Legg til Google Reader Legg til Økonomiguiden som RSS-feed. Få innlegg fra Økonomiguiden på epost.

Pensjon

Hva er pensjon?

Pensjon er en betegnelse for en rekke offentlige og private ytelser som har det til felles at de skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt eller mangel på slik inntekt enten ved varig yrkeshemmende sykdom eller ved oppnådd avtalt alder.

Det norske folketrygdsystemet dekker behov i de fleste livsfaser. Som pensjonsordning dekker den alder ved alderspensjonen og uførhet ved uførepensjonen. De offentlige pensjonene administreres av Folketrygden. Folketrygden administrerer også dagpenger under sykdom (syketrygd), yrkesskadetrygd og attføringspenger av forskjellig slag.

For å få full folketrygdpensjon i Norge kreves det at du har 40 års botid i landet fra og med fylte 17 år.

Hva slags typer pensjon finnes det?

Alderspensjon.
Alderspensjon skal sikre deg inntekt til livsopphold fra du fyller 67 år. Pensjonen kan tidligst utbetales for måneden etter fylte 67 år. For å få alderspensjon fra folketrygden må du ha fylt 67 år. I tillegg sier hovedregelen at du må ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år, og at du fortsatt er medlem av folketrygden.

Les mer om pensjon:

Individuell pensjonssparing – IPS
Obligatorisk tjenestepensjon – OTP

Alderspensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Har du ikke opptjent tilleggspensjon, eller tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget får du særtillegg. Full grunnpensjon og særtillegg tilsvarer minstepensjon. Full grunnpensjon får du hvis du har bodd i Norge i 40 år. For enslig tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet (G). Mottar ektefellen/samboeren din pensjon fra folketrygden eller har inntekt som overstiger 2 G, vil grunnpensjonen tilsvare 85 prosent av G.

Tilleggspensjon beregnes ut fra arbeidsinntekt og hvor mange år du har hatt arbeidsinntekt.

Avtalefestet pensjon (AFP)
Er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Du kan ha rett til AFP dersom du:

  • Jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP inngår.
  • Har fylt 62 år.
  • Oppfyller de spesielle kravene som gjelder i forhold til tilknytning til ordningen, ansettelsesforhold, yrkesaktivitet på uttakstidspunktet og forutgående pensjonsopptjening i folketrygden.
  • Er i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet.

Pensjonen tilsvarer det du ville fått dersom du hadde fortsatt i arbeid fram til 67 år. Du kan ikke få AFP i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden, og AFP-pensjonen blir redusert dersom du har arbeidsinntekt.

Minstepensjon
Minstepensjon er en garantert minste pensjonsytelse fra folketrygden for en pensjonist som har full trygdetid (40 år) og mottar ugraderte ytelser:

  • Alderspensjon
  • Gjenlevendepensjon
  • Uførepensjon

Minstepensjon utbetales uavhengig av tidligere inntekt til pensjonsmottakere som ikke har opptjent tilleggspensjon eller som har opptjent tilleggspensjon som er lavere enn folketrygdens særtillegg. Særtillegget avkortes for det som ytes i tilleggspensjon. Minstepensjon består av grunnpensjon og særtillegg, og etter dagens regler vil minstepensjonen for en enslig pensjonist utgjøre summen av folketrygdens grunnbeløp (G) og særtillegg etter ordinær sats (79,33% av G).

Tjenestepensjon
Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold. Fra 2006 skal i prinsippet alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en tjenestepensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor og for noen andre yrkesgrupper der det har vært behov for egne lovregulerte pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP), er den viktigste ordning for pensjon i privat sektor. Lov om obligatorisk tjenestepensjon i private arbeidsforhold trådte i kraft fra 1. januar 2006. Premien for OTP-pensjonen og omkostningene betales i sin helhet av arbeidsgiver. Minimumsinnskuddet er 2% av lønnsmidlene. Arbeidstakeren kan bidra, men dette er frivillig.

Uføreytelser
En uføreytelse skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det finnes to ytelser: tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon, og fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse:

  • Hovedreglen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.
  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
  • Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
  • Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent.

Hvordan blir min fremtid som pensjonist?

En fremtid som minstepensjonist frister ikke så mange av oss. Det er derfor aldri for tidlig å begynne å tenke på og spare til pensjonisttilværelsen. I fremtiden må vi regne med at vi må ta et mye større personlig ansvar for sparingen vår. Ikke minst i forhold til pensjon.

Pensjon kan synes vanskelig og komplisert, og du tenker kanskje at du har allverdens tid på deg. Men plutselig en dag feirer du 50-årsdag, og om du da ikke har kommet i gang med pensjonssparing av en eller annen form, har du havnet i bakleksa. Vinnerne blant fremtidens pensjonister er de som starter tidlig med pensjonssparing.

I tillegg til offentlig pensjon og tjenestepensjon, bør du vurdere å spare litt ekstra i egen regi. Det finnes forskjellige spareformer å velge blant om du vil spare penger for å sikre at du har litt ekstra å rutte med når du blir pensjonist. Mange velger å spare i aksjefond. Du kan også velge livrente, der du betaler inn til et forsikrings- eller spareselskap et beløp som avtales utbetalt porsjonsvis når du går ut i pensjon.

Sparer du i aksjefond eller en pensjonsspareform der du kan velge risikonivået selv, kan du gjerne velge en høyere risiko tidlig i livet, for så å redusere risikoen etter hvert som du nærmer deg pensjonsalderen.

Mulighetene til å forbedre din privatøkonomi i pensjonisttilværelsen er mange, men det viktige er at du kommer i gang tidlig!