Så har Norges Bank satt ned styringsrenten igjen, og jeg går her og nynner litt for meg selv mens jeg regner på hvor mye tid jeg kan spare på nedbetalingen av boliglånet. I fjor høst måtte jeg gjøre flere justeringer av beløpet som ble (automatisk) overført fra lønnskontoen til boligkontoen min etter hvert som renten steg. Etter at rentenedgangen startet har jeg bevisst unnlatt å justere ned dette beløpet. I steden for logger jeg meg hver måned inn på nettbanken etter at lånet er trukket fra konto, og bruker det som står igjen på boligkontoen til å gjøre en ekstra innbetaling på lånet.

Dersom jeg fremover fortsetter å betale inn ekstra med ca 2 800 kr som står igjen på konto, og om jeg regner med en effektiv rente på 5 % de neste 8-9 årene, vil jeg ha nedbetalt boliglånet mer enn 6 år før tiden. I tillegg vil jeg spare over 120 000 kr i renteutgifter. Denne tanken er god nok motivasjon til at jeg enn så lenge ikke har noen som helst planer om å redusere på de ekstra innbetalingene selv om det kan være “temmelig mye måned igjen på slutten av pengene mine”.

(Jeg har brukt kalkulatoren for nedbetaling av gjeld for å regne ut hva jeg kan spare. De beste boliglpnene vil etter denne siste rentenedsettelsen ligge på rundt 3 %, men finansministeren advarer om at renten skal opp igjen etter hvert. Er jeg optimist når jeg håper på at renten ikke blir særlig mye høyere enn 5 % de neste 8-10 årene?)

Den eneste fristelsen jeg har hatt er tanken på å låne mer penger på huset for å sette de i fond. I følge VG/DinePenger får vi nå faktisk penger for å låne, og da skal det ikke store avkastningen til før det blir kroner av slik gambling. Men tanken har jeg slått fra meg like fort som jeg har fått den. Jeg tør rett og slett ikke gamble slik med pengene mine. Det har vært en voldsom utvikling på Oslo børs siden indeksen nådde bunnen tidligere, men flere økonomer har uttalt at vi kan få en korreksjon i markedet. Jeg legger derfor spekulasjonene mine tilside og konsentrerer meg heller om å se gjelden min minke litt ekstra hver måned.

Om du fikk hjulene til å gå rundt sist vinter, har du da tenkt på å fortsette med å betale inn samme beløp som da nå som renten er lavere? Ta en kikk på kalkulatoren du finner her, og se hva du kan spare både av tid og penger på å betale inn litt ekstra.

Mer om renten i media:

• Aftenposten: Rentepengene går til forbruk
• Aftenposten: Rentenedgangen kan gi mange baksmell
• VG: Renten ned med 0,25 prosentpoeng
• E24: Dagens rentekutt blir det siste
• VG: Skandiabanken kutter renten
• DinSide: Slår alle rekorder
• DinSide: Bare en bank setter ned renta

Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for ikke å bytte bank.

Finansportalen.no har lansert tjenesten Bytt Bank der du ved hjelp av noen enkle tastetrykk kan starte prosessen med å bytte bank direkte fra Finansportalen etter å ha brukt tjenesten til å finne banken som passer deg best.

Tjenesten fungerer ved at du samtidig som du sammenligner forskjellige banker kan kontakte bankenes mottaksapparat og be om tilbud eller bytte av bank. Du kan også bruke tjenesten til å be om et bedre tilbud hos banken du allerede bruker.

Når du har bestemt deg for en ny bank og har gitt denne beskjed om at du vil bytte bank vil de nye reglene fra 1. mai 2008 komme til nytte. Reglene sier bl.a at:

1. Banken skal hjelpe deg med å flytte penger fra angitte kontoer i din gamle bank til angitte kontoer i din nye bank.
2. Banken skal hjelpe deg med å avslutte dine kontoer.
3. Banken skal hjelpe deg med å skaffe deg en oversikt over betalingsoppdrag som er lagt inn i forfallsregisteret.
4. Banken skal hjelpe deg med å flytte faste betalingsoppdrag og avtalegirooppdrag til din nye bank.
5. Banken skal hjelpe deg med å flytte og innfri lån og kreditter.
6. Banken skal, om du ber om det, sende innbetalinger, renter og belastninger for avsluttet konto til din nye konto.
7. Banken skal IKKE ta gebyr for utlevering av informasjon.

Jeg har tidligere skrevet om de nye reglene for bytte av bank her.

Finansportalen.no er organisert som en avdeling under Forbrukerrådet og er Norges offisielle veiviser til produkter innen bank, sparing og forsikring.
Kilde: Dinside.no

Spar tusenvis av kroner.

Det kan være tusenvis av kroner å spare på å bytte bank. Dette gjelder enten du har lån i banken eller om du har pluss på kontoen din. Mange banker opererer med høye gebyrer på enkelte tjenester. Når du er lojal mot en slik bank, kan du tape tusenvis av kroner i løpet av et år. Gebyr på bruk av bankkort/debetkort og kredittkort, betaling av regninger, renter og årsgebyr kan være en stor utgiftspost og disse kostnadene kan variere svært mye fra bank til bank. Bare ved å sammenligne prisene på banktjenestene ser du hva du egentlig betaler for å bruke banken din.

Mange gir banken sin en ufortjent lojalitet. I steden for å bytte bank fortsetter de som kunde i banken til tross for at de taper penger ved å betale gebyrer de egentlig kunne spart seg. Når du betaler en regning i nettbanken, så gjør du jobben selv samtidig som du sparer banken for arbeidet. Da er det direkte umoralsk av banken å forvente at du skal betale for å gjøre jobben. Er du kunde i en slik bank så ikke nøl, da er det på tide å bytte bank straks!

Eksempel på hva du kan spare på å bytte bank:

En sjekk Dinside.no har gjort på Finansportalen.no viser at det nå skiller 3,5 % mellom laveste og høyeste rente på boliglån. De har sett på et standardlån på 2 millioner kroner innenfor 80 % takst. Med en renteforskjell på 3,5 % kan du spare 50 400 kr i året på å bytte fra landets dyreste til landets billigste bank. Ved å bytte bank tjener du altså 4 200 kr i måneden!

Klikk her for å få hjelp av Finansportalen til å bytte bank.

Hvorfor sier ikke bankene sannheten; at de vingler og velger forskjellige strategier for rente opp- og nedsettelser etter hva som passer dem best og gir dem mest fortjeneste?

For to måneder siden var omkvedet fra bankene at “Det som skjer med styringsrenten fra Norges Bank er helt uinteressant for oss, det har ingen direkte betydning.”

Så har pengemarkedsrenten gått ned, og var mandag nede i 4,59 % (nesten tre prosent ned fra nivået i midten av oktober). Likevel har enkelte banker, som min nåværende bank Nordea, vært meget trege med å sette ned rentene tilsvarende nedgangen i pengemarkedsrenten. Vi har nå måttet vente på Norges Bank og styringsrenten.

Jeg mener fortsatt at bankene lurer oss. Det er feigt å vingle slik mellom forskjellige strategier og forklaringer. Hvorfor kan de ikke være ærlige og si det som det er: “Vi tar så mye av pengene dine som vi bare kan, uansett hva som skjer”? (“Men ellers så tar vi så mye vi kan, både Kasper og Jesper og Jonatan!”)

Les også forbrukerrådets tips på Klikk.no

Renten er på vei ned, men det er ingen grunn til at du skal lene deg tilbake og slappe av. Du kan selv gjøre en innsats for å få enda lavere rente på boliglånet ditt.

Det første du kan gjøre er å kontakte banken din og ganske enkelt be om at de setter ned renten på lånet ditt raskere enn planlagt. Før du ringer eller kontakter banken bør du sette deg opp en liste med noen gode argumenter for hvorfor banken bør sette ned renten.

En slik liste kan for eksempel se slik ut:

• Styringsrenten er i dag nede på 4,75 % og vil mest sannsynlig fortsette videre nedover.
• Pengemarkedsrenten går ned (5,1 % i dag i.flg dn.no).
• OIS, den forventede styringsrenten er på vei nedover.
• Nye kunder får x % rente på samme type lån som jeg i dag betaler y % rente på.
• Jeg er en god kunde – betaler i tide, har vært kunde i z år.
• En umiddelbar nedgang i min rente til nivået nye kunder har vil gi meg (for eksempel) 900 kr mindre i renteutgifter per måned, og gjøre at jeg ikke trenger be om tilbud fra andre banker.

Ved å vise at du er orientert om hva som skjer i rentemarkedet er det større sannsynlighet for at banken vil ta deg på alvor og høre på hva du ber om.

Bankene er lite villige til å sette ned renten raskere enn med den vanlige seks ukers varslingen, men dette er en regel som skal beskytte kunder mot plutselige renteendringer. Det er ikke forbudt for banken å endre renten så lenge det går i kundens favør. Samtidig har kundekonsulenter og rådgivere i bankene en viss frihet til å avvike fra bankens standardpriser. Det lønner seg derfor å prøve. (Den som intet våger….)

Om du ikke kommer noen vei med banken din, så slå deg ikke til ro med avslaget. Kontakt andre banker og be om et tilbud fra dem. Bruk gjerne Finansportalen til å finne banker som tilbyr god rente og kontakt bankene direkte. Du kan spare tusenvis av kroner på å investere litt tid til en slik ringerunde.

Jakten på lavest mulig rente og billigst mulig boliglån er noe svært mange er opptatt av selv om renta nå ser ut til å være på vei ned. Men ikke så mange gjør noe med det bortsett fra å klage over den høy rente. Det er mye du kan gjøre selv for å få lavere rente på lånet ditt. Finansportalen gir deg til enhver tid oversikt over hvilken bank i Norge som tilbyr laveste rente på forskjellige lån og andre banktjenester. Du kan bruke denne oversikten for å finne banker du kan kontakte for å få tilbud på boliglån og eventuelt flytte lånet ditt til ny bank om du får tilbud om lavere rente enn du har i dag.

Men det finnes også låneagenter som gjør jobben for deg. Når du kontakter en slik låneagent vil de hente inn tilbud fra mange forskjellige banker slik at du er sikker på å få et godt tilbud. Tjenesten er gratis for deg som kunde fordi bankene betaler låneagentene for å bringe dem nye kunder. Låneagenten tilrettelegger lånet ditt med alle nødvendige papirer, og dette sparer bankene for mye arbeid. Daglig leder i Eiendomsfinans, Tom Gusland Nielsen, sier at “Vi formidler totalt lån for rundt åtte milliarder årlig, og vi er derfor en ganske stor aktør som kan fremforhandle gode betingelser.” Dette er grunnen til at bankene betaler for tjenesten. Låneagentene reklamerer også med at du slipper mye av papirarbeidet.

Om du vil benytte deg av tilbudet fra en låneagent er opp til deg selv. Fungerende avdelingsdirektør i Kredittilsynet, Erik Lind Iversen, uttaler seg på klikk.no: “Hvis du skal søke lån eller refinansiere lånet ville jeg ikke ha valgt en agent. De som opererer i markedet i dag er å regne som agenter for visse banker. Jeg ville heller valgt å bruke Finansportalen for å orientere meg i markedet.”

Om du velger å overlate jobben med å finne lavere rente til en låneagent isteden for å undersøke selv, er det nok sjansen for at banken tilbyr seg å betale avgiftene for refinansieringen mindre enn om du selv henter inn tilbud fra bankene og pruter litt med dem. Men om du vil ha minst mulig arbeid med bankbyttet, står du fritt til å kontakte en låneformidler.

Aktuelle lånemeglere i dagens marked er:

• Realfinans
• Follo Consulting
• Bankpartner
• eFinans
• Eiendomsfinans
• Finansa
• Rydin Finans
• FinansPunktet
• Roe Finans
• Eiendomsfinansiering
• Finansinvest
• Plus Finans

Kilde: Klikk.no

Professor i samfunnsøkonomi Kjetil Storesletten oppfordrer i følge VG Norges Bank til å sette styringsrenten kraftig ned, Hurra! Men vi vil nok ikke se et kutt på flere prosent slik Storesletten vil. I markedet skal det være priset inn en nedgang i renten på 0,5 % og dette er vel mer sannsynlig.

Det hjelper meg bare ikke det minste så lenge bankene ikke vil sette ned renten likevel. Selv om til og med statsministeren er enig med folk flest i at renten nå må ned med en gang er det Pengemarkedsrenten som gjelder sier bankene, og lover at det vil ta lang tid før de senker rentene igjen selv om pengemarkedsrenter er ned nesten 2 % fra toppen på over 9 %.

Dette minner meg litt om bensinprisene; når oljeprisen går opp er oljeselskapene raske med å øke prisen, men når oljeprisen synker igjen, blir det brukt alle mulige unnskyldninger for å forsvare at prisen ikke blir satt ned i samme takt som den ble økt.

Kjære banker, dere er noen luringer! Tor Christian Haugland kom i går med et utsagn jeg skal huske på til senere.

Det som skjer med renten i Norges Bank er helt uinteressant for oss, for det har ingen direkte betydning. Det som betyr noe er pengemarkedet, og det er bare dersom det Norges Bank gjør får betydning for pengemarkedet, at det vil bety noe for oss.

Hvorfor sa ikke bankene dette før krisen var et faktum? Bankene har da i et helt år før krisen brukt den økte styringsrenten fra Norges Bank som argument for at de må øke rentene sine? Hvorfor i all verden økte de rentene når styringsrenten ikke er interessant for dem?

Akkurat! Jeg skal huske på dette når krisen er over og Norges Bank neste gang setter opp renten. Når jeg da får varsel fra banken om at de setter opp renten på boliglånet mitt siden Norges Bank øker renten, så skal jeg ta meg en tur i banken og ha en alvorsprat med dem.

• Du bør ikke alltid stole på den som skal selge deg noe.
• Innse at det er kun du selv som vet hva som er best for deg.
• La deg ikke presse til å ta opp et høyere lån enn du kan leve med selv om den som selger deg lånet har en pen dress.
• Ta ikke lett på risikoen, vær sikker på at du forstår den, og hva endringer i rente og marked vil bety for deg senere.

Nå ser det ut til at Bankklagenemnda har bestemt seg for å gi en lærepenge til disse menneskene i pene dresser som presser folk til å ta opp store lån. I en sak der et par med 500 000 kr i inntekt fikk lån av banken som sammen med fellesgjelden oversteg 2,7 mill kroner klaget banken inn for bankklagenemnda, har paret fått medhold. Bankklagenemnda mener banken har begått en så grov forsømmelse da den lot paret ta opp en så stor gjeld, at banken anbefales å ettergi paret over 600 000 i gjeld.

Det er vel og bra at Bankklagenemnda gir bankene klar beskjed om å skjerpe seg, men har vi ikke selv en del av ansvaret når vi tar opp gjeld vi ikke kan betjene? Kunne slike tilfeller vært unngått om folk flest hadde hatt litt mer økonomiske kunnskaper, og er dette nok et eksempel på at privatøkonomi må inn som eget fag i skolen?