Legg til Google Reader Legg til Økonomiguiden som RSS-feed. Få innlegg fra Økonomiguiden på epost.

Den sterkeste kraft i universet

9. February 2008 | Av | Kategori: Sparing | Permalenke
460px-albert_einstein_head.jpg
Foto: The Library of
Congress/Wikipedia

Albert Einstein (1879-1955) kan vel sies å ha vært den skarpeste kniven i skuffen. Nobelprisvinner i fysikk i 1921 for bl.a oppdagelsen av loven om den fotoelektriske effekten, mannen bak relativitetsteorien og E=mc2 og kåret til “Person of the Century” for det tjuende århundrede av Times Magazine i 1999.

Einstein skal en gang ha sagt: “Den sterkeste kraft i universet er renters rente.” Han skal også ha sagt at “renters rente er verdens åttende underverk” og at “renters rente er den største matematiske oppdagelsen noensinne”.

Heldigvis trenger man ikke være nobelprisvinner i fysikk eller matematikk for å forstå og utnytte prinsippet bak renters rente. Renters rente er rente på opptjente men ennå ikke utbetalte renter. Setter du 10 000 kr i banken med 10% rente har du etter et år 11 000 kr på konto. Etter to år har du ikke 12 000 kr på konto, men 12 100 kr. Første året får du renter av innskuddet ditt, men andre året får du renter både av innskuddet og av rentene som du fikk første året. Slik bygger det på seg.

Det blir som når Tom pakker Jerry inn i en snøball og ruller ham ned en bakke – det baller på seg… Dette prinsippet jobber for oss når vi har penger i banken (så sant ikke skatt og inflasjon spiser opp rentene) og imot oss når vi har gjeld (men da med inflasjon som venn og mindre skatt pga rentene). Det er derfor et godt råd å passe på å betale renter før de forfaller og blir lagt til gjelden.

Fra Wikipedia:Compound Interest:

Hvis de innfødte indianerne som godtok varer for 60 gylden som betaling for salget av Manhattan i 1626 hadde investert pengene i en nederlandsk bank med 6,5% rente og årlig kapitalisering, ville investeringen i 2005 være verdt mer enn €700 000 000 000, mer enn hele den anslåtte verdien av all eiendom i hele New York. Med 6% i rente ville investeringen være verdt €100 000 000 000 (7 ganger mindre!).

Men det blir litt for hypotetisk å tenke seg tidshorisonter som i eksempelet fra Wikipedia. La oss derfor prøve et annet eksempel som kan gi oss noe litt mer realistisk å tenke på.

På 15-årsdagen din setter inn 5000 kr på konto med månedlig kapitalisering og 7% rente. Dette de fire neste bursdagene dine slik at når du fyller 20 år ha 30 973,50 kr på konto. Om du ikke rører disse pengene, men heller ikke sparer mer, vil du når du pensjonerer deg på 67-årsdagen din ha 823 508 kr på konto.

Det er viktig å forstå prinsippet og la det jobbe for deg så lang tid som mulig. Du er kanskje ikke 15 år gammel lenger, men det er viktig å komme i gang så tidlig som mulig for å utnytte denne sterke kraften i universet. Og når du forstår hvordan dette prinsippet virker, så forstår du også hvorfor det kan være så vanskelig å kvitte seg med gjeld. Om du bare klarer å betale minimumsbeløpet eller mindre på kredittkortgjelden din, så er det kredittkortselskapet som nyter godt av renters rente. Da er det fort gjort at gjelden vokser deg over hodet.

Så må jeg gi en liten kommentar til eksempelet ovenfor der du sitter igjen med over 800 000 kr på konto når du går av med pensjon. Dette er utopi, en fantasi. For virkeligheten er ikke slik. I virkeligheten skal du betale skatt av rentene du tjener, og inflasjonen vil redusere verdien av pengene dine. Med 28% skatt på renteinntektene og 1,5% årlig inflasjon fra fylte 20 år sitter du igjen med 162 638 kr i dagens kroneverdi.

Så passer det kanskje bra å avslutte med enda et sitat som sies å komme fra Albert Einstein: “Det vanskeligste å forstå her i verden er inntektsskatt.”

Stikkord: , , , ,

Legg igjen en kommentar -

XHTML: Du kan bruke følgende tagger: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>