Foto: woodsy @ sxc.hu

I disse dager sender skattemyndighetene ut den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008. Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

I fjor ble den nye ordningen med “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte i fjor at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg. Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.

Årsoppgave for 2008

I tiden etter nyttår skal vi ha mottatt årsoppgavene vi trenger fra arbeidsgiver, borettslag/sameie, banker, Verdipapirsentralen, forsikringsselskap, kredittkortselskap og NAV. Det er svært viktig at du tar godt vare på disse når du mottar dem slik at du finner igjen årsoppgavene og har dem tilgjengelig når du skal sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Alle nødvendige opplysninger skal være rapportert inn til skattemyndighetene, men det er ditt ansvar å sjekke at opplysningene er riktige og at årsoppgaven stemmer overens med tallene som står på selvangivelsen. Stoler du på at alt er som det skal kan det koste deg dyrt.

Dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger etter at selvangivelsen er behandlet kan du kreve ny behandling av selvangivelsen din. Du kan kreve ny behandling av et skatteoppgjør tre år i etterkant, men det aller beste er å sørge for at du får et riktig skatteoppgjør første gang. Stol derfor ikke blindt på at den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2008 stemmer.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

• Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.
• Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.
• Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2008 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg. Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som blir sendt ut 31. mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
• Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Selvangivelsen trenger ikke være vanskelig

Når du setter deg ned for å gå gjennom den ferdig utfylte selvangivelsen for 2008 er det viktig at du tar deg god tid. Dersom du synes det er tungt og vanskelig så prøv å tenke på jobben som en mulighet til å redusere skatten din. Du har nå sjansen til å rette opp feilene som lopper deg for penger. Selvangivelse og skatt er ikke alltid så komplisert som det kan virke og som enkelte hevder (bruk Altinn.no).

Tenk også på at selv om skattemyndighetene vet mye om deg og din økonomi, så vet de kanskje ikke alt. Det er ikke bare fradragene du må passe på er riktige. Dersom du har hatt inntekter i løpet av fjoråret som ikke har kommet med på selvangivelsen må du også føre opp disse slik at du ikke risikerer straffeskatt og en sur baksmell.

• Har du arvet eller mottatt større gaver i løpet av året?
• Har du blitt separert eller skilt?
• Har du solgt eller kjøpt bolig, hytte eller annen eiendom?
• Har du fått fordeler av billig lån av arbeidsgiver eller private?

Om du har slike inntekter og ikke vet hvilken post de hører hjemme i kan du ganske enkelt føre dem opp i tilleggsposten på selvangivelsen (Post 5.0). Når det gjelder fradrag bør du absolutt føre dem i en av fradragspostene for å være sikker på at du får fradraget. De aller fleste leverte selvangivelser blir behandlet maskinelt, og inntekter/fradrag du fører i tilleggsposten blir derfor ikke alltid tatt med i skatteberegningen.

Min tommelfingerregel for rettelser i selvangivelsen lyder omtrent slik: “Fradrag rettes, andre inntekter føres i tilleggsposten eller på eget vedlegg.”

Nyttige lenker for utfylling av selvangivelsen

Nedenfor finner du en liste med lenker som kan være nyttige når kaffen er klar og du setter deg ned for å gå gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2008.

For alle:

Skatteetaten – Skatteetatens hovedside for deg som personlig skatteyter.
Enkel skatteberegning for inntekståret 2008 – Skattekalkulator for inntektsåret 2008 fra Skatteetaten.
Altinn: Lever selvangivelsen her – Hos Altinn skal du levere selvangivelsen for 2008.
Foreløpig skatteberegning, selvangivelsen 2008 – Tjenesten er en foreløpig skatteberegning av skatter og avgifter for 2008.

Rettledning for selvangivelsen: Lignings-ABC for 2008/09 – Boken behandler de fleste skattespørsmål for personlige skattytere og selskap.
Skatteloven – Lov om skatt av formue og inntekt.
Rettledning til postene i selvangivelsen 2008 – Starthjelp for lønnstakere og pensjonister – Skattedirektoratet mars 2009.
Rettledning: Oversikt etter emne – Oversikt over alle rettledninger og veivisere hos Skatteetaten.
Tilleggsskjemaer til selvangivelsen – Om du mangler skjemaer som skal legges ved selvangivelsen kan du finne dem her hos Skatteetaten.

Satser for formueskatt i 2008 – Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere i skatteklasse 1 og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er beløpsgrensene i 2008 det dobbelte
Takseringsreglene for 2008 – Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008.
Skatt og lønn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis i 2008 – Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser.
Valutakurser for inntektsåret 2008 – Norges Banks noteringer av gjennomsnittlige midtkurser for 2008 og kurser ved årsskiftet.
Salg av fast eiendom – Skattereglene ved salg av bolig, fritidseiendom og tomt.

Bil og pendling:

Kost og losji i 2008 – Reiseutgifter ved besøk i hjemmet, trekkfri bilgodtgjørelse, fordel ved privat bruk av arbeidsgiver sin bil og rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold i 2008.
Listepriser på nye biler – Skatteetatens liste over priser på nye biler fra 2008 (pr. november 2008). Listene finnes i .pdf format, og er nyttige når du f.eks. skal beregne fordelen av firmabil. På siden finnes lister med priser tilbake til 1994.
Firmabilkalkulator – Fra Dine Penger. Her kan du beregne fordel og skatt av firmabilen.
Pendling – Skatteetatens brosjyre om pendling, bosted og skatteforhold.

Aksjer og fond:

RISK-tall – Søk i Skatteetatens RISK register.
Alt om aksjer – Informasjon og nyheter om aksjebeskatning fra Skatteetaten.
Ligningskurser for børsnoterte aksjer og verdipapirfond – Lister over ligningskurser (antatt omsetningsverdi pr 1. januar) fra Norges Fondsmeglerforbund. Listene gir en oversikt over kurser tilbake til 1. januar 2000.
Oslo Børs årsstatistikk – På denne siden finner du månedlig og årlig oppdatert statistikk vedrørende aksje,- obligasjons- og derivatmarkedet. Bortsett fra NOREX statistikk, omfatter rapportene kun statistikk fra Oslo Børs.

Mer om skatt på nett:

Skattebetalerforeningen – Skattebetalerforeningen er en privat, partipolitisk nøytral og selvfinansiert forening (betalt medlemskap).
Norge.no – Skatt og avgifter
Hegnar Online – Skatt og arv
Spleiselaget – Informasjonsside om skatt for ungdom, i regi av Skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi.

Media om skatt og selvangivelse:
Dinside – Dette er nytt i år.
Dinside – Mye rot og feil.
Dinside – Fradrag for merutgifter som følge av sykdom.

“Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”
– Albert Einstein (Til nå kanskje den skarpeste kniven i skuffen)

PIN-kodene du trenger for å logge deg inn og levere selvangivelsen din finner du i brevet som du fikk fra Skatteetaten i desember. Finner du ikke PIN-kodene, kan du bestille nye på Skatteetaten.no eller sende SMS med PINKODER (mellomrom) fødselsnummer (11 siffer) til 2080.

I følge Dinside.no tror Nordea at Norges Bank vil sette renten ned 1,5-1 prosent før sommeren.

Norges Bank skal onsdag ha et nytt rentemøte, og mange forventer at styringsrenten skal settes ned med nye 0,5 %

Fagfolk må gjerne diskutere hvorvidt dette egentlig er til det beste for økonomien vår, men jeg ser i hvert fall frem til lavere rente på boliglånet mitt. Så får jeg heller leve med en litt lavere rente på sparepengene mine. Nå som aksjemarkedet ser ut til å ha stabilisert seg noe, skal uansett en større del av sparepengene mine over i fond og aksjer, så en lavere innskuddsrente vil uansett ikke ta fra meg nattesøvnen.

Onsdag skal uansett bli en spennende dag.

Les mer om rentenivået her:
Norges Bank
Nettavisen
VG
Dagbladet og Dagbladet Økonomi

Samtidig prøver jeg å forklare barna hvorfor vi ikke skal kjøpe alt som er stygt, selv om det er billig.

2. Økonomiske utsikter – del 1 og del 2.
Artikkelserie der bloggeren “frydonomics” gir deg sine synspunkter på finanskrisen.

Krakket startet som vi kjenner som subprimekrisen i USA der det ble klart at en god del amerikanere hadde lånt mer enn det de kunne betale tilbake. Av media fremstilles dette som selve årsaken til krisen, men dette er langt i fra sannheten.

3. Verste siden 2. verdenskrig (Får premie for Ukas mest pessimistiske.)
Dagbladet spår “verdens undergang” i 2009. Selv er jeg optimist og trøster meg med at verden har jo ikke gått under før, så hvorfor skal den gjøre det nå? Jeg har fortsatt jobb og ser egentlig på finanskrisen som et kjempetilbud på verdipapirer.

Verdensøkonomien har havnet i sin verste krise på nesten 70 år, og verre blir det neste år med USA, Vest-Europa og Japan i resesjon.

4. Hvordan påvirker det rufsete aksje- og finansmarkedet lommeboken din?
Forbrukerøkonom Magne Gundersen, kjent fra Luksusfellen på TV3, gir deg i denne videoen noen gode råd om hvordan du kan forberede deg på trange tider.

5. Olav Thon slår til.
En tidligere førsteamanuensis ved Pedagogisk Forskningsinstitutt undrer seg over hvor “totalt samfunnsmessig umusikalsk” mange i næringslivets lederskap kan oppføre seg.

Det blir hevdet at man må gi så gode tilbud fordi ellers forsvinner de beste ut av landet. Jeg har mine tvil om hvor holdbart argumentet egentlig er. Hvor mange av de norske næringslivslederne er gode nok for de store konsernene i utlandet? Neppe mange.

6. Dagens tegneserie
Kommer Kongressen til å redde bilindustrien i USA?

7. Strømprisene er på vei ned.
Finanskrisen fører til at strømprisene er på vei ned. Så, hvor lenge går det nå før nettleien går opp?

8. Nå blir det tryggere å betale regningene på nettbanken.
Nye regler vil redusere faren for store tap om man for eksempel skriver inn feil kontonummer ved betaling av regninger i nettbank. Selv om ditt ansvar blir begrenset oppad til 12 000 kr, er det fortsatt viktig å dobbelsjekke at du har brukt riktig kontonummer.

Det nye forslaget innebærer at du må ut med en egenandel på minimum 1200 kroner dersom du taper penger på grunn av feil bruk av nettbanken.

Alvorlig talt, er det mitt ansvar å redde norsk økonomi fra finanskrisen? Jeg betaler allerede med blod gjennom en mye høyere rente enn før. Hva med å gi ansvaret for å rydde opp til dem som har rotet til økonomien?

Nei, jeg kommer ikke til å shoppe så det svir. Det har jeg ikke gjort i de siste årene, og jeg kommer ikke til å begynne nå. Jeg kommer til å fortsette som vanlig. Og de ekstra pengene jeg får tilgjengelig nå som renta er på vei ned kommer jeg til å bruke til sparing hovedsaklig gjennom nedbetaling av gjeld. Men, jeg kommer også til å spare til min egen pensjon i fond og aksjer, noe som forhåpentligvis kan komme norske bedrifter til gode.

Jeg ønsker ikke at landet skal miste arbeidsplasser, men jeg ønsker heller ikke å kjøre min egen økonomi ut på skråplanet for å opprettholde et kunstig høyt forbruk i samfunnet slik vi har hatt i de siste årene. Så får vi heller prøve og overleve tapet av en og annen designbutikk.

Det du trenger er:

• En bank som gir deg nettbank som lar deg skape flere kontoer og som gir deg gratis overføringer mellom egne kontoer og gratis betaling av regninger.
• Et program (som Buddi), regneark eller rett og slett en notisbok eller perm som lar deg holde kontroll over inntekter og utgifter.

Slik virker systemet:

1. Lag en liste over forpliktelser, utgifter og økonomiske mål. Sett opp listen i prioritert rekkefølge, etter hvor viktige de er for deg. For eksempel:
   • Mat
   • Bolig/Husleie
   • Strøm
   • Bil/Transport
   • Forsikring
   • Klær
   • Sparing
   • Telefon/TV/Internett
   • Underholdning/Fritid
   • Ferie

   Hvordan du vil prioritere vil variere mye fra familie til familie, men det er viktig at du prioriterer utgiftene dine. Det er også viktig at du ikke glemmer uregelmessige (eller ikke månedlige) utgifter som årsavgift for bilen og lignende. Disse forskjellige postene på listen din blir nå til de forskjellige kategoriene i budsjettet ditt.

2. I listen fører du så opp de månedlige utgiftene til hver kategori slik at du vet hvor mye du må sette av til hver kategori. (Om du har betalt på kvartals- eller halvårsbasis eller om du kanskje bare får betalt en gang i året så må du dele betalingen på antall måneder mellom hver betaling slik at du vet hvor mye du skal sette av for hver måned for å ha nok til å dekke utgiftene dine.)
3. Når du så får lønning (eller utbetaling av annen slags inntekt) setter du den inn på hovedkontoen din (lønnskonto?). Bruk listen din over prioriterte utgifter og betal regninger som ligger til forfall. Lag en budsjettkonto til de andre utgiftspostene som ikke har forfall denne måneden og sett pengene du har til overs inn på denne kontoen. (Eller en konto for en eller flere av de forskjellige kategoriene sammen. Feriekonto, forsikringskonto, sparekonto osv.) Om du ikke har egen konto for daglige utgifter som mat, bensin og diverse, så la det stå igjen nok penger på primærkontoen din til å dekke dette frem til neste gang du får betalt.
4. Om du har selvdisiplin, følger budsjettet ditt, og ikke har et høyere forbruk i løpet av året enn det du tjener vil det gradvis bygge seg opp midler på budsjettkontoen din (eller kontoene om du lager flere). Når inntekten din går ned har vil du etter hvert ha midler stående på budsjettkontoen slik at du kan dekke de forskjellige utgiftene isteden for å sette inn ekstra penger på denne kontoen.

Ble du forvirret? I så fall, unnskyld at jeg ikke kan forklare bedre, men så prøver jeg igjen: Det er egentlig ganske enkelt. I de månedene du har ekstra penger tilgjengelig betaler du deg nedover listen din og setteroverskuddet inn på budsjettkontoen (kontoene) din. I de månedene du har mindre inntekt bruker du budsjettkontoen til å dekke utgiftene dine om det trengs.

Til slutt skal du med litt budsjettdisiplin bygge opp nok penger på budsjettkontoen slik at du ikke trenger å bekymre deg for når du får lønningen din. Målet ditt må være at du hele tiden skal være minst en måned (eller aller helst flere måneder) på forskudd slik at du er forberedt på alle regninger som kan havne i postkassen din.

Og ja, jeg vet at jeg av og til tenker raskere enn jeg skriver og at jeg skriver mer rotete enn jeg tenker. Men du skal få et lite sammendrag:

• Har du en bra måned: Legg penger til side på budsjettkontoen.
• Har du en dårlig måned: Fokuser på de budsjettkategoriene du MÅ betale, og bruk så det du trenger av budsjettkontoen.

Her er noen hjelpemidler som kan være nyttige for deg når du skal sette opp budsjettet ditt:

Buddi – Gratis budsjettprogram som også lar deg holde regnskap med utgiftene dine.

Personlig budsjett – Regneark i Excel-format (.xls Microsoft Office).

Personlig budsjett – Regneark – Open Document-format (.ods Open Office).

Skandiabanken – Nettbasert bank som lar deg opprette flere kontoer og som har gratis regningsbetaling og gratis varekjøp med kort.

Se også Pengevetts artikkel om hvordan du kan bruke en fordelingsnøkkel for å styre pengene dine når du har en spredt inntekt.

Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.

Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.

På Pengevett kan du lese en god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:

1. Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.
2. Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.

Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen snøskredmetoden.

Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.

Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem.

Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (det mesolimbiske system er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.

En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor snøskredmetoden, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.

Slik fungerer det:

Lag en oversikt.

Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.

Betal minstebeløp.

Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.

Ekstra innbetaling.

Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen gode sparetips her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.

Vær disiplinert.

Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.

Snøskredet tar gjelden din.

Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.

Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp 50 kr ekstra hver dag? Eller i det minste 50 kr i uken?

Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil endre ferieloven slik at du blir nødt til å ta ut minimum 4 uker og en dag i ferie i året. Det skal bli slutt på at du får utbetalt penger dersom du ikke har brukt opp den lovpålagte ferien din.

Tidligere har det vært slik at om du ikke har tatt ut hele ferien din, kunne du få utbetalt penger for feriedagene du hadde til gode. Har du fastlønn med fem ukers ferie blir du trukket for fem uker ferie i lønnen (feriepenger utbetales for å dekke ferien). Har du brukt bare tre av disse ukene, har du tidligere fått igjen penger for to uker.

EU-domstolen har slått fast at alle land i EU og EØS må følge direktivet som sier at alle skal ha minst 4 ukers ferie, og nå har regjeringen kommet med et lovforslag som tilpasser den norske ferieloven til dette direktivet. Etter den nye loven skal all ferie som ikke blir brukt, bli overført til påfølgende år. Det skal ikke være mulighet å ta ut penger for denne ferien med mindre det er sykdom eller permisjon som er grunnen til at ferien ikke er tatt ut.

Sukk! Hjertelig tusen takk til Brussel og Bjarne Håkon Hanssen! Nå blir det altså slutt på ekstrapengene mine. Jeg har en jobb der jeg med 12 uker avspasering i løpet av året egentlig ikke har bruk for ferie. Ferien har i alle år bestått av de ekstra pengene jeg har fått på januarlønningen. En svært kjærkommen ekstrainntekt for min del. Januar måned kan være tøff økonomisk.

Tar jeg ikke ut all ferien nå, vil jeg måtte ta åtte uker ferie neste år. Men jeg vil ikke få feriepenger neste år for de ekstra ferieukene. Disse feriepengene har jeg jo fått i år. Jeg må derfor sette av penger fra årets feriepenger slik at jeg klarer meg de ukene jeg ikke får lov til å jobbe neste år. Eller kan jeg sende regningen til byråkratene i Brussel? Neppe…

Jeg kan forstå at det er vanskelig for mange å få sin rettmessige ferie av arbeidsgiver, men reglene som skal sikre oss minst tre sammenhengende uker ferie mellom mai og september finnes allerede. Hva i all verden skal vi med enda mer overformynderi som tvinger oss til å holde oss borte fra jobb? Og blir det enklere for bedriftene å få hjulene til å gå rundt når hele Norge skal tvinges bort fra arbeidet?

Jeg har aldri meldt meg inn, men vil med dette si opp mitt medlemskap i EØS med virkning fra dagens dato. Jeg reserverer meg samtidig mot å bli kontaktet av EØS per telefon, samt å motta adressert reklame i posten.

Flaks at det er valg igjen snart. Fri og bevare meg fra bestemmelseskåte byråkrater!

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.