VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

I følge Dinside.no tror Nordea at Norges Bank vil sette renten ned 1,5-1 prosent før sommeren.

Norges Bank skal onsdag ha et nytt rentemøte, og mange forventer at styringsrenten skal settes ned med nye 0,5 %

Fagfolk må gjerne diskutere hvorvidt dette egentlig er til det beste for økonomien vår, men jeg ser i hvert fall frem til lavere rente på boliglånet mitt. Så får jeg heller leve med en litt lavere rente på sparepengene mine. Nå som aksjemarkedet ser ut til å ha stabilisert seg noe, skal uansett en større del av sparepengene mine over i fond og aksjer, så en lavere innskuddsrente vil uansett ikke ta fra meg nattesøvnen.

Onsdag skal uansett bli en spennende dag.

Les mer om rentenivået her:
Norges Bank
Nettavisen
VG
Dagbladet og Dagbladet Økonomi

Hvorfor sier ikke bankene sannheten; at de vingler og velger forskjellige strategier for rente opp- og nedsettelser etter hva som passer dem best og gir dem mest fortjeneste?

For to måneder siden var omkvedet fra bankene at “Det som skjer med styringsrenten fra Norges Bank er helt uinteressant for oss, det har ingen direkte betydning.”

Så har pengemarkedsrenten gått ned, og var mandag nede i 4,59 % (nesten tre prosent ned fra nivået i midten av oktober). Likevel har enkelte banker, som min nåværende bank Nordea, vært meget trege med å sette ned rentene tilsvarende nedgangen i pengemarkedsrenten. Vi har nå måttet vente på Norges Bank og styringsrenten.

Jeg mener fortsatt at bankene lurer oss. Det er feigt å vingle slik mellom forskjellige strategier og forklaringer. Hvorfor kan de ikke være ærlige og si det som det er: “Vi tar så mye av pengene dine som vi bare kan, uansett hva som skjer”? (“Men ellers så tar vi så mye vi kan, både Kasper og Jesper og Jonatan!”)

Les også forbrukerrådets tips på Klikk.no

Samtidig prøver jeg å forklare barna hvorfor vi ikke skal kjøpe alt som er stygt, selv om det er billig.

2. Økonomiske utsikter – del 1 og del 2.
Artikkelserie der bloggeren “frydonomics” gir deg sine synspunkter på finanskrisen.

Krakket startet som vi kjenner som subprimekrisen i USA der det ble klart at en god del amerikanere hadde lånt mer enn det de kunne betale tilbake. Av media fremstilles dette som selve årsaken til krisen, men dette er langt i fra sannheten.

3. Verste siden 2. verdenskrig (Får premie for Ukas mest pessimistiske.)
Dagbladet spår “verdens undergang” i 2009. Selv er jeg optimist og trøster meg med at verden har jo ikke gått under før, så hvorfor skal den gjøre det nå? Jeg har fortsatt jobb og ser egentlig på finanskrisen som et kjempetilbud på verdipapirer.

Verdensøkonomien har havnet i sin verste krise på nesten 70 år, og verre blir det neste år med USA, Vest-Europa og Japan i resesjon.

4. Hvordan påvirker det rufsete aksje- og finansmarkedet lommeboken din?
Forbrukerøkonom Magne Gundersen, kjent fra Luksusfellen på TV3, gir deg i denne videoen noen gode råd om hvordan du kan forberede deg på trange tider.

5. Olav Thon slår til.
En tidligere førsteamanuensis ved Pedagogisk Forskningsinstitutt undrer seg over hvor “totalt samfunnsmessig umusikalsk” mange i næringslivets lederskap kan oppføre seg.

Det blir hevdet at man må gi så gode tilbud fordi ellers forsvinner de beste ut av landet. Jeg har mine tvil om hvor holdbart argumentet egentlig er. Hvor mange av de norske næringslivslederne er gode nok for de store konsernene i utlandet? Neppe mange.

6. Dagens tegneserie
Kommer Kongressen til å redde bilindustrien i USA?

7. Strømprisene er på vei ned.
Finanskrisen fører til at strømprisene er på vei ned. Så, hvor lenge går det nå før nettleien går opp?

8. Nå blir det tryggere å betale regningene på nettbanken.
Nye regler vil redusere faren for store tap om man for eksempel skriver inn feil kontonummer ved betaling av regninger i nettbank. Selv om ditt ansvar blir begrenset oppad til 12 000 kr, er det fortsatt viktig å dobbelsjekke at du har brukt riktig kontonummer.

Det nye forslaget innebærer at du må ut med en egenandel på minimum 1200 kroner dersom du taper penger på grunn av feil bruk av nettbanken.

Alvorlig talt, er det mitt ansvar å redde norsk økonomi fra finanskrisen? Jeg betaler allerede med blod gjennom en mye høyere rente enn før. Hva med å gi ansvaret for å rydde opp til dem som har rotet til økonomien?

Nei, jeg kommer ikke til å shoppe så det svir. Det har jeg ikke gjort i de siste årene, og jeg kommer ikke til å begynne nå. Jeg kommer til å fortsette som vanlig. Og de ekstra pengene jeg får tilgjengelig nå som renta er på vei ned kommer jeg til å bruke til sparing hovedsaklig gjennom nedbetaling av gjeld. Men, jeg kommer også til å spare til min egen pensjon i fond og aksjer, noe som forhåpentligvis kan komme norske bedrifter til gode.

Jeg ønsker ikke at landet skal miste arbeidsplasser, men jeg ønsker heller ikke å kjøre min egen økonomi ut på skråplanet for å opprettholde et kunstig høyt forbruk i samfunnet slik vi har hatt i de siste årene. Så får vi heller prøve og overleve tapet av en og annen designbutikk.

TV2 skriver i dag at bedrifter går konkurs på grunn av at vi kutter i forbruket vårt. Finanskrisen har slått oss i hodet og latt oss forstå at vi må ta rev i seglene og redusere forbruket vårt.

De siste årene har jeg jobbet bevisst for å redusere forbruket mitt. Ikke først og fremst fordi jeg vil kjøre bedrifter konkurs, men fordi jeg vil oppnå en større økonomisk frihet senere i livet. Når så denne finanskrisen kom over oss tidligere i år, ble jeg ikke mindre opptatt av dette. Jeg leste tidligere om en luksusbutikk som startet opp i Oslo til tross for finanskrisen. De var ikke redde for svikt i omsetningen, og tilbød blant annet håndvesker til 70 000 kr. Så er spørsmålet: Bør jeg ha dårlig samvittighet for at slike bedrifter går konkurs? Nei, ikke tale om. De fortjener ikke bedre.

Jeg vil heller investere pengene mine i meg selv før jeg sponser slikt tull. Å kjøpe kvalitetsvarer er viktig, men er en veske eller koffert til 70 000 kr av så mye bedre kvalitet enn en til 1000 kr? Neppe. Tullingene som prøver seg med slikt luksustull fortjener ikke bedre.

Det er i hvert fall min mening i dag!