Thomas Furuset som er fondsanalytiker hos Morningstar gir deg i dette innslaget tips om sparing i aksjefond. Et av hovedpoengene til Thomas i dette innslaget er at du må ta deg god tid til å finne fond som passer til deg og din spare- og risikoprofil. I tillegg til Mornigstar’s egen rangering kan du også se den ferske rangeringen til Dine Penger

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Mer om fond:
Du kan også lese mer om sparing i aksjefond her på Økonomiguiden.
DinePenger skriver om en stor nedgang i antallet faste spareavtaler i fond.

Dette er gode nyheter for oss fondssparere. Selv om kjøpsavgiften i mange tilfeller ikke utgjør så mange kronene, er hver krone spart viktig. Over lang tid blir dette enda viktigere pga effekten av renters rente.

Om du tenker på å bli kunde hos Nordnet, kan du sende inn epostadressen din i kontaktskjemaet nedefor for å motta mer informasjon.
(Nordnets Sparebidrag gir nå nye kunder en aksje- og fondskonto med aksjer til en verdi av ca 200 kr uten annet motkrav enn en innlogging.)

cforms kontaktskjema fra delicious:days

Se ellers nettsidene til Nordnet og Skandiabanken.

Skandiabanken jobber fortsatt med å få på plass avtale med to forvaltere, Odin og East Capital, og inntil disse avtalene er på plass er fondene som blir forvaltet av disse to selskapene tatt bort fra Skandiabanken’s fondsutvalg.

Dette er et flott tiltak, og vi kan bare håpe at flere vil følge Skandiabanken og fjerne kjøp og salgsomkostninger for fondshandel.

Hurra!

Ved å ha en fast spareavtale i fond har du en større sjans til å unngå å havne i fondsfella. Jeg har tidligere skrevet om fondsfella og om hvordan mange av oss småsparere forsøker å treffe toppen og bunnen av svingningene i markedet. Du kan lese mer om dette i innleggene Ikke gå i fondsfella og På tide å opprette spareavtale for fast sparing i fond?.

Den største feilen vi småsparere gjør er at vi i alt for stor grad lar oss påvirke av medias krigsoverskrifter om finanskrisen og svingningene i markedet. Vi kjøper etter lang tids oppgang, og selger i nedgangstider, gjerne like før bunnen er nådd. Som Dagbladet skriver i dag kan denne måten å “spare” på koste deg dyrt.

Slik havner du i fondsfella:

Forklaring av grafen ovenfor:
1. “Nå har aksjekursene steget jevnt over lengre tid. 10% økning bare siste måneden, det ser jo bra ut! Det er på tide at jeg kjøper og får min del av kaka.”
2. “Nei! Hva skjer? Jeg taper jo sparepengene mine! Nei, det er nok best å begrense tapene mine og selge alt. Dette vil jeg ikke være med på lenger. La meg få pengene inn igjen på bankkontoen.”
3. “Nå er visst nedturen over for denne gang. Avisene skriver jo side opp og side ned om hvor bra det går. Nå er det på tide å komme seg på karusellen igjen. Jeg tømmer sparekontoen i banken og kjøper.”
4. “Himmel, hav og helvete! Nå er visst alt håp ute… Best at jeg kvitter meg med disse fondsandelene før jeg taper alt jeg eier.”
5. “Ja, var det ikke det jeg tenkte! Kursene stuper jo. Flaks at jeg solgte i tide og ikke ble sittende fast ombord i det synkende skipet.”

Prøv heller å slå kaldt vann i blodet og fortsett med jevn sparing. Selv om verdien av fondsandelene dine har gått kraftig ned i denne siste børsstormen, er det bare et tap på papiret. Pengene dine er ikke tapt før du selger andelene og realiserer tapet. Tenk heller på at verdipapirene nå er på billigsalg, og at dette kan være et godt tidspunkt for å opprette en spareavtale i aksjefond. Slik får du mest mulig ut av oppturen som kanskje allerede er på vei.

Ved å ha en jevn sparing minsker du risikoen for at du bommer på toppen og treffer bunnen (eller omvendt) og du kan sove bedre om natten.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

Verdipapirfondenes forening skriver i dag om hvordan du kan unngå eller redusere arveavgiften. Fra 1. januar 2008 kan du årlig gi gaver til barn og barnebarn med en størrelse på opp til 1/2 G (33 406 kr) uten å måtte betale arveavgift. En person kan altså fra foreldre og besteforeldre motta over 200 000 kr i året med fritak fra arveavgift.

Regelverket gjelder også for andeler i aksjefond. Ved overføring av aksjefond fra arvelater til arving, blir arvelaters kostpris lagt til grunn for størrelsen på gaven, og gevinstskatten slår ikke inn før arvingen selger andelene. Du kan også spare i arvingen sitt navn. Ved å f.eks. sette opp en spareavtale i arvingens navn på 2 500 kr i måneden, kan arvingen i tillegg til å bli spart for arveavgift på disse pengene også regne med en god avkastning på pengene.

Arveavgift

• De første 250 000 kr er fritatt for arveavgift
• For arv mellom 250 000 kr og 500 000 kr betales 8% arveavgift
• For arv over 500 000 kr betales 20% arveavgift

Dette vil si at om du i fem år gir maksimalt beløp til din arving, vil arvingen om du dør etter fem år kunne motta totalt 417 000 kr uten å betale arveavgift. På ca 7,5 år vil beløpet fritatt fra arveavgift være doblet. Det lønner seg derfor å tenke litt fremover og planlegge godt.

Verdipapirfondenes forening gir også noen gode råd om hvordan du kan unngå at overformynderiet griper inn og tar kontroll over pengene om arvingen er under 18 år. Dette kan gjøres ved å sette opp et gavebrev.

Les hele artikkelen på vff.no eller se faktaarket de har laget

Fondskolen del 1 – Fondstyper.
Fondskolen del 2 – Hvordan spare i fond?
Fondskolen del 3 – Hvilke fond passer for meg?
Fondskolen del 4 – Hvordan velge fondforvalter?
Fondskolen del 5 – Vær samfunns og miljøbevisst når du investerer.

Morningstar er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål. Se deres fondsanalyser på Morningstar.no

Ja kanskje, eller kanskje ikke. Det skal være god stemning på børsen i dag, og det må man vel ta som et godt tegn. Men uansett om uroen er over eller ikke, så kan dagen i dag være en god dag å opprette en spareavtale for sparing i aksjefond. Med en fast månedlig sum inn i aksjefond, og med langsiktige mål vil du unngå de store risikoene.

Unngå fondsfella!

Den største feilen vi småsparere gjør er at vi i alt for stor grad lar oss påvirke av medias krigsoverskrifter om svingningene i markedet. Vi kjøper etter lang tids oppgang, og selger i nedgangstider, gjerne like før bunnen er nådd.

Forklaring av grafen ovenfor:
1. “Nå har aksjekursene steget jevnt over lengre tid. 10% økning bare siste måneden, det ser jo bra ut! Det er på tide at jeg kjøper og får min del av kaka.”
2. “Nei! Hva skjer? Jeg taper jo sparepengene mine! Nei, det er nok best å begrense tapene mine og selge alt. Dette vil jeg ikke være med på lenger. La meg få pengene inn igjen på bankkontoen.”
3. “Nå er visst nedturen over for denne gang. Avisene skriver jo side opp og side ned om hvor bra det går. Nå er det på tide å komme seg på karusellen igjen. Jeg tømmer sparekontoen i banken og kjøper.”
4. “Himmel, hav og helvete! Nå er visst alt håp ute… Best at jeg kvitter meg med disse fondsandelene før jeg taper alt jeg eier.”
5. “Ja, var det ikke det jeg tenkte! Kursene stuper jo. Flaks at jeg solgte i tide og ikke ble sittende fast ombord i det synkende skipet.”

Tenk langsiktig når du skal spare i aksjer eller i aksjefond

Ved å tenke langsiktig sparing og bruke en fast spareavtale jevner du ut risiko og verdisvingninger. Slik får du en bedre mulighet for en god avkastning på pengene dine. Sparing i aksjefond har vist seg å gi en god avkastning over tid, men det er viktig å spare riktig. Grafen nedenfor viser utviklingen på Oslo Børs siste fem årene.

Langsiktig sparing over de siste fem årene vil ha gitt en god avkastning selv med det siste halve årets uro. Kortsiktig sparing, kanskje kombinert med panikksalg ved nedgang, kan gi deg tap selv om det også er muligheter for en stor gevinst.

I dag er en god dag å starte.

Dagen i dag er et godt tidspunkt for å begynne og spare. Etter regn kommer sol sies det, og enten uroen på børsene snart går over eller ikke, vil du med en langsiktig sparing etter min mening komme godt ut. Husk bare å spare smart.

• Lag deg en spareplan og følg denne.
• Bruk gjerne en spareavtale for fast sparing slik at risikoen blir jevnet ut over tid.
• Ikke sats alt på ett kort. Spre investeringene dine i flere markeder, ikke invester bare i norske fond.
• Ikke selg i panikk. Hold deg til spareplanen din og ikke selg før du trenger pengene eller har nådd målet ditt.