Når du har satt opp et ferdig budsjett vil du mye lettere kunne se hvor du må stramme inn og hvor du må spare, og når du har penger til overs. Pengene du har til overs kan du spare til uforutsette utgifter eller til et konkret sparemål som en ferietur for hele familien.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Som nevnt tidligere her på bloggen er butikkenes egne billigmerker som regel like bra som de kjente merkevarene. Det er ofte de kjente produsentene som produserer butikkjedenes egne billigmerker som First Price, Euroshopper, Landlord, COOPs Extra og hva det nå er de heter alle sammen.

VG skriver i dag om hvor mye du kan spare på å handle inn slike billige varer i steden for å bare handle de dyrere merkevarene samtidig som du fortsatt spiser like sunt. Dinepenger har alliert seg med Grete Roedes ernæringsfysiolog Kari Bugge og presenterer i artikkelen oppskriften på hvordan en gjennomsnittsfamilie kan spare over 34 000 kr på matbudsjettet i løpet av et år ved å handle billigmerkene.

VG skriver:
“Besparelsen for en familie med to voksne og to barn som ifølge SIFOs standardbudsjett bruker 72.000 kroner på mat i året (6.000 kroner per måned) er på 34.246 kroner eller 47 prosent!”

La meg også minne om fordelene du kan få ved å bruke en prisbok når du er ute og handler.

Flere ting å tenke på når du er i butikken:
15 tips for deg som absolutt ikke vil bli rik.
Skitne triks i butikkene.

Les VGs artikkel om billigvarer og hva du kan spare her.
Dine Penger skriver mer om billigmerkene, og at de faktisk er like sunne som andre merker.

Og til slutt: Husk at når det gjelder makrell i tomat er det kun originalen som er god nok

Metoden du bruker er ikke så viktig, det som virkelig teller er at du vet hvor pengene tar veien. Pengebruken din bør du ha oversikt over, helt ned til siste krone. En slik oversikt hjelper deg til å sette opp og holde budsjettet, og du kan enklere se hvor skoen trykker.

Ville det ikke vært fint om du kunne holde styr på pengene dine bare ved hjelp an noen raske klikk med musen på pc-en din? Det kan du gjøre ved hjelp av Google Dokumenter. Du kan ganske raskt og enkelt sette opp et regneark med et skjema som automatisk oppdaterer regnskapet ditt.

For å få tilgang til Google Dokumenter må du registrere deg. Om du allerede har en Gmail konto kan du gå direkte til Google Dokumenter og ta tjenesten i bruk ved å klikke på lenken “Dokumenter” like over Gmail logoen oppe til venstre i nettleservinduet ditt når du er logget inn hos Gmail.

Slik lager du deg et online regnskap hos Google Dokumenter:

1. Logg deg inn på Google Dokumenter og opprett et nytt regneark.

Når du har opprettet regnearket klikker du på “Lagre” oppe i det høyre hjørnet for å gi regnearket et navn og lagre det.

2. Opprett et skjema for registrering av utgifter.

Når du har gitt navn til og lagret regnearket går du videre ved å klikke på “Skjema” og deretter “Lag et skjema” på verktøylinjen.

3. Tilpass registreringsskjemaet.

I dette trinnet skal vi lage til et helt enkelt skjema med tre felt:
1. Hva brukte jeg pengene til?
2. Hva kostet det?
3. Hva slags budsjettkategori hører beløpet til i?

I vinduet som åpner seg skal vi tilpasse registreringsskjemaet. Gi gjerne et eget navn til skjemaet. (Om det er kun du selv som skal føre regnskapet kan du slette spørsmålet om navnet til den som registrerer slik jeg har gjort ved å klikke på ikonet til høyre. Er det flere som skal bruke regnearket lar du det stå slik at dere senere kan sortere utgifter etter hvem som har brukt pengene.)

Skriv inn det første spørsmålet i tittellinjen: “Hva brukte jeg pengene til?” og klikk på knappen “Legg til spørsmål” oppe til venstre og velg “Tekst”.

Sett inn det andre spørsmålet: “Hva kostet det?” i tittellinjen og klikk igjen på “Legg til spørsmål”. Denne gangen velger du “Flere valg” isteden for “Tekst”.

Legg inn de forskjellige budsjettkategoriene dine. Til å begynne med har du bare et felt å skrive i. For å legge til flere felt klikker du i det gule feltet nederst der det står “eller legg til Annet” bak. Du vil da få opp et nytt felt der det vil stå Alternativ 2 – fjern teksten og legg inn den andre kategorien. Gjenta dette til du har satt opp de budsjettkategoriene du vil ha.

Legg merke til lenken som står nede til høyre i vinduet. Høyreklikk på denne og lagre den i favorittene dine, eller dra den til skrivebordet så du enkelt kan finne den igjen senere når du skal registrere utgifter.

Når du har lagret lenken til skjemaet ditt kan du klikke “Ferdig” og lukke vinduet.

4. Registrering av utgifter.

Når du senere klikker på lenken til skjemaet er du klar til å legge inn din første utgift.

Med noen få raske tastetrykk legger du inn informasjonen du trenger. Opplysningene blir nå automatisk satt inn i regnearket du laget til å begynne med i Google Dokumenter. I tillegg legger Google Dokumenter til et tidsmerke slik at du ser når kjøpet ble gjort. Hver gang du du bruker penger og legger utgiften inn i skjemaet blir regnearket oppdatert.

5. Utnytt regnearket ditt.

Regnearket bruker du for å få en oversikt over hva du bruker pengene dine til. Du kan sette inn diagrammer (“Sett inn” på menylinjen og velg “Diagram”) som viser forholdet mellom de forskjellige kategoriene og bruke opplysningene du har samlet når du skal sette opp et mer nøyaktig budsjett for neste måned.

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

Renta har steget kraftig det siste året, og nå varsler Norges Bank i.flg. Dagbladet at vi kan få en enda høyere rente i løpet av høsten. For mange har er det kanskje enda ikke helt klart hvor mye mer de betaler i rente nå enn de gjorde for kort tid siden. Det er derfor på tide at du tenker gjennom økonomien din og rentenivået fremover.

Du bør sette opp et budsjett for det neste året (eller gjerne lenger) der du tar høyde for et rentenivå opp mot 10 %. I fjor vår ble jeg av rådgivere i Nordea forespeilet et worst-case scenario med et rentenivå opp mot 7 %. I dag snakker enkelte eksperter om et rentenivå opp mot 10 %.

Kan du klare deg om renta stiger til 10 % i løpet av det neste året slik økonomien og forbruket ditt er i dag?

Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forberede deg på tøffere tider. Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til å planlegge en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller betale ned lånet ditt raskere.

Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Excel

Budsjettmal – Personlig budsjett – Regneark Open Office

Budsjettprogrammet Buddi 3.0 – Et enkelt og gratis budsjettprogram.

Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.

Skal du til utlandet på ferie kan det faktisk være lurt å ha et kredittkort. Pass bare på å holde kontroll over bruken av kortet, og sørg for at du ikke bruker mer enn at du kan betale saldoen ved forfall når du kommer hjem. Det er viktig at du setter opp et feriebudsjett slik at du ikke lar deg friste til å bruke mer enn du har etter noen sangria i solen.

Om du blir svindlet eller vil klage på et kjøp stiller du sterkere ved å bruke et kredittkort. Det samme gjelder om f.eks. flyselskapet, billettutsteder eller arrangør går konkurs.

Bruk kredittkortet til de store innkjøpene og til å betale hotell og billetter. Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert når du betaler mer enn 50 % av reisens totale pris med kortet. Når du betaler hotell med kort blir hele summen (t.o.m. et høyere beløp enn det oppholdet koster) trukket fra kontoen din eller reservert når du bestiller eller sjekker inn. Dette kan få ubehagelige følger dersom du betaler med debetkortet som er knyttet til lønnskontoen din.

Ta med ditt vanlige kort også, men oppbevar det adskilt fra kredittkortet og kontanter. Bruk gjerne et pengebelte, og oppbevar helst ene kortet i safen på hotellet om den er sikker.

Husk at ikke alle steder aksepterer betaling med kort og at det kan være lurt å ha endel kontanter i slike tilfeller.

I stedet for å betale dyre gebyrer for å veksle kontanter her hjemme, bør du bruke kortet ditt til å ta ut penger i minibank når du ankommer reisemålet ditt. I de aller fleste tilfellene vil du da slippe billigere unna enn om du veksler norske kroner her hjemme. Bruker du Visakort betaler du da et påslag på 1,75%. Veksler du kontanter kan påslaget komme over 25 % avhengig av hvor du veksler og hvilken valuta du kjøper.

Når du er i utlandet bør du unngå å betale med norske kroner dersom butikken tilbyr det. Bruker du kortet ditt til å betale med norske kroner er det i de fleste tilfeller butikken selv som bestemmer kursen, og du vil sannsynligvis få en dårligere kurs enn om du betaler i lokal valuta og får vekslingskursen som bankene bruker.

Sørg for at du har et kort fra en av bankene som gir deg gratis kortbruk i utlandet. Banker som gir deg gratis kortbruk i utlandet er: Bank Norwegian, Bank2, DinBank, Gjensidige Bank, Glitnir Bank, Landkreditt Bank, Skagerak Direktebank, Skandiabanken, Sparebank 1 Telemark, Storebrand Bank og YA Bank. Se oversikten over alle banker på Dine Penger.

Hold alltid øye med kredittkortet ditt, og la aldri noen ta kortet med seg ut av syne. For en uærlig person tar det bare noen sekunder å kopiere informasjonen på kortet ditt. Vær oppmerksom dersom selger eller ekspeditør gjør en feil og må gjøre om transaksjonen slik at du ikke blir belastet dobbelt.

Følg med i kortbruken din ved å notere ned beløp og brukersted i en notisbok eller helt enkelt på en papirlapp i lommeboken hver gang du bruker kortet. Når du kommer hjem, sammenligner du kontoutskriften med dine notater om kortbruken. På denne måten blir det enklere å sjekke at du ikke er blitt belastet for kjøp du ikke har gjort. Om du oppdager at du har blitt belastet for kjøp du ikke har gjort har du plikt til å kontakte kortutsteder med det samme for å gjøre utsteder klar over feilen.

Når du bruker kortet ditt i minibanker, så se etter om det finnes noen mistenkelige deler på maskinen, spesielt rundt der kortet blir satt inn. Om kortet blir stående fast og du ikke kan få det ut, så slipp ikke minibanken av syne før banken er varslet om hva som har skjedd. La ALDRI noen se deg taste inn koden. Dekk godt til tastaturet med den ledige hånden.

Om du mister eller blir frastjålet kortet ditt må du umiddelbart kontakte kortutsteder eller Bankenes meldingstjeneste på +47 22 21 40 55 (evt. +47 22 89 89 89). Dette nummeret bør du lagre på telefonen din enten du skal til utlandet eller ikke. Om du ikke melder fra med en gang ved tap av kort, kan du måtte dekke en del av evt. tap selv.

En ferie skal brukes til å slappe av og stresse ned, men det betyr ikke at du skal legge igjen din økonomiske sans hjemme sammen med hverdagens bekymringer. Husk at hverdagen venter når du kommer hjem, så kjør ikke privatøkonomien i grøfta mens du er på ferie.

Når du inngår en avtale med Statens Lånekasse er denne basert på at du skal følge den oppsatte betalingsplanen. Du kan betale ned lånet ditt raskere enn avtalt, men Lånekassen vil da beregne seg en renteerstatning etter over- eller underkurs.

Utdanning koster!
Foto: madmaven @ sxc.hu

Overkurs vil si at renten på nye fastrentelån er lavere enn renten du har på lånet ditt. Om du nå betaler inn et ekstra beløp vil det si at Lånekassen får mindre rente på disse pengene når de låner ut igjen pengene. Dette tapet er det du som må dekke ved å betale en renteerstatning. Størrelsen på renteerstatningen avhenger av hvor mye ekstra du har betalt på studielånet, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden, og hvor mye renten for nye fastrentelån har gått ned.

Underkurs vil si at renten på nye fastrentelån i Statens Lånekasse er høyere enn renter du har på ditt studielån. Om du nå betaler inn ekstra på studielånet kan Lånekassen låne ut disse pengene igjen til en høyere rente enn du ville ha betalt, og nå er det du som får gevinsten. Størrelsen på renteerstatningen du mottar avhenger av de samme faktorene som ved overkurs.

Eksempel på overkurs:
Du inngår en avtale om fastrentelån i Lånekassen i tre år, og finner ut etter et år at du vil betale inn 10 000 kr ekstra. Om renten på nye fastrentelån er en prosent lavere enn du har på lånet ditt må du betale renteerstatning pga. overkurs. Du har to år igjen av perioden, og skal da betale en prosent rente av de 10 000 kronene i to år. Du må da ut med 200 kr i renteerstatning.

Eksempel på underkurs:
Et år ut i avtaleperioden på tre år betaler du inn 10 000 kr. Renten på nye fastrentelån er nå en prosent over den renter du har på studielånet ditt. Dette gir en underkurs, og du vil få tilbake renteerstatningen fra Lånekassen. Du får ikke pengene ut i kontanter, men Lånekassen reduserer gjelden din, i dette tilfellet med 200 kr. Kontantubetaling får du bare om du ikke har mer gjeld etter innbetalingen. Du vil da få renteerstatningen inn på konto.

Fastrenteavtalene hos Statens Lånekasse er tilgjengelige for tre, fem og 10 år. Renten er markedsstyrt og følger rentens utvikling ellers, men Statens Lånekasse ligger tre til seks måneder etter resten av markedet. Det tar altså mellom tre til seks måneder fra bankene setter opp renten, til Lånekassen gjør det samme.

Renten for fastrentelån er nå 5,4 % og vil gå opp med 0,4 % fra 1. juli til 5,8 %. I andre kvartal i 2006 var renten på dette fastrentelånet 4,6 %. Renten på disse fastrentelånene er nå så høy at nesten alle som betaler ned på studiegjelden sin nå vil få gevinst på en ekstra utbetaling. Inngikk du en fastrenteavtale med fem års bindingstid for to år siden vil du altså nå få redusert gjelden din med 10 360 kr om du betaler inn 10 000 ekstra nå..

Har du ikke disse ekstra pengene, så prøv å kutte litt andre steder i budsjettet ditt. Hva med å redusere litt på utepilsen og rekene?

Kilde: Statens Lånekasse.

Har du tenkt over hva en times underholdning egentlig koster deg?

Å gå på byen:
På en tur på byen drikker jeg gjerne et par glass vin og 4-5 øl fra klokken 22 til 02. Om prisen er ca 60 kr både for vinglassene og halvliterne koster dette 350 kr. Legg til 100 kr i inngangspenger og 130 kr i taxi hjem, så kommer regningen på 580 kr. 145 kr/t.

Å invitere venner hjem på fest:
Pastasalat 129 kr (pasta, skinke, salat, tomat, sopp, løk, persille, rømme, majones)
1/2 flaske Smirnoff Apple 200 kr
3 flasker vin 300 kr
Snacks 100 kr
Kortstokk 50 kr
Totalt 779 kr

Med seks personer i huset fra klokken 21 til 02: 26 kr/t (neste gang er det noen andre som inviterer).

Peppes Filmdeal m/venner:
Filmdeal koster 369 kr. Med en film som varer to timer og tre personer som deler pizzaen: 61,50 kr/t.

Lese en bok:
Jeg leste for ikke så lenge siden Rowlings Harry Potter and the Goblet of Fire, kjøpt brukt for 50 kr. Her tok jeg ikke tiden, men med forskjellige distraksjoner tok det vel 15-20 timer tilsammen å lese denne. Jeg kunne selvfølgelig ha fått kostnader her ned i 0 ved å gå på biblioteket og låne boken gratis (+ redusert lesetiden ved å lese på norsk), men de liker ikke at jeg bretter sidene som bokmerke. Dessuten har jeg nettopp betalt 50 kr i bot for å levere bøker for sent, så jeg tenkte de skulle få litt tid til å glemme den episoden. 3,30 kr/t (eller lavere, uviss tidsbruk).

Se på tv:
Tv-en jeg kjøpte for 3 år siden kostet 13 000 kroner. Forhåpentligvis varer den i 7 år til før den går i gulvet eller slutter å fungere, så den koster meg 1300 i året. Rikstv-pakken koster ca 3400 kr dette første året. I gjennomsnitt ser jeg kanskje på tv en time hver dag (Mythbusters på Discovery er et must + Venner For Livet på TV2 om jeg rekker hjem fra jobb tidsnok (skjer sjelden)).
4 700 kr på tv i året: 13 kr/t.

Gå på kino:
Kinobillett til 60 kroner for å se en film som varer i to timer: 30 kr/t (om jeg sykler til kinoen).

Å sykle:
For fem år siden kjøpte jeg meg ny sykkel på Biltema for 1 300 kr. Sykkelen kjøpte jeg for å ikke bli så feit da jeg sluttet å røyke, og med godt stell skal den holde i minst fem år til. 130 kr pr. år. Med ca en halvtime på setet hver dag: 0,70 kr/t.

Gå på konsert:
I juli stiller Bruce Springsteen igjen på scenen i Oslo. Reisen koster ca 600 kr, hotellet 600 kr pr. pers og billetten 675 kr. Om Sjefen spiller i to timer: 937,50 kr/t !!! Om konserten varer i fire timer: 468,75 kr/t. Hmm, det var da litt bedre.

Når du går gjennom budsjettet ditt og lurer på hvor pengene forsvinner, så kan det være en ide å se på hva favorittaktivitetene dine koster deg per time. Kanskje får du deg et sjokk.

Er det noen som vil kjøpe en konsertbillett?

Foto: maculik20 @ sxc.hu

Et av søkene mine førte meg til bloggen innfall og påfunn som gav meg et sparetips jeg skal prøve å huske på når terrassen er ferdig. Det er mye penger å spare på å være en liten hobbygartner. I innlegget God helg og et sparetips kan vi lese mer om hvordan man kan spare penger til dekorasjon og planter.

I tillegg finner du mange andre nyttige tips om hus og hobby på denne bloggen. Anbefales!