deg å forsøke å redusere det? Om du ikke har kjørecomputer kan du likevel måle drivstofforbruket ditt på en enkel måte:

Fyll tanken breddfull og nullstill triptelleren. Neste gang du fyller bensin fyller du igjen tanken breddfull, noterer ned hvor mange liter bensin/diesel du har fylt og leser deretter av kilometerstanden på triptelleren. Du vet nå hvor mange liter du har brukt på et visst antall kilometer, og det er da enkelt å regne ut forbruket. (Har du fylt 40 liter bensin og kjørt 500 km blir forbruket ditt 40 l / 50 mil = 0,8 liter per mil.)

Gode råd for å redusere drivstofforbruket:

1. Kjør i høyest mulig gir. Et lavere turtall forbedrer drivstofføkonomien din.
2. Unngå kraftige oppbremsinger. Løft foten fra gasspedalen i god tid før du kommer frem til rødt lys. Hold avstand til bilen foran så du slipper å bremse opp.
3. Tråkk ikke inn clutchen før du må, men la bilen bremse på gir. Det fleste biler produsert etter 1990 har en “cut-off” ventil som stopper drivstofftilførselen til motoren når du slipper gassen. Slik bruker du mindre drivstoff enn om du trykker inn clutchen og lar motoren gå på tomgang.
4. Hold jevn fart og unngå forbikjøringer. Ved å kjøre forbi kommer du deg bare noen plasser lengre frem i køen. Du bruker ekstra drivstoff og sparer lite tid.
5. Sjekk lufttrykket i dekkene dine. Har du et halvt bar feil lufttrykk i dekkene bruker bilen 2-3 % mer drivstoff. I tillegg sliter du dekkene dine ekstra fort.
6. Stopp motoren. La ikke bilen gå unødig på tomgang. Gjør du dette bruker du unødig mye drivstoff som fører til unødig skade på miljøet.
7. Spar ekstra drivstoff når du er på veien. Slå av aircondition om det ikke er så varmt at du må ha den på. Selv om dagens aircondition bruker mye mindre energi enn for bare noen år siden, vil bruk av aircondition gi et høyere drivstofforbruk.
8. Når du kjører med åpne vinduer, soltak eller med takboks øker du luftmotstanden og dermed også drivstofforbruket. (Vær obs på at en for varm bil gjør deg slapp og mindre oppmerksom. Blir det for varmt i bilen skal du selvfølgelig åpne vinduet eller bruke aircondition.)
9. Prøv å ikke kjøre som Petter Solberg. Ved å unngå sporty kjøring med kraftig oppbremsing og akselerasjon får du et mye lavere drivstofforbruk.
10. Bruk motorvarmer. En kald motor bruker mye mer drivstoff enn en varm motor og slipper også ut mye mer avgasser. Om bilen din ikke har motorvarmer bør du vurdere å montere en. I tillegg til å redusere drivstofforbruket ditt kan den spare deg for mye ergrelse om vinteren.

Om du vil laste ned disse rådene i en hendig PDF-fil kan du klikke her. Skriv den ut og del den med dine venner.

Vi blir daglig bombardert med reklame, nesten uansett hvor vi befinner oss eller hva vi gjør blir vi fortalt hva vi trenger og bør kjøpe. I tillegg kommer reklamen som forteller oss hvordan vi “får råd” til å kjøpe det: “Forbrukslån opp til 200 000 kr uten sikkerhet, svar innen 15 minutter.” Moter, trender og meningene til de rundt oss gjør at det ofte er lett å kjøpe ting vi kanskje egentlig ikke har bruk for. Når vi gjør slike innkjøp serverer vi kanskje oss selv en liten hvit løgn for å rettferdiggjøre kjøpet.

“Denne trenger jeg virkelig!”
Om vi ser bort fra mat, tak over hodet, klær som holder oss varme og en god klem i ny og ne er det ikke så mye mer vi virkelig trenger for å overleve. Selv om tingene vi kjøper ikke nødvendigvis er luksusvarer er det viktig å skille mellom “jeg vil ha” og “jeg må ha”.

“Jeg får lønnstillegg i mai, så avdragene er ikke noe problem.”
Slik tenker man gjerne før man kjøper ny bil eller kjøper noe dyrt som man betaler med kredittkortet. Selv om man nok får dette lønnstillegget en dag kan man aldri være sikker på hvor stort det blir. Og når kredittkortet blir brukt har vi som regel ikke regnet så nøye på hvordan det skal betales tilbake eller hva du må betale i avdrag. Hvis du må bruke denne unnskyldningen er det et tegn på at du ikke burde kjøpe denne tingen før du har tenkt deg nøye om tre-fire ganger til.

“For et kjempetilbud, her må jeg bare slå til!”
Hvor mange ganger har du kjøpt noe fordi det var på salg? Jeg har gjort det mange ganger selv om jeg egentlig ikke har visst akkurat hvor godt tilbudet var. Det eneste vi vet er at butikkene uansett tjener penger på tilbudsvarene.

“Den var på tilbud så jeg sparer egentlig 400 kr.”
Du sparer penger ja, akkurat! Hvorfor ikke kjøpe ni andre ting du ikke trenger i samme slengen og spare 4000 kr?

“Om jeg slutter å betale X har jeg råd til Y.”
Om jeg slutter å gå på kafé hver dag eller sier opp medlemskapet på treningssenteret så får jeg råd til denne stilige mobilen (kun 349 kr/mnd for å ringe så mye jeg vil!). Ja, det stemmer kanskje, men sørg for å si opp medlemskapet først. Og dette er uansett en dårlig unnskyldning, for om en uke sitter du igjen på kafeen og snakker i den nye mobilen.

“Jeg fortjener en belønning nå som….”
Ja, det er viktig å gi seg selv belønninger av og til, men dette er en unnskyldning som lett kan bli brukt litt for ofte.

“Denne tingen vil gjøre alt så mye enklere.”
Ofte begrunner vi behovet for noe med at det vil gjøre livet enklere for oss og kanskje gi oss mer fritid, men blir det alltid slik? Hvor mye mer fritid får du når du må ta all overtid du blir tilbudt får å betale for tingen? Og hva om denne fritiden bare brukes til å bekymre seg for hvordan man skal betale regningen?

“Jeg kan jo prøve det og avbestille om jeg ikke liker det.”
Abonnement på blader eller aviser, bokklubber, filmkanalene på kabel-tv, medlemskap på treningssenteret, få kosttilskudd gratis i tre måneder… Sjansen er stor for at du ikke bare vil la være å avbestille, men at du også ikke vil benytte deg av abonnementet, lese bøkene eller se filmene.

Du kan spare mye penger på å være bevisst på hva du begrunner kjøpene dine med. Enten du bruker slike unnskyldninger ofte eller ikke, så vil det alltid være et bra tips med god planlegging før man handler. Prøv å unngå situasjoner som du vet øker sjansen for at du handler på impuls.

Du kan sette deg en ventetid før du kjøper noe du ikke allerede har planlagt, f.eks på en dag for hver 300 kr tingen koster. Er totalprisen på en billig mobil (med abonnement) 3900 kr, så gir du deg selv to uker til å tenke over om du virkelig trenger den. Sjansen er stor for at du etter å ha kommet hjem fra butikken bestemmer deg for at du kan klare deg med den gamle en stund til.

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Vi forstår alle at vi ikke kan bruke mer penger enn vi tjener over et lengre tidsrom. Likevel er det mange som gjør dette. Den samlede gjelden inkassoselskapene hadde til inndrivelse ved utløpet av første halvår 2007 var på 43,3 milliarder kroner (kilde: Kredittilsynet). Vi kan også ut fra flere statistikker og rapporter, bl.a. fra ssb.no, se at ganske mange av oss setter seg i stadig dypere gjeld samtidig som vi sparer mindre.

Muligheten for perioder med avdragsfrihet kan være en buffer mot dårligere økonomiske tider. Flere husholdninger har nå allerede brukt opp denne bufferen.

Husholdningenes samlede gjeld har vokst raskere enn disponibel inntekt over flere år.

I overkant av 10 prosent av husholdningene med gjeld hadde en gjeldsbelastning som var høyere enn 500 prosent. Disse holdt nesten 30 prosent av husholdningenes totale gjeld.

Husholdningenes sparerate (sparing i prosent av disponibel inntekt) korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter har vært fallende siden 2002. I 2006 var husholdningenes sparerate 0,1 prosent.

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor lar vi gjelden vokse oss over hodet?

Psykologi spiller inn i forbruksvanene våre.

Mye penger blir brukt for å opprettholde et image. Vi vil alle gjerne fremstå som like suksessfulle som naboen. Misunnelsen slår inn når naboen har kjøpt ny gassgrill mens våre koteletter fortsatt smaker tennvæske. Så drar vi frem kredittkortet og bruker penger vi ikke har uten å tenke på at naboen kanskje ikke egentlig hadde råd til ny gassgrill heller.

Lommeboka blir ikke lettere når du bruker plastpenger.

Å betale med debet- eller kredittkort gir en litt annen følelse enn å betale med kontanter. Når du legger surt opptjente penger på disken ser du at de forsvinner, men når du drar kortet varmt i betalingsterminaler merker du mindre av at pengene forsvinner. Vi har et annet forhold til kontanter enn til betalingskort, og det er derfor ikke uvanlig at vi bruker mer penger nå som det er blitt så vanlig å betale med kort.

For de fleste av oss er det ikke noe problem å tilpasse seg en høyere inntekt.

Det tar ikke lang tid etter et lønnspålegg før forbruket vårt stiger og livsstilen vår er tilpasset de økte midlene vi har tilgjengelig. Det tar mye lenger tid å tilpasse seg en lavere inntekt. Vi kan kanskje si at tiden det tar å venne seg til en lavere inntekt er proporsjonal med kvadratet av tiden vi bruker til å tilpasse oss en høyere inntekt. Så når vi er tilpasset en viss livsstil, er det svært vanskelig å kutte ned på forbruket når vår personlige økonomi blir trangere. Isteden for å redusere forbruket finansierer vi opprettholdelsen av livsstilen vår med kredittkort og dyre forbrukslån.

Vi selger skinnet før bjørnen er skutt.

Vi venter kanskje penger tilbake på skatten, eller det nærmer seg tiden for feriepengeutbetaling. Da gjør det vel ingenting om vi bruker en liten kontokreditt for å betale langweekenden i Roma? Kanskje ikke, men når feriepengene kommer og vi skal betale verkstedregningen for bilen som brøt sammen på vei hjem fra flyplassen har vi fått et problem. Feriepengene går til reparasjon av bilen, og kontokreditten er brukt opp.

Mangel på kontroll.

Det er enkelt å bruke for mye penger når man ikke har full kontroll på økonomien. Enkelte lar det skure og gå i årevis fordi de har angst for å skaffe seg oversikt over det økonomiske rotet. Det virker enklere å inntil videre lukke øynene og heller ta opp et lite forbrukslån eller å skaffe seg et nytt kredittkort.

Hvordan løser man disse problemene?

• Ta kontroll over deg selv og pengebruken din.
• Tenk annerledes. Når du skal kjøpe en ting, så spør deg selv: “Hva kan jeg kjøpe senere om jeg ikke kjøper dette?”
• Unngå impulskjøp. Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den.
• Lag et husholdningsbudsjett og følg det.
• Skaff deg oversikt over din privatøkonomi og pass på så du ikke mister den!