Som nevnt tidligere her på bloggen er butikkenes egne billigmerker som regel like bra som de kjente merkevarene. Det er ofte de kjente produsentene som produserer butikkjedenes egne billigmerker som First Price, Euroshopper, Landlord, COOPs Extra og hva det nå er de heter alle sammen.

VG skriver i dag om hvor mye du kan spare på å handle inn slike billige varer i steden for å bare handle de dyrere merkevarene samtidig som du fortsatt spiser like sunt. Dinepenger har alliert seg med Grete Roedes ernæringsfysiolog Kari Bugge og presenterer i artikkelen oppskriften på hvordan en gjennomsnittsfamilie kan spare over 34 000 kr på matbudsjettet i løpet av et år ved å handle billigmerkene.

VG skriver:
“Besparelsen for en familie med to voksne og to barn som ifølge SIFOs standardbudsjett bruker 72.000 kroner på mat i året (6.000 kroner per måned) er på 34.246 kroner eller 47 prosent!”

La meg også minne om fordelene du kan få ved å bruke en prisbok når du er ute og handler.

Flere ting å tenke på når du er i butikken:
15 tips for deg som absolutt ikke vil bli rik.
Skitne triks i butikkene.

Les VGs artikkel om billigvarer og hva du kan spare her.
Dine Penger skriver mer om billigmerkene, og at de faktisk er like sunne som andre merker.

Og til slutt: Husk at når det gjelder makrell i tomat er det kun originalen som er god nok

Smarte mennesker handler smart i butikken. Og om du vil handle enda smartere kan du lage deg en prisbok. Skaff deg en liten notisbok som passer i lommen eller vesken, og bruk den for å holde oversikt og huske hva basisvarene du handler koster i de forskjellige butikkene. Dette er mye enklere enn å prøve å huske alle priser i de forskjellige butikkene.

Det kan kanskje virke som om det blir mye jobb å føre oversikt over priser på alle varene du kjøper gjennom uken, men du trenger ikke gjøre alt med en gang. Rom ble ikke bygget på en dag vet du. Prisboken din kan du bygge opp over tid, og etter hvert vil du dra mer og mer nytte av den. Du trenger heller ikke gå rundt i butikken som en eller annen industrispion og notere prisene på varene. Ta vare på kvitteringen og når du kommer hjem og har satt på plass varene kan du gå gjennom kvitteringen og skrive ned prisene på de viktige varene.

Bruk gjerne en side i boken til hvert vareslag. En for melk, en for bleier og en annen side for kjøttdeig. I kolonner skriver du opp navn på butikken, varemerket (Gilde eller Nordfjord kjøttdeig?), størrelsen på pakningen og enhetspris. Om det er et vareslag som jevnlig er på tilbud fører du opp tilbudsprisen også.

Etter hvert som du samler sammen priser vil du enkelt kunne finne billigste butikken og slik planlegge handleturen mens du skriver handlelisten din. Kommer du over tilbudsvarer i butikken merket med store bokstaver kan du enkelt se om det egentlig er noe godt tilbud eller om det er et lokketilbud. (Butikkene kan selge varer på “tilbud” som kanskje ikke er noe tilbud i det hele tatt, bare mindre forpakninger.) Når du kommer over gode tilbud på varer du bruker mye av kan du handle inn i større mengder og få mer igjen for pengene dine over tid.

Tenk på at selv om en butikk selger en vare billigere så er det ikke sikkert at du sparer så mye på å kjøpe den der. Sparer du egentlig noe på å kjøre tre kilometer ekstra for å kjøpe et kilo bananer kr 9,90 i steden for å betale kr 16,90 i butikken der du handler alt annet?

Om du vil kan du laste ned en mal til en prisbok du kan skrive ut. (Skriv ut på begge sider av arker og brett dem til en bok.)

Takk til Pengevett for inspirasjon!

Isteden for å gå på gå ut i helgen og bruke en million blir det for min del fjelltur på dagen og tapas om kvelden. Tapas er god, enkel og billig mat.

På bloggen Sånn er livet finner du noen enkle oppskrifter på gode tapas-retter. Lakseruller kan du lage for under 100 kr og med et glass vin til får du sannsynligvis et like godt måltid som om du hadde brukt en tusenlapp på restaurant.

Lasse gir deg noen flere tapasoppskrifter på sin hjemmeside, hva tror du om asparges med bacon? Klikk her for Lasses tapasoppskrifter.

Når du lager mat skal man selvfølglig sørge for å bruke råvarer av god kvalitet, men man må ikke nødvendigvis alltid bruke de dyreste råvarene. I salater og tapas kan du f.eks bruke vanlig norsk skinke (billig avskjær eller skalker fra Rema) isteden for dyr Parma eller Serranoskinke. Du må bare for all del passe på at du har en skikkelig god olivenolje!

Ristet brød med Parmaskinke og tomater.
Brød, Parmaskinke, Cherrytomater, Pesto, Olivenolje, Pepper

Legg brødskiver uten skorpe på stekeplaten og gi dem et par minutter i stekeovnen på rundt 225 grader. Smør på litt pesto. Legg på skinke, tomater og kvern over litt pepper. Sett stekeplaten i ovnen med grillen på i 3-4 minutter og drypp over litt olivenolje til slutt.

På Tones Matside finner du også noen lekre oppskrifter på tapas. Amadine-poteter i havsalt høres fristende ut. Nå har jeg ikke slike poteter i huset, men andre små poteter tilberedt på samme måte må vel også smake godt? Det skal i hvert fall prøves.

Amadine-poteter i havsalt:
Amadinepoteter er knøttsmå delikatessepoteter, flere butikker har dem i utvalget sitt.
Vask dem godt, og sjekk at de er ok. Kok opp en kjele med: to hele hvitløksbåter, noe salt, et par små sjalottløk, Kokes kjapt til de er såvidt møre.
Hell over 1 dl god olivenolje, småhakket bladpersille, fersk timian, småhakket gressløk, (noe må vi bruke alle tustene i hagen til!) et dryss hvitløkssalt. dryss over en liten dæsj havsalt (maldon havsalt) – og rør det rundt med hendene. Hell over i serveringsfat.

Føler du for å virkelig slå deg løs kan du lage litt større porsjoner og invitere vennene dine på besøk. God hjemmehelg!

Oljeprisen og dermed bensinprisene er på vei til himmels og regjeringen lover at den skal enda høyere enn himmelen. Med mindre du har en bil som går på luft og kjærlighet, vil en enda større del av budsjettet gå til drivstoffutgifter i fremtiden. Jeg bestemte meg i begynnelsen av måneden for å se hvor mye jeg kunne redusere bensinforbruket mitt. Det har vært mye kjøring i vinter og vår, og jeg har hver måned sprengt posten for drivstoffutgifter på budsjettet mitt.

Jeg leste av gjennomsnittlig drivstoffforbruk på kjørecomputeren som ikke har vært nullstilt siden i mars måned. Den fortalte meg at om jeg ikke akkurat har kjørt som et svin, så lå forbruket litt høyt, på 0,73 liter/mil.

Jeg nullstilte forbruksmåleren i kjørecomputeren og har i det siste prøvd å være bevisst på kjørestilen min. Jeg har ikke redusert gjennomsnittshastigheten min, den ligger fortsatt som tidligere, men jeg har prøvd å kjøre med en jevnere hastighet. Jeg har holdt litt bedre avstand til biler foran, holdt høye gir, og sluppet gassen i nedoverbakker.

Etter 700 kilometer med blandet kjøring på landevei, i tett trafikk og med noen fjelloverganger sier kjørecomputeren at jeg har hatt en forbruk på 0,62 l/mil. Dette utgjør en reduksjon i bensinforbruket mitt på 15,07 %. Hvor mye penger utgjør dette? Jeg kjører ca 25 000 kilometer i år, og om vi sier at bensinprisen er 13 kr/l sparer jeg 3575 kr ved å redusere forbruket fra 0,73 til 0,62 l/mil.

Denne reduksjonen koster meg ikke noe i tapt tid, jeg kommer fortsatt tidsnok på jobb og det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere litt mer på kjøringen til min nye grønne kjørestil blir en vane.

Hvor mye kan du klare å redusere drivstofforbruket ditt i løpet av sommeren? Kunne du tenke deg å forsøke å redusere det? Om du ikke har kjørecomputer kan du likevel måle drivstofforbruket ditt på en enkel måte:

Fyll tanken breddfull og nullstill triptelleren. Neste gang du fyller bensin fyller du igjen tanken breddfull, noterer ned hvor mange liter bensin/diesel du har fylt og leser deretter av kilometerstanden på triptelleren. Du vet nå hvor mange liter du har brukt på et visst antall kilometer, og det er da enkelt å regne ut forbruket. (Har du fylt 40 liter bensin og kjørt 500 km blir forbruket ditt 40 l / 50 mil = 0,8 liter per mil.)

Gode råd for å redusere drivstofforbruket:

1. Kjør i høyest mulig gir. Et lavere turtall forbedrer drivstofføkonomien din.
2. Unngå kraftige oppbremsinger. Løft foten fra gasspedalen i god tid før du kommer frem til rødt lys. Hold avstand til bilen foran så du slipper å bremse opp.
3. Tråkk ikke inn clutchen før du må, men la bilen bremse på gir. Det fleste biler produsert etter 1990 har en “cut-off” ventil som stopper drivstofftilførselen til motoren når du slipper gassen. Slik bruker du mindre drivstoff enn om du trykker inn clutchen og lar motoren gå på tomgang.
4. Hold jevn fart og unngå forbikjøringer. Ved å kjøre forbi kommer du deg bare noen plasser lengre frem i køen. Du bruker ekstra drivstoff og sparer lite tid.
5. Sjekk lufttrykket i dekkene dine. Har du et halvt bar feil lufttrykk i dekkene bruker bilen 2-3 % mer drivstoff. I tillegg sliter du dekkene dine ekstra fort.
6. Stopp motoren. La ikke bilen gå unødig på tomgang. Gjør du dette bruker du unødig mye drivstoff som fører til unødig skade på miljøet.
7. Spar ekstra drivstoff når du er på veien. Slå av aircondition om det ikke er så varmt at du må ha den på. Selv om dagens aircondition bruker mye mindre energi enn for bare noen år siden, vil bruk av aircondition gi et høyere drivstofforbruk.
8. Når du kjører med åpne vinduer, soltak eller med takboks øker du luftmotstanden og dermed også drivstofforbruket. (Vær obs på at en for varm bil gjør deg slapp og mindre oppmerksom. Blir det for varmt i bilen skal du selvfølgelig åpne vinduet eller bruke aircondition.)
9. Prøv å ikke kjøre som Petter Solberg. Ved å unngå sporty kjøring med kraftig oppbremsing og akselerasjon får du et mye lavere drivstofforbruk.
10. Bruk motorvarmer. En kald motor bruker mye mer drivstoff enn en varm motor og slipper også ut mye mer avgasser. Om bilen din ikke har motorvarmer bør du vurdere å montere en. I tillegg til å redusere drivstofforbruket ditt kan den spare deg for mye ergrelse om vinteren.

Om du vil laste ned disse rådene i en hendig PDF-fil kan du klikke her. Skriv den ut og del den med dine venner.

Vi blir daglig bombardert med reklame, nesten uansett hvor vi befinner oss eller hva vi gjør blir vi fortalt hva vi trenger og bør kjøpe. I tillegg kommer reklamen som forteller oss hvordan vi “får råd” til å kjøpe det: “Forbrukslån opp til 200 000 kr uten sikkerhet, svar innen 15 minutter.” Moter, trender og meningene til de rundt oss gjør at det ofte er lett å kjøpe ting vi kanskje egentlig ikke har bruk for. Når vi gjør slike innkjøp serverer vi kanskje oss selv en liten hvit løgn for å rettferdiggjøre kjøpet.

“Denne trenger jeg virkelig!”
Om vi ser bort fra mat, tak over hodet, klær som holder oss varme og en god klem i ny og ne er det ikke så mye mer vi virkelig trenger for å overleve. Selv om tingene vi kjøper ikke nødvendigvis er luksusvarer er det viktig å skille mellom “jeg vil ha” og “jeg må ha”.

“Jeg får lønnstillegg i mai, så avdragene er ikke noe problem.”
Slik tenker man gjerne før man kjøper ny bil eller kjøper noe dyrt som man betaler med kredittkortet. Selv om man nok får dette lønnstillegget en dag kan man aldri være sikker på hvor stort det blir. Og når kredittkortet blir brukt har vi som regel ikke regnet så nøye på hvordan det skal betales tilbake eller hva du må betale i avdrag. Hvis du må bruke denne unnskyldningen er det et tegn på at du ikke burde kjøpe denne tingen før du har tenkt deg nøye om tre-fire ganger til.

“For et kjempetilbud, her må jeg bare slå til!”
Hvor mange ganger har du kjøpt noe fordi det var på salg? Jeg har gjort det mange ganger selv om jeg egentlig ikke har visst akkurat hvor godt tilbudet var. Det eneste vi vet er at butikkene uansett tjener penger på tilbudsvarene.

“Den var på tilbud så jeg sparer egentlig 400 kr.”
Du sparer penger ja, akkurat! Hvorfor ikke kjøpe ni andre ting du ikke trenger i samme slengen og spare 4000 kr?

“Om jeg slutter å betale X har jeg råd til Y.”
Om jeg slutter å gå på kafé hver dag eller sier opp medlemskapet på treningssenteret så får jeg råd til denne stilige mobilen (kun 349 kr/mnd for å ringe så mye jeg vil!). Ja, det stemmer kanskje, men sørg for å si opp medlemskapet først. Og dette er uansett en dårlig unnskyldning, for om en uke sitter du igjen på kafeen og snakker i den nye mobilen.

“Jeg fortjener en belønning nå som….”
Ja, det er viktig å gi seg selv belønninger av og til, men dette er en unnskyldning som lett kan bli brukt litt for ofte.

“Denne tingen vil gjøre alt så mye enklere.”
Ofte begrunner vi behovet for noe med at det vil gjøre livet enklere for oss og kanskje gi oss mer fritid, men blir det alltid slik? Hvor mye mer fritid får du når du må ta all overtid du blir tilbudt får å betale for tingen? Og hva om denne fritiden bare brukes til å bekymre seg for hvordan man skal betale regningen?

“Jeg kan jo prøve det og avbestille om jeg ikke liker det.”
Abonnement på blader eller aviser, bokklubber, filmkanalene på kabel-tv, medlemskap på treningssenteret, få kosttilskudd gratis i tre måneder… Sjansen er stor for at du ikke bare vil la være å avbestille, men at du også ikke vil benytte deg av abonnementet, lese bøkene eller se filmene.

Du kan spare mye penger på å være bevisst på hva du begrunner kjøpene dine med. Enten du bruker slike unnskyldninger ofte eller ikke, så vil det alltid være et bra tips med god planlegging før man handler. Prøv å unngå situasjoner som du vet øker sjansen for at du handler på impuls.

Du kan sette deg en ventetid før du kjøper noe du ikke allerede har planlagt, f.eks på en dag for hver 300 kr tingen koster. Er totalprisen på en billig mobil (med abonnement) 3900 kr, så gir du deg selv to uker til å tenke over om du virkelig trenger den. Sjansen er stor for at du etter å ha kommet hjem fra butikken bestemmer deg for at du kan klare deg med den gamle en stund til.

Ferien står for døren og mange er har fortsatt ikke lagt de endelige ferieplanene. Samtidig er oljeprisen høyere enn noen gang, noe som etter hvert begynner å gjøre utslag på prisene på flybilletter.

Den siste tiden har vi kunnet lese i media at flyselskaper nå må begynne å betale drivstoffet kontant isteden for å få den vanlige 30-40 dagers kreditten fra oljeselskapene. Oljeselskapene er rett og slett fulle av angst for at flyselskapene etter hvert ikke vil være i stand til å gjøre opp for seg.

Regningen for økningen i oljeprisen vil etter hvert komme til deg som kjøper flybilletter. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne billige flybilletter. Vil du forsikre deg om å få billigst mulig flybilletter bør du sjekke flest mulig reisebyråer og flyselskaper. Ved å ta deg en time foran pc-en og søke etter billig flybillett på forskjellige nettsteder, kan du spare tusenlapper i forhold til å ta den første og beste tilgjengelige flybilletten. Mange ønsker å spare tid og går derfor direkte til flyselskapet de foretrekker eller er vant med, f.eks SAS, for å bestille flybilletten sin. Dette koster deg ekstra.

Pristilbud på flybilletter på SAS Norge (sas.no):
Oslo – Paris : 4 193 kr
Oslo – London : 2 835 kr
Oslo – Bangkok : 10 141 kr

(Prissøket er gjort i dag 1. juni, utreise satt til 5. juli og med retur 12. juli. Det er slik søkt minst fire uker frem i tid, og man er borte natten mellom lørdag og søndag.)

Sammenligner vi prisene fra SAS med diverse andre nettsteder, ser vi at du fort kan spare mye penger på å ofre litt tid på å søke etter billige flybilletter. Ser vi på turen Oslo-Bangkok, ser vi at det ikke er noen garanti for at du finner den billigste flybilletten hos reisebyråer på nettet. SAS er i dette tilfellet billigere enn Ebookers. Det er også tildels stor forskjell mellom de forskjellige reisebyråene. Vil du spare penger bør du derfor besøke flest mulig av disse for å forsikre deg om å få den billigste billetten.

Oversikten nedenfor viser priser fra et utvalg nettsteder. Prissøket er også gjort i dag, og med samme utreise- og returdato som søket hos SAS.

Billige flybilletter på nettet:

	Ebookers Oslo - Paris: kr 3 037 Oslo - London: kr 1 535 Oslo - Bangkok: kr 10 619
	Flyprice Oslo - Paris: kr 2 528 Oslo - London: kr 1 546 Oslo - Bangkok: kr 10 006
	Gotogate Oslo - Paris: kr 2 956 Oslo - London: kr 1 148 Oslo - Bangkok: kr 10 083
	Kelkoo Oslo - Paris: kr 2 578 Oslo - London: kr 1 522 Oslo - Bangkok: kr 9 933
	Seat24 Oslo - Paris: kr 2 946 Oslo - London: kr 1 622 Oslo - Bangkok: kr 10 048
	Supersaver Oslo - Paris: kr 2 918 Oslo - London: kr 1 611 Oslo - Bangkok: kr 9 933
	Travellink Oslo - Paris: kr 3 133 Oslo - London: kr 1 631 Oslo - Bangkok: kr 10 042
	Travelpartner Oslo - Paris: kr 3 024 Oslo - London: kr 1 522 Oslo - Bangkok: kr 9 933
	Travelstart Oslo - Paris: kr 3 484 Oslo - London: kr 1 538 Oslo - Bangkok: kr 10 107

Huskeliste for å finne billige flybilletter:

• Planlegg reisen i god tid. De billigste flybillettene blir solgt først, og med økningen i oljeprisen og priser på flybilletter vi vil se fremover vil det være ekstra lønnsomt å være tidlig ute.
• Om du kan så vær fleksibel og sjekk forskjellige reisedatoer. Selv om du finner billige flybilletter på den dagen du ønsker å reise kan du kanskje få dem enda billigere dagen etter.
• Flybilletter er ofte billigere om du er borte natten mellom lørdag og søndag.
• Ta deg tid til å hente pristilbud fra flere reisebyråer og flyselskaper, slik at du kan sammenligne priser.

God tur!

De fleste av oss drar ikke på påsketur uten kart, kompass, appelsiner, kvikklunsj og en kopi av fjellvettreglene i lomma. Men hver dag går vi i butikken og handler uten å ta med eller tenke over butikkvettreglene.

Dagligvarekjedene bruker hvert år enorme beløp på å forske på hvordan de på en effektiv måte kan få oss til å bruke mer penger enn vi egentlig har tenkt når vi kommer inn i butikken. De kartlegger ruten vi vil ta gjennom butikken, hvilken temperatur i lokalet som gir mest omsetning og hva slags dufter og musikk som påvirker oss til å kjøpe de ekstra tingene vi ikke hadde planlagt.

Basisvarene bakerst

Har du noen gang lurt på hvorfor basisvarene vi oftest trenger (f.eks brød, melk og andre meieriprodukter) er plassert i det bakerste hjørnet i butikken? Svaret er ganske enkelt at butikkene vet at når vi må gå gjennom hele butikken for å få det vi vil ha så er sjansen større for at vi tar med oss noen ekstra varer som vi ellers ikke ville ha kjøpt.
Et enkelt mottrekk til dette er å ikke ta med handlevogn og handlekurv inn i butikken. Så kan du gå rett til disken der varene dine står. Når du så har begge armene fulle, er det enkelt å la være å ta med noe ekstra.

Produktplassering

Det er heller ikke tilfeldig hvor de forskjellige varene er plassert i hyllene. Grossister betaler dyrt for å få sine varer plasser i riktig høyde i hyllene. Butikkeierne vet at kundene oftest plukker varene sine fra midten av hyllen isteden for å strekke nakken eller bøye seg ned. De øverste hyllene er gjerne brukt til butikkenes billigmerker, som selv om de holder en like høy kvalitet som de dyrere merkene blir “gjemt” vekk på en mindre gunstig plass. De laveste hyllene blir ofte brukt til produkter som appelerer til barn. Dette er heller ikke tilfeldig! Butikkene er veldig klar over hvor vanskelig det kan være for stressede foreldre å si nei til en skrikende to- eller tre-åring som ligger på gulvet, slår knyttnevene i gulvet og forlanger å få prinsessetannkremen i den rosa tuben.
Mottrekket ditt mot butikkenes produktplassering kan f.eks være at du tar deg tid til å se hva som står både på toppen og i bunnen av butikkhyllen. Sammenlign prisene, og ikke være redd for å prøve billigmerkene som i de fleste tilfeller er produsert av samme produsent som dyrere merker. Du kan også spare litt penger ved å la barna være hjemme når du handler. Må du ta med deg barna, så prøv å benytte sjansen til å lære dem litt om pengenes verdi. Eller gjør som jeg gjorde med en viss sukssess: innfør “Hvis det blir noe mas, så får dere ingenting!”-regelen.

Farlige impulssoner

Forskningen har vist butikkene at den mest effektive måten å få kunden til å kjøpe en vare på impuls er å plassere den like ved kassen. I denne impulssonen ved kassen finner du gjerne iskrem, kald drikke, godteri (til sure barn og sultne voksne som står i kø) og varer i små pakninger som du kan kjøpe i normalstørrelse til lavere pris på den vanlige hyllen lenger bak i butikken.
Her finnes det ikke et enkelt mottrekk, for vi må alle forbi kassen med varene for å betale, men du kan være bevisst på hva som ligger bak plasseringen av disse varene. Får du lyst på de fristende druene som ligger ved kassen, så gå heller til fruktdisken øg kjøp et kilo druer til samme pris som den fancy pakningen med 300 g druer ved disken.

Jevnlig ommøblering øker salget

En annen smart teknikk butikkene bruker med jevne mellomrom er å “ommøblere”. Har du noen gang kommet inn i butikken og oppdaget at hermetikkhyllen nå er full av barnemat? Butikkene vet at kundene etter hvert lager seg en fast rute gjennom butikken. Ved å flytte varene tvinger de kundene til å bruke mer tid i butikken på å lete etter varene de skal ha og øker dermed sjansen for at kundene kjøper mer. Mange butikker bruker også en annen taktikk for å “tvinge” kunden gjennom hele butikken: Endeløse hyller og reoler som er plassert slik at du må gå gjennom nesten hele butikken for å komme deg til kassen. I enkelte tilfeller og store butikker kan man mistenke at det er kun brannvesenets krav til evakueringstid av lokalet som gjør at det finnes et par snarveier mellom butikkhyllene.
Mottrekket ditt her er å bruke en handleliste og holde deg til den. Om du fokuserer på handlelisten din, spiller det ingen rolle hvor lang tid du må oppholde deg i butikken, eller hvor langt du må gå for å få det du skal ha.

Påvirkning av sansene

Det er ikke bare synet ditt som blir manipulert av butikkene, også de andre sansene dine får sitt når du går inn i en butikk. Butikken har sannsynligvis ikke den største fortjenesten fra salget av grillet kylling eller butikkbakt pizza, men disse varene har sin egen hensikt. Duften av deilig varm mat og butikkbakte brød gjør deg sulten, og når du er sulten handler du mer. Dette er butikkene klar over, og de fyller lokalet med fristende dufter for at du skal føle deg sulten. I tillegg til å bruke dufter for at du skal føle hungeren rive i buken, spiller temperaturen i lokalet til en viss grad inn. Mennesker spiser mer når de er kalde, og dette er butikkene også klar over. Har du noengang, om du ser bort fra varmebølgen sist sommer, vært inne i en behagelig varm dagligvarebutikk? Med butikken fyllt av matvarer er det klart at det ikke kan være tropiske temperaturer inne, men dette er ikke eneste grunnen til at det som regel er svært kjølig inne. Vi handler mer i en kald butikk.
Mottrekket ditt mot denne taktikken blir å ikke gå i butikken når du er sulten. Må du handle sulten, så spis et eple eller en banan før du går inn i butikken.

Økonomiguidens butikkvettregler

:

• Ha butikkenes “skitne triks” i tankene og prøv å ikke la dem påvirke deg.
• Begrens antall turer i butikken.
• Lag deg en handleliste og hold deg til den.
• Planlegg måltider for flere dager av gangen.
• Spis ett av disse måltidene før du gir deg i veg til butikken, unngå å handle når du er sulten.
• La barna bli igjen hjemme om det er mulig.
• Gi billigmerkene en sjanse.
• Sjekk og sammenlign enhetspriser.
• Prøv å ha en oppfatning av hva ting faktisk koster slik at du kan avgjøre om et tilbud faktisk er et godt tilbud.
• Når du vet hva ting koster, kan du se gjennom handlelisten din og ta med kontanter som rekker kun til det du har planlagt å kjøpe.

Foto: maculik20 @ sxc.hu

Et av søkene mine førte meg til bloggen innfall og påfunn som gav meg et sparetips jeg skal prøve å huske på når terrassen er ferdig. Det er mye penger å spare på å være en liten hobbygartner. I innlegget God helg og et sparetips kan vi lese mer om hvordan man kan spare penger til dekorasjon og planter.

I tillegg finner du mange andre nyttige tips om hus og hobby på denne bloggen. Anbefales!

Det er snart helg og tid for å slappe av etter en lang uke på arbeid eller skole. Det er tid for å gi seg selv en belønning for god innsats.

At du prøver å leve med litt mer fokus på nøysomhet betyr ikke at du ikke skal kunne unne deg selv litt kos og utskeielser av og til. Vi er tross alt ikke Onkel Skrue, vi skal bare prøve å tenke litt mer som han i hverdagen .

Her er helgens morsomste sparetips:

Omtrent alt man kan finne på å gjøre ute kan man gjøre billigere hjemme. Inviter vennene dine hjem til deg isteden for å gå ut. Lag mat sammen og del en flaske vin, se en film, spill kort, syng karaoke og ta noen drinker om dere føler for det. Alle vil få en fin kveld og dere kan snakke sammen uten å skrike siden dere styrer volumet på musikken selv. En slik kosekveld for deg og vennene dine koster sannsynligvis mindre enn det du bruker alene på en kveld på byen, og kanskje inviterer vennene dine en annen helg?

En hyggelig kveld sammen med vennene dine er også en risikofri investering i deg selv og din helse. I tillegg investerer du tid til vennene dine, som er ditt viktigste nettverk.

God helg!

(Les mer om hva du kan spare på en hjemmekveld i innlegget Hvor mye betaler du for en times moro? )

Nå finnes det ingen unnskyldning for ikke å bytte bank.

Mange banker opererer med høye gebyrer på enkelte tjenester. Når du er lojal mot en slik bank, kan du tape tusenvis av kroner i løpet av et år. Gebyr på bruk av bankkort/debetkort og kredittkort, betaling av regninger, renter og årsgebyr kan være en stor utgiftspost.

Finansportalens Bankbarometer viser oss at det skiller ca 2000 kroner mellom beste og dårligste bank for en gjennomsnittsbruker med 15 000 kr på konto. Er du en av dem som oftest betaler med kort isteden for kontanter, vil forskjellen bli enda større.

Mange gir banken sin en ufortjent lojalitet og fortsetter som kunde til tross for at de taper penger ved å betale gebyrer de egentlig kunne spart seg. Når du betaler en regning i nettbanken, så gjør du jobben selv samtidig som du sparer banken for arbeidet. Da er det direkte umoralsk av banken å forvente at du skal betale for å gjøre jobben.

Kan du spare tusenvis av kroner i året ved å bytte bank, så kan du bruke disse pengene til å “kjøpe deg et kundeforhold” – selv om du i verste fall skulle betale litt høyere rente, vil pengene du sparer på bankbyttet i de fleste tilfeller dekke inn dette.

Fra 1. mai 2008 vil det også bli mye enklere å bytte bank. Nye regler medfører at du slipper å flytte betalingsoppdrag, lån og kreditter selv. Du vil også få hjelp til å avslutte kontoer. Hensikten med de nye reglene er at det skal være enklere og tryggere å bytte bank.

De nye reglene sier bl.a. at:

1. Banken skal hjelpe deg med å flytte penger fra angitte kontoer i din gamle bank til angitte kontoer i din nye bank.
2. Banken skal hjelpe deg med å avslutte dine kontoer.
3. Banken skal hjelpe deg med å skaffe deg en oversikt over betalingsoppdrag som er lagt inn i forfallsregisteret.
4. Banken skal hjelpe deg med å flytte faste betalingsoppdrag og avtalegirooppdrag til din nye bank.
5. Banken skal hjelpe deg med å flytte og innfri lån og kreditter.
6. Banken skal, om du ber om det, sende innbetalinger, renter og belastninger for avsluttet konto til din nye konto.
7. Banken skal IKKE ta gebyr for utlevering av informasjon.

For å sette i gang prosessen trenger du bare å gi din gamle bank en fullmakt. Fullmakten kan du også gi elektronisk.

I tillegg har bankene plikt til å be om ytterligere dokumentasjon dersom de har mistanke om at henvendelsen ikke kommer fra en bank, men kan være et forsøk på svindel for å få ut opplysninger om kundeforholdet ditt.

Ta deg ti minutter til å legge dine tall inn i Finansportalens Bankbarometer og se hvor mye du kan spare på å bytte bank. Er du en gjennomsnittskunde, som vil spare 2000 kr på bankbyttet, vil disse ti minuttene “gi deg en timelønn” på 12 000 kr

Les mer om denne saken hos Forbrukerrådet.