VG og Dagbladet melder i dag at vi har tapt milliarder av pensjonskroner. Men stemmer dette egentlig, eller er det bare nok et marerittoppslag om finanskrisen?

OTP ordningen som ble innført 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning.

Selskapene som selger pensjonsordningen (Storebrand, Vital og Nordealiv) plasserer pengene i aksjer, obligasjoner eller som bankinnskudd. Svært mange har en OTP ordning med plasseringsvalg slik at man selv kan velge hva slags risikoprofil man vil ha og hvordan pengene skal plasseres.

Når man investerer i aksjer eller fond vil man oppleve at kursen og dermed verdien av investeringen svinger opp og ned. Noen ganger, som nå i det siste året går kursen kraftig ned, mens den andre ganger går kraftig opp. Slik er finansverden. Men er pengene egentlig tapt selv om verdien av OTP midlene har gått ned?

Pengene er ikke tapt før fondsandeler eller aksjer blir solgt og utbetalt. Først da blir tapet realisert. Selv om vi i det siste har sett et krasj på børsen, er jeg temmelig sikker på at vi de neste årene igjen vil oppleve at verdien av pensjonsfondene våre vil stige igjen. Så lenge man har en jevn innbetaling over tid, unngår man å investere når markedet er på en topp eller bunn. Hovedregelen for OTP utbetalinger er også at oppspart pensjon skal utbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Dette reduserer risikoen for at man skal selge ut hele fondsbeholdningen når markedet er på bunnen. Jeg har tidligere skrevet litt om denne såkalte fondsfella i et annet innlegg her på Økonomiguiden.

Selv om mange av oss nok vil se flere nedturer på børsen i årene før vi går ut i pensjon, tror jeg vi vil ha mer igjen av fondsinvesteringer når vi når pensjonsalder enn vi ville hatt om vi setter pengene på konto i banken. Risikoen er høyere ja, men det er som regel også avkastningen.

Jeg tror nok de aller fleste av oss kan slå kaldt vann i blodet, og slappe av når det gjelder pengene som står i OTP ordningen.

Loven om individuell pensjonssparing med skattefradrag – IPS – gjelder fra i år. Det er ikke lenge igjen av året, så om du vil benytte deg av denne spareformen bør du begynne å gjøre hjemmeleksen din og finne ut av hvilket selskap du vil ha individuell pensjonssparing med skatte fradrag hos. Som med alle andre produkter, og da spesielt spareprodukter, kan det være vanskelig å finne ut hvilket produkt som passer best for deg. De ulike tilbyderne beregner seg betalt for produktet etter ulike modeller, og det kan være vanskelig å forstå hva sparingen egentlig vil koste.

Nedenfor finner du en liten oversikt over noen av tilbyderne av IPS i dag. Det finnes helt sikkert flere, og jeg kan ha skrevet feil i oversikten, så sjekk kostnadene direkte hos selskapene før du bestemmer deg endelig for hvilket produkt du vil satse på. Oversikten er bare ment å skulle vise hvordan kostnadene for individuell pensjonssparing med skattefradrag kan variere, og hvordan tilbyderne kan beregne betalingen.

Forklaring til tabellen ovenfor:

• Der hvor det står – (minus) i tabellen over betyr det at opplysningene ikke er oppgitt på nettsidene til selskapet.
• Gebyr innbetaling: Gebyr på innskudd til spareordningen, også kalt kjøpsgebyr/innskuddsgebyr. Med et gebyr på innbetaling på 1,5 % vil det koste deg 225 kr å sette inn maksimalt sparebeløp hvert år. Avgifter er inkludert i maksimalt sparebeløp, så dette vil si at du sparer 14775 kr i året isteden for 15000. (Betyr 28 633 kr i tapt pensjon ved sparing over 33 år og en avkastning på 7 % per år)
• Forv. gebyr: Årlig forvaltningsgebyr for de enkelte fond eller spareprodukter. Forvaltningsavgift må du betale selv om du sparer på egen hånd.
• Admin. gebyr: Årlig administrasjonsgebyr du betaler til selskapet for å ha pengene dine i IPS ordningen de tilbyr. Gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr for de enkelte fondene i porteføljen din og eventuelle innskudd- eller kjøpsgebyr. Les mer om hva administrasjonsgebyret koster deg her.
• Gebyr utbetalingsperiode: Enkelte selskaper tar ikke administrasjonsgebyr, men de kan ta et årlig gebyr i utbetalingsperioden som må være minimum 10 år. Dersom størrelsen på dette gebyret i tabellen er det samme som administrasjonsgebyret betyr det at administrasjonsgebyret blir beregnet helt til pensjonen er ferdig utbetalt.
• Gebyr fondsbytte: Eventuelt gebyr ved bytte av fond eller spareprodukt innen samme selskap.
• Gebyr flytting: Gebyr ved flytting av pensjonsordning til annet selskap.
• Min. sparing: Minimum sparebeløp for spareavtalen per måned, år eller engangsinnbetalinger.

Hvordan skal man finne den beste IPS ordningen?

Hva som er den beste ordningen for deg er det egentlig bare du selv som kan svare på. Svaret vil variere etter hvor lang tid du har igjen til pensjonsalder, hva slags risikoprofil du er komfortabel med, om du har kundefordeler eller rabatter hos en tilbyder av spareordningen og hvor aktiv du selv ønsker å være i forvaltningen av pensjonsmidlene dine.

Det som er viktig er at du bruke litt tid på å sette deg inn i de forskjellige tilbudene, og at du selv tenker gjennom hva de forskjellige tilbudene vil bety for deg. Ikke stol blindt på det som rådgiveren din i banken forteller deg. Dette er bankens selger mer enn din rådgiver, så du bør alltid søke råd fra flere før du tar en avgjørelse om hvilket tilbud om individuell pensjonssparing du vil satse på.

Indeksfond vs. aktiv forvaltning

Mange fond tar seg høye forvaltningsgebyr, noe som skulle tilsi at fondet er aktivt forvaltet, mens fondet egentlig fungerer mer som et indeksfond som følger en gitt børsindeks. Historien viser også at over tid vil det ikke nødvendigvis være høyere avkastning i et såkalt aktivt forvaltet fond sammenlignet med et indeksfond. Tvert i mot vil et høyt forvaltningsgebyr redusere avkastningen din dersom fondet ikke presterer vesentlig bedre enn indeksen. Dette bør du ta hensyn til ved all sparing i fond.

“Skjulte” gebyrer for IPS

De fleste selskaper som tilbyr IPS tar et årlig administrasjonsgebyr for produktet. Et slikt administrasjonsgebyr ligger typisk på rundt en halv prosent. Enkelte tilbydere tar også et gebyr på innskudd eller kjøp på mellom 0,5 og 1,5 %. En annen variant som brukes er at gebyret på innskudd eller kjøp er kombinert med et administrasjonsgebyr i utbetalingsperioden (Utbetalingsperioden ved IPS er minimum 10 år fra fylte 67 år).

Disse ekstra gebyrene kommer i tillegg til forvaltningsgebyrene du allerede betaler i de enkelte fondene, og de kan med effekten (eller pga en mindre effekt) av renters rente innvirke kraftig på hva slags avkastning du kan regne med på pensjonssparingen din.

Hva betyr administrasjonsgebyret for din pensjon?

I tabellen nedenfor ser du eksempler på hvor mye pensjonen din blir redusert avhengig av ekstragebyrenes størrelse. Dette eksempelet forutsetter at du som meg har 33 år igjen til du går av med pensjon og pensjonsutbetalingen starter. Oversikten viser kun effekten av et årlig administrasjonsgebyr, og redusert avkastning på pensjonssparingen som følge av gebyr på kjøp eller innskudd er ikke tatt med.

Som du ser i tabellen vil selv et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % føre til en 15 % reduksjon i pensjonen din. Betaler du en prosent ekstra i årlig administrasjonsgebyr fører det til en 28 % reduksjon i pensjonen din. Husk at dette gebyret kommer på toppen av forvaltningsgebyr du allerede betaler i hvert enkelt fond.

Vær bevisst

Det er derfor veldig viktig at du er bevisst på hva sparingen din egentlig koster. De skjulte gebyrene kan spise opp en betydelig del av pensjonen din. Selv om 0,5 % i årlig administrasjonsgebyr ikke høres spesielt mye ut, vil effekten av renters rente gjøre at du kan tape mye penger sammenlignet med sparing uten noen ekstra årlige kostnader.

Vær bevisst på kostnadene når du velger hvem som skal ta seg av pengene du setter inn i pensjonssparing!

Lykke til med valget ditt!

Jeg ser på Luksusfellen når sjansen byr seg, og jeg synes Hallgeir og Magne er flinke og inspirerende karer. Jeg ser en økning i besøk på bloggen her på onsdagskveldene etter at programmet er over, så at de når frem til mange mennesker med de gode holdningene de sprer er jeg ganske sikker på. Men det er ikke alt jeg er helt enig med dem i. På Luksusfellens nettside kom jeg over en artikkel Hallgeir (Hallgeir Kvadsheim, hele landet er vel på fornavn med disse økonomene nå?) skrev i Dagbladet tidligere i år om sparing til pensjonsalderen.

Jeg synes artikkelen var interessant, og Hallgeir skriver bl.a at kun to av 10 nordmenn faktisk har sjekket om det er samsvar mellom drømmene de har om livet som pensjonist og spareplanene de har. I tillegg er det mindre enn 50 % av oss som i det hele tatt har en spareplan og sparer til egen pensjon. Men siden det var informasjon om IPS jeg var ute etter med søket mitt som brakte meg til artikkelen, så var det utdraget nedenfor som fikk mest av min oppmerksomhet.

Utdrag fra artikkelen:
IPA er historie. IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er arvtakeren. Men her er vi fristet til å si at IPS er en VITS. Fordi:
Småbeløp: Du får ikke skattefradrag for mer enn 15 000 årlig, mot 40 000 kroner for gamle IPA
Skattelotto: Du får 28 prosent skattefradrag på innskuddet, men vet fortsatt ikke hvor mye utbetalingene blir beskattet. Må du betale toppskatt som pensjonist, risikerer du at 40 prosent forsvinner til staten.

Vårt råd er heller at du satser på egen sparing, i alle fall hvis du bare har en ordinær OTP fra jobben og ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år. Jobber du i det offentlige, er du heldigere stilt.

Småbeløp

Jeg er selvfølgelig enig med Hallgeir i at det hadde vært bedre med skattefradrag for 40 000 kr enn for 15 000 kr. Men ordningen med IPA som gav skattefradrag for 40 000 kr ble avviklet i 2006. Selv om den nye IPS ordningen som gjelder fra i år bare gir skattefradrag for 15 000 kr, så er 4200 kr (28 % av 15 000) i skattefradrag ganske mye mer enn 0 kr i skattefradrag som man får på egen sparing. Sparer du disse pengene (som da blir som et rentefritt lån fra staten) i tillegg til sparingen i IPS, kan ordningen lønne seg.

Skattelotto

Slik jeg ser det slipper man heller ikke unna det Hallgeir kaller skattelotto om man har egen sparing til pensjonisttilværelsen. Renteinntektene blir uansett beskattet slik at om man ligger an til toppskatt når man går ut i pensjon spiller det ingen rolle om man har hatt egen fondssparing eller om pengene har stått i en IPS ordning. Skatten må jo betales uansett og selv om man må skatte for hele utbetalingen ved IPS, vil det i hvert fall for min del lønne seg å spare i IPS + å spare skattefradraget for seg selv så lenge jeg ikke kommer over en skatteprosent på 44 % på IPS utbetalingen (Og jeg har garantert rømt landet for lenge siden om jeg skal beskattes med nesten 50 % som pensjonist).

IPS vs. egen sparing

Jeg er derfor ikke helt enig i Hallgeirs råd om å satse på egen sparing i steden for IPS, selv om det er noe du må vurdere nøye. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre, men om du ikke ligger an til å få en veldig høy pensjon ville jeg vurdert IPS fra nå og frem til 10 år før du når pensjonsalder. Sparer du i en IPS ordning er pengene bundet til du når pensjonsalder. Dette er enda en fordel med denne sparetypen i forhold til egen sparing. Siden pengene er bundet er du sikker på at du ikke blir fristet til å bruke av pengene for å reparere bilen eller betale andre uforutsette utgifter. Jeg har selv flere ganger gjort uttak av sparepenger for å dekke slike utgifter. Med IPS står pengene dine trygt til den dagen du er ment til å bruke dem.

Kom i gang med sparing nå

Pensjon kan være komplisert. Det er mange spørsmål vi må ha i tankene når vi skal finne pensjonsordningen som passer oss best: skatt, inflasjon, avkastning, hva skjer med pensjonsordningene frem til vi når pensjonsalder og lever vi lenge nok til å nå pensjonsalderen? Det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle andre. Men det viktigste er etter min mening å komme i gang. Har du ennå ikke tenkt igjennom hvordan den økonomiske situasjonen din blir når du blir pensjonist, så tenk nå! På nettstedet Norsk Pensjon kan du se hvordan du ligger an når det gjelder din fremtidige pensjon.

Jeg har minst 33 år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg er allerede sent ute med å begynne sparingen. Og jeg er ikke i tvil, jeg skal benytte meg av IPS ordningen i år, og har spart opp de 15 000 kr jeg kan skyte inn i ordningen. Men jeg kommer også til å spare til pensjon i egen sparing, med et beløp som verstiger skattefradraget jeg får på IPS innskuddet for å høyne sjansene for å tjene på ordningen. Nå gjenstår bare å finne frem til det beste spareproduktet før jeg bestemmer meg for hvem som skal få forvalte pengene mine.

Heldigvis er det fortsatt noen uker igjen av året.

På tide å tenke over pensjonen.
Foto: Drawings Of Light – Paul

Selv om du kanskje ikke tenker noe særlig på pensjonstilværelsen din daglig, kan du med noen enkle grep sikre deg en mye bedre utbetaling den dagen du går ut i pensjon ved å velge riktig investeringsprofil for din innskuddsbaserte pensjonssparing.

De aller fleste har fått med seg at OTP ble innført i fjor. Likevel er halvparten av oss temmelig uvitende om vår egen pensjon, og mange vet ikke at du kan gjøre dine egne investeringsvalg dersom arbeidsgiver har inngått en slik avtale. Når arbeidsgiver betaler inn de minst 2,5% av lønnen din til forvalteren, blir pengene automatisk plassert i et lavrisikofond med mindre du har valgt din egen investeringsprofil.

Gode råd om pensjonssparing.
Rådene fra enkelte som sies å ha greie på saker og ting angående pensjonssparing sier at du bør starte sparingen med høy risiko, for så å redusere risikoen i sparingen din gradvis etter hvert som du nærmer den pensjonsalder. Man kan eksempelvis si 100 % i aksjefond når du er 30 år, 75 % aksjefond/25 % obligasjonsfond når du er 40 år, 50 % aksjefond/50 % obligasjonsfond når du er 50 år og 25 % aksjefond/ 75 % obligasjonsfond når du blir 60 år. Den prosentvise fordelingen er det selvfølgelig du selv som bestemmer, men om du ser for deg at denne pensjonsutbetalingen vil være viktig for deg som pensjonist er det nok smart å redusere risikoen etter som du blir eldre.

Hjelp til å velge riktig investeringsprofil for pensjonssparingen.
Om du føler at du er på tynn is når det gjelder å sette sammen din egen portefølje, så bør du ta deg litt tid til å sette deg inn i sparing i fond. Om banken din tilbyr sparing i fond kan du kanskje finne forslag til porteføljer med forskjellig risikoprofil på nettbanken. På internett finnes mange resursser for den som vil lære mer om de forskjellige fondene. Morningstar er et veldig bra sted å begynne. De har nylig lagt til informasjon om 2 000 nye fond, og du vil helt sikkert finne informasjon om de forskjellige fondene forvalteren din tilbyr deg å spare i. Du kan snakke med en rådgiver i banken din og be om noen forslag, eller du kan snakke med forvalteren av pensjonspengene dine for å få et forslag. Husk bare å utvise litt sunn skepsis til det forvalteren din tilbyr. De er gjerne mest interessert i å selge sine egne fond, så sammenlign forslaget derfra med andre forslag du har hentet inn.

Du slipper avgifter.
Det fine med å sette opp din egen portefølje og gjøre dine investeringsvalg er at du slipper å tenke på avgiftene. Kjøpsgebyr, forvaltningsgebyr og alle andre utgifter ved denne sparingen som evt. kostnader ved bytte av fond er det arbeidsgiver som dekker. Du trenger derfor ikke bekymre deg over om fondet har 1 % eller 3 % i forvaltningsgebyr. I mange tilfeller sier størrelsen litt om hvor aktivt fondet blir forvaltet, og du trenger i hvert fall ikke la frykten for at gebyrene skal spise opp avkastningen din stoppe deg om du har tro på et fond med litt høyere gebyrer.

Store forskjeller på fondene.
Et lite eksempel på forskjeller mellom vekstpensjonsfond og fond med høyere risiko som Nordea Liv tilbyr deg å spare pensjonspengene dine i:
Nordea Link Vekstpensjon I har de siste 2 årene hatt en årlig avkastning på 1,75 %.

BGF World Gold har de 2 siste årene hatt en årlig avkastning på 12,5 %.

Min innskuddsbaserte pensjonssparing.
Så mitt eget eksempel. Pengene som min arbeidsgiver har betalt inn i perioden 1. jan 2007 til 27. mai 2008 har hatt en avkastning på -3,2 %. Pengene har frem til da stått i Nordea Livs standardfond Vekstpensjon. I samme periode gikk Oslo Børs fra 443 poeng til 491 poeng, en økning på 10,8 %. 27. mai fikk jeg mitt passord til Nordea Liv i posten og forandret investeringsprofil umiddelbart. Hadde jeg tidligere gått inn og gjort mine egne investeringsvalg, kunne jeg derfor (kanskje) hatt en del mer avkastning enn jeg har hatt (med negativt resultat skal det ikke så mye til). Den siste uken har avkastningen vært på ca 2,5 % (det er selvfølgelig ingenting som sier at dette skal fortsette, men fondene jeg har valgt har om ikke annet hatt en bedre historisk avkastning enn fondet Vekstpensjon).

Viktig å vite før du endrer investeringsprofil!
Nå har jeg snakket mye om Nordea Livs fond Vekstpensjon, dette er fondet jeg kjenner litt til. Jeg vet mindre og ingenting om andre forvalteres standardfond for pensjonssparing. I alle fall, står pengene dine i Nordeas Vekstpensjon, er du garantert at utbetalingene ikke blir mindre enn innbetalingene. Dersom du forandrer investeringsprofilen din, blir alle pengene dine flyttet fra Vekstpensjon, og du vil ikke få mulighet til å gå inn i dette fondet igjen senere. Slik er det kanskje hos andre forvaltere også, og dette bør du sjekke før du gjør noen forandringer. Personlig var jeg ikke det minste bekymret for dette. Med en pensjonssparing som skal foregå over de neste 35 årene ser jeg det som usannsynlig at utbetalingene blir mindre enn innskuddene uansett. (Skulle utviklingen i markedet være negativ over de neste 35 år, vil nok det skyldes grunner som gjør at vi alle uansett vil ha viktigere ting enn pensjon å tenke på)

Dagens tips om innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg.
Dagens tips er i alle fall: Sjekk hva som skjer med pengene arbeidsgiveren din betaler inn til OTP ordningen! Du må selv ta ansvaret for å forbedre din personlige økonomi som pensjonist, og du har ingen tid å miste. Hver dag teller, og det er bare du som kan ordne opp for deg selv.

Ikke nøl, men begynn i dag!
Om du ikke vet hva slags ordning og avtale din arbeidsgiver har inngått, eller hvem som er forvalter for pengene dine, så spør om dette på jobben i morgen. Har du en ordning med investeringsvalg, så gå til forvalterens nettsted og bestill passord til tjenesten. Mens du venter på å få dette i posten kan du tenke på hva slags portefølje du vil sette sammen, og hvor stor risiko du tør ta med sparingen. Om arbeidsgiver ikke tilbyr investeringsvalg for den innskuddsbaserte pensjonssparingen bør kanskje de ansatte tenke på om de vil begynne å arbeide for å påvirke arbeidsgiver for å få tilbud om dette (kontakt fagforening eller klubben). Husk at dette for mange av oss er svært langsiktig sparing, og at selv en liten økning i avkastningen vil med hjelp av renters rente bety svært mye når du får utbetalt pengene dine.

Nyttige lenker med informasjon om pensjon og fond:
Morningstar – er et uavhengig analyseselskap og har som mål å levere produkter som hjelper investorer til å nå sine mål.
Norsk Pensjon – Her kan du sjekke hva du kommer til å få i pensjon.
Nordea Liv – Fondsforvalter som tilbyr innskuddsbasert sparing med investeringsvalg.

Økonomisk planlegging er for de rike.

Feil! Økonomisk planlegging er viktig uansett hvor du står økonomisk. Økonomisk planlegging trenger ikke være vanskeligere enn å sette opp et personlig budsjett for dine utgifter, legge til side litt penger til trangere tider eller å passe på å betale regningene dine ved forfall. Uten noen form for økonomisk planlegging kan du fort havne i et økonomisk uføre.

Økonomisk planlegging = investeringer.

Feil! Økonomisk planlegging betyr ikke bare å bestemme hvordan du skal investere. Økonomisk planlegging kan dreie seg om nesten alt. Lever du fra lønning til lønning bør du sette opp et budsjett for å forsikre deg om at du lever innenfor dine økonomiske rammer og unngår å falle i gjeldsfella. Klarer du å budsjettere slik at du har penger til overs, kan du legge deg opp en økonomisk buffer og siden begynne å tenke på pensjonssparing. Kanskje planlegger du en ferietur eller kjøp av ny bil. Start med noen enkle mål og abrakadabra, så er du i gang med økonomisk planlegging.

Jeg er ung og frisk og trenger ikke spare til pensjonisttilværelsen enda.

Feil! Er du ung og frisk er dette den beste tiden å starte med å spare til du blir pensjonist. Ved å starte tidlig med sparingen kan du til fulle utnytte kraften bak renters rente til å øke beløpet du har til rådighet når du skal pensjonere deg. Et godt eksempel på dette er “Tore” og “Ingunn”. Tore sparer 1500 kr i måneden fra han er 20 til han er 30 år gammel. Når Tore er 30 gifter han seg, slutter med sparingen og bruker pengene på familien. Ingunn gifter seg når hun er 20, bruker tiden og pengene sine frem til hun er 30 på familien. Når hun er 30 år begynner Ingunn å spare til pensjonsalderen, og hver måned frem til hun er 65 sparer hun 1500 kr. Hvem kommer til slutt best ut av Tore og Ingunn? Om vi forutsetter at begge har en avkastning på pengene sine på 8%: Tore. Selv om han bare bidro i 10 år sammenlignet med Ingunns 35 år, sitter han igjen med mer enn 20% mer enn Ingunn når de går ut i pensjon.

Det er for sent for meg å begynne å spare til pensjonsalderen likevel.

Feil! Har du som meg passert 30 år før du det gikk opp for deg hvor viktig dette er, kan du kanskje miste litt av motet ved å tenke på tiden som er tapt. Men det er uansett ikke for sent å begynne, og du kan ta igjen litt av det tapte ved å prøve å øke det faste sparebeløpet. Med litt ekstra innsats og ved å lære mer om hvordan du skal planlegge økonomisk og forvalte pengene dine, kan du forhåpentligvis sitte igjen med en pen sum den dagen du er klar til å pensjonere deg. Å starte i går ville selvfølgelig være å foretrekke, men å starte i dag er nesten like bra.

Foto: sgursozlu @ sxc.hu

Er du under 20 år gammel og i jobb er kanskje ikke pensjonen din det første du tenker på.
Dette er forståelig, for det ligger utrolig mange og lange arbeidsår foran deg før tiden kommer da du skal pensjonere deg. Du trenger altså ikke få panikk om du ikke har tjent ditt første pensjonspoeng enda, men det er aldri for tidlig å tenke litt på pensjonen din.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar 2006 og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte der arbeidsgiver betaler inn minst 2% av lønnen til den ansatte. Dette gjelder alle ansatte som har en stillingsprosent over 20% og er over 20 år gamle. Arbeidsgiver har altså adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen, og det er derfor ikke sikkert at du som er under 20 år er inkludert i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon.

Har du OTP?

Vet du ikke om du likevel er inkludert i pensjonsordningen så bør du undersøke dette, og er du ikke inkludert bør du prøve å gjøre noe med det. Det enkleste vil være å enkelt og greitt spørre arbeidsgiver om du kan få komme inn i ordningen. Be om at arbeidsgiver ser på forespørselen din som et lite lønnspålegg. Det verste som kan skje er at du får et nei, i beste fall blir arbeidsgiveren din imponert over engasjementet ditt og inkluderer deg i ordningen. Dette kan du også tenke på når du søker jobb og skal diskutere lønn. Om arbeidsgiveren ikke har sine ansatte under 20 med i pensjonsordningen, kan du kanskje senke lønnskravene dine litt mot at du får komme med?

Du har kanskje mye å bruke pengene dine på, og tenker at å nøye seg med mindre lønn nå ikke vil være så smart. Men tenk på at selv om du får pensjonsordning isteden for topplønn fra dag en på jobben, så er det ikke så mye mindre du vil få i lønn. De to prosentene av lønnen din som arbeidsgiver er pliktig til å betale inn utgjør ikke så mange tusen i året. Tenk da heller på at investeringen vil godgjøre seg i 40, 45 eller kanskje 50 år før du skal gå av med pensjon, og da vil du sannsynligvis kunne nyte den fulle effekten av renters rente; universets sterkeste kraft!