VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

Nå skal alle etter hvert ha mottatt brevet fra skattemyndighetene med den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2007, og det er på tide å sette seg ned og forsikre seg om at alt er i orden.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Nytt av året er såkalt “stille aksept”; om du ikke har forandringer eller tilføyelser til selvangivelsen for 2007, trenger du ikke levere selvangivelsen. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Lise Halvorsen i skatteetaten sier dette er en fordel for mennesker med skjemaskrekk, men du bør helst ikke ha så stor skjemaskrekk at du ikke sjekker tallene. Om det er feil eller mangler ved den forhåndsutfylte selvangivelsen risikerer du å betale for mye i skatt. Bryr du deg om din privatøkonomi bør du derfor ta deg bryet med å kontrollere alle tall på selvangivelsen.

Årsoppgave for 2007

I løpet av de siste månedene skal du ha mottatt årsoppgaver fra flere hold. Fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, bank(er), VPS, forsikringsselskap, kredittkorttilbyder og NAV. Hvor mange årsoppgaver du får varierer fra person til person, men det er svært viktig at du tar vare på årsoppgavene og oppbevarer dem slik at du finner dem igjen når du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen. Alle opplysningene er rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene stemmer, og det kan lønne seg å sjekke dette med det samme du åpner konvolutten. Du må for all del ikke stole blindt på at opplysningene stemmer.

Punkter du bør sjekke spesielt før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2007. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2007 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Sjekk også tallene for tidligere år da 2008 er siste mulighet for å forandre på noe om myndighetene fortsatt roter og ikke har gitt deg riktig inngangsverdi.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Ta frem penn, papir og kalkulator.

Så er det bare å sette i gang og gå over den forhåndsutfylte selvangivelsen. Ta deg god tid, og husk at selv om skattemyndighetene vet mye om deg, vet de kanskje ikke alt. Det er derfor ikke bare fradragene du må forsikre deg om er riktige. Har du hatt inntekter som ikke er kommet med på selvangivelsen, må du føre opp disse også, ellers risikerer du straffeskatt og en skikkelig baksmell senere:

• Har du arvet eller mottatt større gaver?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig eller hytte?
• Har du fått lån av arbeidsgiver eller andre private?

Nyttige linker

Her er en liste med linker som kan være nyttige når du setter deg ned med selvangivelsen for 2007:

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2007 – Skattekalkulator for 2007 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2007.

Rettledning: Lignings-ABC for 2007/08 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene – Rettledning til postene i selvangivelsen 2007, Skattedirektoratet februar 2008. (Vær obs på feil i rettledningen, post 4.5.4 Annen skattepliktig formue!“)
Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Starthjelp for utfylling av selvangivelsen for 2007, utgitt av Skattedirektoratet februar 2007.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.
Takseringsreglene for 2007 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2007.

Bil, reise, pendling:

Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2007 (pr. november 2007). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dinepenger.no. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling og pendlerfradrag.

Aksjer og fond:

RISK-tall per 1.1.2006 – Søk i Skatteetatens RISK-register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Albert Einstein:

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

I tabellen nedenfor ser du en del tilbydere av aksjehandel på internett og deres oppgitte priser (pr. 02.02.2008).

- Ikke opplyst.
* For kunder med Privat-abonnement tilkommer det kr. 0,25 per manuell oppdatering av ordredybde (snapshots).
** Kr 0,- for porteføljer opp til 100.000 kr.
*** Uten dybde.
**** For bonuskunder.

Noen meglere har i disse dager forskjellige tilbud. Tilbudene inkluderer bl.a. lavere minstekurtasje, gratis sanntidsinformasjon, gratis programvare og verktøy som gjør det enklere for deg å følge med og holde oversikt over handlene dine.

Nordnet kjører nå en kampanje der nye kunder kan handle aksjer på Oslo Børs fra kr 9,- i minstekurtasje i 3 måneder (0,039 %).

Nye Etrade kunder kan de første 6 månedene handle aksjer til en minstekurtasje på kr 20,-. Det er også verdt å merke seg at du får gratis dybdekurser i sanntid.

Netfonds har også introduksjonstilbud til nye kunder med minstakurtasje på kr 9,- de første tre månedene.

Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.

1. Begynn å behandle deg selv som en kreditor.
Dette er en spareform som er enkel å ta i bruk. Betrakt deg selv som en like viktig kreditor som banken og strømleverandøren din. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din på denne kontoen hver måned. Bruk så sparepengene til å bygge opp en økonomisk buffer som tilsvarer et par månedslønner. En slik buffer vil være til stor hjelp når uventede (og uønskede) situasjoner oppstår, som f.eks arbeidsløshet, sykdom eller andre ting som reduserer inntekten din over en periode.
Etter hvert som du tilpasser deg og forbruket ditt til sparingen, bør du sette deg høyere mål og øke beløpet du sparer opp til f.eks. 20% av lønnen din. Dette er en god vane, og du kan etter hvert oppleve at det går nesten automatisk og smertefritt.

2. Betal inn ekstra på lånet ditt.
Å øke nedbetalingshastigheten på lånet ditt er en svært god måte å spare på. I alle fall om du er ung og nyetablert, og har et stort lån på hus eller leilighet. Sparing i egen bolig er dessuten den eneste sterkt skattefavoriserte spareformen vi har igjen her i landet. Kanskje kan du bruke sparepenger fra punkt 1 til å foreta de ekstra innbetalingene på lånet med når du har opparbeidet en buffer.
Her kan du regne ut hva du selv kan spare på ditt lån.
Eksempel 1:
Skal du til å begynne å betale ned et lån på 1.500.000 kr med en ned nedbetalingstid på 25 år og en rente på 6%, kan du spare over 170.000 kr i løpet av nedbetalingstiden ved å betale inn 500 kr ekstra hver måned. Med en nedbetalingstid på 30 år vil du spare over 260.000 kroner og betale ned lånet 47 måneder før tiden!
Eksempel 2:
Om du tar litt av feriepengene dine første året og betaler inn 10.000 kroner ekstra på lånet ditt gir det deg en besparelse på over 42.000 kr om renten på lånet ditt er 6%.

3. Ramler det penger fra himmelen? Betal ned gjeld før du sparer.
Om du uventet mottar en pengesum som gave, arv eller lottogevinst (Husk at pengespill er en straffeskatt for folk som er dårlige i mattematikk!) så bruk først pengene til å betale ned gjeld. Om du ikke har noe gjeld, så spar hele beløpet. Eller enda bedre; invester beløpet.

Foto © dachadesig / sxc.hu

4. Pensjonssparing.
Når lønnsoppgjøret nærmer seg bør du vurdere å be om at en del av lønnsøkningen blir gitt i form av at arbeidsgiver gjør en høyere innbetaling til OTP. Det er aldri for sent å begynne å forbedre din økonomiske situasjon som pensjonist. Her kan man kanskje argumentere med at enkelte kan få en bedre avkastning på pengene ved å ta seg av sparingen selv, men for de fleste av oss vil dette vere en fin måte å spare til pensjonsalderen på.

5. Lat som om du ikke fikk lønnspålegg.
Når du får et lønnstillegg har du en god mulighet til å sette fart i sparingen din. Lat som om du ikke har fått lønnstillegg, og sett de ekstra pengene som kommer inn på kontoen din over på sparekontoen. Du kan selvfølgelig belønne deg selv en feiring av lønnsøkningen, men prøv å ikke bruke hele lønnstillegget på cruise i Karibien eller andre dyre utskeielser.

6. Lat som om du fortsatt har gjeld.
Har du endelig etter 20 år betalt ned lånet ditt? Gratulerer! Da kan du kjøpe en bløtkake og feire. Men så bør du late som om du fortsatt har gjelden hengende over deg. Etter 20 år eller med med store utgifter til lån, er du sannsynligvis godt vant til at pengene forsvinner ut av kontoen. Prøv å holde forbruket ditt på samme nivå som før gjelden var nedbetalt, ta ikke av og legg deg til dyre vaner, men sett et beløp som tilsvarer dine tidligere avdrag inn på sparekontoen din. Dette er en gyllen anledning til å få fart på sparingen til leiligheten du vil ha stående klar i Spania den dagen du blir pensjonist.

7. Spar pengene du tjener på å handle på salg.
Var du forberedt på å betale 8000 kroner for et nytt kjøleskap, men fant det på salg for 6990,-? Ta de 1000 kronene du sparte og sett dem på sparekontoen. Om du kan gjøre dette til en vane når du handler, vil deg hjelpe deg til å nå målene dine raskere. Les punkt 10 før du drar ut på handletur!

8. Skaff deg VPS konto og sett opp automatisk sparing.
Lær deg om hvordan du skal investere sparepengene dine. Når du har skaffet deg et beløp på sparekontoen din som er større enn det du behøver som buffer (pkt. 1), er det på tide å plassere pengene på en måte som gjør at de vokser og gir en avkastning som er større enn den du får på sparekontoen. De fleste banker tilbyr i dag fast sparing i aksjefond, men også i enkeltaksjer. Studer fondene eller selskapene nøye, og sørg for at risikoen er godt spredt. Ikke invester alle pengene dine i et enkelt fond eller en enkelt aksje. Ved å ha en fast sparing i fond eller aksjer, og en langsiktig spareplan, unngår du å komme inn i markedet når det er på topp eller bunn. Statistikk viser at de som har en jevn sparing kommer ut med den beste avkastningen.

9. Skaff deg en ekstra inntektskilde.
Utforsk muligheten for å supplere inntekten din. Har barna flyttet ut så du kan leie ut en del av huset ditt? Har du en hobby du kan tjene penger på? Har du tid og mulighet til å ta en ekstrajobb? Driver du med modellfly kan du lage en nettbutikk og selge byggesett? Skriv en bok, poplåt eller diktsamling. Finn en nisje eller inntekskilde som passer for deg og som du trives med. Opprett så mange inntekter som du klarer, og automatiser prosessen så langt som mulig. Mange bekker små…

10. Unngå impulskjøp og andre unødvendige kjøp.
Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den. Bruk handleliste når du skal handle inn dagligvarer, og hold deg til denne listen. Ta deg god tid når du skriver handlelisten, og planlegg hva du trenger den neste uken. Ved å handle sjeldnere, minsker du risikoen for impulskjøp, og du kan kanskje også oppnå rabatter på enkelte varer. Det er som regel alltid billigere å handle inn i større mengder. Prøv for all del å unngå å handle inn til husholdningen når du er på vei hjem fra jobb og er sulten som en hest!

11. Invester renter og avkastning fra investeringene dine.
Når du får utbetalt renter og avkastning fra investeringene dine så bør du reinvestere dem. Slik får du enda mer utbetalt neste gang. Mange aksjefond gjør dette for deg ved å betale ut avkastning i form av fondsandeler. Men eier du aksjer må du ha selvdisiplin og ta deg av dette selv.

12. Forhøy skattetrekket ditt.
Om du ikke har den selvdisiplinen som skal til for å sette tilside et visst beløp hver måned, kan du be arbeidsgiveren din om å øke skattetrekket ditt. Du står fritt til å betale inn så mye du vil i skatt så lenge det er mer enn trekkprosenten eller tabelltrekket på skattekortet ditt. Men du må være klar over at dette er ikke den beste spareformen. Ved å spare på denne måten er det staten som får renteinntektene fra pengene dine i steden for deg selv. Men fordelen er at du får hele beløpet utbetalt på en gang, og da kan du betrakte utbetalingen som penger fra himmelen. Du kan med en gang sette hele potten inn i f.eks aksjefondene dine. Her må du igjen være streng med deg selv og ikke bruke pengene på cruise eller sydenturer!

Lykke til!

Om du lurer på om det er på tide å selge dine fondsandeler, så er rådet fra alle eksperter klart: Tenk langsiktig og behold fondsandeler. Nedgangen vi har sett i det siste vil ikke vare evig. Kursene vil stige igjen, og det er ingen grunn til å tro at ikke sparing i aksjefond vil fortsatt vil være en av de beste langsiktige spareformene.

Nedgangen på børsene siste ukene kan faktisk være en beskjed til oss alle om at det nå er på tide og opprette en fast spareavtale. Selv om kursene nå er lave, er dette ikke tiden til å investere alle tilgjengelige midler i fondsandeler. Om du ikke allerede har en fast spareavtale for sparing i aksjefond, er dette et perfekt tidspunkt å starte på. En fast, jevn sparing vil være effektiv, og du sprer risikoen.


Om du prøver å investere på akkurat riktig tidspunkt i forhold til børsenes topper og bunner for å maksimere avkastningen din, risikerer du å lure deg selv. En vanlig småsparer har ikke muligheten til å lykkes med denne strategien (du må sannsynligvis jobbe eller studere, og har ikke muligheten til å følge børser og markeder fra minutt til minutt), og resultatet vil sannsynligvis bli at du selger når kursen nærmer seg bunnen, og kjøper etter at neste stigning er godt i gang. Slik taper man penger, man sparer ikke.

Det er derfor viktig at du:

• * Sparer i fond når du har en definert spareplan (tidshorisont og avkastningsmål).
• * Sparer i fond når du har penger til overs som kan settes til side for noen år fremover.
• * Sparer i fond når du kan, og selger andeler når du trenger penger. Ikke selg andeler for å treffe toppen eller fordi et fond har en nedtur. På lang sikt vil så godt som alle fond stige i verdi.
• * Selger dine fondsandeler dersom din privatøkonomi forandrer seg med hensyn til din spareplan (risiko, tidshorisont og avkastningsmål).

Investeringsbedrageri har blitt big business. Bedrageriene blir utført av sofistikerte og velorganiserte virksomheter med baser over hele verden.

Politiet, Kredittilsynet og andre etater blir så godt som daglig kontaktet av personer som har blitt tilbudt aksjer, fondsandeler og andre investeringsmuligheter per telefon, e-post eller post. Virksomhetene eller “rådgiverne” bak tilbudene er som regel alltid ukjente for den som mottar tilbudet.

Virksomhetsmønsteret er som regel det samme, og består som regel av tre faser som kan strekke seg langt utover i tid, gjerne over flere år.
* Fase 1: Formidling av finansielle instrumenter
* Fase 2: Tilbud om salg eller bytte av tidligere kjøpte finansielle instrumenter
* Fase 3: ”Hjelp” til å få tilbake penger som tidligere er investert

Dersom du blir kontaktet av en, for deg, ukjent virksomhet som vil hjelpe deg med å gjøre investeringer er det all grunn til å være forsiktig. Selv om tilbudene kan virke gode er det ingen grunn til å forhaste seg.

Ta den tiden du trenger, gjør hjemmeleksen din og sjekk bakgrunnen til virksomheten før du i det hele tatt tenker på å takke ja til tilbudet.


I Kredittilsynets register kan du finne alle norske foretak og virksomheter som har tillatelse til å tilby slike tjenester (Klikk her).

Kredittilsynet har også en liste over foretak og virksomheter fra andre EØS-land som har slike tillatelser (Klikk her).

Kredittilsynet publiserer investoradvarsler om navngitte aktører som opererer i markedet uten tillatelse samt investoradvarsler fra andre lands tilsynsmyndigheter på denne siden (Klikk her).

Gi aldri ut opplysninger om fødsels- og personnummer til uvedkommende. Blir du kontaktet av ukjente som ber om ditt personnummer, så nøl ikke med å kontakte politiet for å be om råd.

(Foto:AP-TURE @ sxc.hu) Penger ramler som regel ikke ned fra himmelen!

Stadig flere nordmenn velger å spare i fond. I årene mellom 2003 og 2006 har vi tatt ut mer penger fra fondene enn vi har satt inn, men denne trenden har nå snudd. Sparing i fond er en god sparemåte, men det er viktig å ikke gå i fondsfella.

En del fondseiere prøver å investere pengene sine i fond i takt med svingningene på børsene, og de fleste mislykkes med denne strategien. For de fleste småsparere er det vanskelig å være oppmerksom og rask nok til å lykkes med en slik sparestrategi. Når verdiene stiger og media omtaler dette, kjøper gjerne folk fondsandeler for å få bli med på oppturen. Da er kanskje toppen allerede nådd. Når verdiene synker igjen, griper panikken om seg, men folk selger andelene sine først når bunnen er nådd. Deretter stiger gjerne kursen på fondsandeler igjen, slik at det eneste du oppnår med en slik strategi for sparingen din er at du får bli med på nedturen.



Når børsene er urolige og kursene svinger, er det viktig å ha is i magen. Nervøse fondsparere er som oftest de som taper mest.

Våre råd er derfor:

1. Spar når du har penger til overs.
2. Lag gjerne en spareavtale med et fast beløp, slik får du spredd risikoen, og effekten av opp- og nedturer blir mindre.
3. Ikke selg dine fondsandeler før du trenger pengene eller har nådd målet med spareplanen din.
4. Hold hodet kaldt. Ikke la overskrifter i media gjøre deg nervøs. Du betaler gebyrer som skal dekke forvaltningen av fondet ditt – slapp av og la forvalterne gjøre jobben sin.