Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for ikke å bytte bank.

Finansportalen.no har lansert tjenesten Bytt Bank der du ved hjelp av noen enkle tastetrykk kan starte prosessen med å bytte bank direkte fra Finansportalen etter å ha brukt tjenesten til å finne banken som passer deg best.

Tjenesten fungerer ved at du samtidig som du sammenligner forskjellige banker kan kontakte bankenes mottaksapparat og be om tilbud eller bytte av bank. Du kan også bruke tjenesten til å be om et bedre tilbud hos banken du allerede bruker.

Når du har bestemt deg for en ny bank og har gitt denne beskjed om at du vil bytte bank vil de nye reglene fra 1. mai 2008 komme til nytte. Reglene sier bl.a at:

1. Banken skal hjelpe deg med å flytte penger fra angitte kontoer i din gamle bank til angitte kontoer i din nye bank.
2. Banken skal hjelpe deg med å avslutte dine kontoer.
3. Banken skal hjelpe deg med å skaffe deg en oversikt over betalingsoppdrag som er lagt inn i forfallsregisteret.
4. Banken skal hjelpe deg med å flytte faste betalingsoppdrag og avtalegirooppdrag til din nye bank.
5. Banken skal hjelpe deg med å flytte og innfri lån og kreditter.
6. Banken skal, om du ber om det, sende innbetalinger, renter og belastninger for avsluttet konto til din nye konto.
7. Banken skal IKKE ta gebyr for utlevering av informasjon.

Jeg har tidligere skrevet om de nye reglene for bytte av bank her.

Finansportalen.no er organisert som en avdeling under Forbrukerrådet og er Norges offisielle veiviser til produkter innen bank, sparing og forsikring.
Kilde: Dinside.no

Spar tusenvis av kroner.

Det kan være tusenvis av kroner å spare på å bytte bank. Dette gjelder enten du har lån i banken eller om du har pluss på kontoen din. Mange banker opererer med høye gebyrer på enkelte tjenester. Når du er lojal mot en slik bank, kan du tape tusenvis av kroner i løpet av et år. Gebyr på bruk av bankkort/debetkort og kredittkort, betaling av regninger, renter og årsgebyr kan være en stor utgiftspost og disse kostnadene kan variere svært mye fra bank til bank. Bare ved å sammenligne prisene på banktjenestene ser du hva du egentlig betaler for å bruke banken din.

Mange gir banken sin en ufortjent lojalitet. I steden for å bytte bank fortsetter de som kunde i banken til tross for at de taper penger ved å betale gebyrer de egentlig kunne spart seg. Når du betaler en regning i nettbanken, så gjør du jobben selv samtidig som du sparer banken for arbeidet. Da er det direkte umoralsk av banken å forvente at du skal betale for å gjøre jobben. Er du kunde i en slik bank så ikke nøl, da er det på tide å bytte bank straks!

Eksempel på hva du kan spare på å bytte bank:

En sjekk Dinside.no har gjort på Finansportalen.no viser at det nå skiller 3,5 % mellom laveste og høyeste rente på boliglån. De har sett på et standardlån på 2 millioner kroner innenfor 80 % takst. Med en renteforskjell på 3,5 % kan du spare 50 400 kr i året på å bytte fra landets dyreste til landets billigste bank. Ved å bytte bank tjener du altså 4 200 kr i måneden!

Klikk her for å få hjelp av Finansportalen til å bytte bank.

1. Betale ned huslånet ditt.

Hvis du som meg synes det er en god ide å kvitte seg med gjelden så fort som mulig kan du bruke de ekstra pengene på å betale ned lånet ditt raskere. Dette vil redusere kredittkostnadene ved lånet ditt drastisk samtidig som du kutter flere år på nedbetalingstiden.

Eksempel:
1 million kr i lån med en nedbetalingstid på 25 år og en effektiv rente på 7 %.
Hvis du følger nedbetalingsplanen slavisk og ikke betaler inn noe ekstra på lånet vil du i løpet av de 25 årene betale ca. 1,12 millioner i renter i tillegg til avdragene på 1 million.

Men, om du tar de ekstra 1500 kr hver måned og betaler inn på lånet ditt blir renteutgiftene bli redusert til 682 000 kr. Du sparer altså 438 000 kr i løpet av nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil da heller ikke være 25 år, men du vil bli kvitt lånet 8 år og 8 måneder før tiden. 16 år og 4 måneder isteden for de opprinnelige 25 årene.

2. Kvitte deg med kredittkortgjelden din.

La oss si at du har kjøpt ny sofa til 12 000 kr og betalt den med et av kredittkortene som daglig kastes etter oss. Om den effektive renten er 23 % og du kun betaler minimumsbeløpet hver måned vil det ta deg 13 år å betale ned saldoen på kredittkortet. Du har da betalt ca. 21 000 kr i renter for sofaen som du etter 13 år sannsynligvis har skiftet ut for lenge siden likevel.

Betaler du inn de 1500 kr ekstra hver måned er sofaen din etter 8 måneder.

3. Sette fart på pensjonssparingen din.

La oss si at du sparer 1000 kr i måneden til pensjonstilværelsen i et fond som gir deg 8 % avkastning. Da er andelene dine etter 30 år verdt 1,5 millioner kr. Om du legger inn 50 kr ekstra per dag, 1500 kr ekstra hver måned, vil andelene etter 30 år være verdt 3,75 millioner kr

4. Spare til barna.

De fleste foreldre som sparer til barna sine sparer et mindre beløp hver måned. Å ha barn koster penger, mye penger, og det er ikke alltid så lett å finne midler som kan settes av til barnas utdanning eller som hjelp når poden skal kjøpe sin første bolig. Men, klarer du å tjene 50 kr ekstra hver dag som du setter i et godt aksjefond kan barnet få en flying start inn i voksenlivet.

Finner du et godt fond og sparer 1500 kr i måneden fra barnet er 5 år, vil du kunne gi barnet ditt over 400 000 kr til 18-årsdagen om du har en avkastning på 8 %. Penger som kan komme godt med når innskuddet på den første leiligheten skal betales. Husk at du sparer over et langt tidsrom, så få ikke panikk om markedet har en liten nedtur av og til.

Sunn fornuft.

Vi trenger ikke være økonomiprofessorer for å forstå tankegangen ovenfor. Det hele er faktisk ganske enkelt. Men kanskje tenker du “Ok, det der ser jo bra ut, men jeg har ikke 1500 kr til overs hver måned, jeg har heller ikke tid eller mulighet til å tjene disse ekstra pengene. Jeg kan bare ikke klare det.”

Du må ikke la deg selv tenke slik. Du kan få det mye bedre om du slutter å tenke “jeg kan ikke” og heller begynner å tenke “hvordan kan jeg?”. “Jeg kan ikke” kortslutter din kreative tenking, gjør deg deprimert og blir til slutt en selvoppfyllende profeti.

Tenk positivt.

Om du isteden spør deg selv “hvordan kan jeg tjene 50 kr ekstra hver dag?” stimulerer du områdene i hjernen din som styrer kreativ tenking. Still dette spørsmålet til deg selv ofte nok, så får du til slutt en god ide. Du vil sannsynligvis få en del ideer som ikke er så veldig bra, men du trenger bare en god ide for å klare dette.

Sindre på Glabladet skriver mye om slik positiv tenking, bl.a sier han: “Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å tjene spesielt mer enn noen andre, men jeg vet at jeg, på en eller annen måte, skal klare det.”

Nå skal du ikke tjene så mye mer enn andre, bare 50 kr mer hver dag, så det er bare å sette i gang. Legg litt tid og energi i å prøve ut de forskjellige ideene dine. Over tid kan dette være verdt millioner av kroner.

Fortsett.

Når du har funnet en måte å tjene 50 kr ekstra hver dag er det ingen grunn til at du skal gi deg med det. Fortsett slik du har begynt og sikt mot 100 kr ekstra per dag. Sikt mot stjernene

Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.

Økonomisk planlegging er for de rike.

Feil! Økonomisk planlegging er viktig uansett hvor du står økonomisk. Økonomisk planlegging trenger ikke være vanskeligere enn å sette opp et personlig budsjett for dine utgifter, legge til side litt penger til trangere tider eller å passe på å betale regningene dine ved forfall. Uten noen form for økonomisk planlegging kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Økonomisk planlegging = investeringer.

Feil! Økonomisk planlegging betyr ikke bare å bestemme hvordan du skal investere. Økonomisk planlegging kan dreie seg om nesten alt. Lever du fra lønning til lønning bør du sette opp et budsjett for å forsikre deg om at du lever innenfor dine økonomiske rammer og unngår å falle i gjeldsfella. Klarer du å budsjettere slik at du har penger til overs, kan du legge deg opp en økonomisk buffer og siden begynne å tenke på pensjonssparing. Kanskje planlegger du en ferietur eller kjøp av ny bil. Start med noen enkle mål og abrakadabra, så er du i gang med økonomisk planlegging.

Jeg er ung og frisk og trenger ikke spare til pensjonisttilværelsen enda.

Feil! Er du ung og frisk er dette den beste tiden å starte med å spare til du blir pensjonist. Ved å starte tidlig med sparingen kan du til fulle utnytte kraften bak renters rente til å øke beløpet du har til rådighet når du skal pensjonere deg. Et godt eksempel på dette er “Tore” og “Ingunn”. Tore sparer 1500 kr i måneden fra han er 20 til han er 30 år gammel. Når Tore er 30 gifter han seg, slutter med sparingen og bruker pengene på familien. Ingunn gifter seg når hun er 20, bruker tiden og pengene sine frem til hun er 30 på familien. Når hun er 30 år begynner Ingunn å spare til pensjonsalderen, og hver måned frem til hun er 65 sparer hun 1500 kr. Hvem kommer til slutt best ut av Tore og Ingunn? Om vi forutsetter at begge har en avkastning på pengene sine på 8%: Tore. Selv om han bare bidro i 10 år sammenlignet med Ingunns 35 år, sitter han igjen med mer enn 20% mer enn Ingunn når de går ut i pensjon.

Det er for sent for meg å begynne å spare til pensjonsalderen likevel.

Feil! Har du som meg passert 30 år før du det gikk opp for deg hvor viktig dette er, kan du kanskje miste litt av motet ved å tenke på tiden som er tapt. Men det er uansett ikke for sent å begynne, og du kan ta igjen litt av det tapte ved å prøve å øke det faste sparebeløpet. Med litt ekstra innsats og ved å lære mer om hvordan du skal planlegge økonomisk og forvalte pengene dine, kan du forhåpentligvis sitte igjen med en pen sum den dagen du er klar til å pensjonere deg. Å starte i går ville selvfølgelig være å foretrekke, men å starte i dag er nesten like bra.

Albert Einstein (1879-1955) kan vel sies å ha vært den skarpeste kniven i skuffen. Nobelprisvinner i fysikk i 1921 for bl.a oppdagelsen av loven om den fotoelektriske effekten, mannen bak relativitetsteorien og E=mc² og kåret til “Person of the Century” for det tjuende århundrede av Times Magazine i 1999.

Einstein skal en gang ha sagt: “Den sterkeste kraft i universet er renters rente.” Han skal også ha sagt at “renters rente er verdens åttende underverk” og at “renters rente er den største matematiske oppdagelsen noensinne”.

Heldigvis trenger man ikke være nobelprisvinner i fysikk eller matematikk for å forstå og utnytte prinsippet bak renters rente. Renters rente er rente på opptjente men ennå ikke utbetalte renter. Setter du 10 000 kr i banken med 10% rente har du etter et år 11 000 kr på konto. Etter to år har du ikke 12 000 kr på konto, men 12 100 kr. Første året får du renter av innskuddet ditt, men andre året får du renter både av innskuddet og av rentene som du fikk første året. Slik bygger det på seg.

Det blir som når Tom pakker Jerry inn i en snøball og ruller ham ned en bakke – det baller på seg… Dette prinsippet jobber for oss når vi har penger i banken (så sant ikke skatt og inflasjon spiser opp rentene) og imot oss når vi har gjeld (men da med inflasjon som venn og mindre skatt pga rentene). Det er derfor et godt råd å passe på å betale renter før de forfaller og blir lagt til gjelden.

Fra Wikipedia:Compound Interest:

Hvis de innfødte indianerne som godtok varer for 60 gylden som betaling for salget av Manhattan i 1626 hadde investert pengene i en nederlandsk bank med 6,5% rente og årlig kapitalisering, ville investeringen i 2005 være verdt mer enn €700 000 000 000, mer enn hele den anslåtte verdien av all eiendom i hele New York. Med 6% i rente ville investeringen være verdt €100 000 000 000 (7 ganger mindre!).

Men det blir litt for hypotetisk å tenke seg tidshorisonter som i eksempelet fra Wikipedia. La oss derfor prøve et annet eksempel som kan gi oss noe litt mer realistisk å tenke på.

På 15-årsdagen din setter inn 5000 kr på konto med månedlig kapitalisering og 7% rente. Dette de fire neste bursdagene dine slik at når du fyller 20 år ha 30 973,50 kr på konto. Om du ikke rører disse pengene, men heller ikke sparer mer, vil du når du pensjonerer deg på 67-årsdagen din ha 823 508 kr på konto.

Det er viktig å forstå prinsippet og la det jobbe for deg så lang tid som mulig. Du er kanskje ikke 15 år gammel lenger, men det er viktig å komme i gang så tidlig som mulig for å utnytte denne sterke kraften i universet. Og når du forstår hvordan dette prinsippet virker, så forstår du også hvorfor det kan være så vanskelig å kvitte seg med gjeld. Om du bare klarer å betale minimumsbeløpet eller mindre på kredittkortgjelden din, så er det kredittkortselskapet som nyter godt av renters rente. Da er det fort gjort at gjelden vokser deg over hodet.

Så må jeg gi en liten kommentar til eksempelet ovenfor der du sitter igjen med over 800 000 kr på konto når du går av med pensjon. Dette er utopi, en fantasi. For virkeligheten er ikke slik. I virkeligheten skal du betale skatt av rentene du tjener, og inflasjonen vil redusere verdien av pengene dine. Med 28% skatt på renteinntektene og 1,5% årlig inflasjon fra fylte 20 år sitter du igjen med 162 638 kr i dagens kroneverdi.

Så passer det kanskje bra å avslutte med enda et sitat som sies å komme fra Albert Einstein: “Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

Det varierer og avhenger av flere faktorer. Hva er renten? Hvor lenge står pengene på konto? Hvor ofte blir renten beregnet og når blir den kapitalisert/godskrevet kontoen din?

Innskuddsrenten skal selvfølgelig være så høy som til en hver tid mulig. Selv små forskjeller i innskuddsrenten vil gjøre en stor forskjell med en så stor sum i banken.

La oss si at du setter inn en million kroner på høyeste rente som i dag er 5,9% og at renten blir beregnet og kapitalisert hver måned. (Både yA Bank og Bank Norwegian gir deg i dag 5,9% rente fra første krone.) Hva blir saldoen din etter en viss tid?

Etter…

Det tar altså ikke så lang tid før kronene begynner å formere seg ganske raskt. Men i tillegg til rentesatsen er det en del andre faktorer som spiller inn. Evt. formueskatt og inflasjon vil virke inn på summen du sitter igjen med.

Du bør også tenke på at på en del høyrentekontoer blir renten kapitalisert årlig, noe som vil gi en lavere gevinst. Som du ser ovenfor vil du med månedlig kapitalisering sitte igjen med 1 801 382,31 kr etter 10 år. Men med årlig kapitalisering av renten vil summen du har etter 10 år være redusert til 1 774 024,45, altså 27 357,86 kr mindre enn med en månedlig kapitalisering av renten.

Et siste spørsmål: Hvis du har en million til overs, setter du den da i banken eller investerer du på en annen måte som gir deg bedre avkastning?

Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.

1. Begynn å behandle deg selv som en kreditor.
Dette er en spareform som er enkel å ta i bruk. Betrakt deg selv som en like viktig kreditor som banken og strømleverandøren din. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din på denne kontoen hver måned. Bruk så sparepengene til å bygge opp en økonomisk buffer som tilsvarer et par månedslønner. En slik buffer vil være til stor hjelp når uventede (og uønskede) situasjoner oppstår, som f.eks arbeidsløshet, sykdom eller andre ting som reduserer inntekten din over en periode.
Etter hvert som du tilpasser deg og forbruket ditt til sparingen, bør du sette deg høyere mål og øke beløpet du sparer opp til f.eks. 20% av lønnen din. Dette er en god vane, og du kan etter hvert oppleve at det går nesten automatisk og smertefritt.

2. Betal inn ekstra på lånet ditt.
Å øke nedbetalingshastigheten på lånet ditt er en svært god måte å spare på. I alle fall om du er ung og nyetablert, og har et stort lån på hus eller leilighet. Sparing i egen bolig er dessuten den eneste sterkt skattefavoriserte spareformen vi har igjen her i landet. Kanskje kan du bruke sparepenger fra punkt 1 til å foreta de ekstra innbetalingene på lånet med når du har opparbeidet en buffer.
Her kan du regne ut hva du selv kan spare på ditt lån.
Eksempel 1:
Skal du til å begynne å betale ned et lån på 1.500.000 kr med en ned nedbetalingstid på 25 år og en rente på 6%, kan du spare over 170.000 kr i løpet av nedbetalingstiden ved å betale inn 500 kr ekstra hver måned. Med en nedbetalingstid på 30 år vil du spare over 260.000 kroner og betale ned lånet 47 måneder før tiden!
Eksempel 2:
Om du tar litt av feriepengene dine første året og betaler inn 10.000 kroner ekstra på lånet ditt gir det deg en besparelse på over 42.000 kr om renten på lånet ditt er 6%.

3. Ramler det penger fra himmelen? Betal ned gjeld før du sparer.
Om du uventet mottar en pengesum som gave, arv eller lottogevinst (Husk at pengespill er en straffeskatt for folk som er dårlige i mattematikk!) så bruk først pengene til å betale ned gjeld. Om du ikke har noe gjeld, så spar hele beløpet. Eller enda bedre; invester beløpet.

Foto © dachadesig / sxc.hu

4. Pensjonssparing.
Når lønnsoppgjøret nærmer seg bør du vurdere å be om at en del av lønnsøkningen blir gitt i form av at arbeidsgiver gjør en høyere innbetaling til OTP. Det er aldri for sent å begynne å forbedre din økonomiske situasjon som pensjonist. Her kan man kanskje argumentere med at enkelte kan få en bedre avkastning på pengene ved å ta seg av sparingen selv, men for de fleste av oss vil dette vere en fin måte å spare til pensjonsalderen på.

5. Lat som om du ikke fikk lønnspålegg.
Når du får et lønnstillegg har du en god mulighet til å sette fart i sparingen din. Lat som om du ikke har fått lønnstillegg, og sett de ekstra pengene som kommer inn på kontoen din over på sparekontoen. Du kan selvfølgelig belønne deg selv en feiring av lønnsøkningen, men prøv å ikke bruke hele lønnstillegget på cruise i Karibien eller andre dyre utskeielser.

6. Lat som om du fortsatt har gjeld.
Har du endelig etter 20 år betalt ned lånet ditt? Gratulerer! Da kan du kjøpe en bløtkake og feire. Men så bør du late som om du fortsatt har gjelden hengende over deg. Etter 20 år eller med med store utgifter til lån, er du sannsynligvis godt vant til at pengene forsvinner ut av kontoen. Prøv å holde forbruket ditt på samme nivå som før gjelden var nedbetalt, ta ikke av og legg deg til dyre vaner, men sett et beløp som tilsvarer dine tidligere avdrag inn på sparekontoen din. Dette er en gyllen anledning til å få fart på sparingen til leiligheten du vil ha stående klar i Spania den dagen du blir pensjonist.

7. Spar pengene du tjener på å handle på salg.
Var du forberedt på å betale 8000 kroner for et nytt kjøleskap, men fant det på salg for 6990,-? Ta de 1000 kronene du sparte og sett dem på sparekontoen. Om du kan gjøre dette til en vane når du handler, vil deg hjelpe deg til å nå målene dine raskere. Les punkt 10 før du drar ut på handletur!

8. Skaff deg VPS konto og sett opp automatisk sparing.
Lær deg om hvordan du skal investere sparepengene dine. Når du har skaffet deg et beløp på sparekontoen din som er større enn det du behøver som buffer (pkt. 1), er det på tide å plassere pengene på en måte som gjør at de vokser og gir en avkastning som er større enn den du får på sparekontoen. De fleste banker tilbyr i dag fast sparing i aksjefond, men også i enkeltaksjer. Studer fondene eller selskapene nøye, og sørg for at risikoen er godt spredt. Ikke invester alle pengene dine i et enkelt fond eller en enkelt aksje. Ved å ha en fast sparing i fond eller aksjer, og en langsiktig spareplan, unngår du å komme inn i markedet når det er på topp eller bunn. Statistikk viser at de som har en jevn sparing kommer ut med den beste avkastningen.

9. Skaff deg en ekstra inntektskilde.
Utforsk muligheten for å supplere inntekten din. Har barna flyttet ut så du kan leie ut en del av huset ditt? Har du en hobby du kan tjene penger på? Har du tid og mulighet til å ta en ekstrajobb? Driver du med modellfly kan du lage en nettbutikk og selge byggesett? Skriv en bok, poplåt eller diktsamling. Finn en nisje eller inntekskilde som passer for deg og som du trives med. Opprett så mange inntekter som du klarer, og automatiser prosessen så langt som mulig. Mange bekker små…

10. Unngå impulskjøp og andre unødvendige kjøp.
Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den. Bruk handleliste når du skal handle inn dagligvarer, og hold deg til denne listen. Ta deg god tid når du skriver handlelisten, og planlegg hva du trenger den neste uken. Ved å handle sjeldnere, minsker du risikoen for impulskjøp, og du kan kanskje også oppnå rabatter på enkelte varer. Det er som regel alltid billigere å handle inn i større mengder. Prøv for all del å unngå å handle inn til husholdningen når du er på vei hjem fra jobb og er sulten som en hest!

11. Invester renter og avkastning fra investeringene dine.
Når du får utbetalt renter og avkastning fra investeringene dine så bør du reinvestere dem. Slik får du enda mer utbetalt neste gang. Mange aksjefond gjør dette for deg ved å betale ut avkastning i form av fondsandeler. Men eier du aksjer må du ha selvdisiplin og ta deg av dette selv.

12. Forhøy skattetrekket ditt.
Om du ikke har den selvdisiplinen som skal til for å sette tilside et visst beløp hver måned, kan du be arbeidsgiveren din om å øke skattetrekket ditt. Du står fritt til å betale inn så mye du vil i skatt så lenge det er mer enn trekkprosenten eller tabelltrekket på skattekortet ditt. Men du må være klar over at dette er ikke den beste spareformen. Ved å spare på denne måten er det staten som får renteinntektene fra pengene dine i steden for deg selv. Men fordelen er at du får hele beløpet utbetalt på en gang, og da kan du betrakte utbetalingen som penger fra himmelen. Du kan med en gang sette hele potten inn i f.eks aksjefondene dine. Her må du igjen være streng med deg selv og ikke bruke pengene på cruise eller sydenturer!

Lykke til!

Om du lurer på om det er på tide å selge dine fondsandeler, så er rådet fra alle eksperter klart: Tenk langsiktig og behold fondsandeler. Nedgangen vi har sett i det siste vil ikke vare evig. Kursene vil stige igjen, og det er ingen grunn til å tro at ikke sparing i aksjefond vil fortsatt vil være en av de beste langsiktige spareformene.

Nedgangen på børsene siste ukene kan faktisk være en beskjed til oss alle om at det nå er på tide og opprette en fast spareavtale. Selv om kursene nå er lave, er dette ikke tiden til å investere alle tilgjengelige midler i fondsandeler. Om du ikke allerede har en fast spareavtale for sparing i aksjefond, er dette et perfekt tidspunkt å starte på. En fast, jevn sparing vil være effektiv, og du sprer risikoen.


Om du prøver å investere på akkurat riktig tidspunkt i forhold til børsenes topper og bunner for å maksimere avkastningen din, risikerer du å lure deg selv. En vanlig småsparer har ikke muligheten til å lykkes med denne strategien (du må sannsynligvis jobbe eller studere, og har ikke muligheten til å følge børser og markeder fra minutt til minutt), og resultatet vil sannsynligvis bli at du selger når kursen nærmer seg bunnen, og kjøper etter at neste stigning er godt i gang. Slik taper man penger, man sparer ikke.

Det er derfor viktig at du:

• * Sparer i fond når du har en definert spareplan (tidshorisont og avkastningsmål).
• * Sparer i fond når du har penger til overs som kan settes til side for noen år fremover.
• * Sparer i fond når du kan, og selger andeler når du trenger penger. Ikke selg andeler for å treffe toppen eller fordi et fond har en nedtur. På lang sikt vil så godt som alle fond stige i verdi.
• * Selger dine fondsandeler dersom din privatøkonomi forandrer seg med hensyn til din spareplan (risiko, tidshorisont og avkastningsmål).

De kan virke opplagte, men det er faktisk enkelt å glemme dem i hverdagen. Så om du er ung, vil pensjonere deg tidlig og kjøpe deg akkurat det du vil senere i livet, gjør du klokt i å huske disse tipsene.

1. Bruk mindre enn du tjener.
Det spiller ingen rolle hvor god en økonomisk rådgiver er, det er veldig lite han eller hun kan gjøre for å hjelpe en person uten sparepenger og med velbrukte kredittkort. Det er viktig å komme bort fra vanen med å bruke opp alt du tjener, eller mer, før du får neste lønning. Mens du er ung er det viktig å venne seg til å unngå impulskjøp. En enkel måte å gjøre dette på er å lage et budsjett.
Blir du misunnelig på kameraten din når han har gjort et virkelig fint impulskjøp? Prøv da å tenke på at han vil bli minst like misunnelig når du er økonomisk uavhengig og kan kjøpe deg hva du vil.
Har du veldig lite eller ingenting igjen i lommeboken når alle regninger er betalt, er det klart at det er vanskelig å tenke på sparing, men om du f.eks. får et lønnstillegg kan det være smart å følge dette rådet.


2. Du skal ikke bekymre deg over kortsiktig risiko for dine investeringer.
Tiden står på din side. Selvsagt trenger du en del penger på kort sikt, f.eks. til husholdningsutgifter og bolig. Men har du muligheten, bør du unne deg luksusen med å planlegge langsiktig med sparingen din, og da slår aksjesparing alle andre spareformer. Selv om svingningene på børsen kan være store, vil investeringer på børsen så godt som alltid være gode investeringer på ti års sikt om du er nøye med å spre risikoen på flere aksjer.

3. Unngå sexy investeringer.
Alle vil finne opp Google2 og tjene en rask formue på aksjene, men sjansen for at det skal lykkes er liten. Tvert i mot så vil som regel veldig risikable investeringer i enkeltaksjer som regel ende med tap. Da er det bedre å investere i aksjefond med en bred portefølje som stort sett dekker hele børsen. Tenk også på å unngå fond med høye avgifter. En dyr sparing spiser lett opp en stor del av avkastningen.