Har du hørt om innebygd eller planlagt foreldelse (planned obsolescence/ built-in obsolescence)? Denne bevisste strategien fra produsenter av alt fra lyspærer til skrivere er kanskje grunnen til at TV-en eller skriveren din slutter å virke, og at det er mørkt på boden i kjelleren når du skal hente skistøvlene dine.

Produkter blir laget for å slutte å virke etter en viss tid, slik at vi som forbrukere skal kjøpe nytt. (Eller enda bedre, ta opp et forbrukslån for å kjøpe ny TV).

Et eksempel er når du får en varselmelding i systembegeret på PC-en din om at deler i skriveren din har sluttet å virke. Du tar den med til forhandleren for å få den reparert, men får beskjed om at det beste vil være å kjøpe en ny. Det forhandleren ikke forteller deg er at skriveren sannsynligvis fortsatt virker, men at en chip inne i skriveren har blokkert for flere utskrifter. Hadde det ikke vært for denne chip-en, kunne du kanskje ha skrevet ut enda noen tusen sider før du kjøper en ny skriver. (I England er praksisen med innebygd foreldelse i strid med forbrukerrettighetene. -Wikipedia)

På NRK Nett-TV kan du frem til 14. desember 2010 se en interessant dokumentar om dette temaet. Dokumentaren med originaltittel Pyramids of Waste er laget av Cosima Dannoritzer, og den gav meg bl.a. svar på hvorfor jeg må lade min Nokia mobiltelefon flere ganger hver dag .

Programmet ble vist på NRK2 og er vist ca 14000 ganger på NRK Nett-TV, men fortjener å bli sett av flere. (Husk at programmet bare er tilgjengelig frem til 14. desember.)

Dette er gode nyheter for oss fondssparere. Selv om kjøpsavgiften i mange tilfeller ikke utgjør så mange kronene, er hver krone spart viktig. Over lang tid blir dette enda viktigere pga effekten av renters rente.

Om du tenker på å bli kunde hos Nordnet, kan du sende inn epostadressen din i kontaktskjemaet nedefor for å motta mer informasjon.
(Nordnets Sparebidrag gir nå nye kunder en aksje- og fondskonto med aksjer til en verdi av ca 200 kr uten annet motkrav enn en innlogging.)

cforms kontaktskjema fra delicious:days

Se ellers nettsidene til Nordnet og Skandiabanken.

Jeg betaler inn så mye ekstra jeg bare klarer på boliglånet mitt, og nedgangen på 0,5 % i dag betyr at jeg vil ha rundt 600 kr ekstra tilgjengelig hver måned. Om jeg betaler inn disse pengene hver måned vil jeg spare mer enn 45 000 kr i løpet av tilbakebetalingen av lånet, samtidig som jeg kutter 14 måneder av nedbetalingstiden.

At de få sparekronene jeg har i banken vil gi mindre i renteinntekter skal jeg heller overleve. Disse pengene skal uansett inn i fond og aksjer utover våren.

Les mer om dagens rentenedgang og hva den kan bety for din privatøkonomi: VG, DB, DB2, Dinside.no

I følge Dinside.no tror Nordea at Norges Bank vil sette renten ned 1,5-1 prosent før sommeren.

Norges Bank skal onsdag ha et nytt rentemøte, og mange forventer at styringsrenten skal settes ned med nye 0,5 %

Fagfolk må gjerne diskutere hvorvidt dette egentlig er til det beste for økonomien vår, men jeg ser i hvert fall frem til lavere rente på boliglånet mitt. Så får jeg heller leve med en litt lavere rente på sparepengene mine. Nå som aksjemarkedet ser ut til å ha stabilisert seg noe, skal uansett en større del av sparepengene mine over i fond og aksjer, så en lavere innskuddsrente vil uansett ikke ta fra meg nattesøvnen.

Onsdag skal uansett bli en spennende dag.

Les mer om rentenivået her:
Norges Bank
Nettavisen
VG
Dagbladet og Dagbladet Økonomi

Da fire av nissens gode hjelpere ble syke tidlig lille julaften klarte ikke vikarene å lage leker like fort som de fast ansatte hjelperne, noe som gjorde at julenissen begynte å føle julestresset for alvor.

Så fortalte Nissemor at hennes mor var på vei for å besøke dem og tilbringe julen hos nissefamilien, og julenissen ble enda mer stresset.

Med synkende humør og stigende blodtrykk gikk julenissen ut på nisselåven for å sele på reinsdyrene for en liten mosjonstur dagen før dagen. Håpet var at litt frisk luft skulle få han til å føle seg litt bedre og å stresse ned. Men da han kom inn på låven holdt fire av reinsdyrene på å kalve, og tre andre hadde sparket seg gjennom veggen i stallen og var ute i det fri et eller annet sted.

Så isteden for å få seg en tur i frisk luft, bestemte julenissen seg for at han skulle gjøre unna litt arbeid på forhånd og laste sleden med gavene som var ferdig pakket. Men da han begynte å laste opp i sleden, knaket det under sleden og et av gulvbordene knakk slik at sleden veltet. Leker og papir lå strødd utover hele låvegulvet.

Julenissen begynte nå å bli skikkelig frustrert, så han gikk inn igjen på kjøkkenet for å ta seg en skvett eplesider med en ørliten tår vodka i. Men da han kikket inn i skapet oppdaget han at de “gode” hjelperne hadde drukket opp eplesideren og stukket av med vodkaen. I ren og skjer frustrasjon mistet han sidermuggen. Det falt rett i gulvet og gikk i tusen knas. Julenissen sukket tungt og gikk for å hente sopelimen for å rydde opp etter seg. Problemet var bare at en eller annen gang etter at nettene ble lange og kulda satte inn hadde musene sett sitt snitt til å gnage av halmen på sopelimen.

Akkurat da ringte det på døren, og den etter hvert temmelig irriterte julenissen rev opp døren. Og der, i lyset fra stjernene, stod en liten engel med et stort flott juletre.

Engelen smilte og kvitret, “God Jul Nissefar! Er ikke det en nydelig førjulskveld? Jeg tenkte jeg skulle stikke innom med dette nydelige juletreet til deg. Hvor vil du jeg skal gjøre av det?”

Og slik startet tradisjonen med engelen i toppen av juletreet…

Samtidig prøver jeg å forklare barna hvorfor vi ikke skal kjøpe alt som er stygt, selv om det er billig.

2. Økonomiske utsikter – del 1 og del 2.
Artikkelserie der bloggeren “frydonomics” gir deg sine synspunkter på finanskrisen.

Krakket startet som vi kjenner som subprimekrisen i USA der det ble klart at en god del amerikanere hadde lånt mer enn det de kunne betale tilbake. Av media fremstilles dette som selve årsaken til krisen, men dette er langt i fra sannheten.

3. Verste siden 2. verdenskrig (Får premie for Ukas mest pessimistiske.)
Dagbladet spår “verdens undergang” i 2009. Selv er jeg optimist og trøster meg med at verden har jo ikke gått under før, så hvorfor skal den gjøre det nå? Jeg har fortsatt jobb og ser egentlig på finanskrisen som et kjempetilbud på verdipapirer.

Verdensøkonomien har havnet i sin verste krise på nesten 70 år, og verre blir det neste år med USA, Vest-Europa og Japan i resesjon.

4. Hvordan påvirker det rufsete aksje- og finansmarkedet lommeboken din?
Forbrukerøkonom Magne Gundersen, kjent fra Luksusfellen på TV3, gir deg i denne videoen noen gode råd om hvordan du kan forberede deg på trange tider.

5. Olav Thon slår til.
En tidligere førsteamanuensis ved Pedagogisk Forskningsinstitutt undrer seg over hvor “totalt samfunnsmessig umusikalsk” mange i næringslivets lederskap kan oppføre seg.

Det blir hevdet at man må gi så gode tilbud fordi ellers forsvinner de beste ut av landet. Jeg har mine tvil om hvor holdbart argumentet egentlig er. Hvor mange av de norske næringslivslederne er gode nok for de store konsernene i utlandet? Neppe mange.

6. Dagens tegneserie
Kommer Kongressen til å redde bilindustrien i USA?

7. Strømprisene er på vei ned.
Finanskrisen fører til at strømprisene er på vei ned. Så, hvor lenge går det nå før nettleien går opp?

8. Nå blir det tryggere å betale regningene på nettbanken.
Nye regler vil redusere faren for store tap om man for eksempel skriver inn feil kontonummer ved betaling av regninger i nettbank. Selv om ditt ansvar blir begrenset oppad til 12 000 kr, er det fortsatt viktig å dobbelsjekke at du har brukt riktig kontonummer.

Det nye forslaget innebærer at du må ut med en egenandel på minimum 1200 kroner dersom du taper penger på grunn av feil bruk av nettbanken.

Synes du det kan bli for mye småpenger i lommen av og til? Hjortefot vet råd. Han trer kronestykkene sine på en solid snor han har hengende på veggen. Jeg synes dette ser ut som en morsom sparebøsse. Har du mange kronestykker er det også enklere å telle dem når de henger på en snor. Tykkelsen på et kronestykke er 1,7 mm (diameteren 21 mm og vekten 4,32 g), og du kan enkelt telle pengene ved å bruke et målebånd eller en tommestokk. For hver 1,7 meter du sparer har du 1000 kr du kan sette på konto.

Hvor mange kilometer klarer du å spare i løpet av livet?

Metoden du bruker er ikke så viktig, det som virkelig teller er at du vet hvor pengene tar veien. Pengebruken din bør du ha oversikt over, helt ned til siste krone. En slik oversikt hjelper deg til å sette opp og holde budsjettet, og du kan enklere se hvor skoen trykker.

Ville det ikke vært fint om du kunne holde styr på pengene dine bare ved hjelp an noen raske klikk med musen på pc-en din? Det kan du gjøre ved hjelp av Google Dokumenter. Du kan ganske raskt og enkelt sette opp et regneark med et skjema som automatisk oppdaterer regnskapet ditt.

For å få tilgang til Google Dokumenter må du registrere deg. Om du allerede har en Gmail konto kan du gå direkte til Google Dokumenter og ta tjenesten i bruk ved å klikke på lenken “Dokumenter” like over Gmail logoen oppe til venstre i nettleservinduet ditt når du er logget inn hos Gmail.

Slik lager du deg et online regnskap hos Google Dokumenter:

1. Logg deg inn på Google Dokumenter og opprett et nytt regneark.

Når du har opprettet regnearket klikker du på “Lagre” oppe i det høyre hjørnet for å gi regnearket et navn og lagre det.

2. Opprett et skjema for registrering av utgifter.

Når du har gitt navn til og lagret regnearket går du videre ved å klikke på “Skjema” og deretter “Lag et skjema” på verktøylinjen.

3. Tilpass registreringsskjemaet.

I dette trinnet skal vi lage til et helt enkelt skjema med tre felt:
1. Hva brukte jeg pengene til?
2. Hva kostet det?
3. Hva slags budsjettkategori hører beløpet til i?

I vinduet som åpner seg skal vi tilpasse registreringsskjemaet. Gi gjerne et eget navn til skjemaet. (Om det er kun du selv som skal føre regnskapet kan du slette spørsmålet om navnet til den som registrerer slik jeg har gjort ved å klikke på ikonet til høyre. Er det flere som skal bruke regnearket lar du det stå slik at dere senere kan sortere utgifter etter hvem som har brukt pengene.)

Skriv inn det første spørsmålet i tittellinjen: “Hva brukte jeg pengene til?” og klikk på knappen “Legg til spørsmål” oppe til venstre og velg “Tekst”.

Sett inn det andre spørsmålet: “Hva kostet det?” i tittellinjen og klikk igjen på “Legg til spørsmål”. Denne gangen velger du “Flere valg” isteden for “Tekst”.

Legg inn de forskjellige budsjettkategoriene dine. Til å begynne med har du bare et felt å skrive i. For å legge til flere felt klikker du i det gule feltet nederst der det står “eller legg til Annet” bak. Du vil da få opp et nytt felt der det vil stå Alternativ 2 – fjern teksten og legg inn den andre kategorien. Gjenta dette til du har satt opp de budsjettkategoriene du vil ha.

Legg merke til lenken som står nede til høyre i vinduet. Høyreklikk på denne og lagre den i favorittene dine, eller dra den til skrivebordet så du enkelt kan finne den igjen senere når du skal registrere utgifter.

Når du har lagret lenken til skjemaet ditt kan du klikke “Ferdig” og lukke vinduet.

4. Registrering av utgifter.

Når du senere klikker på lenken til skjemaet er du klar til å legge inn din første utgift.

Med noen få raske tastetrykk legger du inn informasjonen du trenger. Opplysningene blir nå automatisk satt inn i regnearket du laget til å begynne med i Google Dokumenter. I tillegg legger Google Dokumenter til et tidsmerke slik at du ser når kjøpet ble gjort. Hver gang du du bruker penger og legger utgiften inn i skjemaet blir regnearket oppdatert.

5. Utnytt regnearket ditt.

Regnearket bruker du for å få en oversikt over hva du bruker pengene dine til. Du kan sette inn diagrammer (“Sett inn” på menylinjen og velg “Diagram”) som viser forholdet mellom de forskjellige kategoriene og bruke opplysningene du har samlet når du skal sette opp et mer nøyaktig budsjett for neste måned.

Nå har Forbruker Europa kommet med en egen blogg, og i forbindelse med lanseringen av denne arrangerer de en konkurranse der du kan vinne en iPhone. Hvorfor ikke ta turen innom? Samtidig som du kan ha flaks og vinne en iPhone kan du lese og lære mer om dine forbrukerrettigheter.

Klikk her for å delta i konkurransen som kjøres frem til 30. november 2008.