Vi forstår alle at vi ikke kan bruke mer penger enn vi tjener over et lengre tidsrom. Likevel er det mange som gjør dette. Den samlede gjelden inkassoselskapene hadde til inndrivelse ved utløpet av første halvår 2007 var på 43,3 milliarder kroner (kilde: Kredittilsynet). Vi kan også ut fra flere statistikker og rapporter, bl.a. fra ssb.no, se at ganske mange av oss setter seg i stadig dypere gjeld samtidig som vi sparer mindre.

Reporteren forteller om Matt og Stephanie som kjøpte seg hus til $ 355000. I motsetning til mange andre, visste de nøyaktig hva de gikk til. De ville klare avdragene det første året, og hadde planlagt å refinansiere lånet før rentesatsen gikk i været til 11%. Men verdien av huset sank, lånet steg til over 100% og det ble ingen refinansiering. De sier de har råd til å betale de høye avdragene, men ser ikke noe poeng i det. Er det dårlig moral eller god økonomisk sans å gå fra lånet på denne måten selv om det kan bli reaksjoner etterpå? Er det egentlig synd på folk som med vitende og vilje risikerer pengene sine og taper? Hva da med alle andre som taper penger gjennom andre investeringer?