Langsiktig aksjesparing vil over tid gi deg den beste avkastningen på pengene dine. Dette er fordi aksjene gjenspeiler verdiskapingen i de børsnoterte selskapene og også verdiskapingen i samfunnet forøvrig.

I tillegg til at aksjer kan gi deg en god avkastning på sparepengene dine gir aksjene deg møte, tale- og stemmerett på generalforsamlingen i selskapet. Slik kan du være med på å ta beslutninger som har betydning for verdiskapingen i selskapet du er medeier i.

John Peter understreker viktigheten av å være langsiktig i motsetning til den mye mer risikofylte spekulanttilværelsen der mange faktisk låner penger for å prøve å få en kortsiktig gevinst.

Et annet tips John Peter gir er å bruke gratiskursene som forskjellige meglerfirma tilbyr for å lære mer om aksjehandel og hva som har betydning for deg som aksjeeier.

Til slutt i dette innslaget får du noen gylne regler du bør følge når du sparer i aksjer.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Så er mai over (ja, jeg vet at vi er i midten av juni, men har ikke hatt tid til bloggen i det siste). Mai var en god måned for sparepengene mine som står i fond. IPS-midlene mine vokste med 9,2 % siste måneden, og min egen pensjonssparing har vokst omtrent like mye som IPS-midlene (stort sett samme fond).

Det har vært mye jobbing siste månedene, og lønningene mine har derfor vært en del høyere enn normalt. Og de ekstra kronene har kommet godt med. De største utgiftene jeg har hatt i mai har vært ferieturen jeg skal på nå i sommer, og restskatten min (ja, det ble restskatt på meg og det var jeg klar over på forhånd). 14 000 kr i reise og opphold for ferien i sommer, og 13 000 kr i restskatt som jeg betalte inn for å slippe renter om jeg hadde ventet til regningen fra kemneren kom i posten.

Jeg klarte dobbelt avdrag på boliglånet i mai også slik at jeg reduserte min totale gjeld med litt over 7000 kr denne måneden (og er meget fornøyd med meg selv for dette!).

Gjelden min:
(Denne grafen fra Google Dokumenter viser nedbetalingen av gjelden min. Fellesgjelden er med i det totale beløpet)

Jeg har også brukt mye tid og penger for å bygge ferdig terrassen jeg satte opp i fjor sommer. I tillegg kom rekkverk og en skillevegg mot naboen. Men dette prosjektet ble betalt med kredittkort som forfaller nå i slutten av juni, et par dager etter at jeg har fått feriepengene som skal finansiere herligheten, så terrassen kommer ikke med i regnskapet mitt for mai.

Så er april over og aprillønningen har fått bein å gå på. To små “ferieturer”, dobbel innbetaling på boliglånet (ordinært avdrag + en ekstra innbetaling tilsvarende avdraget), 2000 i egen pensjonssparing, fiskeutstyr og telt.

Min egen pensjonssparing i fond som jeg startet med i fjor sommer ligger nå omtrent i null til tross for finanskatastrofe og turbulens på børsene rundt omkring i verden. Det så mørkt ut i fjor høst med en avkastning på -48 %, men jevnlige innbetalinger og stigende andelskurser har roet nervene mine.

Jeg begynner også å slappe litt mer av når det gjelder aksjeporteføljen min. Jeg handlet aksjer for 61 000 kr i desember og januar. En kort stund var porteføljeverdien oppe i 63 000 kr før den i februar og mars stupte til 28 000 kr. Jeg skal klare tapet av disse pengene, men føler meg mye bedre nå som porteføljeverdien bare ligger 6-7 000 kr under kjøpsverdien. Dette skal det nok bli kroner av når jeg selger aksjene om litt over to år.

Men det blir ikke noe mer aksjesprell med meg den nærmeste tiden fremover. Nå skal alle kluter settes inn på å betale inn ekstra på boliglånet. Jeg har lønnskontoen min i Skandiabanken og bruker automatisk overføring hver måned for å føre over penger til kontoen i banken der jeg har boliglånet mitt. Det virker som jeg hver måned frem til oktober/november i fjor måtte justere beløpet som ble overført på denne måten for å dekke renteøkningene. Men nå som renten har gått ned igjen har jeg ikke redusert dette beløpet. Det som står igjen på “boligkontoen” etter at renter og avdrag er trukket betaler jeg inn like etter lånetrekket.

Målet mitt har hele tiden vært at jeg skal betale ned boliglånet (dette gjelder ikke fellesgjelden) syv år før tiden, men nå har jeg tenkt å forandre litt på målet. Etter min tidligere plan skulle lånet vært nedbetalt i oktober 2017, men nå sikter jeg litt høyere og satser på å være ferdig et år tidligere. Kan jeg ikke melde at lånet er nedbetalt i løpet av oktober 2016 kan de av dere som da fortsatt følger bloggen håne meg fritt Dette kan bli tøft, og gjerne umulig, om min økonomiske situasjon skulle forandre seg de nærmeste årene, men så lenge ting fortsetter som nå skal det ikke være umulig for meg å klare dette. *Fingers crossed…*

Jeg synes også det var hyggelig å logge inn hos Nordnet for å sjekke status på IPS sparingen. Jeg startet sparingen i desember i fjor, og har hittil hatt 20 % avkastning. Når jeg først var innlogget gjorde jeg et fondsbytte der jeg byttet Blackrock World Gold i 50/50 Gambak/Holberg Norge. Så får jeg håpe at jeg ikke angrer på det om 40 år.

Det er tre uker igjen til lønning og før den tid skal jeg betale restbeløpet av sommerens ferietur, så det blir nok litt smalhans noen uker fremover. Da passer det bra med travle dager på jobb så man ikke har tid til å bruke penger.

VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

Loven om individuell pensjonssparing med skattefradrag – IPS – gjelder fra i år. Det er ikke lenge igjen av året, så om du vil benytte deg av denne spareformen bør du begynne å gjøre hjemmeleksen din og finne ut av hvilket selskap du vil ha individuell pensjonssparing med skatte fradrag hos. Som med alle andre produkter, og da spesielt spareprodukter, kan det være vanskelig å finne ut hvilket produkt som passer best for deg. De ulike tilbyderne beregner seg betalt for produktet etter ulike modeller, og det kan være vanskelig å forstå hva sparingen egentlig vil koste.

Nedenfor finner du en liten oversikt over noen av tilbyderne av IPS i dag. Det finnes helt sikkert flere, og jeg kan ha skrevet feil i oversikten, så sjekk kostnadene direkte hos selskapene før du bestemmer deg endelig for hvilket produkt du vil satse på. Oversikten er bare ment å skulle vise hvordan kostnadene for individuell pensjonssparing med skattefradrag kan variere, og hvordan tilbyderne kan beregne betalingen.

Forklaring til tabellen ovenfor:

• Der hvor det står – (minus) i tabellen over betyr det at opplysningene ikke er oppgitt på nettsidene til selskapet.
• Gebyr innbetaling: Gebyr på innskudd til spareordningen, også kalt kjøpsgebyr/innskuddsgebyr. Med et gebyr på innbetaling på 1,5 % vil det koste deg 225 kr å sette inn maksimalt sparebeløp hvert år. Avgifter er inkludert i maksimalt sparebeløp, så dette vil si at du sparer 14775 kr i året isteden for 15000. (Betyr 28 633 kr i tapt pensjon ved sparing over 33 år og en avkastning på 7 % per år)
• Forv. gebyr: Årlig forvaltningsgebyr for de enkelte fond eller spareprodukter. Forvaltningsavgift må du betale selv om du sparer på egen hånd.
• Admin. gebyr: Årlig administrasjonsgebyr du betaler til selskapet for å ha pengene dine i IPS ordningen de tilbyr. Gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr for de enkelte fondene i porteføljen din og eventuelle innskudd- eller kjøpsgebyr. Les mer om hva administrasjonsgebyret koster deg her.
• Gebyr utbetalingsperiode: Enkelte selskaper tar ikke administrasjonsgebyr, men de kan ta et årlig gebyr i utbetalingsperioden som må være minimum 10 år. Dersom størrelsen på dette gebyret i tabellen er det samme som administrasjonsgebyret betyr det at administrasjonsgebyret blir beregnet helt til pensjonen er ferdig utbetalt.
• Gebyr fondsbytte: Eventuelt gebyr ved bytte av fond eller spareprodukt innen samme selskap.
• Gebyr flytting: Gebyr ved flytting av pensjonsordning til annet selskap.
• Min. sparing: Minimum sparebeløp for spareavtalen per måned, år eller engangsinnbetalinger.

Hvordan skal man finne den beste IPS ordningen?

Hva som er den beste ordningen for deg er det egentlig bare du selv som kan svare på. Svaret vil variere etter hvor lang tid du har igjen til pensjonsalder, hva slags risikoprofil du er komfortabel med, om du har kundefordeler eller rabatter hos en tilbyder av spareordningen og hvor aktiv du selv ønsker å være i forvaltningen av pensjonsmidlene dine.

Det som er viktig er at du bruke litt tid på å sette deg inn i de forskjellige tilbudene, og at du selv tenker gjennom hva de forskjellige tilbudene vil bety for deg. Ikke stol blindt på det som rådgiveren din i banken forteller deg. Dette er bankens selger mer enn din rådgiver, så du bør alltid søke råd fra flere før du tar en avgjørelse om hvilket tilbud om individuell pensjonssparing du vil satse på.

Indeksfond vs. aktiv forvaltning

Mange fond tar seg høye forvaltningsgebyr, noe som skulle tilsi at fondet er aktivt forvaltet, mens fondet egentlig fungerer mer som et indeksfond som følger en gitt børsindeks. Historien viser også at over tid vil det ikke nødvendigvis være høyere avkastning i et såkalt aktivt forvaltet fond sammenlignet med et indeksfond. Tvert i mot vil et høyt forvaltningsgebyr redusere avkastningen din dersom fondet ikke presterer vesentlig bedre enn indeksen. Dette bør du ta hensyn til ved all sparing i fond.

“Skjulte” gebyrer for IPS

De fleste selskaper som tilbyr IPS tar et årlig administrasjonsgebyr for produktet. Et slikt administrasjonsgebyr ligger typisk på rundt en halv prosent. Enkelte tilbydere tar også et gebyr på innskudd eller kjøp på mellom 0,5 og 1,5 %. En annen variant som brukes er at gebyret på innskudd eller kjøp er kombinert med et administrasjonsgebyr i utbetalingsperioden (Utbetalingsperioden ved IPS er minimum 10 år fra fylte 67 år).

Disse ekstra gebyrene kommer i tillegg til forvaltningsgebyrene du allerede betaler i de enkelte fondene, og de kan med effekten (eller pga en mindre effekt) av renters rente innvirke kraftig på hva slags avkastning du kan regne med på pensjonssparingen din.

Hva betyr administrasjonsgebyret for din pensjon?

I tabellen nedenfor ser du eksempler på hvor mye pensjonen din blir redusert avhengig av ekstragebyrenes størrelse. Dette eksempelet forutsetter at du som meg har 33 år igjen til du går av med pensjon og pensjonsutbetalingen starter. Oversikten viser kun effekten av et årlig administrasjonsgebyr, og redusert avkastning på pensjonssparingen som følge av gebyr på kjøp eller innskudd er ikke tatt med.

Som du ser i tabellen vil selv et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % føre til en 15 % reduksjon i pensjonen din. Betaler du en prosent ekstra i årlig administrasjonsgebyr fører det til en 28 % reduksjon i pensjonen din. Husk at dette gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr du allerede betaler i hvert enkelt fond.

Vær bevisst

Det er derfor veldig viktig at du er bevisst på hva sparingen din egentlig koster. De skjulte gebyrene kan spise opp en betydelig del av pensjonen din. Selv om 0,5 % i årlig administrasjonsgebyr ikke høres spesielt mye ut, vil effekten av renters rente gjøre at du kan tape mye penger sammenlignet med sparing uten noen ekstra årlige kostnader.

Vær bevisst på kostnadene når du velger hvem som skal ta seg av pengene du setter inn i pensjonssparing!

Lykke til med valget ditt!

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

Den nye loven om individuell pensjonsordning ble vedtatt 27. juni 2008 som en erstatning for den tidligere individuelle pensjonsordningen IPA som ble avviklet i 2006. Den nye ordningen for individuell pensjonssparing gjelder fra i år, 2008. Med den nye pensjonsreformen som blir gjeldende fra 2010 blir du nødt til å ta et større ansvar for din personlige økonomi som pensjonist, og IPS ordningen skal stimulere til mer egen sparing.

Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og er gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Hvorfor trenger jeg IPS?

Folketrygden vil i fremtiden ikke kunne gjøre deg i stand til å opprettholde din nåværende levestandard når du blir pensjonist, og du må derfor selv sørge for en del av midlene du vil trenge når pensjonisttilværelsen står for døren. En smart måte å bidra til dette på er å gå inn i IPS ordningen. Selv om du må betale skatt av utbetalingene fra den individuelle pensjonssparingen får du skattefradrag på innskuddene. Dette vil si at du i realiteten låner penger rentefritt av staten fra du gjør innskuddet og til du tar ut pengene som pensjonist. Å låne penger rentefritt og investere dem over mange år med forhåpentligvis god avkastning er svært god butikk. Du har altså et fradrag i alminnelig inntekt på 28 %, og de fleste pensjonister har en marginalskatt på 31 % (variabel fra 0 til 55 % alt etter inntekt). Selv om du har en noe høyere beskatning av utbetalingene vil effekten av det “rentefrie lånet fra staten” over lang tid gjøre denne spareformen svært fordelaktig frem til de siste 5-10 år før pensjonsalder.

Ordningen med individuell pensjonssparing gir deg anledning til å bytte fond, eller flytte pengene dine fra fond til bankkonto eller omvendt uten at du betaler skatt på avkastning ved et slikt bytte av spareprofil.

Ordningen gjør det også enklere for deg dersom du har lett for å falle for fristelsen for uttak av midler du har spart opp. Siden pengene du setter inn i en IPS ordning er bundet fram til pensjonsalder, har du en garanti for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, nemlig et tilskudd til pensjonen din i fremtiden.

Hvem kan bruke IPS for å spare?

Alle over 18 år med skattbar inntekt kan bli med i ordningen med individuell pensjonssparing. Vær imidlertid oppmerksom på at om du har kort tid igjen til du oppnår pensjonsalder (fem til 10 år) og ligger an til å måtte betale toppskatt når du blir pensjonist, så kan sparing i IPS virke negativt for deg. Grunnen til dette er at tidsrommet blir for kort til at skattefradragene på innbetalingene og avkastningen sammenlagt ikke vil veie opp for skatten du må betale. Om du har kort tid igjen til pensjonsalder og er i tvil om individuell pensjonssparing er noe for deg så ta kontakt med skatteetaten og evt. banken din for en grundig gjennomgang av din privatøkonomi og nærmere rådgivning om skatt og IPS. Husk bare at banken tjener på at du sparer hos dem og dette kan påvirke rådene du får.

Hvordan plasseres pengene mine i IPS?

I hovedsak vil sparepengene dine bli plassert i forskjellige fond, men det er også mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto til god rente.
Plasserer du pengene dine i fond vil du selv kunne velge hva slags risikoprofil du vil ha. Har du kort tid igjen til pensjonsalder vil det være lurt å velge en lav risikoprofil, mens en ung person med lang tid til pensjonsalder kan tillate seg å velge en høy risikoprofil. Det lange tidsrommet sparingen foregår over gjør at en høy risikoprofil kan lønne seg selv om det kan være store svingninger i markedet. Etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder kan du bytte til fond med en lavere risikoprofil. Uavhengig av risikoprofil vil selskapet gradvis overføre midlene dine til et fond med en garantert minsteavkastning når du har fra 10 år igjen til pensjonsalder for å redusere verdisvingningene. Fra pensjonsalder og gjennom utbetalingsperioden vil hele sparebeløpet ditt stå i et slikt garantifond.

Hva skjer med pengene mine dersom jeg dør eller blir ufør før pensjonsalder?

Om du dør før pensjonsalder, eller før sparebeløpet er utbetalt i sin helhet, vil pengene gå til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, parten eller samboer.
Dersom du blir ufør kan utbetaling startes tidligere. Men de oppstarte midlene skal likevel utbetales minst frem til fylte 77 år.

Hva koster det å spare i IPS?

Enkelte selskaper som tilbyr deg å spare i individuell pensjonssparing tar et gebyr ved kjøp. Det er viktig å være klar over at dette gebyret regnes med i de maksimalt 15 000 kr du kan spare hvert år, så om et selskap tar 2 % i gebyr sparer du bare 14 700 kr. De siste 300 kr vil utgjøre mye penger når spareperioden strekker seg over kanskje 40 år. Det er derfor viktig at du sammenligner kostnadene du må betale hos de forskjellige selskapene.
Du må også betale et forvaltningshonorar om du setter pengene dine i fond. Størrelsen på disse gebyrene variere, men man kan generelt si at gebyrene øker jo høyere risikoprofil et fond har. Typisk størrelse på slike forvaltningshonorar er fra 0,5 % til 2 %. Enkelte fond har også resultatavhengig forvaltningshonorar, og disse kan komme opp mot 4 %.
Sett deg derfor grundig inn i kostnader og betingelser for de forskjellige tilbudene. Selv en liten forskjell i kostnadene vil utgjøre mye penger over alle årene du skal spare.

Lønner deg seg for meg å spare i IPS?

For de fleste pensjonister vil skattesatsen med dagens regler ligge på ca 31 %, og det vil derfor ikke lønne seg å spare i IPS med dagens regler. Grunnen til dette er at om du styrer pensjonssparingen din selv og sparer i aksjer eller fond vil du kun skatte 28 % av avkastningen mens du må skatte av hele utbetalingsbeløpet ved sparing i IPS. Skal det lønne seg å spare i IPS fremfor egen sparing må du også spare det skattefradraget du får hvert år. Om du gjør dette vil sparing i IPS + sparing av skattefradraget lønne seg så sant du som pensjonist har en skatteprosent på 43-45 % eller mindre (grensen for lønnsomhet varierer litt avhengig av hvor nær opp til pensjonsalder du sparer). Det er vanskelig å spå hvor mye du vil måtte betale i skatt som pensjonist, men om du tror du vil betale mindre enn 40-45 % skatt, kan du tjene en del på å spare i IPS. Men dette gjelder bare så lenge du i tillegg sparer pengene du får av skattefordelen ved sparingen.

Hovedpunkter om individuell pensjonssparing:

• Alle over 18 år med skattbar inntekt kan spare i IPS.
• Maksimalt sparebeløp er 15 000 kr per år.
• 28 % skattefradrag på allmenn inntekt (4 200 kr ved maksimal sparing).
• Ingen formueskatt på sparebeløpet i spareperioden.
• Ingen skatt på avkastning i spareperioden.
• Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder.
• Utbetalingsperioden må være minst 10 år.
• Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt.
• Sparing i IPS anbefales ikke generelt de siste fem år før pensjonsalder.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.