Legg til Google Reader Legg til Økonomiguiden som RSS-feed. Få innlegg fra Økonomiguiden på epost.

Gjeld

Hva er gjeld?

Om du ikke vet dette er du heldig. Isteden for å forklare hva gjeld er, skal vi her prøve å gi noen råd om hvordan du takler gjelden når den vokser deg over hodet.

Woodsy @ sxc.hu
Foto: woodsy @ sxc.hu

Når du har viklet deg inn i gjeldsproblemer som virker umulige å komme seg ut av må du handle raskt for at ikke problemene skal bli enda større. Å takle gjeldsproblemer krever mye av en person. Du må være forberedt på å leve nøysomt til gjelden er nedbetalt, eller i alle fall til du har vist at du har den under kontroll. Du må sørge for å motivere deg selv, for det er hardt arbeid som venter. Du må ha selvdisiplin, og dette er viktig, for i mange tilfeller er det mangel på selvdisiplin og kontroll som gjør at gjelden vår vokser ut av kontroll. Vær også forberedt på stressreaksjonen som kan komme. Om du er kommet i et slikt uføre at du må be om en gjeldsordning, kan stressnivået og reaksjonene sammenlignes med de etter en skilsmisse eller annen personlig krise. Det er da viktig å være åpen og ærlig med venner og familie fra begynnelsen. Du kan da hente støtte og trøst fra dem og ikke nødvendigvis bære alle byrder selv.
 
 
 
 

1. Stopp gjeldsøkningen straks!

Kvitt deg med kredittkort, ta ikke opp mer forbrukslån, ikke bruk flere penger som du ikke har!

2. Skaff deg oversikt.

Du må begynne med å skaffe deg en oversikt over gjelden din. Mange har problemer med å åpne konvoluttene med inkassokrav som ramler ned i postkassen, men at du skaffer deg en oversikt er svært viktig. Dette er det første du må gjøre for å være i stand til å ordne opp i gjeldsproblemene dine. Sett deg ned med alle regninger og krav, og lag en liste med oversikt over alle kreditorer. Listen bør i tillegg til kravenes størrelse inneholde kreditorenes adresser. Om du ikke har full oversikt over dine kreditorer, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om en slik oversikt. Alle kredittopplysningsfirma plikter å utlevere opplysningene de har om deg.

3. Kontakt kreditorene dine.

Så fort du har skaffet deg en oversikt må du kontakte kreditorene dine skriftlig. Skriv et brev der du forklarer situasjonen og informer dem om at du ikke er i stand til å betale innen forfall. Vær høflig og ærlig, og prøv å få frem at det ikke er viljen men evnen til å betale som mangler. Be om opplysninger om størrelsen på kravet og informasjon om hva som er hovedstol, renter og andre omkostninger. Be også om informasjon om mulige nedbetalingsordninger og vilkår. Husk å oppgi din egen adresse, telefonnummer, fødselsnummer og evt. saksnummer slik at kreditorene raskt og enkelt kan finne alle nødvendige opplysninger om din sak. Du må også hele tiden huske på å ta vare på kopier av all korrespondanse (brev, eposter, tidspunkt for telefonsamtaler med navnet til den du snakker med osv.). Denne dokumentasjonen vil være nyttig om du ikke kommer til enighet med kreditor og senere skal søke om gjeldsordning.

4. Sett opp et budsjett.

Mens du venter på svar fra kreditorene dine bør du bruke tiden til å sette opp et budsjett for din personlige økonomi. Du kan laste ned et forslag til et personlig budsjett (personlig budsjett i ODF/open document-format) her fra Økonomiguiden, bruke et budsjettprogram som Buddi, eller du kan kontakte banken din og be dem om hjelp til å sette opp et budsjett. Sosialkontoret i din kommune har også plikt til å hjelpe deg med gjeldssaker, og du kan be dem om hjelp til å sette opp budsjettet om du trenger det. Pass på å få med alle inntekts- og utgiftsposter, og vær ærlig og realistisk mot deg selv når du setter opp budsjettet.

Husk at det er ingen skam å havne i en situasjon der du ikke kan betale gjelden din, men det er en skam å ikke gjøre noe med det.

5. Analyser og still en diagnose.

Når budsjettet er klart vil du med dette som grunnlag kunne se hvordan din økonomiske situasjon egentlig er og hva slags midler du har tilgjengelig. Tenk gjennom hva som er grunnen til at du har havnet i gjeldsuføret. Bruker du for mye eller tjener du for lite? Kan du gjøre noe for å få mer inntekter? Kan du f.eks ta deg en ekstra jobb eller leie ut en hybel i huset ditt? Har du eiendeler du kan selge? Trenger du en så dyr bil eller kan du klare deg med en litt billigere bil? Om du er arbeidsledig, sykemeldt, nyskilt, enslig: Får du de stønader du har rett på? Kontakt ligningskontoret ditt og gå gjennom skattetrekket ditt; betaler du for mye i skatt kan du frigjøre midler til betaling av gjeld ved å justere skattetrekket til riktig nivå.

6. Hva er dine muligheter?

Har du mulighet til å refinansiere gjelden din? Refinansiering av gjeld kan være en gunstig måte å ta hånd om gjeld. Har du mulighet til å ta gjelden inn i boliglånet ditt eller å få en boligkreditt? Vær obs på at refinansiering ikke alltid er den beste måten å kvitte seg med gjeld på. Er du usikker, så be om hjelp. Om refinansiering ikke er en mulighet for deg, kan du gå videre og forhandle direkte med dine kreditorer.

7. Lag en betalingsplan/forslag.

Om du ser at du ikke vil ha midler tilgjengelig etter at du har betalt for livsopphold bør du kontakte sosialkontoret og be om hjelp fra en økonomisk rådgiver. Om budsjettet viser at du har mulighet til å ta deg av gjelden din, skal du lage et forslag til en betalingsplan. Her kan du begynne å gå gjennom listen over kreditorer igjen og planlegge hvordan og i hvilken rekkefølge de skal betales tilbake. Betalinger som gjelder hus, bolig og forsikringer gjelder ditt livsopphold og skal prioriteres først. Deretter og i siste rekke kommer forbrukslån og kredittkortgjeld. Pengene du har igjen hver måned til betaling av gjeld bør deles solidarisk mellom kreditorene dine. Ser du at du vil ha 3000 kr til å betale gjeld med hver måned og du har to kreditorer som du skylder 100 000 kr og 200 000 kr, bør du tilby 1000 kr til den første hver måned og 2000 kr til den du skylder 200 000. Å sette opp et slik betalingsforslag kan være vanskelig når det er mange kreditorer og gjelden er høy, og dersom du er usikker, kan du igjen kontakte sosialkontoret og be om hjelp til å utarbeide betalingsplanen.

8. Forhandlinger med kreditor.

Kontakt igjen kreditorene dine og gi dem en oversikt over din økonomiske situasjon. Presenter dem for budsjettet ditt og betalingsforslaget du har utarbeidet. Legg ved kvitteringer, ligningsattest, lønnslipper og andre papirer og dokumenter som dokumenterer din situasjon og personlige økonomi. Dersom sykdom eller arbeidsløshet ligger til grunn for betalingsproblemene dine må du dokumentere dette også. I tillegg bør kreditorene få en kopi av oversikten din over alle andre kreditorer. Tiltak du kan foreslå for kreditorene er bl.a: Forlengelse av nedbetalingstiden, midlertidig utsettelse av avdrag eller full betalingsutsettelse. Er betalingsevnen lav, kan du be om reduksjon av renten eller at det ikke påløper renter i nedbetalingsperioden og full eller delvis ettergivelse av påløpte ikke betalte renter. Du kan også be om ettergivelse av gjelden. En full ettergivelse vil være svært vanskelig å få da det vil medføre tap for kreditor, men om du skylder en kreditor f.eks 20 000 kr, kan du tilby 10-15 000 kr som endelig oppgjør. Om store deler av kravet er renter og omkostninger, kan en slik delvis ettergivelse bli gitt. Husk at i slike tilfeller er det ekstra viktig at du dokumenterer situasjonen din for kreditor da han ved en slik løsning vil få et tap. Det er i alle tilfeller viktig at du hele tiden er ærlig og realistisk og ikke lover mer enn du kan holde. Om kreditor går med på en nedbetalingsavtale som er inngått med urealistiske løfter fra deg, og du senere får problemer med å holde denne avtalen, vil kreditor være svært skeptisk til å inngå noe ny avtale med deg i fremtiden.

9. Skriftlig dokumentasjon.

Om kreditorene dine går med på betalingsforslagene dine, må du sørge for å få avtalene skriftlig før du går i gang med betalingen og oppryddingen. Vi må igjen minne om hvor viktig det er å ta vare på all korrespondanse gjennom hele saksgangen.

10. Gjeldsordning.

Dersom du ikke kommer frem til en avtale med kreditorene dine slik at gjeldsproblemene ikke lar seg løse, kan du be om å få en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Du må da søke namsmannen (på mindre steder er det lensmannen som er namsmannen) om gjeldsordning. Du kan lese mer om gjeldsordning på Gjeldsordningsbasen, Gjeldsofferalliansen og på Pengevett.


Hvorfor bruker vi mer penger enn vi tjener?

Andre ressurser som gir deg mer informasjon om hvordan du takler gjeld:

Gjeldsordningsbasen
Jushjelpa i Midt-Norge
Forbrukerportalen: Betaling av gjeld
Gjeldsofferalliansen
Inkassoklagenemnda
Jussbuss: Hjelp til selvhjelp