Er du en av dem som sitter igjen med skjegget i postkassa og en billett du ikke får brukt etter at Sterling gikk konkurs? Sterling solgte billetter på nett helt frem til konkursen ble åpnet, og med Sterlings tvilsomme refusjonsordning er ikke håpet om å få penger tilbake fra konkursboet særlig stor. Men fatt mot, alt håp trenger nemlig ikke være ute.

En stor del av Sterlings kunder har kjøpt billettene sine via Sterlings nettsider. Og de aller fleste har betalt billettene med kort. Har du brukt kredittkortet ditt for å betale billetten kan du kreve pengene tilbake fra kredittkortselskapet. Du kan nemlig etter loven om kredittkjøp kreve refusjon for en vare eller tjeneste du har betalt med kort og som ikke blir levert.

Slik går du frem for å få tilbake pengene dine for billetter du har kjøpt av Sterling:

• Kontakt Sterling og be om å få refundert pengene du har utestående. (Sterling har ikke svart å henvendelser, men det skal du ikke ta så veldig tungt, du trenger bare å bevise overfor kredittkortselskapet eller banken din at du har forsøkt å ta kontakt med dem når du skal kreve refusjon.)
• Etter at du har forsøkt å kontakte Sterling kontakter du banken eller kredittkortselskapet ditt og krever å få refundert beløpet du har betalt for billettene. Du må dokumentere at du har forsøkt å kontakte Sterling, og dette kan du gjøre ved å sende kopi av epost eller brev du har sendt til Sterling, eller kanskje ved å legge ved kopi av samtalegrunnlaget for telefonfaktura der det går frem at du har forsøkt å ringe dem.
• Når du har kontaktet banken eller kredittkortselskapet ditt vil de hjelpe deg videre i prosessen med å få pengene dine tilbake.

Les mer om Sterlings konkurs her:
VG – Flyselskapet Sterling er konkurs.
VG – Konkurrentene tjener fett på konkursen.
VG – Passasjerer fly forbannet etter konkursen.
Dagbladet – Sterling konkurs.
VG – Berg-Hansen fikk rett om Sterling

Slik markedsføring møter oss overalt i dag. De fleste større butikker tilbyr forskjellige handlekontoer i samarbeid med diverse finansinstitusjoner, og man kan lett betale med kredittkortet. Man kan til og med velge et antall betalingsfrie måneder i året. Det er nesten for godt til å være sant.

Feil! Det er for godt til å være sant. Det hele er et salgstriks for å lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Knallhard annonsering frister oss og gjør at vi kaster den sunne fornuften de fleste av oss har over bord. Og ikke bare kjøper vi produktet, men vi betaler også en vanvittig overpris ved å velge disse finansieringsformene som tilbys.

Nå er det jul igjen

Det er snart jul, med julenisser, snø, Tre Nøtter For Askepott med hele familien samlet foran tv-en, og Playstation under juletreet. Hva kan da være bedre enn å kjøpe ny tv til jul? Jo, å kjøpe ny tv på førjulsalg!

Foto: rrss @ sxc.hu

En ny 52″ LCD kostet tidligere 34 995 kr, men den kan nå kjøpes for 24 995 kr. Man kan altså “spare” 10 000 kr direkte ved å kjøpe den nå. Og har du ikke penger så får du enkelt ordnet finansieringen i løpet av 20 min ved i gi opp fødselsnummeret ditt i butikken for en liten kredittsjekk. Når finansieringen er i orden får du seks måneders betalingsutsettelse slik at du kan fortsette gaveinnkjøpene til jul. Forfallsdato på tv-en blir jo tross alt ikke før “senere en gang”.

Norske forbrukere er smarte. Vi vet å sette pris på og ta vare på tingene våre, så det er nok en god ide å kjøpe en ekstra trygghetsforsikring (også kalt idiotforsikring). For bare 2 299 kr får kan du kjøpe en ekstra trygghetsforsikring. At denne idiotforsikringen egentlig bare dekker det som innboforsikringen din allerede dekker spiller ikke noen rolle, for det hørest ut som en god ide når selgeren stiller seg ved siden av utstillingstv-en med knust skjerm og forteller deg om fordelene ved trygghetsforsikringen.

Det er heller ikke noen gammeldags “sett-den-på-kommoden-tv” du har kjøpt, så et veggfeste må til slik at du kan få perfekt vinkel både fra sofaen og godstolen. 2 595 kr på tilbud spiller ikke noen rolle til eller fra når du først skal bruke over 27 000 kr på tv og forsikring likevel. Det er jo tross alt mindre enn 10 % ekstra å betale.

Så da står du der plutselig i butikken og drømmer om å slappe av i sofaen foran en ny tv mens alle andre haster rundt i snøslapset utenfor. Selgeren vekker deg fra dagdrømmene og spør om du har bestemt deg. “Dette er et kjempetilbud og vi har bare to stykker igjen. Om du vil være sikker på å få den bør du kanskje kjøpe den nå?” Siden du ikke har de 29 889 kr akkurat nå, søker du om handlekonto og skriver under papirene som skal til for å utsette betalingen.

Når du så sitter i sofaen og titter på den nye tv-en lurer du kanskje på hva tv-en egentlig koster?

For å gjøre regnestykket enklest mulig antar vi at:

1. Kredittkortet eller handlekontoen du har brukt har en rente på 25% og har ingen fakturagebyr.
2. Minstebeløpet å betale hver måned er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 250 kr.
3. Når kalenderen seks måneder senere viser at datoen er “senere en gang” og du skal til å betale ned tv-en har du ikke særlig mye på konto og betaler minstebeløpet.
4. Du har ikke så mye på konto senere heller, så det blir til at du fortsetter å betale fakturaen som kommer i postkassen hver måned uten å betale inn noe ekstra.

Med en startsaldo på 29 889 kr vil det ta deg 350 måneder eller mer enn 29 år å betale tv-en. I løpet av denne tiden vil du ha betalt mer enn 111 000 kr i renter og den totale kredittkjøpsprisen for tv-en har passert 141 000 kr.

Ble du overrasket?

Da har du kanskje ikke tidligere tenkt på hva kredittkjøp egentlig koster, og du bør for fremtiden huske på to viktige punkt når du skal handle på kreditt:

• Les nøye gjennom betingelsene for finansieringen av kjøpet og vær sikker på at du forstår alle kostnadene ved kjøpet. Husk også å lese det som står med liten skrift.
• Selv om du kan slippe unna med å betale et lite minstebeløp hver måned, så legg en plan for hvor lang tid du vil bruke på å betale tilbake og hold deg til denne.

Jeg håper du er enig med meg i at ingen tv er verdt mer enn 140 000 kr og 29 år med nedbetaling. Ikke kjøp ting du ikke har råd til, uansett hvor bra du tror kjøpet er. Om du er i tvil om du skal kjøpe noe, så still deg selv tre enkle spørsmål før du handler:

• Er dette noe jeg må ha?
• Har jeg råd til dette?
• Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom?

Hvis du svarer nei på noen av disse spørsmålene, så løp ut av butikken med en gang.
Hvis du derimot svarer ja på alle, så ta deg likevel tid til å sammenligne priser på tilsvarende varer i andre butikker slik at du er sikker på at du gjør et røverkjøp i stedet for at du blir kjøpt av røvere.

Til venstre finner du en enkel kredittkortkalkulator som gir deg et inntrykk om hva kredittkjøp koster og hvor lang tid det tar å betale tilbake om du bare betaler minstebeløpet.

I betingelsene og prislisten fra kredittkortselskapet ditt vil det stå noe slikt som: “Minste beløp å betale er 3% av utestående saldo, minimum kr 250, eller hele utestående saldo dersom denne er mindre enn kr 250.” Du legger da inn 3% som minstebeløp i % og 250 kr som minstebeløp.

Kalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle gebyrer som fakturagebyr eller etableringsgebyr for handlekonto.

Kredittkortkalkulatoren er bare ment å illustrere kostnadene ved minimumsbetaling av kredittkortgjeld eller annen kredittgjeld og det tas forbehold om feil og mangler ved kredittkortkalkulatoren.

Skal du til utlandet på ferie kan det faktisk være lurt å ha et kredittkort. Pass bare på å holde kontroll over bruken av kortet, og sørg for at du ikke bruker mer enn at du kan betale saldoen ved forfall når du kommer hjem. Det er viktig at du setter opp et feriebudsjett slik at du ikke lar deg friste til å bruke mer enn du har etter noen sangria i solen.

Om du blir svindlet eller vil klage på et kjøp stiller du sterkere ved å bruke et kredittkort. Det samme gjelder om f.eks. flyselskapet, billettutsteder eller arrangør går konkurs.

Bruk kredittkortet til de store innkjøpene og til å betale hotell og billetter. Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert når du betaler mer enn 50 % av reisens totale pris med kortet. Når du betaler hotell med kort blir hele summen (t.o.m. et høyere beløp enn det oppholdet koster) trukket fra kontoen din eller reservert når du bestiller eller sjekker inn. Dette kan få ubehagelige følger dersom du betaler med debetkortet som er knyttet til lønnskontoen din.

Ta med ditt vanlige kort også, men oppbevar det adskilt fra kredittkortet og kontanter. Bruk gjerne et pengebelte, og oppbevar helst ene kortet i safen på hotellet om den er sikker.

Husk at ikke alle steder aksepterer betaling med kort og at det kan være lurt å ha endel kontanter i slike tilfeller.

I stedet for å betale dyre gebyrer for å veksle kontanter her hjemme, bør du bruke kortet ditt til å ta ut penger i minibank når du ankommer reisemålet ditt. I de aller fleste tilfellene vil du da slippe billigere unna enn om du veksler norske kroner her hjemme. Bruker du Visakort betaler du da et påslag på 1,75%. Veksler du kontanter kan påslaget komme over 25 % avhengig av hvor du veksler og hvilken valuta du kjøper.

Når du er i utlandet bør du unngå å betale med norske kroner dersom butikken tilbyr det. Bruker du kortet ditt til å betale med norske kroner er det i de fleste tilfeller butikken selv som bestemmer kursen, og du vil sannsynligvis få en dårligere kurs enn om du betaler i lokal valuta og får vekslingskursen som bankene bruker.

Sørg for at du har et kort fra en av bankene som gir deg gratis kortbruk i utlandet. Banker som gir deg gratis kortbruk i utlandet er: Bank Norwegian, Bank2, DinBank, Gjensidige Bank, Glitnir Bank, Landkreditt Bank, Skagerak Direktebank, Skandiabanken, Sparebank 1 Telemark, Storebrand Bank og YA Bank. Se oversikten over alle banker på Dine Penger.

Hold alltid øye med kredittkortet ditt, og la aldri noen ta kortet med seg ut av syne. For en uærlig person tar det bare noen sekunder å kopiere informasjonen på kortet ditt. Vær oppmerksom dersom selger eller ekspeditør gjør en feil og må gjøre om transaksjonen slik at du ikke blir belastet dobbelt.

Følg med i kortbruken din ved å notere ned beløp og brukersted i en notisbok eller helt enkelt på en papirlapp i lommeboken hver gang du bruker kortet. Når du kommer hjem, sammenligner du kontoutskriften med dine notater om kortbruken. På denne måten blir det enklere å sjekke at du ikke er blitt belastet for kjøp du ikke har gjort. Om du oppdager at du har blitt belastet for kjøp du ikke har gjort har du plikt til å kontakte kortutsteder med det samme for å gjøre utsteder klar over feilen.

Når du bruker kortet ditt i minibanker, så se etter om det finnes noen mistenkelige deler på maskinen, spesielt rundt der kortet blir satt inn. Om kortet blir stående fast og du ikke kan få det ut, så slipp ikke minibanken av syne før banken er varslet om hva som har skjedd. La ALDRI noen se deg taste inn koden. Dekk godt til tastaturet med den ledige hånden.

Om du mister eller blir frastjålet kortet ditt må du umiddelbart kontakte kortutsteder eller Bankenes meldingstjeneste på +47 22 21 40 55 (evt. +47 22 89 89 89). Dette nummeret bør du lagre på telefonen din enten du skal til utlandet eller ikke. Om du ikke melder fra med en gang ved tap av kort, kan du måtte dekke en del av evt. tap selv.

En ferie skal brukes til å slappe av og stresse ned, men det betyr ikke at du skal legge igjen din økonomiske sans hjemme sammen med hverdagens bekymringer. Husk at hverdagen venter når du kommer hjem, så kjør ikke privatøkonomien i grøfta mens du er på ferie.

Når jeg sjekket statistikk og teller for Økonomiguiden i dag, så jeg en del treff der folk hadde søkt etter “banker som hjelper deg”.

Jeg må smile litt når jeg tenker på at folk kanskje tror banken eller kredittkortselskapet bryr seg så veldig om dem. Ja, de bryr seg kanskje, men de bryr seg bare om at du ikke skal gjøre noe dumt, som f.eks å kvitte deg med gjelden din. En bank, og spesielt et kredittkortselskap, tjener ikke noe på deg når du ikke har gjeld til dem.

Bryr banken seg så mye om deg?

En del av bankenes fordelsprogrammer gir deg f.eks færre fordeler når du ikke har huslån eller billån i banken. De er rett og slett ikke så glad i mennesker som ikke har gjeld, og bare sitter med penger på høyrente og lønnskonto. Banken er aller mest glad i deg når du ligger på knærne og gråter og ber om et forbrukslån for å dekke annen dyr gjeld. I tillegg virker det som om bankene blir mer og mer fokusert på å selge deg kompliserte spareprodukter som de garantert vil tjene mer enn deg på. Jeg er ikke så sikker på om jeg og banken min egentlig er venner, det er mer som om vi har en våpenhvile.

Kredittkortselskaper ville ikke ha eksistert om vi brukte kredittkortet vårt fornuftig.

Om vi alle hadde betalt hele saldoen ved forfall, ville ikke disse selskapene ha tjent en krone, og vi ville ganske raskt ha sett en del konkurser i bransjen. Ikke få av oss har fått et brev i posten fra et kredittkortselskap der vi blir gratulert med en økning i kredittgrensen på 20 eller 30 000 kr uten at vi har bedt om det. Hvorfor gjør de dette? De som gir deg et kredittkort vil helst at du bruker hele kreditten for deretter å betale minimumsbeløp på kredittkortet ved forfall. Det er du som bare betaler minimumsbeløpet hver måned som gir profitt i kassa til kredittkortselskapene, og du er deres beste kunde. De er derfor veldig glade i deg, og bryr seg sikkert mye om deg. Men vil de at du skal kvitte deg med gjelden? Neppe! Isteden kommer bransjen med nye produkter for deg som ikke klarer å betale det du skal ved forfall: Mikrolån! Folkia tilbyr deg å låne 1, 2 eller 3 000 kr i inntil 30 dager slik at du kan betale kredittkortregningen og holde hodet over vannet litt lenger. Søk på nett og ha pengene på konto innen 15 minutter. Men det koster: et slikt mikrolån få en effektiv rente på opp til 1 335% (ja, ett tusen tre hundrede og tretti fem prosent!).

Så hvem er det egentlig som bryr seg og vil hjelpe deg?

Om ikke du selv bryr deg om at du sitter i gjeld, så er det ingen andre. Bare barna dine, familien og venner som er glad i deg for den du er, ikke for det du har kjøpt på kreditt eller det du betaler i renter.

Vi forstår alle at vi ikke kan bruke mer penger enn vi tjener over et lengre tidsrom. Likevel er det mange som gjør dette. Den samlede gjelden inkassoselskapene hadde til inndrivelse ved utløpet av første halvår 2007 var på 43,3 milliarder kroner (kilde: Kredittilsynet). Vi kan også ut fra flere statistikker og rapporter, bl.a. fra ssb.no, se at ganske mange av oss setter seg i stadig dypere gjeld samtidig som vi sparer mindre.

Muligheten for perioder med avdragsfrihet kan være en buffer mot dårligere økonomiske tider. Flere husholdninger har nå allerede brukt opp denne bufferen.

Husholdningenes samlede gjeld har vokst raskere enn disponibel inntekt over flere år.

I overkant av 10 prosent av husholdningene med gjeld hadde en gjeldsbelastning som var høyere enn 500 prosent. Disse holdt nesten 30 prosent av husholdningenes totale gjeld.

Husholdningenes sparerate (sparing i prosent av disponibel inntekt) korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter har vært fallende siden 2002. I 2006 var husholdningenes sparerate 0,1 prosent.

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor lar vi gjelden vokse oss over hodet?

Psykologi spiller inn i forbruksvanene våre.

Mye penger blir brukt for å opprettholde et image. Vi vil alle gjerne fremstå som like suksessfulle som naboen. Misunnelsen slår inn når naboen har kjøpt ny gassgrill mens våre koteletter fortsatt smaker tennvæske. Så drar vi frem kredittkortet og bruker penger vi ikke har uten å tenke på at naboen kanskje ikke egentlig hadde råd til ny gassgrill heller.

Lommeboka blir ikke lettere når du bruker plastpenger.

Å betale med debet- eller kredittkort gir en litt annen følelse enn å betale med kontanter. Når du legger surt opptjente penger på disken ser du at de forsvinner, men når du drar kortet varmt i betalingsterminaler merker du mindre av at pengene forsvinner. Vi har et annet forhold til kontanter enn til betalingskort, og det er derfor ikke uvanlig at vi bruker mer penger nå som det er blitt så vanlig å betale med kort.

For de fleste av oss er det ikke noe problem å tilpasse seg en høyere inntekt.

Det tar ikke lang tid etter et lønnspålegg før forbruket vårt stiger og livsstilen vår er tilpasset de økte midlene vi har tilgjengelig. Det tar mye lenger tid å tilpasse seg en lavere inntekt. Vi kan kanskje si at tiden det tar å venne seg til en lavere inntekt er proporsjonal med kvadratet av tiden vi bruker til å tilpasse oss en høyere inntekt. Så når vi er tilpasset en viss livsstil, er det svært vanskelig å kutte ned på forbruket når vår personlige økonomi blir trangere. Isteden for å redusere forbruket finansierer vi opprettholdelsen av livsstilen vår med kredittkort og dyre forbrukslån.

Vi selger skinnet før bjørnen er skutt.

Vi venter kanskje penger tilbake på skatten, eller det nærmer seg tiden for feriepengeutbetaling. Da gjør det vel ingenting om vi bruker en liten kontokreditt for å betale langweekenden i Roma? Kanskje ikke, men når feriepengene kommer og vi skal betale verkstedregningen for bilen som brøt sammen på vei hjem fra flyplassen har vi fått et problem. Feriepengene går til reparasjon av bilen, og kontokreditten er brukt opp.

Mangel på kontroll.

Det er enkelt å bruke for mye penger når man ikke har full kontroll på økonomien. Enkelte lar det skure og gå i årevis fordi de har angst for å skaffe seg oversikt over det økonomiske rotet. Det virker enklere å inntil videre lukke øynene og heller ta opp et lite forbrukslån eller å skaffe seg et nytt kredittkort.

Hvordan løser man disse problemene?

• Ta kontroll over deg selv og pengebruken din.
• Tenk annerledes. Når du skal kjøpe en ting, så spør deg selv: “Hva kan jeg kjøpe senere om jeg ikke kjøper dette?”
• Unngå impulskjøp. Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den.
• Lag et husholdningsbudsjett og følg det.
• Skaff deg oversikt over din privatøkonomi og pass på så du ikke mister den!

I tilfelle er du ikke alene. Undersøkelser viser at forbrukslån og kredittgjeld ligger på topp når det gjelder betalingsanmerkninger. Et godt råd er derfor at du kvitter deg med slik ekstrem dyr gjeld ved refinansiering. Lån penger for å betale ned gjeld…

Dette høres kanskje merkelig ut, men når vi sammenligner renten på slik kredittgjeld med renter på andre tilgjengelige lån, vil du se at dette er en god måte å redusere utgiftene. Handlekontoer og kredittkort har ofte godt over 20% effektiv rente!

Begynn derfor med å ta kontakt med banken din for å finne ut om de er villige til å låne deg mer penger til en billigere rente enn du har på kredittgjelden din. Har du f.eks. muligheten til å få boligkreditt? Om de ikke kan eller vil hjelpe deg, bør du undersøke andre banker for å finne et alternativ til å betale på flere små gjeldsposter. Sjekk også mulighetene for å få lån fra din arbeidsgiver eller fagforening, og ta tiden du trenger for å sammenligne prisen på de forskjellige tilbudene du får.



Det går som regel kjapt og greit å få det nye lånet i orden selv om mange tror det motsatte. Du får raskt svar på om du får lån eller ikke, og når lånet er i orden, er det bare å sette i gang:

* Innfri og betal inn alle forbrukslån og all kredittkortgjeld.
* Klipp i stykker kredittkort og si opp handlekontoene dine, slik at du ikke havner i samme situasjon igjen!

Aktuelle tilbud fra ulike banker finner du her:

Ya bank og forsikring: Privatlån fra 8,84% effektiv rente

Skandiabanken: Boligkreditt fra 6,20% effektiv rente

Real Finans: Refinansiering, fra 9,9% effektiv rente