Thomas Furuset som er fondsanalytiker hos Morningstar gir deg i dette innslaget tips om sparing i aksjefond. Et av hovedpoengene til Thomas i dette innslaget er at du må ta deg god tid til å finne fond som passer til deg og din spare- og risikoprofil. I tillegg til Mornigstar’s egen rangering kan du også se den ferske rangeringen til Dine Penger

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Mer om fond:
Du kan også lese mer om sparing i aksjefond her på Økonomiguiden.
DinePenger skriver om en stor nedgang i antallet faste spareavtaler i fond.

Dette er gode nyheter for oss fondssparere. Selv om kjøpsavgiften i mange tilfeller ikke utgjør så mange kronene, er hver krone spart viktig. Over lang tid blir dette enda viktigere pga effekten av renters rente.

Om du tenker på å bli kunde hos Nordnet, kan du sende inn epostadressen din i kontaktskjemaet nedefor for å motta mer informasjon.
(Nordnets Sparebidrag gir nå nye kunder en aksje- og fondskonto med aksjer til en verdi av ca 200 kr uten annet motkrav enn en innlogging.)

cforms kontaktskjema fra delicious:days

Se ellers nettsidene til Nordnet og Skandiabanken.

Skandiabanken jobber fortsatt med å få på plass avtale med to forvaltere, Odin og East Capital, og inntil disse avtalene er på plass er fondene som blir forvaltet av disse to selskapene tatt bort fra Skandiabanken’s fondsutvalg.

Dette er et flott tiltak, og vi kan bare håpe at flere vil følge Skandiabanken og fjerne kjøp og salgsomkostninger for fondshandel.

Hurra!

Foto: woodsy @ sxc.hu

I disse dager sender skattemyndighetene ut den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008. Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

I fjor ble den nye ordningen med “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte i fjor at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg. Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.

Årsoppgave for 2008

I tiden etter nyttår skal vi ha mottatt årsoppgavene vi trenger fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, banker, Verdipapirsentralen, forsikringsselskap, kredittkortselskap og NAV. Det er svært viktig at du tar godt vare på disse når du mottar dem slik at du finner igjen årsoppgavene og har dem tilgjengelig når du skal sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Alle nødvendige opplysninger skal være rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene er riktige og at årsoppgaven stemmer overens med tallene som står på selvangivelsen. Stoler du på at alt er som det skal kan det koste deg dyrt.

Dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger etter at selvangivelsen er behandlet kan du kreve ny behandling av selvangivelsen din. Du kan kreve ny behandling av et skatteoppgjør tre år i etterkant, men det aller beste er å sørge for at du får et riktig skatteoppgjør første gang. Stol derfor ikke blindt på at den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008 stemmer.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2008 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som blir sendt ut 31. mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Selvangivelsen trenger ikke være vanskelig

Når du setter deg ned for å gå gjennom den ferdig utfylte selvangivelsen for 2008 er det viktig at du tar deg god tid. Dersom du synes det er tungt og vanskelig så prøv å tenke på jobben som en mulighet til å redusere skatten din. Du har nå sjansen til å rette opp feilene som lopper deg for penger. Selvangivelse og skatt er ikke alltid så komplisert som det kan virke og som enkelte hevder (bruk Altinn.no).

Tenk også på at selv om skattemyndighetene vet mye om deg og din økonomi, så vet de kanskje ikke alt. Det er ikke bare fradragene du må passe på er riktige. Dersom du har hatt inntekter i løpet av fjoråret som ikke har kommet med på selvangivelsen må du også føre opp disse slik at du ikke risikerer straffeskatt og en sur baksmell.

• Har du arvet eller mottatt større gaver i løpet av året?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig, hytte eller annen eiendom?
• Har du fått fordeler av billig lån av arbeidsgiver eller private?

Om du har slike inntekter og ikke vet hvilken post de hører hjemme i kan du ganske enkelt føre dem opp i tilleggsposten på selvangivelsen (Post 5.0). Når det gjelder fradrag bør du absolutt føre dem i en av fradragspostene for å være sikker på at du får fradraget. De aller fleste leverte selvangivelser blir behandlet maskinelt, og inntekter/fradrag du fører i tilleggsposten blir derfor ikke alltid tatt med i skatteberegningen.

Min tommelfingerregel for rettelser i selvangivelsen lyder omtrent slik: “Fradrag rettes, andre inntekter føres i tilleggsposten eller på eget vedlegg.”

Nyttige lenker for utfylling av selvangivelsen

Nedenfor finner du en liste med lenker som kan være nyttige når kaffen er klar og du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2008.

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2008 – Skattekalkulator for inntektsåret 2008 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2008.
Foreløpig skatteberegning, selvangivelsen 2008 – Tjenesten er en foreløpig skatteberegning av skatter og avgifter for 2008.

Rettledning for selvangivelsen: Lignings-ABC for 2008/09 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene i selvangivelsen 2008 – Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Skattedirektoratet mars 2009.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer til selvangivelsen – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.

Satser for formueskatt i 2008 – Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere i skatteklasse 1 og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er beløpsgrensene i 2008 det dobbelte
Takseringsreglene for 2008 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008.
Skatt og lønn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis i 2008 – Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser.
Valutakurser for inntektsåret 2008 – Norges Banks noteringer av gjennomsnittlige midtkurser for 2008 og kurser ved årsskiftet.
Salg av fast eiendom – Skattereglene ved salg av bolig, fritidseiendom og tomt.

Bil og pendling:

Kost og losji i 2008 – Reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bilgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgiver sin bil og rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold i 2008.
Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2008 (pr. november 2008). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dine Penger. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling, bosted og skatteforhold.

Aksjer og fond:

RISK-tall – Søk i Skatteetatens RISK register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser (antatt omsetningsverdi pr 1. januar) fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Mer om skatt på nett:

Skattebetalerforeningen – Skattebetalerforeningen er en privat, partipolitisk nøytral og selvfinansiert forening (betalt medlemskap).
Norge.no – Skatt og avgifter
Hegnar Online – Skatt og arv
Spleiselaget – Informasjonsside om skatt for ungdom, i regi av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi.

Media om skatt og selvangivelse:
Dinside – Dette er nytt i år.
Dinside – Mye rot og feil.
Dinside – Fradrag for merutgifter som følge av sykdom.

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”
– Albert Einstein (Til nå kanskje den skarpeste kniven i skuffen)

PIN-kodene du trenger for å logge deg inn og levere selvangivelsen din finner du i brevet som du fikk fra Skatteetaten i desember. Finner du ikke PIN-kodene, kan du bestille nye på Skatteetaten.no eller sende SMS med PINKODER (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) til 2080.

VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

I følge Dinside.no tror Nordea at Norges Bank vil sette renten ned 1,5-1 prosent før sommeren.

Norges Bank skal onsdag ha et nytt rentemøte, og mange forventer at styringsrenten skal settes ned med nye 0,5 %

Fagfolk må gjerne diskutere hvorvidt dette egentlig er til det beste for økonomien vår, men jeg ser i hvert fall frem til lavere rente på boliglånet mitt. Så får jeg heller leve med en litt lavere rente på sparepengene mine. Nå som aksjemarkedet ser ut til å ha stabilisert seg noe, skal uansett en større del av sparepengene mine over i fond og aksjer, så en lavere innskuddsrente vil uansett ikke ta fra meg nattesøvnen.

Onsdag skal uansett bli en spennende dag.

Les mer om rentenivået her:
Norges Bank
Nettavisen
VG
Dagbladet og Dagbladet Økonomi

Indeksfond vs. aktiv forvaltning

Mange fond tar seg høye forvaltningsgebyr, noe som skulle tilsi at fondet er aktivt forvaltet, mens fondet egentlig fungerer mer som et indeksfond som følger en gitt børsindeks. Historien viser også at over tid vil det ikke nødvendigvis være høyere avkastning i et såkalt aktivt forvaltet fond sammenlignet med et indeksfond. Tvert i mot vil et høyt forvaltningsgebyr redusere avkastningen din dersom fondet ikke presterer vesentlig bedre enn indeksen. Dette bør du ta hensyn til ved all sparing i fond.

“Skjulte” gebyrer for IPS

De fleste selskaper som tilbyr IPS tar et årlig administrasjonsgebyr for produktet. Et slikt administrasjonsgebyr ligger typisk på rundt en halv prosent. Enkelte tilbydere tar også et gebyr på innskudd eller kjøp på mellom 0,5 og 1,5 %. En annen variant som brukes er at gebyret på innskudd eller kjøp er kombinert med et administrasjonsgebyr i utbetalingsperioden (Utbetalingsperioden ved IPS er minimum 10 år fra fylte 67 år).

Disse ekstra gebyrene kommer i tillegg til forvaltningsgebyrene du allerede betaler i de enkelte fondene, og de kan med effekten (eller pga en mindre effekt) av renters rente innvirke kraftig på hva slags avkastning du kan regne med på pensjonssparingen din.

Hva betyr administrasjonsgebyret for din pensjon?

I tabellen nedenfor ser du eksempler på hvor mye pensjonen din blir redusert avhengig av ekstragebyrenes størrelse. Dette eksempelet forutsetter at du som meg har 33 år igjen til du går av med pensjon og pensjonsutbetalingen starter. Oversikten viser kun effekten av et årlig administrasjonsgebyr, og redusert avkastning på pensjonssparingen som følge av gebyr på kjøp eller innskudd er ikke tatt med.

Som du ser i tabellen vil selv et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % føre til en 15 % reduksjon i pensjonen din. Betaler du en prosent ekstra i årlig administrasjonsgebyr fører det til en 28 % reduksjon i pensjonen din. Husk at dette gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr du allerede betaler i hvert enkelt fond.

Vær bevisst

Det er derfor veldig viktig at du er bevisst på hva sparingen din egentlig koster. De skjulte gebyrene kan spise opp en betydelig del av pensjonen din. Selv om 0,5 % i årlig administrasjonsgebyr ikke høres spesielt mye ut, vil effekten av renters rente gjøre at du kan tape mye penger sammenlignet med sparing uten noen ekstra årlige kostnader.

Vær bevisst på kostnadene når du velger hvem som skal ta seg av pengene du setter inn i pensjonssparing!

Lykke til med valget ditt!

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

Ved å ha en fast spareavtale i fond har du en større sjans til å unngå å havne i fondsfella. Jeg har tidligere skrevet om fondsfella og om hvordan mange av oss småsparere forsøker å treffe toppen og bunnen av svingningene i markedet. Du kan lese mer om dette i innleggene Ikke gå i fondsfella og På tide å opprette spareavtale for fast sparing i fond?.

Den største feilen vi småsparere gjør er at vi i alt for stor grad lar oss påvirke av medias krigsoverskrifter om finanskrisen og svingningene i markedet. Vi kjøper etter lang tids oppgang, og selger i nedgangstider, gjerne like før bunnen er nådd. Som Dagbladet skriver i dag kan denne måten å “spare” på koste deg dyrt.

Slik havner du i fondsfella:

Forklaring av grafen ovenfor:
1. “Nå har aksjekursene steget jevnt over lengre tid. 10% økning bare siste måneden, det ser jo bra ut! Det er på tide at jeg kjøper og får min del av kaka.”
2. “Nei! Hva skjer? Jeg taper jo sparepengene mine! Nei, det er nok best å begrense tapene mine og selge alt. Dette vil jeg ikke være med på lenger. La meg få pengene inn igjen på bankkontoen.”
3. “Nå er visst nedturen over for denne gang. Avisene skriver jo side opp og side ned om hvor bra det går. Nå er det på tide å komme seg på karusellen igjen. Jeg tømmer sparekontoen i banken og kjøper.”
4. “Himmel, hav og helvete! Nå er visst alt håp ute… Best at jeg kvitter meg med disse fondsandelene før jeg taper alt jeg eier.”
5. “Ja, var det ikke det jeg tenkte! Kursene stuper jo. Flaks at jeg solgte i tide og ikke ble sittende fast ombord i det synkende skipet.”

Prøv heller å slå kaldt vann i blodet og fortsett med jevn sparing. Selv om verdien av fondsandelene dine har gått kraftig ned i denne siste børsstormen, er det bare et tap på papiret. Pengene dine er ikke tapt før du selger andelene og realiserer tapet. Tenk heller på at verdipapirene nå er på billigsalg, og at dette kan være et godt tidspunkt for å opprette en spareavtale i aksjefond. Slik får du mest mulig ut av oppturen som kanskje allerede er på vei.

Ved å ha en jevn sparing minsker du risikoen for at du bommer på toppen og treffer bunnen (eller omvendt) og du kan sove bedre om natten.