Som nevnt tidligere her på bloggen er butikkenes egne billigmerker som regel like bra som de kjente merkevarene. Det er ofte de kjente produsentene som produserer butikkjedenes egne billigmerker som First Price, Euroshopper, Landlord, COOPs Extra og hva det nå er de heter alle sammen.

VG skriver i dag om hvor mye du kan spare på å handle inn slike billige varer i steden for å bare handle de dyrere merkevarene samtidig som du fortsatt spiser like sunt. Dinepenger har alliert seg med Grete Roedes ernæringsfysiolog Kari Bugge og presenterer i artikkelen oppskriften på hvordan en gjennomsnittsfamilie kan spare over 34 000 kr på matbudsjettet i løpet av et år ved å handle billigmerkene.

VG skriver:
“Besparelsen for en familie med to voksne og to barn som ifølge SIFOs standardbudsjett bruker 72.000 kroner på mat i året (6.000 kroner per måned) er på 34.246 kroner eller 47 prosent!”

La meg også minne om fordelene du kan få ved å bruke en prisbok når du er ute og handler.

Flere ting å tenke på når du er i butikken:
15 tips for deg som absolutt ikke vil bli rik.
Skitne triks i butikkene.

Les VGs artikkel om billigvarer og hva du kan spare her.
Dine Penger skriver mer om billigmerkene, og at de faktisk er like sunne som andre merker.

Og til slutt: Husk at når det gjelder makrell i tomat er det kun originalen som er god nok

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Her er Økonomiguidens favorittbøker om personlig økonomi:

Personlig Økonomi 2008

Personlig økonomi 2008 er årets utgave av Norges nyttigste bok, enten du benytter boken til å forbedre din privatøkonomi, eller du vil bruke boken som en del av et økonomistudium. Privatøkonomiske rådgivere vil også ha stor nytte av boken. Alle fremstillinger er klare og oversiktlige med utstrakt bruk av eksempler for å synliggjøre hvordan best administrere personlige finanser. Boken har et klart praktisk tilsnitt. Personlig økonomi 2008 kan leses uten noen bakgrunn i jus eller økonomi. Materialet fremstilles på en enkel måte som gjør Personlig økonomi 2008 til en nyttig bruksbok med svar, råd og vurderinger. Alle kapitler er selvstendige, så boken behøver ikke leses fra perm til perm, men kan fungere som et effektivt oppslagsverk. Boken har vært en storselger i mange år og har blitt svært populær i allmennmarkedet. Flere og flere har store lån som skal betjenes, flere og flere sitter med stor arv eller forventer stor arv osv. Slik har Personlig økonomi blitt en nyttig hjelper for svært mange. Og dette er en bok med stor tyngde, skrevet av noen av Norges fremste og mest erfarne eksperter på privatøkonomi. Kapitlene gir brukervennlige oversikter over sentrale emner som lån, boligøkonomi, familieøkonomi, skatt, planlegging av personlig økonomi, arv og arveavgift, forsikring og pensjon, ekteskap og ugift samliv og finansielle investeringer. Personlig økonomi 2008 er en alt-i-ett-bok, den ideelle økonomihjelperen på hylla.

---

Pengeboka 2008

Boka gir leseren råd og opplysninger om skatt og fradrag, sparing og plasseringer, lån og gjeld, jobb og dagligliv, familie, pensjon og forsikring, bolig, bil, verdipapirer, næring og egen virksomhet. Boka er et nyttig oppslagsverk i en økonomisk hverdag.

---

Rich Dad Poor Dad

Denne boken gjør deg klar for å endre kursen for din økonomiske fremtid for alltid. Boka baserer seg på Robert Kiyosaki og hans opplevelser med to fedre, som begge imponerer ham på hver sin måte. Han forteller hvordan han lærer å tenke nytt og ikke bare å arbeide hver dag for å tjene inn penger. Han tar opp emner som sin første lille bedrift og hvordan han opparbeidet seg en formue litt etter litt. Det er morsom og interessant lesning og forklarer nøye en vei til økonomisk suksess, gjennom flere alternative måter å tjene penger. Boka er praktisk og er god til å lære fra seg. Man får lyst til å tenke i nye baner i livet sitt og det er virkelig god lesning.

---

Cashflow

Er du lei av å leve fra lønning til lønning? Da er kanskje denne boka noe for deg. Den gir en god innsikt i hvordan folk med lite penger opparbeider seg en formue, for senere å bruke litt av den til å få enda mer penger. Investornivåene i denne boka gir virkelig en innsikt i hvordan folk med gode ideer tenker. Kiyosaki leverer en veldig informativ og lærerik bok og den er skrevet på en måte som både nybegynnere og profesjonelle kan forstå. Om du ikke har så mye greie på noe av dette, kan du ganske enkelt få innsikt i hva dette dreier seg om og samtidig lære mye! Anbefales for alle som vil tenke litt annerledes, og oppnå kunnskap om et tema de fleste ikke vet så mye om. Boken bygger på “Rich Dad Poor Dad” og fokuserer på et helt sentralt element innen finans – likviditetsstyring. Hvordan klarer noen mennesker å skape sin egen økonomisk frihet, med en overflod av penger og fritid? Hvordan tenker de, og hva gjør de? Svarene ligger i hvordan vi skaper våre inntekter, om vi gjør det som ansatte, som småbedrifter, som eiere eller som investorer. Hver gruppe har sin egen måte å tenke på, sine egne grunnvurderinger som styrer handlesettet. I Cashflow Quadrant, oppfølgeren til verdenssuksessen Rich Dad Poor Dad, viser Robert T. Kiyosaki de fire måtene å se på økonomi, arbeid, risiko og trygghet. Han illustrerer hvordan tanker, handlinger og resultat henger sammen. Hans grunnteori er at ingen er forutbestemt til fattigdom eller rikdom.

På Bokkilden kan du finne flere gode bøker om personlig økonomi som kan gjøre livet litt lettere for deg (om du da ikke er smart og låner de på biblioteket).

Renta har steget kraftig det siste året, og nå varsler Norges Bank i.flg. Dagbladet at vi kan få en enda høyere rente i løpet av høsten. For mange har er det kanskje enda ikke helt klart hvor mye mer de betaler i rente nå enn de gjorde for kort tid siden. Det er derfor på tide at du tenker gjennom økonomien din og rentenivået fremover.

Du bør sette opp et budsjett for det neste året (eller gjerne lenger) der du tar høyde for et rentenivå opp mot 10 %. I fjor vår ble jeg av rådgivere i Nordea forespeilet et worst-case scenario med et rentenivå opp mot 7 %. I dag snakker enkelte eksperter om et rentenivå opp mot 10 %.

Kan du klare deg om renta stiger til 10 % i løpet av det neste året slik økonomien og forbruket ditt er i dag?

Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forberede deg på tøffere tider. Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til å planlegge en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller betale ned lånet ditt raskere.

Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Excel

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Open Office

Budsjettprogrammet Buddi 3.0 – Et enkelt og gratis budsjettprogram.

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Økonomisk planlegging er for de rike.

Feil! Økonomisk planlegging er viktig uansett hvor du står økonomisk. Økonomisk planlegging trenger ikke være vanskeligere enn å sette opp et personlig budsjett for dine utgifter, legge til side litt penger til trangere tider eller å passe på å betale regningene dine ved forfall. Uten noen form for økonomisk planlegging kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Økonomisk planlegging = investeringer.

Feil! Økonomisk planlegging betyr ikke bare å bestemme hvordan du skal investere. Økonomisk planlegging kan dreie seg om nesten alt. Lever du fra lønning til lønning bør du sette opp et budsjett for å forsikre deg om at du lever innenfor dine økonomiske rammer og unngår å falle i gjeldsfella. Klarer du å budsjettere slik at du har penger til overs, kan du legge deg opp en økonomisk buffer og siden begynne å tenke på pensjonssparing. Kanskje planlegger du en ferietur eller kjøp av ny bil. Start med noen enkle mål og abrakadabra, så er du i gang med økonomisk planlegging.

Jeg er ung og frisk og trenger ikke spare til pensjonisttilværelsen enda.

Feil! Er du ung og frisk er dette den beste tiden å starte med å spare til du blir pensjonist. Ved å starte tidlig med sparingen kan du til fulle utnytte kraften bak renters rente til å øke beløpet du har til rådighet når du skal pensjonere deg. Et godt eksempel på dette er “Tore” og “Ingunn”. Tore sparer 1500 kr i måneden fra han er 20 til han er 30 år gammel. Når Tore er 30 gifter han seg, slutter med sparingen og bruker pengene på familien. Ingunn gifter seg når hun er 20, bruker tiden og pengene sine frem til hun er 30 på familien. Når hun er 30 år begynner Ingunn å spare til pensjonsalderen, og hver måned frem til hun er 65 sparer hun 1500 kr. Hvem kommer til slutt best ut av Tore og Ingunn? Om vi forutsetter at begge har en avkastning på pengene sine på 8%: Tore. Selv om han bare bidro i 10 år sammenlignet med Ingunns 35 år, sitter han igjen med mer enn 20% mer enn Ingunn når de går ut i pensjon.

Det er for sent for meg å begynne å spare til pensjonsalderen likevel.

Feil! Har du som meg passert 30 år før du det gikk opp for deg hvor viktig dette er, kan du kanskje miste litt av motet ved å tenke på tiden som er tapt. Men det er uansett ikke for sent å begynne, og du kan ta igjen litt av det tapte ved å prøve å øke det faste sparebeløpet. Med litt ekstra innsats og ved å lære mer om hvordan du skal planlegge økonomisk og forvalte pengene dine, kan du forhåpentligvis sitte igjen med en pen sum den dagen du er klar til å pensjonere deg. Å starte i går ville selvfølgelig være å foretrekke, men å starte i dag er nesten like bra.

Nå kan du kjøpe deg en Sex og Singellivferie for 125 000 kr. Er dette en forsinket aprilspøk?

Jeg vet ikke helt hvorfor, men dette minner meg litt om kebab-billettene som Billettkontoret lanserte tidligere. Makan til tull!

Ved å betale 125 000 kr får du en kinobillett og et hotellrom i fire dager. Er det kinobilletten eller frokosten som koster over 115 000? Et hotellrom i New York koster selvfølgelig penger, men man kan få et flott hotellrom i fire dager for mindre enn 10 000.
I tillegg blir du kjørt rundt til alle de dyreste butikkene slik at du kan bruke enda mer penger. Og ikke bare det, men med på handleturen får du også en egen stylist, som skal sørge for at du kjøper de rette (les: dyreste) klærne.

Joanne Konstantinakos som står bak tematurene tilbyr også tur til New Zealand så du kan få et innblikk i Frodos verden. Jeg lurer på hva den turen koster. Tror uansett at det ville bli “konstant kaos” i min privatøkonomi om jeg skulle bli med på noe slikt.

Jeg tror heller jeg ville valgt en litt annen type ferie, og ikke bare fordi jeg reagerer på prisen og aldri har sett en eneste episode av Sex og Singelliv.
Det finnes mange andre og rimeligere måter å feriere på. Her er dagens forslag:

• Meld deg inn i Turistforeningen og bruk en uke i fjellheimen her hjemme i Norge.
• Sjekk ut boligbyttetjenester som Ferieklubben Norsk Boligbytte.
• Besøk familie og venner. Nå er det en stund siden Tante Olga på Toten døde og etterlot deg 500 kr, men hvor lenge er det siden du besøkte søskenbarnet ditt på Gjøvik?

Og har du lyst å besøke New York, så finner du helt sikkert en billigere måte for å komme deg dit. Ryanair lover flybliletter over Atlanteren til 80 kr (kebab ekskludert) i nær fremtid.

Når jeg sjekket statistikk og teller for Økonomiguiden i dag, så jeg en del treff der folk hadde søkt etter “banker som hjelper deg”.

Jeg må smile litt når jeg tenker på at folk kanskje tror banken eller kredittkortselskapet bryr seg så veldig om dem. Ja, de bryr seg kanskje, men de bryr seg bare om at du ikke skal gjøre noe dumt, som f.eks å kvitte deg med gjelden din. En bank, og spesielt et kredittkortselskap, tjener ikke noe på deg når du ikke har gjeld til dem.

Bryr banken seg så mye om deg?

En del av bankenes fordelsprogrammer gir deg f.eks færre fordeler når du ikke har huslån eller billån i banken. De er rett og slett ikke så glad i mennesker som ikke har gjeld, og bare sitter med penger på høyrente og lønnskonto. Banken er aller mest glad i deg når du ligger på knærne og gråter og ber om et forbrukslån for å dekke annen dyr gjeld. I tillegg virker det som om bankene blir mer og mer fokusert på å selge deg kompliserte spareprodukter som de garantert vil tjene mer enn deg på. Jeg er ikke så sikker på om jeg og banken min egentlig er venner, det er mer som om vi har en våpenhvile.

Kredittkortselskaper ville ikke ha eksistert om vi brukte kredittkortet vårt fornuftig.

Om vi alle hadde betalt hele saldoen ved forfall, ville ikke disse selskapene ha tjent en krone, og vi ville ganske raskt ha sett en del konkurser i bransjen. Ikke få av oss har fått et brev i posten fra et kredittkortselskap der vi blir gratulert med en økning i kredittgrensen på 20 eller 30 000 kr uten at vi har bedt om det. Hvorfor gjør de dette? De som gir deg et kredittkort vil helst at du bruker hele kreditten for deretter å betale minimumsbeløp på kredittkortet ved forfall. Det er du som bare betaler minimumsbeløpet hver måned som gir profitt i kassa til kredittkortselskapene, og du er deres beste kunde. De er derfor veldig glade i deg, og bryr seg sikkert mye om deg. Men vil de at du skal kvitte deg med gjelden? Neppe! Isteden kommer bransjen med nye produkter for deg som ikke klarer å betale det du skal ved forfall: Mikrolån! Folkia tilbyr deg å låne 1, 2 eller 3 000 kr i inntil 30 dager slik at du kan betale kredittkortregningen og holde hodet over vannet litt lenger. Søk på nett og ha pengene på konto innen 15 minutter. Men det koster: et slikt mikrolån få en effektiv rente på opp til 1 335% (ja, ett tusen tre hundrede og tretti fem prosent!).

Så hvem er det egentlig som bryr seg og vil hjelpe deg?

Om ikke du selv bryr deg om at du sitter i gjeld, så er det ingen andre. Bare barna dine, familien og venner som er glad i deg for den du er, ikke for det du har kjøpt på kreditt eller det du betaler i renter.

Jeg er ikke den eneste som mener at personlig økonomi er et emne som burde vert vektlagt mer i grunnskolen. Jeg har i det siste fått flere kommentarer og ytringer om dette, og det har lenge vært i tankene mine. Vi er nok mange som etter noen mindre kloke økonomiske krumspring har spurt oss selv: “Hvordan kunne jeg være så dum?” og “Hadde jeg bare visst hva dette ville føre til.” Hvorfor lærte de oss ikke noen basisregler for en sunn personlig økonomi på skolen? Kanskje gjorde de det, men tenk om vi hadde forstått og husket reglene når vi trengte dem…

Regler jeg ikke kan huske å ha lært på skolen:

Bruk mindre enn du tjener.

Dette kan virke som en selvfølgelighet for mange, men dette er faktisk et problem for enkelte. Det finnes tusenvis blant oss som bruker mye mer enn vi tjener. Forbruket blir finansiert med hjelp av kredittkort, forbrukslån og andre kreditter som blir kastet etter oss av kredittbransjen. I en slik situasjon har man bare to valg. Redusere forbruket, eller å satse på en kraftig lønnsøke.

Bruk pengene dine på deg selv først.

Betrakt deg selv som din viktigste kreditor etter at huslånet ditt er betalt. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din hver måned. Slik vil du etter hvert skaffe deg en bufferkonto som kan hjelpe deg når du møter uventede utgifter, eller når situasjoner som sykdom eller arbeidsløshet reduserer inntekten din over en periode. Når du venner deg og forbruket ditt til sparingen vil dette gå automatisk.

Betal huslånet først.

Billån, forbrukslån og kredittkortgjeld kan svi, men så lenge du betaler huslånet ditt har du i hvert fall tak over hodet. Må du gi annen gjeld prioritet i en periode, så snakk først med banken din og undersøk om du kan få avdragsfrihet på huslånet eller om du kan forlenge nedbetalingstiden.

Prøv alltid å betale mer enn minimumsbeløpet.

Renters rente er den sterkeste kraft i universet, og den jobber mot deg så lenge du har gjeld. Ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt hver måned, kan du spare tusenvis av kroner i tillegg til at du sparer måneder og år på nedbetalingstiden.

Du må ikke nødvendigvis ha nyere bil enn naboen.

Naboene har kanskje kjøpt en ny Mercedes i tillegg til BMW-en som alt står i oppkjørselen. Det betyr ikke at du også må kjøpe ny bil. Naboene har kanskje 100 000 i kredittkortgjeld og stjeler mat fra containeren bak Kiwi. Å sette seg i gjeld for å finansiere luksusting er rett og slett idiotisk. Les mer om hvor dumt det er å holde følge med naboen på Pengevett.

De som gir deg kredittkort er ikke vennene dine.

De trivelige menneskene som står på stands på Gardermoen eller på Karl Johan og forteller deg om alle fordelene med kredittkortet de vil gi deg er ikke vennene dine, uansett hvor hardt de prøver å bli det. Kredittbransjen eksisterer kun ved hjelp av de som ikke betaler saldoen ved forfall. Prinsippet bak renters rente er godt kjent av disse selskapene, og de er veldig glad i kunder som ikke betaler hele saldoen før forfall. Med en effektiv rente på over 30% tar det mindre enn 2,5 år før gjelden din er fordoblet.

Unngå idiotskatt.

Kjøper du en helt ny bil faller den minst 15% i pris første året. Skal du kjøpe “ny” bil, så kjøp en bil som er to-tre år gammel og unngå 30% idiotskatt. Ta deg tid til å se deg rundt så du er sikker på å finne en bil som er tatt godt vare på.
Lotto og andre lotterier er en straffeskatt for mennesker som er dårlige i matematikk. Sjansen for at du to ganger samme dag blir spist av en tiger på gaten i Hammerfest er omtrent like stor som at du vinner førstepremien i Vikinglotto.

Kjøp ting brukt når du kan.

Ting som sportsutstyr, leketøy, bøker, cd/dvd-er, verktøy, møbler, klær og barneutstyr er mye billigere å kjøpe brukt. Du kan finne saker av høy kvalitet om du ser deg rundt. Har du ikke en bra bruktbutikk der du bor, finner du mye bra på internett på sider som qxl.no, finn.no og andre.

Kjøp utenfor sesongen.

Skal du kjøpe nye hagemøbler så kjøp dem om høsten. Samtidig kan du kjøpe nye sommerdekk til bilen. Langrennski til barna kjøper du når sommeren står for døren. Du kan spare store summer ved å handle like før butikkene skal rydde vekk varene for å gjøre plass til sesongens nyheter.

Spar penger på forsikringene dine.

Bruk ikke kaskoforsikringen din på småskader. Når bonustapet kommer med i regnestykket, må skaden være stor for at det lønner seg å gjøre dette. Øk isteden egenandelen din og få redusert premien. Spar kaskoen til du virkelig trenger den.
Bruk samme taktikk på innbo og villaforsikring. Blir en rute knust, så ta den ikke på forsikringen. Øk heller denne egenandelen også, og reduser premiene dine.
Før hvert hovedforfall bør du hente inn tilbud fra flere selskap. Ikke nøl med å skifte forsikringsselskap om du får et tilbud ditt eget selskap ikke kan matche.

Ikke glem personforsikring.

Hva skjer med familien din den dagen du blir drept i en bilulykke? Blir de sittende med en uoverkommelig gjeld i tillegg til sorgen? Livsforsikring, ulykkes-, uføre- og personforsikringer. Det finnes mange produkter å velge mellom. Men sørg for at familien din vil ha det bra økonomisk om noe skjer med deg. Så krysser vi fingrene og håper dette blir din eneste tapte investering her i livet.

Lek ikke aksjemegler.

Ikke tro at du er i stand til å beregne markedet bedre enn de pene unge mennene i dress som tjener 30 millioner i året. Spar pengene dine i fond isteden.

Hold deg borte fra spareprodukter du ikke forstår.

Og om du ikke forstår dem, så spør ikke Terra-kommunene om råd. Om du ikke forstår det konsulenten i banken prøver å forklare deg om spareproduktet du blir tilbudt, så betyr ikke det at du er dum. Ikke lat som om du forstår hva som skal skje med pengene dine hvis du ikke gjør det. Om du i en slik situasjon taper penger, ja det er da du er dum.

Det er forskjell på investering og sparing.

Å investere er noe du gjør når du er (så godt som) gjeldfri. Å spare penger er noe du bør gjøre hele tiden slik at du har litt midler tilgjengelig når du plutselig trenger dem. Skal du investere pengene dine, så skal du plassere dem smart for å tjene inn de 25% du betaler i rente på kredittkortet ditt.

Tenk pensjon tidlig.

Du kan ikke stole på at folketrygden skal ta vare på deg når du blir gammel. Begynn sparingen til pensjonisttilværelsen så tidlig som mulig. På denne måten kan du få råd til å kjøpe din egen appelsinjuice når eldrehjemmet du bor på i fremtiden innfører rasjonering av saft og juice. Start gjerne med spareprodukter med en høyere risiko, som aksjefond. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen flytter du sparepengene dine over til produkter med mindre risiko, som obligasjonsfond og høyrentekontoer.

Sparing er en god vane, ikke en tung byrde.

Foreldre som knytter det å spare til noe positivt får barn som vokser opp og begynner å spare. Når du venner deg til spareplanen din og føler at det går litt automatikk i det, så legg litt innsats i det å gi barna positive opplevelser knyttet til sparing. Ros og klapp på skulderen når ukelønnen går på sparegrisen, og kanskje en is på vei hjem fra banken når grisen er tømt. Gode sparevaner og tidlig forståelse for verdien av penger vil hjelpe barna dine senere i livet.

Ta vare på helsen din.

Invester i din egen helse. Ikke vær redd for å bruke både tid og penger på din egen helse. Ta vare på kroppen din slik at sjansen for å bli syk minker. Å bli syk kan i tillegg til alt annet av smerte og bekymringer føre til økonomisk ruin. Sykepenger eller ikke. Det er ikke fett å leve av uførepensjon.

Penger er viktig.

Men ikke det viktigste her i livet. God helse og lykke er viktigst. Å krangle om penger har ført, og fører fortsatt til mange skilsmisser. Og krangling løser som regel ikke så mange problemer uansett. Snakk med hverandre om penger, men slåss ikke. Legg planer og felles mål. Nyt ferier og livet generelt. Men husk: du skal ikke kaste vekk pengene dine.

Å snakke om penger med den du er glad i kan være vanskelig. Du har kanskje tatt noen mindre bra privatøkonomiske disposisjoner en gang som du sliter med fremdeles. Kanskje skjemmes du over tabbene du har gjort, og føler det er vanskelig å ta de opp over middagsbordet. Men det må gjøres. En stor del av alle skilsmisser kommer av pengeproblemer og uenighet om hvordan privatøkonomien skal styres. Å inngå ekteskap innebærer i tillegg til underholdsplikt også en opplysningsplikt som skal sikre åpenhet mellom ektefeller i økonomiske forhold.

Ekteskapsloven §39:
Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling.

I etableringsfasen, som for mange par er en tid med trang privatøkonomi, kan det være ødeleggende for forholdet om kemneren kommer på døren for å kreve inn gammel skattegjeld. Så før dere tar det store spranget: ta dere tid til å snakke sammen om hvordan deres privatøkonomi er, hva dere tenker om økonomiske spørsmål, planer og hvordan dere ser for dere at familiens økonomi skal styres i fremtiden.

Bankkontoer

Gå i fellesskap gjennom alle bankkontoer før dere gifter dere. Finn ut hvem som har penger hvor, og hvordan dere skal behandle disse kontoene etter at dere har blitt gift.

Utgifter

Mange av dere som skal gifte dere snart har kanskje bodd sammen en stund, og vet allerede hvor store utgifter dere har. Men det er viktig å vite hva det vil koste å bo sammen. I de fleste tilfeller vil dere få litt mer å rutte med. Det kan bli mindre å betale i skatt, og de daglige utgiftene blir delt på to. Flotte greier! Det betyr at dere vil ha mer penger igjen på slutten av måneden. Bestem dere for hva dere skal gjøre med disse pengene før dere tilpasser livsstilen til de økte midlene som (sannsynligvis) blir tilgjengelige.

Gjeld

Dette kan være vanskelig. Men det er et must at dere snakker sammen om gjeld dere har fra før. Her må alt på bordet så det ikke blir noen overraskelser senere i ekteskapet. Har du kredittkortgjeld, forbrukslån, overtrekk på konto eller er du uvenner med kemneren angående ubetalt restskatt? Det finnes ingen unnskyldning for å holde gjeld skjult for partneren din.

Eiendeler

Om du eier en bilforretning eller en matvarekjede så er sannsynligvis partneren din forberedt på at dette vil være levebrødet etter inngåelse av ekteskap. Men hva med eiendelene dine? Har du brukt hele livet før du møtte partneren din på å bygge opp Norges største Donald samling? Hva om partneren din ikke er klar over hva tegneseriene betyr for deg? Tenk deg at du er på jobbseminar og at partneren din rydder i kjelleren og kaster hele samlingen. Snakk ut om eiendelene dere tar med dere inn i ekteskapet og hva de betyr for dere.

Pensjonssparing og forsikring

En eller begge av disse vil garantert endre seg når dere blir gift. Snakk med hverandre om planer og drømmer, og finn ut av hvordan dere best kan tilpasse spareplaner og forsikringer.

Hvis du kan svare ja på dette spørsmålet har du kanskje allerede satt opp et budsjett.
Hvis svaret er nei, føler du kanskje av og til en viss frustrasjon over at det er så mye måned igjen på slutten av pengene. Din privatøkonomi er kanskje litt skakkjørt, og kanskje ligger du av og til våken og bekymrer deg. Om du skal kunne gjøre noe med din personlige økonomi, er det første du bør gjøre å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. En dårlig privatøkonomi kommer ofte av for mange unødige småutgifter. Dyre abonnement og andre unødige utgifter kan ta livet av en allerede trengt privatøkonomi. Lag et budsjett for deg personlig eller for din familie!

Hva er et personlig budsjett?

Et personlig budsjett er en plan som setter din inntekt opp mot alle dine utgifter, din formue og din gjeld. Det finnes mange forskjellige verktøy for å sette opp og bruke et personlig budsjett, og vi vil senere vise deg en del av disse. Et personlig budsjett er nyttig for å kunne planlegge din personlige økonomi. Å vite hvor inntektene dine kommer og hvor store de er, er like viktig som å vite fra hvor og når regningene kommer.

Hvordan kommer jeg i gang med å sette opp et budsjett?

Du trenger egentlig ikke mer enn blyant og et papir for å sette opp et personlig budsjett. Men om du benytter deg av et allerede eksisterende verktøy, som et regneark i et dataprogram eller et budsjett du laster ned fra internett, er det enklere og mindre tidkrevende å sette opp budsjettet. Og dette er viktig – gjør ting enkelt. Om du velger å bruke et verktøy som tar for mye tid og energi å bruke, er sjansen stor for at du vil gi opp alt som har med budsjett og planlegging å gjøre. Et budsjett blir aldri mer nøyaktig enn den personen som lager det. Det er derfor viktig at du holder deg til det enkle, slik at du ikke blir lei og gir opp. Regn likevel med at det tar litt tid å sette opp et personlig budsjett, men når du først har gjort det kan du dra nytte av det senere.

Sett i gang!

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Om du vil, kan du laste ned et budsjettforslag nedenfor:

Last ned fil :

Budsjettmal - Personlig budsjett - Excel
Et personlig budsjett er en plan som setter din inntekt opp mot alle dine utgifter, din formue og din gjeld. Det finnes mange forskjellige verktøy for å sette opp og bruke et personlig budsjett, og vi vil senere vise deg en del av disse. Et personlig budsjett er nyttig for å kunne planlegge din personlige økonomi. Å vite hvor inntektene dine kommer og hvor store de er, er like viktig som å vite fra hvor og når regningene kommer.

Lastet ned 59936 ganger

Last ned fil :

Budsjettmal - Personlig budsjett - Open Office
Budsjettmal for personlig budsjett i OpenOffice .ods format (Open Document Spreadsheet)

Lastet ned 19508 ganger

Ta deg tid til å tenke gjennom din personlige økonomi og vær nøye med å få med alle utgifter og inntekter, så unngår du overraskelser og uforutsette utgifter senere.

Buddi – et enkelt budsjettprogram for personlig økonomi.

Buddi er et gratis program som hjelper deg med å sette opp et personlig budsjett og å overvåke din privatøkonomi på en enkel måte. Klikk her for å laste ned programmet.

Du kan også laste ned programmet direkte fra Økonomiguiden (versjon 3.0.0.5).
For Windows: .exe-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,2 MB)
For Windows: .zip-fil versjonsnummer 3.0.0.5 (filstørrelse: 5,1 MB)

Klikk her for instruksjoner og veiledning om installasjon og bruk av Buddi 3.0

Hva forteller budsjettet meg?

Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til f.eks. å spare til ferien, eller planlegge julehandelen. Du vil etter hvert få opp øynene for hvor nyttig det er å lage seg et personlig budsjett. Hvis du ser at dine utgifter på det jevne er høyere enn inntekten, må du straks begynne en snuoperasjon for å få din privatøkonomi på rett kurs igjen. Har du planlagt en dyr ferietur? Da kan budsjettet ditt fortelle deg når du har muligheten til å legge til side penger du skal bruke på ferien. På denne måten slipper du å kjøre kredittkortet varmt for å få kjøpt billetten når ferien står for døren.

Konklusjon:

Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Budsjett for variabel inntekt

Har du en variabel inntekt og lurer på hvordan du kan sette opp et budsjett og planlegge nedbetaling av gjeld med en slik uforutsigbar økonomi? Her finner du en budsjettplan som kan brukes av de av oss som ikke vet akkurat hva vi vil tjene hver måned. Denne planen kan hjelpe deg med å lage og opprettholde en god rutine med pengene dine.