Langsiktig aksjesparing vil over tid gi deg den beste avkastningen på pengene dine. Dette er fordi aksjene gjenspeiler verdiskapingen i de børsnoterte selskapene og også verdiskapingen i samfunnet forøvrig.

I tillegg til at aksjer kan gi deg en god avkastning på sparepengene dine gir aksjene deg møte, tale- og stemmerett på generalforsamlingen i selskapet. Slik kan du være med på å ta beslutninger som har betydning for verdiskapingen i selskapet du er medeier i.

John Peter understreker viktigheten av å være langsiktig i motsetning til den mye mer risikofylte spekulanttilværelsen der mange faktisk låner penger for å prøve å få en kortsiktig gevinst.

Et annet tips John Peter gir er å bruke gratiskursene som forskjellige meglerfirma tilbyr for å lære mer om aksjehandel og hva som har betydning for deg som aksjeeier.

Til slutt i dette innslaget får du noen gylne regler du bør følge når du sparer i aksjer.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Vi forstår alle at vi ikke kan bruke mer penger enn vi tjener over et lengre tidsrom. Likevel er det mange som gjør dette. Den samlede gjelden inkassoselskapene hadde til inndrivelse ved utløpet av første halvår 2007 var på 43,3 milliarder kroner (kilde: Kredittilsynet). Vi kan også ut fra flere statistikker og rapporter, bl.a. fra ssb.no, se at ganske mange av oss setter seg i stadig dypere gjeld samtidig som vi sparer mindre.

Muligheten for perioder med avdragsfrihet kan være en buffer mot dårligere økonomiske tider. Flere husholdninger har nå allerede brukt opp denne bufferen.

Husholdningenes samlede gjeld har vokst raskere enn disponibel inntekt over flere år.

I overkant av 10 prosent av husholdningene med gjeld hadde en gjeldsbelastning som var høyere enn 500 prosent. Disse holdt nesten 30 prosent av husholdningenes totale gjeld.

Husholdningenes sparerate (sparing i prosent av disponibel inntekt) korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter har vært fallende siden 2002. I 2006 var husholdningenes sparerate 0,1 prosent.

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor lar vi gjelden vokse oss over hodet?

Psykologi spiller inn i forbruksvanene våre.

Mye penger blir brukt for å opprettholde et image. Vi vil alle gjerne fremstå som like suksessfulle som naboen. Misunnelsen slår inn når naboen har kjøpt ny gassgrill mens våre koteletter fortsatt smaker tennvæske. Så drar vi frem kredittkortet og bruker penger vi ikke har uten å tenke på at naboen kanskje ikke egentlig hadde råd til ny gassgrill heller.

Lommeboka blir ikke lettere når du bruker plastpenger.

Å betale med debet- eller kredittkort gir en litt annen følelse enn å betale med kontanter. Når du legger surt opptjente penger på disken ser du at de forsvinner, men når du drar kortet varmt i betalingsterminaler merker du mindre av at pengene forsvinner. Vi har et annet forhold til kontanter enn til betalingskort, og det er derfor ikke uvanlig at vi bruker mer penger nå som det er blitt så vanlig å betale med kort.

For de fleste av oss er det ikke noe problem å tilpasse seg en høyere inntekt.

Det tar ikke lang tid etter et lønnspålegg før forbruket vårt stiger og livsstilen vår er tilpasset de økte midlene vi har tilgjengelig. Det tar mye lenger tid å tilpasse seg en lavere inntekt. Vi kan kanskje si at tiden det tar å venne seg til en lavere inntekt er proporsjonal med kvadratet av tiden vi bruker til å tilpasse oss en høyere inntekt. Så når vi er tilpasset en viss livsstil, er det svært vanskelig å kutte ned på forbruket når vår personlige økonomi blir trangere. Isteden for å redusere forbruket finansierer vi opprettholdelsen av livsstilen vår med kredittkort og dyre forbrukslån.

Vi selger skinnet før bjørnen er skutt.

Vi venter kanskje penger tilbake på skatten, eller det nærmer seg tiden for feriepengeutbetaling. Da gjør det vel ingenting om vi bruker en liten kontokreditt for å betale langweekenden i Roma? Kanskje ikke, men når feriepengene kommer og vi skal betale verkstedregningen for bilen som brøt sammen på vei hjem fra flyplassen har vi fått et problem. Feriepengene går til reparasjon av bilen, og kontokreditten er brukt opp.

Mangel på kontroll.

Det er enkelt å bruke for mye penger når man ikke har full kontroll på økonomien. Enkelte lar det skure og gå i årevis fordi de har angst for å skaffe seg oversikt over det økonomiske rotet. Det virker enklere å inntil videre lukke øynene og heller ta opp et lite forbrukslån eller å skaffe seg et nytt kredittkort.

Hvordan løser man disse problemene?

• Ta kontroll over deg selv og pengebruken din.
• Tenk annerledes. Når du skal kjøpe en ting, så spør deg selv: “Hva kan jeg kjøpe senere om jeg ikke kjøper dette?”
• Unngå impulskjøp. Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den.
• Lag et husholdningsbudsjett og følg det.
• Skaff deg oversikt over din privatøkonomi og pass på så du ikke mister den!

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap som gir økonomiske og administrative rettigheter. Hver andel eller aksje, skal ha samme verdi. Antallet aksjer og askjenes pålydende verdi utgjør selskapets aksjekapital. Kursen på aksjen kan være forskjellig fra den pålydende verdien, og blir bl.a. bestemt av markedets tiltro til selskapet og selskapets fremtidige resultat.

De økonomiske rettighetene man får som aksjonær, er først og fremst retten til utbytte. I tillegg kommer andre rettigheter som forkjøpsrett til nye aksjer og når eksisterende aksjer skifter eier. Av administrative rettigheter kan nevnes stemmerett på selskapets generalforsamling og dersom aksjonæren eier en stor nok del av aksjene i et selskap (5-10%); retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling når tiltak bør settes i verk.

En aksje gir som nevnt rett til aksjeutbytte. Størrelsen på aksjeutbyttet blir foreslått av styret, men blir bestemt av aksjeeierne på generalforsamlingen. Hver aksje gir en like stor eierandel i selskapet, og for børsnoterte selskaper finnes som regel informasjon om retningslinjer for aksjeutbytte i forvaltningsrapporten.

I utgangspunktet skal hver aksje gi like rettigheter, men i enkelte selskap kan aksjene være delt i klasser. Man skiller ofte mellom A- og B-aksjer i et selskap. A-aksjene gir en større innflytelse i selskapet, og f.eks. kan en B-aksje tilsvare 1/10 A-aksje. I andre tilfeller er det bare A-aksjer som har stemmerett i selskapets generalforsamling.

En aksje er et verdipapir, og tidligere var alle aksjer et fysisk papir som kunne kjøpes og selges. I dag er alle aksjer gjort om til registreringsposter hos Verdipapirsentralen (VPS).

Er det risikofritt å handle med aksjer?

Nei! En historisk god kursutvikling og avkastning er ingen garanti for at aksjen skal fortsette med en positiv utvikling. Aksjehandel er en risikosport, men ved å hente inn informasjon om et selskap, og vurdere denne informasjonen grundig, kan man redusere risikoen. Som andre risikosporter krever aksjehandel en del kompetanse. Denne kompetansen kan du selvfølgelig skaffe deg. Men vi råder deg til å ikke bruke penger du ikke kan tåle å tape til å handle med aksjer. Vurder risikoen, og hent inn informasjon fra flere hold før du bestemmer deg.

Har du en litt skakkjørt privatøkonomi, bør du absolutt ikke kaste deg ut i høyt spill på børsen og satse på at gevinsten skal få økonomien din på fote igjen!

Hvordan handler jeg med aksjer?

For å handle med aksjer trenger du en VPS-konto i Verdipapirsentralen. Du kan få hjelp til å åpne denne kontoen om du kontakter banken din. Til VPS-kontoen din vil det bli koblet en depotkonto som vil bli belastet for kjøp av aksjer, og som vil bli godskrevet penger etter salg og utbytte av aksjene dine. Handler du via internett åpner du et askjedepot i den banken eller hos den fondsforvalteren du handler gjennom.

Kurtasje er en kostnad man må betale til den megleren som gjennomfører dine kjøp og salg. Kurtasjen som de forskjellige meglere krever kan variere, typisk mellom 0,1% og 0,7%, eller med en fast kurtasje avhengig av størrelsen på ordren du legger inn. En fast kurtasje vil typisk ligge på mellom 50 til 300 kr. Enkelte meglere og forvaltere har også en fast månedsavgift.

Når man handler på børsen kjøper man som regel ikke en og en aksje, men man handler med hele børsposter. En børspost er den mengde aksjer som tilsvarer ca. 5 000 eller 10 000 kr. Begrepet “odd lot” blir brukt når man handler med mindre enn en børspost. Når man kjøper og selger en odd lot, må megleren skrape sammen eller selge små aksjeposter, og dette tar lengre tid.

Når du skal handle aksjer kan du sikre deg mot over- eller underkurser (f.eks. et plutselig, midlertidig kursfall like før din salgsordre går gjennom på børsen) ved å legge en limit til ordren din. En limit innebærer at kjøpskursen ikke kan overstige en viss kurs, og at salgskursen ikke kan være lavere enn en viss kurs. Med en limit på ordren kan det igjen ta lenger tid å gjennomføre en handel.

Hvor går jeg for å handle aksjer?

Begynn med å undersøke hvilke tjenester din bank kan tilby. Sammenlign prisene du får med prisene fra andre banker før du bestemmer deg. Mange banker har av og til kampanjer med svært lav kurtasje, og for en småsparer kan størrelsen på kurtasjen være viktig for å få fortjeneste.