Legg til Google Reader Legg til Økonomiguiden som RSS-feed. Få innlegg fra Økonomiguiden på epost.

Slik påvirker gebyrene IPS pensjonssparingen din

15. November 2008 | Av | Kategori: Pensjon | Permalenke

Størrelsen på gebyrene du betaler for sparing i fond betyr mye for hvor stor avkastningen din blir. Alle fond tar et årlig forvaltningsgebyr i form av en viss prosent av investeringsbeløpet. Forvaltningsgebyret kan variere i størrelse fra 0,1 % og oppover mot 4 % (og høyere) alt etter hvor aktivt forvaltet fondet er. Men det er ikke alltid det er samsvar mellom størrelsen på forvaltningsgebyret og hvor aktivt forvaltet fondet egentlig er.

Indeksfond vs. aktiv forvaltning

Mange fond tar seg høye forvaltningsgebyr, noe som skulle tilsi at fondet er aktivt forvaltet, mens fondet egentlig fungerer mer som et indeksfond som følger en gitt børsindeks. Historien viser også at over tid vil det ikke nødvendigvis være høyere avkastning i et såkalt aktivt forvaltet fond sammenlignet med et indeksfond. Tvert i mot vil et høyt forvaltningsgebyr redusere avkastningen din dersom fondet ikke presterer vesentlig bedre enn indeksen. Dette bør du ta hensyn til ved all sparing i fond.

“Skjulte” gebyrer for IPS

De fleste selskaper som tilbyr IPS tar et årlig administrasjonsgebyr for produktet. Et slikt administrasjonsgebyr ligger typisk på rundt en halv prosent. Enkelte tilbydere tar også et gebyr på innskudd eller kjøp på mellom 0,5 og 1,5 %. En annen variant som brukes er at gebyret på innskudd eller kjøp er kombinert med et administrasjonsgebyr i utbetalingsperioden (Utbetalingsperioden ved IPS er minimum 10 år fra fylte 67 år).

Disse ekstra gebyrene kommer i tillegg til forvaltningsgebyrene du allerede betaler i de enkelte fondene, og de kan med effekten (eller pga en mindre effekt) av renters rente innvirke kraftig på hva slags avkastning du kan regne med på pensjonssparingen din.

Hva betyr administrasjonsgebyret for din pensjon?

I tabellen nedenfor ser du eksempler på hvor mye pensjonen din blir redusert avhengig av ekstragebyrenes størrelse. Dette eksempelet forutsetter at du som meg har 33 år igjen til du går av med pensjon og pensjonsutbetalingen starter. Oversikten viser kun effekten av et årlig administrasjonsgebyr, og redusert avkastning på pensjonssparingen som følge av gebyr på kjøp eller innskudd er ikke tatt med.

Effekt av administrasjongebyret

Administrasjonsgebyr Reduksjon i pensjonen etter 33 år
0,05% 2%
0,15% 5%
0,25% 8%
0,50% 15%
0,75% 22%
1,00% 28%
1,50% 39%

Som du ser i tabellen vil selv et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % føre til en 15 % reduksjon i pensjonen din. Betaler du en prosent ekstra i årlig administrasjonsgebyr fører det til en 28 % reduksjon i pensjonen din. Husk at dette gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr du allerede betaler i hvert enkelt fond.

Vær bevisst

Det er derfor veldig viktig at du er bevisst på hva sparingen din egentlig koster. De skjulte gebyrene kan spise opp en betydelig del av pensjonen din. Selv om 0,5 % i årlig administrasjonsgebyr ikke høres spesielt mye ut, vil effekten av renters rente gjøre at du kan tape mye penger sammenlignet med sparing uten noen ekstra årlige kostnader.

Vær bevisst på kostnadene når du velger hvem som skal ta seg av pengene du setter inn i pensjonssparing!

Lykke til med valget ditt!

Stikkord: , , , , , , ,

4 kommentarer
Legg igjen en kommentar »

  1. […] Prissammenligning « Slik påvirker gebyrene IPS pensjonssparingen din […]

  2. Man kommer ikke så langt med å være bevisst om man skal velge forvalter av IPS.Jeg har spurt meg selv om myndighetene har valgt å gi folk anledning til å spare til pensjon, eller om hovedhensikten har vært å være generøs julenisse overfor finansinstitusjonene. Blandt valgmulighetene burde det også finnes en helt vanlig høyrentebankkonto(a la “boligparing for ungdom”),og hvor det burde være uhørt med årlig forvaltningsgebyr.

  3. Jeg beveger meg på litt usikker grunn nå, jeg vet nemlig ikke om tilbudet om å flytte (IPS) sparepengene fra fond og til vanlig bankkonto er noe alle tilbydere av IPS tilbyr. Men Nordnet lar deg ha pengene dine på en vanlig bankkonto om du er usikker på om det vil lønne seg å ha dem i fond (pengene er fortsatt bundet til pensjonsalder selv om de står på konto og ikke i fond). Dette er en av grunnene til at jeg har bestemt meg for å bruke Nordnet til min sparing.

    Men; dagens IPS ordning er en skam synes jeg. Regjeringen burde satt større pris på at folk tar ansvar selv, og de burde ha gjort denne formen for pensjonssparing gunstigere. At man skal betale skatt av hele utbetalingen er intet mindre enn en skam, og vi får bare håpe at fremtidens regjeringer vil forbedre ordningen og gjøre det mer interessant for folk å ta ansvar for sin egen pensjonisttilværelse.

    Spørsmålet du stiller deg er etter min mening helt kurant. Alle de store finansinstitusjonene reklamerer for IPS ordningen, så at de tjener penger på den er helt sikkert. Så spørs det bare om de er flinke nok til å informere kundene om hva ordningen egentlig innebærer og om ordningen vil lønne seg for kunden.

    “Signs point to no….”

  4. Hvordan har du egentlig beregnet disse tallene du kommer frem til?
    Tenker da på prosentvis reduksjon i pensjonen

Legg igjen en kommentar -

XHTML: Du kan bruke følgende tagger: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>