Mange foreldre ønsker å gi barna sine et tilskudd til økonomien som senere kan hjelpe dem med f.eks kjøp av bolig eller finansiering av studiene senere i livet. En vanlig måte å gjøre dette på er en fast spareplan med et mindre sparebeløp hver måned.

Men bare 13 % av pengene som spares til barn blir plassert i aksjer eller aksjefond. Mange sparer også til barna i eget navn, kanskje for å unngå at overformynderiet skal komme inn i bildet og for å unngå reduksjon av fremtidig støtte fra Statens Lånekasse.

Det er nemlig slik at dersom sparepengene står i barnets eget navn kan Overformynderiet i praksis begrense foreldrenes råderett over pengene dersom summen overstiger 75 000 kr. Er barnets formue over 75 000 skal dette meldes til Overformynderiet som da sannsynligvis vil ta over forvaltningen av pengene og plassere dem i bank eller obligasjoner.

Statens Lånekasse vil også redusere andelen stipend i utdanningsstøtten dersom barnets formue er over 241 000 kr. Studiestøtten totalt blir ikke mindre, men vil bli gitt som lån som må betales tilbake isteden for som stipend.

Jeg skrev tidligere om hvordan man fra 1. januar 2008 kan unngå arveavgift ved å gi et årlig beløp på opptil 1/2 G. Hver av foreldrene kan altså spare opp til 33 406 kr i året til hvert barn uten av man må betale arveavgift.

For å unngå at Overformynderiet kommer inn og overtar forvaltningen av barnets sparepenger kan man sette opp gavebrev for beløpet som blir gitt til barnet. I gavebrevet kan du slå fast at barnet i samråd med foreldrene skal råde over pengene frem til det blir 18 år. I tillegg skal det i gavebrevet oppgis hvem som er giver og mottaker, hva gaven består i, hvordan gaven skal forvaltes, når mottaker skal få full råderett over gaven og om det skal være særeie.

Selv om de oppsparte midlene overstiger 241 000 kr (grensen for 2008) kan du likevel støtte barnas utdanning med avgiftsfritak ved å gi regelmessige ytelser til utgifter og underhold i studietiden. Det som er viktig her er at støtten virkelig går til utgifter som mat, bolig og studiemateriell. Dersom pengene går til sparing, vil det bli regnet som forskudd på arv.

Om vi igjen ser på barnesparing og hvor sparepengene blir plassert ser vi at en alt for liten del blir plassert i aksjer og aksjefond. Når man starter tidlig med å spare for barna snakker vi gjerne om en spareperiode som går opp mot 15-20 år, og det vil da være mye mer gunstig å spare for barn i aksjer og aksjefond enn å spare i bank. Selv om det er høyere risiko forbundet med sparing i aksjer og aksjefond, vil denne risikoen med en spareperiode på over 10 år være nærmest lik null.

Du bør bruke litt tid på å sjekke forskjellige fond før du bestemmer deg for hvor du vil plassere sparepengene. Unngå å bli lokket av de såkalte barnefondene som enkelte forvaltere tilbyr. Slike fond kan gi en betydelig dårligere avkastning enn vanlige fond, i tillegg til at de gjerne krever et for høyt forvaltningsgebyr. Les mer om disse fondene på Dine Penger.

I tillegg gir sparing i aksjefond en skatteutsettelse inntil andelene blir innløst, noe som gir en betydelig ekstragevinst gjennom hele spareperioden. Det er også inngangsverdien (kostpris) som ligger til grunn for det avgiftsfrie beløpet.

Mitt råd er derfor at du sparer i aksjefond til barnet ditt, og at du sparer i barnets eget navn. Husk gavebrev slik at du unngår at Overformynderiet tar pengene ut av fondene og plasserer dem i banken eller obligasjoner med lavere avkastning.

Les mer om sparing i aksjefond her.

Verdipapirfondenes forening skriver i dag om hvordan du kan unngå eller redusere arveavgiften. Fra 1. januar 2008 kan du årlig gi gaver til barn og barnebarn med en størrelse på opp til 1/2 G (33 406 kr) uten å måtte betale arveavgift. En person kan altså fra foreldre og besteforeldre motta over 200 000 kr i året med fritak fra arveavgift.

Regelverket gjelder også for andeler i aksjefond. Ved overføring av aksjefond fra arvelater til arving, blir arvelaters kostpris lagt til grunn for størrelsen på gaven, og gevinstskatten slår ikke inn før arvingen selger andelene. Du kan også spare i arvingen sitt navn. Ved å f.eks. sette opp en spareavtale i arvingens navn på 2 500 kr i måneden, kan arvingen i tillegg til å bli spart for arveavgift på disse pengene også regne med en god avkastning på pengene.

Arveavgift

• De første 250 000 kr er fritatt for arveavgift
• For arv mellom 250 000 kr og 500 000 kr betales 8% arveavgift
• For arv over 500 000 kr betales 20% arveavgift

Dette vil si at om du i fem år gir maksimalt beløp til din arving, vil arvingen om du dør etter fem år kunne motta totalt 417 000 kr uten å betale arveavgift. På ca 7,5 år vil beløpet fritatt fra arveavgift være doblet. Det lønner seg derfor å tenke litt fremover og planlegge godt.

Verdipapirfondenes forening gir også noen gode råd om hvordan du kan unngå at overformynderiet griper inn og tar kontroll over pengene om arvingen er under 18 år. Dette kan gjøres ved å sette opp et gavebrev.

Les hele artikkelen på vff.no eller se faktaarket de har laget