Langsiktig aksjesparing vil over tid gi deg den beste avkastningen på pengene dine. Dette er fordi aksjene gjenspeiler verdiskapingen i de børsnoterte selskapene og også verdiskapingen i samfunnet forøvrig.

I tillegg til at aksjer kan gi deg en god avkastning på sparepengene dine gir aksjene deg møte, tale- og stemmerett på generalforsamlingen i selskapet. Slik kan du være med på å ta beslutninger som har betydning for verdiskapingen i selskapet du er medeier i.

John Peter understreker viktigheten av å være langsiktig i motsetning til den mye mer risikofylte spekulanttilværelsen der mange faktisk låner penger for å prøve å få en kortsiktig gevinst.

Et annet tips John Peter gir er å bruke gratiskursene som forskjellige meglerfirma tilbyr for å lære mer om aksjehandel og hva som har betydning for deg som aksjeeier.

Til slutt i dette innslaget får du noen gylne regler du bør følge når du sparer i aksjer.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Foto: woodsy @ sxc.hu

I disse dager sender skattemyndighetene ut den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008. Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

I fjor ble den nye ordningen med “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte i fjor at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg. Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.

Årsoppgave for 2008

I tiden etter nyttår skal vi ha mottatt årsoppgavene vi trenger fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, banker, Verdipapirsentralen, forsikringsselskap, kredittkortselskap og NAV. Det er svært viktig at du tar godt vare på disse når du mottar dem slik at du finner igjen årsoppgavene og har dem tilgjengelig når du skal sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Alle nødvendige opplysninger skal være rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene er riktige og at årsoppgaven stemmer overens med tallene som står på selvangivelsen. Stoler du på at alt er som det skal kan det koste deg dyrt.

Dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger etter at selvangivelsen er behandlet kan du kreve ny behandling av selvangivelsen din. Du kan kreve ny behandling av et skatteoppgjør tre år i etterkant, men det aller beste er å sørge for at du får et riktig skatteoppgjør første gang. Stol derfor ikke blindt på at den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008 stemmer.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2008 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som blir sendt ut 31. mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Selvangivelsen trenger ikke være vanskelig

Når du setter deg ned for å gå gjennom den ferdig utfylte selvangivelsen for 2008 er det viktig at du tar deg god tid. Dersom du synes det er tungt og vanskelig så prøv å tenke på jobben som en mulighet til å redusere skatten din. Du har nå sjansen til å rette opp feilene som lopper deg for penger. Selvangivelse og skatt er ikke alltid så komplisert som det kan virke og som enkelte hevder (bruk Altinn.no).

Tenk også på at selv om skattemyndighetene vet mye om deg og din økonomi, så vet de kanskje ikke alt. Det er ikke bare fradragene du må passe på er riktige. Dersom du har hatt inntekter i løpet av fjoråret som ikke har kommet med på selvangivelsen må du også føre opp disse slik at du ikke risikerer straffeskatt og en sur baksmell.

• Har du arvet eller mottatt større gaver i løpet av året?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig, hytte eller annen eiendom?
• Har du fått fordeler av billig lån av arbeidsgiver eller private?

Om du har slike inntekter og ikke vet hvilken post de hører hjemme i kan du ganske enkelt føre dem opp i tilleggsposten på selvangivelsen (Post 5.0). Når det gjelder fradrag bør du absolutt føre dem i en av fradragspostene for å være sikker på at du får fradraget. De aller fleste leverte selvangivelser blir behandlet maskinelt, og inntekter/fradrag du fører i tilleggsposten blir derfor ikke alltid tatt med i skatteberegningen.

Min tommelfingerregel for rettelser i selvangivelsen lyder omtrent slik: “Fradrag rettes, andre inntekter føres i tilleggsposten eller på eget vedlegg.”

Nyttige lenker for utfylling av selvangivelsen

Nedenfor finner du en liste med lenker som kan være nyttige når kaffen er klar og du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2008.

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2008 – Skattekalkulator for inntektsåret 2008 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2008.
Foreløpig skatteberegning, selvangivelsen 2008 – Tjenesten er en foreløpig skatteberegning av skatter og avgifter for 2008.

Rettledning for selvangivelsen: Lignings-ABC for 2008/09 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene i selvangivelsen 2008 – Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Skattedirektoratet mars 2009.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer til selvangivelsen – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.

Satser for formueskatt i 2008 – Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere i skatteklasse 1 og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er beløpsgrensene i 2008 det dobbelte
Takseringsreglene for 2008 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008.
Skatt og lønn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis i 2008 – Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser.
Valutakurser for inntektsåret 2008 – Norges Banks noteringer av gjennomsnittlige midtkurser for 2008 og kurser ved årsskiftet.
Salg av fast eiendom – Skattereglene ved salg av bolig, fritidseiendom og tomt.

Bil og pendling:

Kost og losji i 2008 – Reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bilgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgiver sin bil og rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold i 2008.
Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2008 (pr. november 2008). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dine Penger. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling, bosted og skatteforhold.

Aksjer og fond:

RISK-tall – Søk i Skatteetatens RISK register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser (antatt omsetningsverdi pr 1. januar) fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Mer om skatt på nett:

Skattebetalerforeningen – Skattebetalerforeningen er en privat, partipolitisk nøytral og selvfinansiert forening (betalt medlemskap).
Norge.no – Skatt og avgifter
Hegnar Online – Skatt og arv
Spleiselaget – Informasjonsside om skatt for ungdom, i regi av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi.

Media om skatt og selvangivelse:
Dinside – Dette er nytt i år.
Dinside – Mye rot og feil.
Dinside – Fradrag for merutgifter som følge av sykdom.

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”
– Albert Einstein (Til nå kanskje den skarpeste kniven i skuffen)

PIN-kodene du trenger for å logge deg inn og levere selvangivelsen din finner du i brevet som du fikk fra Skatteetaten i desember. Finner du ikke PIN-kodene, kan du bestille nye på Skatteetaten.no eller sende SMS med PINKODER (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) til 2080.

VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

I følge Dinside.no tror Nordea at Norges Bank vil sette renten ned 1,5-1 prosent før sommeren.

Norges Bank skal onsdag ha et nytt rentemøte, og mange forventer at styringsrenten skal settes ned med nye 0,5 %

Fagfolk må gjerne diskutere hvorvidt dette egentlig er til det beste for økonomien vår, men jeg ser i hvert fall frem til lavere rente på boliglånet mitt. Så får jeg heller leve med en litt lavere rente på sparepengene mine. Nå som aksjemarkedet ser ut til å ha stabilisert seg noe, skal uansett en større del av sparepengene mine over i fond og aksjer, så en lavere innskuddsrente vil uansett ikke ta fra meg nattesøvnen.

Onsdag skal uansett bli en spennende dag.

Les mer om rentenivået her:
Norges Bank
Nettavisen
VG
Dagbladet og Dagbladet Økonomi

Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.

Nå skal alle etter hvert ha mottatt brevet fra skattemyndighetene med den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2007, og det er på tide å sette seg ned og forsikre seg om at alt er i orden.

Foto: woodsy @ sxc.hu

Nytt av året er såkalt “stille aksept”; om du ikke har forandringer eller tilføyelser til selvangivelsen for 2007, trenger du ikke levere selvangivelsen. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Lise Halvorsen i skatteetaten sier dette er en fordel for mennesker med skjemaskrekk, men du bør helst ikke ha så stor skjemaskrekk at du ikke sjekker tallene. Om det er feil eller mangler ved den forhåndsutfylte selvangivelsen risikerer du å betale for mye i skatt. Bryr du deg om din privatøkonomi bør du derfor ta deg bryet med å kontrollere alle tall på selvangivelsen.

Årsoppgave for 2007

I løpet av de siste månedene skal du ha mottatt årsoppgaver fra flere hold. Fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, bank(er), VPS, forsikringsselskap, kredittkorttilbyder og NAV. Hvor mange årsoppgaver du får varierer fra person til person, men det er svært viktig at du tar vare på årsoppgavene og oppbevarer dem slik at du finner dem igjen når du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen. Alle opplysningene er rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene stemmer, og det kan lønne seg å sjekke dette med det samme du åpner konvolutten. Du må for all del ikke stole blindt på at opplysningene stemmer.

Punkter du bør sjekke spesielt før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2007. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2007 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Sjekk også tallene for tidligere år da 2008 er siste mulighet for å forandre på noe om myndighetene fortsatt roter og ikke har gitt deg riktig inngangsverdi.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Ta frem penn, papir og kalkulator.

Så er det bare å sette i gang og gå over den forhåndsutfylte selvangivelsen. Ta deg god tid, og husk at selv om skattemyndighetene vet mye om deg, vet de kanskje ikke alt. Det er derfor ikke bare fradragene du må forsikre deg om er riktige. Har du hatt inntekter som ikke er kommet med på selvangivelsen, må du føre opp disse også, ellers risikerer du straffeskatt og en skikkelig baksmell senere:

• Har du arvet eller mottatt større gaver?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig eller hytte?
• Har du fått lån av arbeidsgiver eller andre private?

Nyttige linker

Her er en liste med linker som kan være nyttige når du setter deg ned med selvangivelsen for 2007:

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2007 – Skattekalkulator for 2007 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2007.

Rettledning: Lignings-ABC for 2007/08 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene – Rettledning til postene i selvangivelsen 2007, Skattedirektoratet februar 2008. (Vær obs på feil i rettledningen, post 4.5.4 Annen skattepliktig formue!“)
Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Starthjelp for utfylling av selvangivelsen for 2007, utgitt av Skattedirektoratet februar 2007.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.
Takseringsreglene for 2007 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2007.

Bil, reise, pendling:

Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2007 (pr. november 2007). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dinepenger.no. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling og pendlerfradrag.

Aksjer og fond:

RISK-tall per 1.1.2006 – Søk i Skatteetatens RISK-register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Albert Einstein:

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

Ja kanskje, eller kanskje ikke. Det skal være god stemning på børsen i dag, og det må man vel ta som et godt tegn. Men uansett om uroen er over eller ikke, så kan dagen i dag være en god dag å opprette en spareavtale for sparing i aksjefond. Med en fast månedlig sum inn i aksjefond, og med langsiktige mål vil du unngå de store risikoene.

Unngå fondsfella!

Den største feilen vi småsparere gjør er at vi i alt for stor grad lar oss påvirke av medias krigsoverskrifter om svingningene i markedet. Vi kjøper etter lang tids oppgang, og selger i nedgangstider, gjerne like før bunnen er nådd.

Forklaring av grafen ovenfor:
1. “Nå har aksjekursene steget jevnt over lengre tid. 10% økning bare siste måneden, det ser jo bra ut! Det er på tide at jeg kjøper og får min del av kaka.”
2. “Nei! Hva skjer? Jeg taper jo sparepengene mine! Nei, det er nok best å begrense tapene mine og selge alt. Dette vil jeg ikke være med på lenger. La meg få pengene inn igjen på bankkontoen.”
3. “Nå er visst nedturen over for denne gang. Avisene skriver jo side opp og side ned om hvor bra det går. Nå er det på tide å komme seg på karusellen igjen. Jeg tømmer sparekontoen i banken og kjøper.”
4. “Himmel, hav og helvete! Nå er visst alt håp ute… Best at jeg kvitter meg med disse fondsandelene før jeg taper alt jeg eier.”
5. “Ja, var det ikke det jeg tenkte! Kursene stuper jo. Flaks at jeg solgte i tide og ikke ble sittende fast ombord i det synkende skipet.”

Tenk langsiktig når du skal spare i aksjer eller i aksjefond

Ved å tenke langsiktig sparing og bruke en fast spareavtale jevner du ut risiko og verdisvingninger. Slik får du en bedre mulighet for en god avkastning på pengene dine. Sparing i aksjefond har vist seg å gi en god avkastning over tid, men det er viktig å spare riktig. Grafen nedenfor viser utviklingen på Oslo Børs siste fem årene.

Langsiktig sparing over de siste fem årene vil ha gitt en god avkastning selv med det siste halve årets uro. Kortsiktig sparing, kanskje kombinert med panikksalg ved nedgang, kan gi deg tap selv om det også er muligheter for en stor gevinst.

I dag er en god dag å starte.

Dagen i dag er et godt tidspunkt for å begynne og spare. Etter regn kommer sol sies det, og enten uroen på børsene snart går over eller ikke, vil du med en langsiktig sparing etter min mening komme godt ut. Husk bare å spare smart.

• Lag deg en spareplan og følg denne.
• Bruk gjerne en spareavtale for fast sparing slik at risikoen blir jevnet ut over tid.
• Ikke sats alt på ett kort. Spre investeringene dine i flere markeder, ikke invester bare i norske fond.
• Ikke selg i panikk. Hold deg til spareplanen din og ikke selg før du trenger pengene eller har nådd målet ditt.

I tabellen nedenfor ser du en del tilbydere av aksjehandel på internett og deres oppgitte priser (pr. 02.02.2008).

- Ikke opplyst.
* For kunder med Privat-abonnement tilkommer det kr. 0,25 per manuell oppdatering av ordredybde (snapshots).
** Kr 0,- for porteføljer opp til 100.000 kr.
*** Uten dybde.
**** For bonuskunder.

Noen meglere har i disse dager forskjellige tilbud. Tilbudene inkluderer bl.a. lavere minstekurtasje, gratis sanntidsinformasjon, gratis programvare og verktøy som gjør det enklere for deg å følge med og holde oversikt over handlene dine.

Nordnet kjører nå en kampanje der nye kunder kan handle aksjer på Oslo Børs fra kr 9,- i minstekurtasje i 3 måneder (0,039 %).

Nye Etrade kunder kan de første 6 månedene handle aksjer til en minstekurtasje på kr 20,-. Det er også verdt å merke seg at du får gratis dybdekurser i sanntid.

Netfonds har også introduksjonstilbud til nye kunder med minstakurtasje på kr 9,- de første tre månedene.

Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.

1. Begynn å behandle deg selv som en kreditor.
Dette er en spareform som er enkel å ta i bruk. Betrakt deg selv som en like viktig kreditor som banken og strømleverandøren din. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din på denne kontoen hver måned. Bruk så sparepengene til å bygge opp en økonomisk buffer som tilsvarer et par månedslønner. En slik buffer vil være til stor hjelp når uventede (og uønskede) situasjoner oppstår, som f.eks arbeidsløshet, sykdom eller andre ting som reduserer inntekten din over en periode.
Etter hvert som du tilpasser deg og forbruket ditt til sparingen, bør du sette deg høyere mål og øke beløpet du sparer opp til f.eks. 20% av lønnen din. Dette er en god vane, og du kan etter hvert oppleve at det går nesten automatisk og smertefritt.

2. Betal inn ekstra på lånet ditt.
Å øke nedbetalingshastigheten på lånet ditt er en svært god måte å spare på. I alle fall om du er ung og nyetablert, og har et stort lån på hus eller leilighet. Sparing i egen bolig er dessuten den eneste sterkt skattefavoriserte spareformen vi har igjen her i landet. Kanskje kan du bruke sparepenger fra punkt 1 til å foreta de ekstra innbetalingene på lånet med når du har opparbeidet en buffer.
Her kan du regne ut hva du selv kan spare på ditt lån.
Eksempel 1:
Skal du til å begynne å betale ned et lån på 1.500.000 kr med en ned nedbetalingstid på 25 år og en rente på 6%, kan du spare over 170.000 kr i løpet av nedbetalingstiden ved å betale inn 500 kr ekstra hver måned. Med en nedbetalingstid på 30 år vil du spare over 260.000 kroner og betale ned lånet 47 måneder før tiden!
Eksempel 2:
Om du tar litt av feriepengene dine første året og betaler inn 10.000 kroner ekstra på lånet ditt gir det deg en besparelse på over 42.000 kr om renten på lånet ditt er 6%.

3. Ramler det penger fra himmelen? Betal ned gjeld før du sparer.
Om du uventet mottar en pengesum som gave, arv eller lottogevinst (Husk at pengespill er en straffeskatt for folk som er dårlige i mattematikk!) så bruk først pengene til å betale ned gjeld. Om du ikke har noe gjeld, så spar hele beløpet. Eller enda bedre; invester beløpet.

Foto © dachadesig / sxc.hu

4. Pensjonssparing.
Når lønnsoppgjøret nærmer seg bør du vurdere å be om at en del av lønnsøkningen blir gitt i form av at arbeidsgiver gjør en høyere innbetaling til OTP. Det er aldri for sent å begynne å forbedre din økonomiske situasjon som pensjonist. Her kan man kanskje argumentere med at enkelte kan få en bedre avkastning på pengene ved å ta seg av sparingen selv, men for de fleste av oss vil dette vere en fin måte å spare til pensjonsalderen på.

5. Lat som om du ikke fikk lønnspålegg.
Når du får et lønnstillegg har du en god mulighet til å sette fart i sparingen din. Lat som om du ikke har fått lønnstillegg, og sett de ekstra pengene som kommer inn på kontoen din over på sparekontoen. Du kan selvfølgelig belønne deg selv en feiring av lønnsøkningen, men prøv å ikke bruke hele lønnstillegget på cruise i Karibien eller andre dyre utskeielser.

6. Lat som om du fortsatt har gjeld.
Har du endelig etter 20 år betalt ned lånet ditt? Gratulerer! Da kan du kjøpe en bløtkake og feire. Men så bør du late som om du fortsatt har gjelden hengende over deg. Etter 20 år eller med med store utgifter til lån, er du sannsynligvis godt vant til at pengene forsvinner ut av kontoen. Prøv å holde forbruket ditt på samme nivå som før gjelden var nedbetalt, ta ikke av og legg deg til dyre vaner, men sett et beløp som tilsvarer dine tidligere avdrag inn på sparekontoen din. Dette er en gyllen anledning til å få fart på sparingen til leiligheten du vil ha stående klar i Spania den dagen du blir pensjonist.

7. Spar pengene du tjener på å handle på salg.
Var du forberedt på å betale 8000 kroner for et nytt kjøleskap, men fant det på salg for 6990,-? Ta de 1000 kronene du sparte og sett dem på sparekontoen. Om du kan gjøre dette til en vane når du handler, vil deg hjelpe deg til å nå målene dine raskere. Les punkt 10 før du drar ut på handletur!

8. Skaff deg VPS konto og sett opp automatisk sparing.
Lær deg om hvordan du skal investere sparepengene dine. Når du har skaffet deg et beløp på sparekontoen din som er større enn det du behøver som buffer (pkt. 1), er det på tide å plassere pengene på en måte som gjør at de vokser og gir en avkastning som er større enn den du får på sparekontoen. De fleste banker tilbyr i dag fast sparing i aksjefond, men også i enkeltaksjer. Studer fondene eller selskapene nøye, og sørg for at risikoen er godt spredt. Ikke invester alle pengene dine i et enkelt fond eller en enkelt aksje. Ved å ha en fast sparing i fond eller aksjer, og en langsiktig spareplan, unngår du å komme inn i markedet når det er på topp eller bunn. Statistikk viser at de som har en jevn sparing kommer ut med den beste avkastningen.

9. Skaff deg en ekstra inntektskilde.
Utforsk muligheten for å supplere inntekten din. Har barna flyttet ut så du kan leie ut en del av huset ditt? Har du en hobby du kan tjene penger på? Har du tid og mulighet til å ta en ekstrajobb? Driver du med modellfly kan du lage en nettbutikk og selge byggesett? Skriv en bok, poplåt eller diktsamling. Finn en nisje eller inntekskilde som passer for deg og som du trives med. Opprett så mange inntekter som du klarer, og automatiser prosessen så langt som mulig. Mange bekker små…

10. Unngå impulskjøp og andre unødvendige kjøp.
Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den. Bruk handleliste når du skal handle inn dagligvarer, og hold deg til denne listen. Ta deg god tid når du skriver handlelisten, og planlegg hva du trenger den neste uken. Ved å handle sjeldnere, minsker du risikoen for impulskjøp, og du kan kanskje også oppnå rabatter på enkelte varer. Det er som regel alltid billigere å handle inn i større mengder. Prøv for all del å unngå å handle inn til husholdningen når du er på vei hjem fra jobb og er sulten som en hest!

11. Invester renter og avkastning fra investeringene dine.
Når du får utbetalt renter og avkastning fra investeringene dine så bør du reinvestere dem. Slik får du enda mer utbetalt neste gang. Mange aksjefond gjør dette for deg ved å betale ut avkastning i form av fondsandeler. Men eier du aksjer må du ha selvdisiplin og ta deg av dette selv.

12. Forhøy skattetrekket ditt.
Om du ikke har den selvdisiplinen som skal til for å sette tilside et visst beløp hver måned, kan du be arbeidsgiveren din om å øke skattetrekket ditt. Du står fritt til å betale inn så mye du vil i skatt så lenge det er mer enn trekkprosenten eller tabelltrekket på skattekortet ditt. Men du må være klar over at dette er ikke den beste spareformen. Ved å spare på denne måten er det staten som får renteinntektene fra pengene dine i steden for deg selv. Men fordelen er at du får hele beløpet utbetalt på en gang, og da kan du betrakte utbetalingen som penger fra himmelen. Du kan med en gang sette hele potten inn i f.eks aksjefondene dine. Her må du igjen være streng med deg selv og ikke bruke pengene på cruise eller sydenturer!

Lykke til!

Om du føler deg på litt tynn is når det er snakk om aksjer, kan kanskje et av Nordnets aksjekurs være noe for deg.

Nordnet holder denne våren (januar-juni 2008) en rekke gratis kurs på flere steder i landet, bl.a. i Oslo, Tromsø, Bergen og på Lillehammer. Kursoversikten finner du her. Kursene varer typisk fra to til fem timer, og kan du lære mer om aksjer, aksjehandel, handelstjenester, teknisk analyse, børsnoterte selskaper, opsjoner og fond. Kursene er gratis for alle, enten du er kunde i Nordnet eller ikke.

I tillegg kan du på Nordnet-skolen ta kurs via internett om aksjehandel på nett og opsjoner.

Om du har tenkt på å investere noe av sparepengene dine i askjer, men har latt være fordi aksjehandel virker komplisert og farlig, kan det være en god ide å benytte seg av dette tilbudet. Det vil jo selvfølgelig alltid være en fordel med forhåndskunnskap for man gjør investeringer. Nordnet håper nok at flest mulig av deltakerne skal bli Nordnetkunder, men dette er ikke et krav for å delta.

Klikk her for kursplan og påmelding.