<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Økonomiguiden &#187; Lån</title>
	<atom:link href="http://okonomiguiden.no/kategori/laan/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://okonomiguiden.no</link>
	<description>For en bedre personlig økonomi.</description>
	<lastBuildDate>Fri, 03 Dec 2010 21:43:34 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.9.1</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
			<item>
		<title>Press banken din &#8211; få lavere rente</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/press-banken-din-faa-lavere-rente/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/press-banken-din-faa-lavere-rente/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 21 Nov 2008 15:04:51 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[banken]]></category>
		<category><![CDATA[boliglån]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/press-banken-din-faa-lavere-rente/</guid>
		<description><![CDATA[Renten er på vei ned, men det er ingen grunn til at du skal lene deg tilbake og slappe av. Du kan selv gjøre en innsats for å få enda lavere rente på boliglånet ditt.

Det første du kan gjøre er å kontakte banken din og ganske enkelt be om at de setter ned renten på lånet ditt raskere enn planlagt. Før du ringer eller kontakter banken bør du sette deg opp en liste med noen gode argumenter for hvorfor banken bør sette ned renten.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div style="float:left;font-size: 10px;margin: 4px 10px 5px 0;padding: 3px;"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/949760_colorful_symbols__3.jpg' alt="949760 colorful symbols  3 Press banken din   få lavere rente" height="150" width="150" title="Press banken din   få lavere rente" /><br />Foto: <a href="http://www.sxc.hu/profile/svilen001" rel="nofollow"  title="Link til fotografens profil." target="_blank">svilen001</a> @ sxc.hu</div>
<p>Renten er på vei ned, men det er ingen grunn til at du skal lene deg tilbake og slappe av. Du kan selv gjøre en innsats for å få enda lavere rente på boliglånet ditt.</p>
<p>Det første du kan gjøre er å kontakte banken din og ganske enkelt be om at de setter ned renten på lånet ditt raskere enn planlagt. Før du ringer eller kontakter banken bør du sette deg opp en liste med noen gode argumenter for hvorfor banken bør sette ned renten.</p>
<p>En slik liste kan for eksempel se slik ut:</p>
<ul>
<li><a href="http://www.norges-bank.no/"  title="Norges Banks styringsrente" target="_blank">Styringsrenten er i dag nede på 4,75 %</a> og vil mest sannsynlig fortsette videre nedover.</li>
<li>Pengemarkedsrenten går ned (5,1 % i dag <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article1545337.ece"  title="Link til artikkel i Dagens Næringsliv" target="_blank">i.flg dn.no</a>).</li>
<li>OIS, den forventede styringsrenten er på vei nedover.</li>
<li>Nye kunder får x % rente på samme type lån som jeg i dag betaler y % rente på.</li>
<li>Jeg er en god kunde &#8211; betaler i tide, har vært kunde i z år.</li>
<li>En umiddelbar nedgang i min rente til nivået nye kunder har vil gi meg (for eksempel) 900 kr mindre i renteutgifter per måned, og gjøre at jeg ikke trenger be om tilbud fra andre banker.</li>
</ul>
<p>Ved å vise at du er orientert om hva som skjer i rentemarkedet er det større sannsynlighet for at banken vil ta deg på alvor og høre på hva du ber om.<br />
<span id="more-213"></span><script type="text/javascript"><!--
google_ad_client = "pub-9464764305168124";
//inlinebanner.privok468x60, opprettet 19.11.07
google_ad_slot = "2480284989";
google_ad_width = 468;
google_ad_height = 60;
//--></script>
<script type="text/javascript"
src="http://pagead2.googlesyndication.com/pagead/show_ads.js">
</script></p>
<p>Bankene er lite villige til å sette ned renten raskere enn med den vanlige seks ukers varslingen, men dette er en regel som skal beskytte kunder mot plutselige renteendringer. Det er ikke forbudt for banken å endre renten så lenge det går i kundens favør. Samtidig har kundekonsulenter og rådgivere i bankene en viss frihet til å avvike fra bankens standardpriser. Det lønner seg derfor å prøve. (Den som intet våger&#8230;.)</p>
<p>Om du ikke kommer noen vei med banken din, så slå deg ikke til ro med avslaget. Kontakt andre banker og be om et tilbud fra dem. Bruk gjerne <a rel="nofollow" href="http://www.finansportalen.no/Bank/Boligl%C3%A5n"  title="Link til Finansportalen" target="_blank">Finansportalen</a> til å finne banker som tilbyr god rente og kontakt bankene direkte. Du kan spare <a href="/bytt-bank-og-spar-tusenlapper/">tusenvis av kroner</a> på å investere litt tid til en slik ringerunde.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/press-banken-din-faa-lavere-rente/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Slik finner du det billigste boliglånet</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/slik-finner-du-det-billigste-boliglaanet/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/slik-finner-du-det-billigste-boliglaanet/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 15 Nov 2008 19:23:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[banken]]></category>
		<category><![CDATA[boliglån]]></category>
		<category><![CDATA[gratis]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[refinansiering]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/slik-finner-du-det-billigste-boliglaanet/</guid>
		<description><![CDATA[Jakten på lavest mulig rente er noe svært mange er opptatt av selv om renta nå ser ut til å være på vei ned. Men ikke så mange gjør noe med det bortsett fra å klage over den høye renta. Det er mye du kan gjøre selv for å få lavere rente på lånet ditt. Finansportalen gir deg til enhver tid oversikt over hvilken bank i Norge som tilbyr laveste rente på forskjellige lån og andre banktjenester. Du kan bruke denne oversikten for å finne banker du kan kontakte for å få tilbud på boliglån og eventuelt flytte lånet ditt til ny bank om du får tilbud om lavere rente enn du har i dag.

Men det finnes også låneagenter som gjør jobben for deg. Når du kontakter en slik låneagent vil de hente inn tilbud fra mange forskjellige banker slik at du er sikker på å få et godt tilbud. Tjenesten er gratis for deg som kunde]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div style="float:left;font-size: 10px;margin: 4px 10px 5px 0;padding: 3px;"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/963936_mortgage_and_money_3.jpg' alt="963936 mortgage and money 3 Slik finner du det billigste boliglånet"  title="Slik finner du det billigste boliglånet" /><br />Foto: <a href="http://www.sxc.hu/profile/svilen001" rel="nofollow"  title="Link til fotografens profil." target="_blank">svilen001</a> @ sxc.hu</div>
<p>Jakten på lavest mulig rente og billigst mulig boliglån er noe svært mange er opptatt av selv om renta nå ser ut til å være <a href="http://www.klikk.no/bolig/hus/article348521.ece" >på vei ned</a>. Men ikke så mange gjør noe med det bortsett fra å klage over den høy rente. Det er mye du kan gjøre selv for å få lavere rente på lånet ditt. <a rel="nofollow" href="http://finansportalen.no"  target="_blank">Finansportalen</a> gir deg til enhver tid oversikt over hvilken bank i Norge som tilbyr laveste rente på forskjellige lån og andre banktjenester. Du kan bruke denne oversikten for å finne banker du kan kontakte for å få tilbud på boliglån og eventuelt flytte lånet ditt til ny bank om du får tilbud om lavere rente enn du har i dag.</p>
<p>Men det finnes også låneagenter som gjør jobben for deg. Når du kontakter en slik låneagent vil de hente inn tilbud fra mange forskjellige banker slik at du er sikker på å få et godt tilbud. Tjenesten er gratis for deg som kunde fordi bankene betaler låneagentene for å bringe dem nye kunder. Låneagenten tilrettelegger lånet ditt med alle nødvendige papirer, og dette sparer bankene for mye arbeid. Daglig leder i Eiendomsfinans, Tom Gusland Nielsen, sier at &#8220;Vi formidler totalt lån for rundt åtte milliarder årlig, og vi er derfor en ganske stor aktør som kan fremforhandle gode betingelser.&#8221; Dette er grunnen til at bankene betaler for tjenesten. Låneagentene reklamerer også med at du slipper mye av papirarbeidet.<br />
<span id="more-205"></span><script type="text/javascript"><!--
google_ad_client = "pub-9464764305168124";
//inlinebanner.privok468x60, opprettet 19.11.07
google_ad_slot = "2480284989";
google_ad_width = 468;
google_ad_height = 60;
//--></script>
<script type="text/javascript"
src="http://pagead2.googlesyndication.com/pagead/show_ads.js">
</script></p>
<p>Om du vil benytte deg av tilbudet fra en låneagent er opp til deg selv. Fungerende avdelingsdirektør i Kredittilsynet, Erik Lind Iversen, uttaler seg på <a href="http://www.klikk.no/bolig/hus/article300362.ece"  target="_blank" title="Les mer om Kredittilsynets skepsis til låneagenter.">klikk.no</a>: &#8220;Hvis du skal søke lån eller refinansiere lånet ville jeg ikke ha valgt en agent. De som opererer i markedet i dag er å regne som agenter for visse banker. Jeg ville heller valgt å bruke Finansportalen for å orientere meg i markedet.&#8221;</p>
<p>Om du velger å overlate jobben med å finne lavere rente til en låneagent isteden for å <a href="http://publish.hm.kunder.linpro.no/taarnet.no/bolig/article347066.ece"  rel="nofollow" target="_blank">undersøke selv</a>, er det nok sjansen for at banken tilbyr seg å betale avgiftene for refinansieringen mindre enn om du selv henter inn tilbud fra bankene og pruter litt med dem. Men om du vil ha minst mulig arbeid med bankbyttet, står du fritt til å kontakte en låneformidler.</p>
<p>Aktuelle lånemeglere i dagens marked er:</p>
<ul>
<li><a href="/nyttig/realfinans.no">Realfinans</a></li>
<li><a href="http://www.folloconsulting.no/"  rel="nofollow" target="_blank">Follo Consulting</a></li>
<li><a href="http://www.bankpartner.no"  rel="nofollow" target="_blank">Bankpartner</a></li>
<li><a href="http://www.efinans.no/"  rel="nofollow" target="_blank">eFinans</a></li>
<li><a href="http://www.eiendomsfinans.no/"  rel="nofollow" target="_blank">Eiendomsfinans</a></li>
<li><a href="http://www.finansa.no/"  rel="nofollow" target="_blank">Finansa</a></li>
<li><a href="http://www.rydinfinans.no/"  rel="nofollow" target="_blank">Rydin Finans</a></li>
<li><a href="http://www.finanspunktet.biz/"  rel="nofollow" target="_blank">FinansPunktet</a></li>
<li><a href="http://www.roefinans.no/"  rel="nofollow" target="_blank">Roe Finans</a></li>
<li><a href="http://www.eiendomsfinansiering.no/"  rel="nofollow" target="_blank">Eiendomsfinansiering</a></li>
<li><a href="http://www.finansinvest.as/"  rel="nofollow" target="_blank">Finansinvest</a></li>
<li><a href="http://www.plusfinans.no"  rel="nofollow" target="_blank">Plus Finans</a></li>
</ul>
<p>Kilde: <a href="http://publish.hm.kunder.linpro.no/taarnet.no/bolig/article303998.ece" >Klikk.no</a> </p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/slik-finner-du-det-billigste-boliglaanet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/kvitt-deg-med-gjeld-paa-en-enkel-maate/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/kvitt-deg-med-gjeld-paa-en-enkel-maate/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 05 Oct 2008 17:12:19 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Aktuelt]]></category>
		<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[belønning]]></category>
		<category><![CDATA[budsjett]]></category>
		<category><![CDATA[forbruk]]></category>
		<category><![CDATA[Gjeld]]></category>
		<category><![CDATA[Kredittkort]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[nedbetaling]]></category>
		<category><![CDATA[refinansiering]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>
		<category><![CDATA[snøskredmetoden]]></category>
		<category><![CDATA[Sparetips]]></category>
		<category><![CDATA[økonomi]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/kvitt-deg-med-gjeld-paa-en-enkel-maate/</guid>
		<description><![CDATA[Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin. 
Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div style="float:left;font-size: 10px;margin: 4px 10px 5px 0;padding: 3px;"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/snoskred.jpg' alt="snoskred Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" width="330" heigth="219" title="Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" /><br />Et snøskred har enorme krefter.</div>
<p>Hvis du vil kvitte deg med gjelden din raskere enn du ligger an til å gjøre i dag, og ikke får hjelp f.eks ved refinansiering, trenger du tre ting. En plan, litt ekstra penger og mye selvdisiplin.</p>
<p>Penger og selvdisiplin må du stå for selv, men her skal du få en god plan du kan bruke til å kvitte deg med gjelden din.</p>
<p>På Pengevett kan du lese en <a href="http://www.pengevett.info/2007/03/24/la-sn%C3%B8ballen-rulle/" >god artikkel om hvordan du kan bruke snøballmetoden</a> for å betale ned gjeld. Som Pengevett skriver finnes det to varianter av denne metoden:</p>
<ol>
<li>Gjelden blir rangert etter størrelse og den minste gjelden blir betalt ned først.</li>
<li>Gjelden blir rangert etter rentenivå og gjelden med høyest rente blir betalt ned først.</li>
</ol>
<p>Matematisk sett er det metode nr. 2 som er den beste. Ved å sette opp gjeldspostene og rangere dem fra høyeste til laveste rente vil du være sikker på å betale minst mulig i rente på gjelden din mens du betaler den ned. Denne metoden har også fått den noe mer kraftfulle betegnelsen <strong>snøskredmetoden</strong>.</p>
<p>Et argument for metode nr. 1 som blir mye brukt er at det vil øke motivasjonen din å betale ned den minste gjelden først. Du ser resutatet av innsatsen din tidlig og innser at du kan klare å gjøre det du har planlagt.</p>
<p>Jeg er ikke helt enig i dette. Hovedgrunnen er at det er en dyrere metode. I tillegg tar det lengre tid å kvitte seg med gjelden. Om det ikke er motivasjon nok å vite at du er effektiv og økonomisk når du velger metode nr.2 kan du sette deg delmål du kan feire etter hvert som du når dem. </p>
<p>Isteden for å feire at du har kvittet deg med gjelden på det første kredittkortet kan du sette kryss i taket når du har betalt ned de første 10 000 kr (eller 5000 eller 100 000 kr, alt etter hva som passer deg). Dette kan påvirke deg og hjernen din (<a rel="nofollow" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mesolimbic_system"  title="Wikipedia artikkel om The Mesolimbic Pathway - På engelsk" target="_blank">det mesolimbiske system</a> er forbundet med følelsen av belønning) på samme måte som det å betale ned det første kredittkortet.</p>
<p>En rask seier ved å betale ned en liten kredittkortgjeld kan vil nok gi de fleste litt ekstra motivasjon, men den største seieren vinner du ved å gjøre det smarteste valget. Velg derfor <strong>snøskredmetoden</strong>, metode nr.2, når du skal kvitte deg med gjelden din.</p>
<p>Slik fungerer det:<span id="more-172"></span></p>
<p><script type="text/javascript"><!--
google_ad_client = "pub-9464764305168124";
//inlinebanner.privok468x60, opprettet 19.11.07
google_ad_slot = "2480284989";
google_ad_width = 468;
google_ad_height = 60;
//--></script>
<script type="text/javascript"
src="http://pagead2.googlesyndication.com/pagead/show_ads.js">
</script></p>
<h3>Lag en oversikt.</h3>
<p>Sett opp en liste over de forskjellige kreditorene dine med utestående saldo og rentenivå. Sorter listen og ranger gjeldspostene slik du synes er best, enten etter størrelse eller etter rentenivå. Som sagt anbefaler jeg deg å sette opp listen slik at gjelden med høyest rente står øverst på listen slik at den betales ned først.</p>
<h3>Betal minstebeløp.</h3>
<p>Betal bare minstebeløpet til kreditorene dine, alle kredittkort og lånekontoer.<br />
<img src='http://okonomiguiden.no/bilder/nedbetaling1.jpg' alt="nedbetaling1 Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte"  title="Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" /></p>
<h3>Ekstra innbetaling.</h3>
<p>Betal inn et ekstra beløp på gjelden som står øverst på listen din. Lurer du på hvor du skal få de ekstra pengene fra kan du finne noen <a href="/kategori/sparetips/">gode sparetips</a> her. De aller fleste har muligheten til å spare litt i hverdagen og om valget står mellom pizza på lørdagskvelden og raskere nedbetaling av gjelden bør det ikke være så vanskelig å velge. Selv et lite ekstra beløp vil gi stor effekt etter hvert som snøskredet bygger seg opp både i størrelse og fart.<br />
<img src='http://okonomiguiden.no/bilder/nedbetaling2.jpg' alt="nedbetaling2 Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte"  title="Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" /></p>
<h3>Vær disiplinert.</h3>
<p>Pass på å være disiplinert og betal jevnt og trutt inn både minstebeløpene og den ekstra månedlige innbetalingen til gjelden som står på toppen av listen. Når den første og dyreste gjelden (gjeld A) er betalt ned kombinerer du den ekstra innbetalingen du gjorde til gjeld A med minstebeløpet du betalte til gjeld A. Dette kombinerte beløpet bruker du så som ekstra innbetaling på gjeld B. Det er nå snøskredet setter fart og begynner å få stor kraft.<br />
<img src='http://okonomiguiden.no/bilder/nedbetaling3.jpg' alt="nedbetaling3 Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte"  title="Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" /></p>
<h3>Snøskredet tar gjelden din.</h3>
<p>Nå ser du hvordan metoden fungerer og hvordan du går frem videre. Fortsett med å kombinere de tidligere minstebeløpene med den ekstra innbetalingen og fortsett til du er gjeldfri.<br />
<img src='http://okonomiguiden.no/bilder/nedbetaling4.jpg' alt="nedbetaling4 Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte"  title="Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" /></p>
<p>Om du virkelig vil sette fart på gjeldsreduksjonen så nøyer du deg ikke bare med den ekstra innbetalingen hver måned som du har budsjettert med. Det er ingen som hindrer deg i å betale inn flere ekstrabeløp hver måned, gjerne små beløp. Hva om du kan klare å hoste opp <a href="/tjen-50-kr-ekstra-om-dagen-og-bli-millionaer/">50 kr ekstra hver dag</a>? Eller i det minste 50 kr i uken?</p>
<p>Det er også lurt å prøve å beholde de gode vanene du har lagt deg til selv etter at du har blitt kvitt den dyre gjelden din. Gjennom prosessen med gjeldsnedbetaling har du justert forbruket ditt for å kvitte deg med gjelden og du har nå en gyllen anledning til å begynne å legge deg opp litt penger. I steden for å begynne å bruke penger som om du hadde fått betalt for det, kan du holde forbruket ditt på samme nivå og heller spare litt penger.<br />
<img src='http://okonomiguiden.no/bilder/nedbetaling5.jpg' alt="nedbetaling5 Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte"  title="Hvordan kvitte seg med gjeld på en enkel måte" /></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/kvitt-deg-med-gjeld-paa-en-enkel-maate/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>9</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Takler du den stigende renta?</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/takler-du-den-stigende-renta/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/takler-du-den-stigende-renta/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 11 Sep 2008 12:13:57 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[buddi]]></category>
		<category><![CDATA[budsjett]]></category>
		<category><![CDATA[familie]]></category>
		<category><![CDATA[forbruk]]></category>
		<category><![CDATA[Gjeld]]></category>
		<category><![CDATA[gratis]]></category>
		<category><![CDATA[husholdningsbudsjett]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[office]]></category>
		<category><![CDATA[open office]]></category>
		<category><![CDATA[personlig budsjett]]></category>
		<category><![CDATA[privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[regneark]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/takler-du-den-stigende-renta/</guid>
		<description><![CDATA[Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forbrede deg på tøffere tider. Du kan begynne en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller betale ned lånet ditt raskere.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div style="float:left;font-size: 10px;margin: 4px 10px 5px 0;padding: 3px;"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/932787_money_symbols__4.jpg' alt="932787 money symbols  4 Takler du den stigende renta?"  title="Takler du den stigende renta?" /><br />Foto: <a rel="nofollow" href="http://www.sxc.hu/profile/svilen001"  title="Link til fotografens profil." target="_blank">svilen001</a> @ sxc.hu</div>
<p>Renta har steget kraftig det siste året, og <a rel="nofollow" href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/11/546521.html"  title="Norges Bank spår høyere rente - Dagbladet" target="_blank">nå varsler Norges Bank i.flg. Dagbladet at vi kan få en enda høyere rente i løpet av høsten</a>. For mange har er det kanskje enda ikke helt klart hvor mye mer de betaler i rente nå enn de gjorde for kort tid siden. Det er derfor på tide at du tenker gjennom økonomien din og rentenivået fremover.</p>
<p>Du bør sette opp et <a href="http://okonomiguiden.no/lag-personlig-budsjett/"  title="Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.">budsjett</a> for det neste året (eller gjerne lenger) der du tar høyde for et rentenivå opp mot 10 %. I fjor vår ble jeg av rådgivere i Nordea forespeilet et worst-case scenario med et rentenivå opp mot 7 %. I dag snakker enkelte eksperter om et rentenivå opp mot 10 %.</p>
<p>Kan du klare deg om renta stiger til 10 % i løpet av det neste året slik økonomien og forbruket ditt er i dag?</p>
<p>Ved¨å sette opp et personlig budsjett eller <a href="http://okonomiguiden.no/lag-personlig-budsjett/"  title="Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.">husholdningsbudsjett</a> for deg og din familie kan du planlegge litt bedre slik at du allerede nå kan forberede deg på tøffere tider. Når du har laget ferdig budsjettet, vil du enklere kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Budsjettet kan du bruke som et verktøy til å planlegge en gradvis omlegging av økonomien din slik at du er i forkant av renteendringene vi kan komme til å se fremover. På denne måten slipper du utrivelige overraskelser senere. Om vi ikke får den helt store økningen av renta, har du likevel tilpasset forbruket ditt slik at du kan spare mer, eller <a href="http://okonomiguiden.no/finanskalkulatorer/laanekalkulator/"  title="Se hvor mye tid og penger du kan spare ved å betale inn litt ekstra på lånet ditt.">betale ned lånet ditt raskere</a>.<span id="more-164"></span></p>
<p><!-- WSA: ad in context inline468 not shown: too many ads --></ br></p>
<p><a href="http://okonomiguiden.no/lag-personlig-budsjett/"  title="Lær deg å sette opp et enkelt budsjett.">Her kan du lese mer om hvordan du på en enkel og grei måte kan sette opp et personlig budsjett.</a></p>
<p><a href="http://okonomiguiden.no/verktoy/personlig-budsjett.zip"  title="Et enkelt budsjett for Excel">Budsjettmal &#8211; Personlig budsjett &#8211; Regneark Excel</a></p>
<p><a href="http://okonomiguiden.no/verktoy/personlig-budsjett.ods" title="Et enkelt budsjett for Open Office">Budsjettmal &#8211; Personlig budsjett &#8211; Regneark Open Office</a></p>
<p><a href="http://okonomiguiden.no/gratis-budsjettverktoy-buddi/" title="Enkelt og gratis budsjettprogram">Budsjettprogrammet Buddi 3.0 &#8211; Et enkelt og gratis budsjettprogram.</a></p>
<blockquote><p><a href="http://okonomiguiden.no/lag-personlig-budsjett/"  title="Les mer om hvordan du enkelt kan sette opp et personlig budsjett eller husholdningsbudsjett for deg og din familie.">Samle sammen lønnslipper, kontoutskrifter og kvitteringer du har tilgjengelig. Bruker du nettbank, vil du kanskje kunne laste ned kontoutskriften din fra nettbanken og bruke denne for å skaffe deg en oversikt over ditt private forbruk. Å sette opp et personlig budsjett er nødvendig for å skaffe deg en bedre oversikt over din privatøkonomi. Det er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger.</a></p></blockquote>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/takler-du-den-stigende-renta/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Anbefaling fra Bankklagenemnda: Ettergi 600 000 i gjeld</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/anbefaling-fra-bankklagenemnda-ettergi-600-000-i-gjeld/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/anbefaling-fra-bankklagenemnda-ettergi-600-000-i-gjeld/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 10 Jun 2008 21:25:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[banken]]></category>
		<category><![CDATA[bankklagenemnda]]></category>
		<category><![CDATA[fellesgjeld]]></category>
		<category><![CDATA[Gjeld]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[tvangsauksjon]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/anbefaling-fra-bankklagenemnda-ettergi-600-000-i-gjeld/</guid>
		<description><![CDATA[I innlegget Dårlig moral eller god økonomisk sans? skrev jeg om 60 Minutes sin reportasje om amerikanere som mister husene sine på tvangsauksjon. Av ting vi kunne lære fra reportasjen listet jeg opp:

Du bør ikke alltid stole på den som skal selge deg noe.
Innse at det er kun du selv som vet hva som er [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>I innlegget <a href="http://okonomiguiden.no/daarlig-moral-eller-god-okonomisk-sans/" >Dårlig moral eller god økonomisk sans?</a> skrev jeg om 60 Minutes sin reportasje om amerikanere som mister husene sine på tvangsauksjon. Av ting vi kunne lære fra reportasjen listet jeg opp:</p>
<ul>
<li>Du bør ikke alltid stole på den som skal selge deg noe.</li>
<li>Innse at det er kun du selv som vet hva som er best for deg.</li>
<li>La deg ikke presse til å ta opp et høyere lån enn du kan leve med selv om den som selger deg lånet har en pen dress.</li>
<li>Ta ikke lett på risikoen, vær sikker på at du forstår den, og hva endringer i rente og marked vil bety for deg senere.</li>
</ul>
<p>Nå ser det ut til at Bankklagenemnda har bestemt seg for å gi en lærepenge til disse menneskene i pene dresser som presser folk til å ta opp store lån. <a rel="nofollow" href="http://www.dagbladet.no/dinside/2008/06/10/537800.html" >I en sak</a> der et par med 500 000 kr i inntekt fikk lån av banken som sammen med fellesgjelden oversteg 2,7 mill kroner klaget banken inn for bankklagenemnda, har paret fått medhold. Bankklagenemnda mener banken har begått en så grov forsømmelse da den lot paret ta opp en så stor gjeld, at banken anbefales å ettergi paret over 600 000 i gjeld.</p>
<p>Det er vel og bra at Bankklagenemnda gir bankene klar beskjed om å skjerpe seg, men har vi ikke selv en del av ansvaret når vi tar opp gjeld vi ikke kan betjene? Kunne slike tilfeller vært unngått om folk flest hadde hatt litt mer økonomiske kunnskaper, og er dette nok et eksempel på at privatøkonomi må inn som eget fag i skolen?</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/anbefaling-fra-bankklagenemnda-ettergi-600-000-i-gjeld/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Utnytt renteerstatningen til Statens Lånekasse</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/utnytt-renteerstatningen-til-statens-laanekasse/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/utnytt-renteerstatningen-til-statens-laanekasse/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 07 Jun 2008 15:41:48 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[budsjett]]></category>
		<category><![CDATA[fastrentelån]]></category>
		<category><![CDATA[Gjeld]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[lånekassen]]></category>
		<category><![CDATA[overkurs]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>
		<category><![CDATA[renteerstatning]]></category>
		<category><![CDATA[Statens Lånekasse]]></category>
		<category><![CDATA[studielån]]></category>
		<category><![CDATA[underkurs]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/utnytt-renteerstatningen-til-statens-laanekasse/</guid>
		<description><![CDATA[Har du studielån med fast rente? Da kan dette være tiden for å betale inn litt ekstra på studielånet.
Når du inngår en avtale med Statens Lånekasse er denne basert på at du skal følge den oppsatte betalingsplanen. Du kan betale ned lånet ditt raskere enn avtalt, men Lånekassen vil da beregne seg en renteerstatning etter [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Har du studielån med fast rente? Da kan dette være tiden for å betale inn litt ekstra på studielånet.</strong></p>
<p>Når du inngår en avtale med Statens Lånekasse er denne basert på at du skal følge den oppsatte betalingsplanen. Du kan betale ned lånet ditt raskere enn avtalt, men Lånekassen vil da beregne seg en renteerstatning etter over- eller underkurs.</p>
<div style="float:left;font-size: 10px;margin: 4px 10px 0 0;padding: 3px;"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/715777_historical_school-house.jpg' alt="715777 historical school house Utnytt renteerstatningen til Statens Lånekasse"  title="Utnytt renteerstatningen til Statens Lånekasse" /><br />Utdanning koster!<br />Foto: <a rel="nofollow" href="http://www.sxc.hu/profile/madmaven"  title="Link til fotografens profil." target="_blank">madmaven</a> @ sxc.hu</div>
<p><strong>Overkurs</strong> vil si at renten på nye fastrentelån er lavere enn renten du har på lånet ditt. Om du nå betaler inn et ekstra beløp vil det si at Lånekassen får mindre rente på disse pengene når de låner ut igjen pengene. Dette tapet er det du som må dekke ved å betale en renteerstatning. Størrelsen på renteerstatningen avhenger av hvor mye ekstra du har betalt på studielånet, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden, og hvor mye renten for nye fastrentelån har gått ned.<span id="more-140"></span><!-- WSA: ad in context inline468 not shown: too many ads --></p>
<p><strong>Underkurs</strong> vil si at renten på nye fastrentelån i Statens Lånekasse er høyere enn renter du har på ditt studielån. Om du nå betaler inn ekstra på studielånet kan Lånekassen låne ut disse pengene igjen til en høyere rente enn du ville ha betalt, og nå er det du som får gevinsten. Størrelsen på renteerstatningen du mottar avhenger av de samme faktorene som ved overkurs.</p>
<p><strong>Eksempel på overkurs:</strong><br />
Du inngår en avtale om fastrentelån i Lånekassen i tre år, og finner ut etter et år at du vil betale inn 10 000 kr ekstra. Om renten på nye fastrentelån er en prosent lavere enn du har på lånet ditt må du betale renteerstatning pga. overkurs. Du har to år igjen av perioden, og skal da betale en prosent rente av de 10 000 kronene i to år. Du må da ut med 200 kr i renteerstatning.</p>
<p><strong>Eksempel på underkurs:</strong><br />
Et år ut i avtaleperioden på tre år betaler du inn 10 000 kr. Renten på nye fastrentelån er nå en prosent over den renter du har på studielånet ditt. Dette gir en underkurs, og du vil få tilbake renteerstatningen fra Lånekassen. Du får ikke pengene ut i kontanter, men Lånekassen reduserer gjelden din, i dette tilfellet med 200 kr. Kontantubetaling får du bare om du ikke har mer gjeld etter innbetalingen. Du vil da få renteerstatningen inn på konto.</p>
<p>Fastrenteavtalene hos Statens Lånekasse er tilgjengelige for tre, fem og 10 år. Renten er markedsstyrt og følger rentens utvikling ellers, men Statens Lånekasse ligger tre til seks måneder etter resten av markedet. Det tar altså mellom tre til seks måneder fra bankene setter opp renten, til Lånekassen gjør det samme.</p>
<p align="center"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/rentesatserlaanekassen.gif' width="475" alt="rentesatserlaanekassen Utnytt renteerstatningen til Statens Lånekasse"  title="Utnytt renteerstatningen til Statens Lånekasse" /></p>
<p>Renten for fastrentelån er nå 5,4 % og vil gå opp med 0,4 % fra 1. juli til 5,8 %. I andre kvartal i 2006 var renten på dette fastrentelånet 4,6 %. Renten på disse fastrentelånene er nå så høy at nesten alle som betaler ned på studiegjelden sin nå vil få gevinst på en ekstra utbetaling. Inngikk du en fastrenteavtale med fem års bindingstid for to år siden vil du altså nå få redusert gjelden din med 10 360 kr om du betaler inn 10 000 ekstra nå.. </p>
<p><strong>Har du ikke disse ekstra pengene, så prøv å kutte litt andre steder i budsjettet ditt. Hva med å redusere litt på utepilsen og rekene?</strong></p>
<p>Kilde: <a rel="nofollow" href="http://www.lanekassen.no/templates/Page____5817.aspx"  title="les mer om ekstra innbetalinger på studiegjelden din.">Statens Lånekasse</a>.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/utnytt-renteerstatningen-til-statens-laanekasse/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Banker som bryr seg &#8211; Ha!</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/banker-som-bryr-seg-og-hjelper-deg/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/banker-som-bryr-seg-og-hjelper-deg/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 27 Mar 2008 18:08:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Kredittkort]]></category>
		<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[familie]]></category>
		<category><![CDATA[Gjeld]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>
		<category><![CDATA[venner]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/banker-som-bryr-seg-og-hjelper-deg/</guid>
		<description><![CDATA[Når jeg sjekket statistikk og teller for Økonomiguiden i dag, så jeg en del treff der folk hadde søkt etter "banker som hjelper deg".
Jeg må smile litt når jeg tenker på at folk kanskje tror banken eller kredittkortselskapet bryr seg så veldig om dem. Ja, de bryr seg kanskje, men bare om at du ikke skal gjøre noe dumt, som f.eks å kvitte deg med gjelden din. En bank, og spesielt et kredittkortselskap, tjener ikke noe på deg når du ikke har gjeld til dem.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div style="float:left;font-size: 10px;margin: 4px 10px 5px 0;padding: 3px;"><img src='http://okonomiguiden.no/bilder/621161_the_money_trap.jpg' alt="621161 the money trap Banker som bryr seg   Ha!"  title="Banker som bryr seg   Ha!" /><br />Foto: <a rel="nofollow" href="http://www.sxc.hu/profile/Johngard"  title="Link til fotografens profil." target="_blank">Johngard</a> @ sxc.hu</div>
<p>Når jeg sjekket statistikk og teller for Økonomiguiden i dag, så jeg en del treff der folk hadde søkt etter &#8220;banker som hjelper deg&#8221;.</p>
<p>Jeg må smile litt når jeg tenker på at folk kanskje tror banken eller kredittkortselskapet bryr seg så veldig om dem. Ja, de bryr seg kanskje, men de bryr seg bare om at du ikke skal gjøre noe dumt, som f.eks å kvitte deg med gjelden din. En bank, og spesielt et kredittkortselskap, tjener ikke noe på deg når du ikke har gjeld til dem. </p>
<h2>Bryr banken seg så mye om deg?</h2>
<p>En del av bankenes fordelsprogrammer gir deg f.eks færre fordeler når du ikke har huslån eller billån i banken. De er rett og slett ikke så glad i mennesker som ikke har gjeld, og bare sitter med penger på høyrente og lønnskonto. Banken er aller mest glad i deg når du ligger på knærne og gråter og ber om et forbrukslån for å dekke annen dyr gjeld. I tillegg virker det som om bankene blir mer og mer fokusert på å selge deg kompliserte spareprodukter som de garantert vil tjene mer enn deg på. Jeg er ikke så sikker på om jeg og banken min egentlig er venner, det er mer som om vi har en våpenhvile.<br />
<span id="more-93"></span><br />
<!-- WSA: ad in context inline468 not shown: too many ads --></p>
<h2>Kredittkortselskaper ville ikke ha eksistert om vi brukte kredittkortet vårt fornuftig.</h2>
<p>Om vi alle hadde betalt hele saldoen ved forfall, ville ikke disse selskapene ha tjent en krone, og vi ville ganske raskt ha sett en del konkurser i bransjen. Ikke få av oss har fått et brev i posten fra et kredittkortselskap der vi blir gratulert med en økning i kredittgrensen på 20 eller 30 000 kr uten at vi har bedt om det. Hvorfor gjør de dette? De som gir deg et kredittkort vil helst at du bruker hele kreditten for deretter å betale minimumsbeløp på kredittkortet ved forfall. Det er du som bare betaler minimumsbeløpet hver måned som gir profitt i kassa til kredittkortselskapene, og du er deres beste kunde. De er derfor veldig glade i deg, og bryr seg sikkert mye om deg. Men vil de at du skal kvitte deg med gjelden? Neppe! Isteden kommer bransjen med nye produkter for deg som ikke klarer å betale det du skal ved forfall: Mikrolån! Folkia tilbyr deg å låne 1, 2 eller 3 000 kr i inntil 30 dager slik at du kan betale kredittkortregningen og holde hodet over vannet litt lenger. Søk på nett og ha pengene på konto innen 15 minutter. Men det koster: et slikt mikrolån få en effektiv rente på opp til 1 335% (ja, ett tusen tre hundrede og tretti fem prosent!).</p>
<h2>Så hvem er det egentlig som bryr seg og vil hjelpe deg?</h2>
<p>Om ikke du selv bryr deg om at du sitter i gjeld, så er det ingen andre. Bare barna dine, familien og venner som er glad i deg for den du er, ikke for det du har kjøpt på kreditt eller det du betaler i renter.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/banker-som-bryr-seg-og-hjelper-deg/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gode råd fra Landsbanki?</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/gode-raad-fra-landsbanki/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/gode-raad-fra-landsbanki/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 09 Feb 2008 01:30:50 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[boligpris]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[Landsbanki]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://okonomiguiden.no/gode-raad-fra-landsbanki/</guid>
		<description><![CDATA[Sjeføkonom Jan Andreassen gir gode råd på na24.no:
- Alt som går opp i 70 dobler seg. Om boligprisene stiger 10 prosent i året, har prisene doblet seg på syv år. Med fem prosent tar det 14 år. Med 3,5 prosents stigning tar det 20 år. Det er enkel matte. Det er sånn samfunnet er, forteller [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a rel="nofollow" href="http://www.na24.no/naeringsliv/article1583230.ece"  title="Sjeføkonom Jan Andreassen gir gode råd på na24.no">Sjeføkonom Jan Andreassen gir gode råd på na24.no:</a></p>
<blockquote><p>- Alt som går opp i 70 dobler seg. Om boligprisene stiger 10 prosent i året, har prisene doblet seg på syv år. Med fem prosent tar det 14 år. Med 3,5 prosents stigning tar det 20 år. Det er enkel matte. Det er sånn samfunnet er, forteller han.</p></blockquote>
<p>Ja vel. Si at du låner 80% (1 600 000 kr), kjøper en leilighet eller et hus til 2 millioner og at boligprisene stiger med 3,5% i året de neste 20 år. Da vil boligen teoretisk være verdt 4 023 404 kr. Så langt er alt vel. Men om vi tar med inflasjonen som ligger et sted mellom 1,5% og 1,9% (er litt usikker så tidlig på dagen&#8230;) vil regnestykket se litt annerledes ut. Om vi regner med en gjennomsnittlig inflasjon på 1,5% i de neste 20 årene, vil boligverdien være verdt ca 2 980 051 kr med dagens kroneverdi.<br />
<span id="more-57"></span><br />
<a rel="nofollow" href="http://www.na24.no/naeringsliv/article1583230.ece"  title="Sjeføkonom Jan Andreassen gir gode råd på na24.no">I tillegg skriver na24.no:</a></p>
<blockquote><p>Men Andreassen roer: &#8211; Det er ikke påkrevet å betale avdrag. Formuen blir gradvis større og større, sier han. Han råder selv sine egne bekjente til å slutte og spinke og spare, fordi de bare vil få bedre og bedre råd.</p></blockquote>
<p>5 års avdragsfrihet kanskje? Og en lånerente på 5,5%?  Etter 5 år med 3,5% stigning i boligverdien, 1,5% inflasjon og betaling av renter i fem år for 1,6 million: Boligen er verdt 2 209 675 kr i dagens kroneverdi og du har i løpet av de fem årene betalt 440 000 kr i renter. Du har altså betalt 2 440 000 kr for en bolig som er verdt 2 209 675 kr? </p>
<p>Jeg forstår ikke helt hvordan dette skal være et godt råd å gi. Det er selvfølgelig bra for Landsbanki at kundene deres låner penger og tar noen avdragsfrie år, slik tjener de mer på lånet. Eller er det jeg som ikke forstår regnestykket? Jeg er tross alt ingen sjeføkonom.</p>
<p>Uansett vil jeg personlig holde meg til rådene om å spare og å betale ned lån så fort som mulig. Og så vil jeg i fremtiden være mer skeptisk til råd fra sjeføkonomer som vil låne meg penger.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/gode-raad-fra-landsbanki/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Spar tid og penger ved å betale litt ekstra på lånet ditt</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/spar-tid-og-penger-ved-aa-betale-ekstra-paa-laanet/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/spar-tid-og-penger-ved-aa-betale-ekstra-paa-laanet/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 01 Feb 2008 17:16:49 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[lånekalkulator]]></category>
		<category><![CDATA[nedbetaling]]></category>
		<category><![CDATA[personlig budsjett]]></category>
		<category><![CDATA[privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://oppskrifter.net/privatokonomi/spar-tid-og-penger-ved-aa-betale-ekstra-paa-laanet/</guid>
		<description><![CDATA[Her er det mye penger å spare!
Som tidligere omtalt kan du spare svært mye tid og penger på å betale inn litt ekstra på lånet ditt, spesielt om du er ung, nyetablert og nettopp har begynt nedbetaling av et stort lån. 
Nå har vi satt opp en enkel lånekalkulator som kan gi deg et inntrykk [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h2>Her er det mye penger å spare!</h2>
<p><a href="/12-smertefrie-og-effektive-grep-for-aa-lure-deg-selv-til-aa-spare-mer/#nedbetaling" title="Les mer om hvordan du med enkle grep kan spare mer effektivt">Som tidligere omtalt kan du spare svært mye tid og penger på å betale inn litt ekstra på lånet ditt</a>, spesielt om du er ung, nyetablert og nettopp har begynt nedbetaling av et stort lån. </p>
<p>Nå har vi satt opp <a href="/laanekalkulator/#kalkulator" title="Finn ut hvor mye renter du sparer ved å betale litt ekstra på lånet ditt">en enkel lånekalkulator</a> som kan gi deg et inntrykk av hvor mye du kan spare både av tid og penger ved å betale inn en liten ekstra sum på lånet ditt hver måned. </p>
<p>Gjenstår det f.eks. 1.350.000 kr av et lån på opprinnelig 1.500.000 kr med en løpetid på 25 år, kan du ved å betale 300 kr ekstra i måneden spare over 70.000 kr om vi forventer en gjennomsnittlig rente på 6,5%. I tillegg vil du være ferdig å betale ned lånet et år før tiden. <span id="more-44"></span><br />
<!-- WSA: ad in context inline468 not shown: too many ads --></p>
<p>I etableringsfasen kan det være vanskelig å finne midlene til å foreta en slik ekstra innbetaling, men det er akkurat i denne tiden de ekstra innbetalingene har mest å si. Om du ikke finner midler noe sted til en slik innbetaling, kan du kutte ned på 4-5 øl på byen i måneden eller noen kopper latte i uken. Drikk vann til lunchen&#8230;.  Selv et lite beløp vil gi deg en mye bedre privatøkonomi senere i livet. Om du setter opp <a href="/lag-personlig-budsjett/" title="Lær mer om hvordan du setter opp et personlig budsjett">et budsjett</a> for deg selv eller din familie, vil det være enklere å se hvor du kan kutte for å få hente midlene du trenger.<br />
<a href="/laanekalkulator/#kalkulator" title="Finn ut hvor mye renter du sparer ved å betale litt ekstra på lånet ditt"><br />
<h3>Klikk her for å finne kalkulatoren og se selv!</h3>
<p></a>.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/spar-tid-og-penger-ved-aa-betale-ekstra-paa-laanet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gunstige lån gjennom jobben</title>
		<link>http://okonomiguiden.no/gunstige-laan-gjennom-jobben/</link>
		<comments>http://okonomiguiden.no/gunstige-laan-gjennom-jobben/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 29 Jan 2008 12:59:39 +0000</pubDate>
		<dc:creator>KaiH</dc:creator>
				<category><![CDATA[Lån]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[lav rente]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://oppskrifter.net/privatokonomi/gunstige-laan-gjennom-jobben/</guid>
		<description><![CDATA[Lånerenten har steget kraftig de siste par årene. Hvis du synes renten er høy, kan det lønne seg å ta en koseprat med sjefen, anbefaler Skattebetalerforeningen, og viser til den såkalte normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver.
Lån gjennom jobben kan være svært gullkantet. Hva med et lån som nesten ikke koster deg noe som helst?]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a rel="nofollow" href="http://www.skatt.no/skatt/nyheter_arkiv/smisk_deg_/" >Smisk deg til lav rente : Skatt.no</a></p>
<p>En god prat med sjefen kan gi deg rekordbillig lån.</p>
<p>Lånerenten har steget kraftig de siste par årene. Hvis du synes renten er høy, kan det lønne seg å ta en koseprat med sjefen, <a rel="nofollow" href="http://www.skatt.no/skatt/nyheter_arkiv/smisk_deg_/" >anbefaler Skattebetalerforeningen</a>, og viser til den såkalte normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver.</p>
<p>Lån gjennom jobben kan være svært gullkantet. Hva med et lån som nesten ikke koster deg noe som helst?<br />
<span id="more-39"></span><br />
<!-- WSA: ad in context inline468 not shown: too many ads --></p>
<p>Om du f.eks. sliter med <a href="/kvitt-deg-med-smaalaan-og-kreditter/" title="Les om hvorfor du bør kvitte deg med smålån og kreditter.">smålån og kreditter</a> kan det å ta opp et lån hos din arbeidsgiver være en gyllen mulighet for deg til å komme ut av uføret. Snakk med sjefen din om mulighetene til at du kan få et lån. Et lån med slike gode betingelser og lav rente er selvfølgelig å foretrekke for alle som tenker på å ta opp et lån.</p>
<p>Les mer om slike lån og se eksempler på hvor gunstig det er med lån hos arbeidsgiver på <a rel="nofollow" href="http://www.skatt.no/skatt/nyheter_arkiv/smisk_deg_/"  title="Les mer om gunstige lån på skatt.no">Skatt.no</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://okonomiguiden.no/gunstige-laan-gjennom-jobben/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

