Som nevnt tidligere her på bloggen er butikkenes egne billigmerker som regel like bra som de kjente merkevarene. Det er ofte de kjente produsentene som produserer butikkjedenes egne billigmerker som First Price, Euroshopper, Landlord, COOPs Extra og hva det nå er de heter alle sammen.

VG skriver i dag om hvor mye du kan spare på å handle inn slike billige varer i steden for å bare handle de dyrere merkevarene samtidig som du fortsatt spiser like sunt. Dinepenger har alliert seg med Grete Roedes ernæringsfysiolog Kari Bugge og presenterer i artikkelen oppskriften på hvordan en gjennomsnittsfamilie kan spare over 34 000 kr på matbudsjettet i løpet av et år ved å handle billigmerkene.

VG skriver:
“Besparelsen for en familie med to voksne og to barn som ifølge SIFOs standardbudsjett bruker 72.000 kroner på mat i året (6.000 kroner per måned) er på 34.246 kroner eller 47 prosent!”

La meg også minne om fordelene du kan få ved å bruke en prisbok når du er ute og handler.

Flere ting å tenke på når du er i butikken:
15 tips for deg som absolutt ikke vil bli rik.
Skitne triks i butikkene.

Les VGs artikkel om billigvarer og hva du kan spare her.
Dine Penger skriver mer om billigmerkene, og at de faktisk er like sunne som andre merker.

Og til slutt: Husk at når det gjelder makrell i tomat er det kun originalen som er god nok

De fleste av oss drar ikke på påsketur uten kart, kompass, appelsiner, kvikklunsj og en kopi av fjellvettreglene i lomma. Men hver dag går vi i butikken og handler uten å ta med eller tenke over butikkvettreglene.

Dagligvarekjedene bruker hvert år enorme beløp på å forske på hvordan de på en effektiv måte kan få oss til å bruke mer penger enn vi egentlig har tenkt når vi kommer inn i butikken. De kartlegger ruten vi vil ta gjennom butikken, hvilken temperatur i lokalet som gir mest omsetning og hva slags dufter og musikk som påvirker oss til å kjøpe de ekstra tingene vi ikke hadde planlagt.

Basisvarene bakerst

Har du noen gang lurt på hvorfor basisvarene vi oftest trenger (f.eks brød, melk og andre meieriprodukter) er plassert i det bakerste hjørnet i butikken? Svaret er ganske enkelt at butikkene vet at når vi må gå gjennom hele butikken for å få det vi vil ha så er sjansen større for at vi tar med oss noen ekstra varer som vi ellers ikke ville ha kjøpt.
Et enkelt mottrekk til dette er å ikke ta med handlevogn og handlekurv inn i butikken. Så kan du gå rett til disken der varene dine står. Når du så har begge armene fulle, er det enkelt å la være å ta med noe ekstra.

Produktplassering

Det er heller ikke tilfeldig hvor de forskjellige varene er plassert i hyllene. Grossister betaler dyrt for å få sine varer plasser i riktig høyde i hyllene. Butikkeierne vet at kundene oftest plukker varene sine fra midten av hyllen isteden for å strekke nakken eller bøye seg ned. De øverste hyllene er gjerne brukt til butikkenes billigmerker, som selv om de holder en like høy kvalitet som de dyrere merkene blir “gjemt” vekk på en mindre gunstig plass. De laveste hyllene blir ofte brukt til produkter som appelerer til barn. Dette er heller ikke tilfeldig! Butikkene er veldig klar over hvor vanskelig det kan være for stressede foreldre å si nei til en skrikende to- eller tre-åring som ligger på gulvet, slår knyttnevene i gulvet og forlanger å få prinsessetannkremen i den rosa tuben.
Mottrekket ditt mot butikkenes produktplassering kan f.eks være at du tar deg tid til å se hva som står både på toppen og i bunnen av butikkhyllen. Sammenlign prisene, og ikke være redd for å prøve billigmerkene som i de fleste tilfeller er produsert av samme produsent som dyrere merker. Du kan også spare litt penger ved å la barna være hjemme når du handler. Må du ta med deg barna, så prøv å benytte sjansen til å lære dem litt om pengenes verdi. Eller gjør som jeg gjorde med en viss sukssess: innfør “Hvis det blir noe mas, så får dere ingenting!”-regelen.

Farlige impulssoner

Forskningen har vist butikkene at den mest effektive måten å få kunden til å kjøpe en vare på impuls er å plassere den like ved kassen. I denne impulssonen ved kassen finner du gjerne iskrem, kald drikke, godteri (til sure barn og sultne voksne som står i kø) og varer i små pakninger som du kan kjøpe i normalstørrelse til lavere pris på den vanlige hyllen lenger bak i butikken.
Her finnes det ikke et enkelt mottrekk, for vi må alle forbi kassen med varene for å betale, men du kan være bevisst på hva som ligger bak plasseringen av disse varene. Får du lyst på de fristende druene som ligger ved kassen, så gå heller til fruktdisken øg kjøp et kilo druer til samme pris som den fancy pakningen med 300 g druer ved disken.

Jevnlig ommøblering øker salget

En annen smart teknikk butikkene bruker med jevne mellomrom er å “ommøblere”. Har du noen gang kommet inn i butikken og oppdaget at hermetikkhyllen nå er full av barnemat? Butikkene vet at kundene etter hvert lager seg en fast rute gjennom butikken. Ved å flytte varene tvinger de kundene til å bruke mer tid i butikken på å lete etter varene de skal ha og øker dermed sjansen for at kundene kjøper mer. Mange butikker bruker også en annen taktikk for å “tvinge” kunden gjennom hele butikken: Endeløse hyller og reoler som er plassert slik at du må gå gjennom nesten hele butikken for å komme deg til kassen. I enkelte tilfeller og store butikker kan man mistenke at det er kun brannvesenets krav til evakueringstid av lokalet som gjør at det finnes et par snarveier mellom butikkhyllene.
Mottrekket ditt her er å bruke en handleliste og holde deg til den. Om du fokuserer på handlelisten din, spiller det ingen rolle hvor lang tid du må oppholde deg i butikken, eller hvor langt du må gå for å få det du skal ha.

Påvirkning av sansene

Det er ikke bare synet ditt som blir manipulert av butikkene, også de andre sansene dine får sitt når du går inn i en butikk. Butikken har sannsynligvis ikke den største fortjenesten fra salget av grillet kylling eller butikkbakt pizza, men disse varene har sin egen hensikt. Duften av deilig varm mat og butikkbakte brød gjør deg sulten, og når du er sulten handler du mer. Dette er butikkene klar over, og de fyller lokalet med fristende dufter for at du skal føle deg sulten. I tillegg til å bruke dufter for at du skal føle hungeren rive i buken, spiller temperaturen i lokalet til en viss grad inn. Mennesker spiser mer når de er kalde, og dette er butikkene også klar over. Har du noengang, om du ser bort fra varmebølgen sist sommer, vært inne i en behagelig varm dagligvarebutikk? Med butikken fyllt av matvarer er det klart at det ikke kan være tropiske temperaturer inne, men dette er ikke eneste grunnen til at det som regel er svært kjølig inne. Vi handler mer i en kald butikk.
Mottrekket ditt mot denne taktikken blir å ikke gå i butikken når du er sulten. Må du handle sulten, så spis et eple eller en banan før du går inn i butikken.

Økonomiguidens butikkvettregler

:

• Ha butikkenes “skitne triks” i tankene og prøv å ikke la dem påvirke deg.
• Begrens antall turer i butikken.
• Lag deg en handleliste og hold deg til den.
• Planlegg måltider for flere dager av gangen.
• Spis ett av disse måltidene før du gir deg i veg til butikken, unngå å handle når du er sulten.
• La barna bli igjen hjemme om det er mulig.
• Gi billigmerkene en sjanse.
• Sjekk og sammenlign enhetspriser.
• Prøv å ha en oppfatning av hva ting faktisk koster slik at du kan avgjøre om et tilbud faktisk er et godt tilbud.
• Når du vet hva ting koster, kan du se gjennom handlelisten din og ta med kontanter som rekker kun til det du har planlagt å kjøpe.