Mobilt internett har blitt mer og mer vanlig, noe som skaper nye sikkerhetsutfordringer. Har du tenkt gjennom om sikkerheten til din laptop er bra nok når du er på reise og kobler deg til trådløse nettverk f.eks. på hoteller, flyplasser eller andre offentlige steder?

Vidar Sandland fra NorSIS demonstrerer hvor enkelt det er for en kriminell å stjele informasjon fra deg når du kobler deg på trådløse nettverk. Ved å sette opp et falsk nettverk lurer han et “intetanende offer”. Slik kan han plukke opp brukernavn og passord, lese eposten til vedkommende og se alt offeret gjør på internett som bilder og nettsider offeret ser på. Sandland kan også manipulere hvor han vil at offeret skal havne når det skriver inn f.eks nettbanken.no. Slik kan han viderekoble offeret til f.eks falsknettbank.svindelogbedrag.no og hente ut passord, koder og kontoinformasjon som kan brukes til å tappe kontoen senere.

Hva kan du så gjøre for å beskytte deg mot slikt? En metode er å benytte en VPN tilkobling (VPN= Virtual Private Network), altså et virtuelt privat nettverk. Ved å benytte VPN blir alt av informasjon sendt kryptert og banditten som sitter mellom deg og serveren du kobler deg til kan ikke se hva som skjer.

Professor Rosseland fra Universitetet for miljø- og biovitenskap har i alle foredrag jeg har vært så heldig å overhøre minnet oss på viktigheten av “Rosselands Tre B-er”: Backup, backup, backup. I denne videoen blir “Sandlands Tre K-er” lansert: Kryptering, kryptering, kryptering! Du får også vite hva du kan gjøre dersom datamaskinen din ikke er kryptert.

Sandland har i dette programmet med seg Cristophe Birkeland, avdelingsdirektør i NSM, Tore Orderløkken fra NorSIS og Arne Røed Simonsen fra NSR

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Tore Orderløkken, Leder i NorSIS, har i denne episoden av serien Informasjon og datasikkerhet med seg Stein Fotland og Tore Audun Høie. De tar for seg viktigheten av å tenke gjennom risiko og sårbarhet, en såkalt ROS analyse, eller risiko og sårbarhetsanalyse. Et annet viktig moment er at datasikkerhet er 80 % holdninger og 20 % programvare.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

En undersøkelse utført for Norsis (Norsk senter for informasjonssikring) viser at over 200 000 personer har blitt utsatt for ID-tyver. Den rivende teknologiske utviklingen gir tyvene flere og flere muligheter for å lure til seg din personlige informasjon.

Fødselsnummer sammen med kredittkortnummer og utløpsdato er ofte det eneste som trengs for at ID-tyvene kan begynne å svindle deg og ta over livet ditt.

Norsis arrangerte i samarbeid med Norsk Teknisk Museum en rekke utstillinger rundt om i landet om ID-tyveri. Midt i utstillingen plasserte de en skjerm der det stod “Vinn en Ipod!”. For å bli med i konkurransen måtte folk svare på tre enkle spørsmål om ID-tyveri. I tillegg ble de bedt om å legge inn sin adresse, fødselsnummer og kredittkortnummer. Tro det eller ei, men nesten 20 % av de besøkende la ukritisk inn denne informasjonen for å være med i trekningen om en Ipod!

Mange av oss er etter hvert blitt mer og mer miljøbevisste, vi resirkulerer hermetikkbokser og papir. Har du noen gang kastet en faktura eller andre papirer som inneholder informasjon om deg som f.eks kontonummer, fødselsnummer eller lignende? Da kan du ha hjulpet tyvene i gang med den første fasen av et ID-tyveri, og tyven kan allerede være i gang med å bearbeide informasjonen som er samlet. Plutselig kan du sitte der med postkassen full av skjegg, kredittkortregninger og mobilfakturaer.

I denne episoden av Informasjon og datasikkerhet gir Christian Meyer, seniorrådgiver i Norsis, deg flere gode råd om hva du bør tenke over og gjøre for å redusere risikoen for at nettopp du blir utsatt for et ID-tyveri med de alvorlige konsekvensene det kan medføre for deg og din privatøkonomi.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Tidligere var datakriminalitet noe guttunger holdt på med hjemme på rommet sitt. I dag er det målrettede og profesjonelle kriminelle som står bak denne kriminaliteten. Data-angrepene som tidligere ble gjort for å vise seg frem blir nå rettet både mot næringsliv og private med et mål om økonomisk vinning.

Christian Meyer, Seniorrådgiver i Norsis (Norsk senter for informasjonssikring) gir sammen med representanter fra Næringslivets sikkerhetsråd og Nasjonal sikkerhetsmyndighet en liten oversikt over IKT-trusselbildet. Serien er først og fremst rettet mot næringslivet, men det kan også være nyttig for privatpersoner å oppdatere seg litt på truslene man kan møte i hverdagen. ID-tyveri blir mer og mer vanlig, og det kan lønne seg å tenke gjennom sine egne sikkerhetsrutiner.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

I denne episoden av Aktiv Sparing møter du John Peter Tollefsen som er daglig leder i AksjeNorge og Aksjonærforeningen.

Langsiktig aksjesparing vil over tid gi deg den beste avkastningen på pengene dine. Dette er fordi aksjene gjenspeiler verdiskapingen i de børsnoterte selskapene og også verdiskapingen i samfunnet forøvrig.

I tillegg til at aksjer kan gi deg en god avkastning på sparepengene dine gir aksjene deg møte, tale- og stemmerett på generalforsamlingen i selskapet. Slik kan du være med på å ta beslutninger som har betydning for verdiskapingen i selskapet du er medeier i.

John Peter understreker viktigheten av å være langsiktig i motsetning til den mye mer risikofylte spekulanttilværelsen der mange faktisk låner penger for å prøve å få en kortsiktig gevinst.

Et annet tips John Peter gir er å bruke gratiskursene som forskjellige meglerfirma tilbyr for å lære mer om aksjehandel og hva som har betydning for deg som aksjeeier.

Til slutt i dette innslaget får du noen gylne regler du bør følge når du sparer i aksjer.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Hvorfor skal du spare i fond? Hvordan kan du komme i gang med fondsparing og hva bør du tenke på før du bestemmer deg for hvilke fond du vil spare i?

Thomas Furuset som er fondsanalytiker hos Morningstar gir deg i dette innslaget tips om sparing i aksjefond. Et av hovedpoengene til Thomas i dette innslaget er at du må ta deg god tid til å finne fond som passer til deg og din spare- og risikoprofil. I tillegg til Mornigstar’s egen rangering kan du også se den ferske rangeringen til Dine Penger

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Mer om fond:
Du kan også lese mer om sparing i aksjefond her på Økonomiguiden.
DinePenger skriver om en stor nedgang i antallet faste spareavtaler i fond.

Foto: zeafonso @ sxc.hu

Selv om en ny undersøkelse fra NAV viser at interessen for pensjonsreformen er ganske høy, er det mange som synes pensjon er et vanskelig tema. Pensjon er et viktig tema og det dreier seg om mye penger for den enkelte. Du bør derfor prøve å sette deg mer inn i temaet pensjon; forskjellige typer pensjonssparing, pensjonsordninger og hva den nye pensjonsreformen betyr for deg og din privatøkonomi.

Vet du hva du vil få utbetalt i pensjon fra folketrygden og fra arbeidsgiveren din i overgangen til pensjonisttilværelsen? Hvis du ikke vet dette, vet du heller ikke hvor mye du selv bør spare for å få den alderdommen du ønsker deg.

I denne videoen gir Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, en kort innføring i temaet. I tillegg får du en del nyttige tips om hvor du kan finne mer informasjon om de forskjellige formene for pensjonssparing.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Du kan også lese mer om temaet pensjon her på Økonomiguiden.

Mange er medlemmer av organisasjoner og forbund og kan spare penger gjennom fordeler disse organisasjonene har forhandlet frem for sine medlemmer. Er du medlem f.eks i en fagforening? Kanskje har foreningen forhandlet seg frem til omfattende fordeler for deg?

I denne episoden av Smart Forbruker får du vite hva slags fordeler som finnes, og hvordan du kan utnytte disse best mulig.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Har du bil ser du nok at bilen utgjør en stor utgiftspost i budsjettet ditt, og med mindre du har en bil som går på luft og kjærlighet, vil nok økte avgifter og drivstoffpriser føre til at en enda større del av budsjettet gå til drivstoffutgifter i fremtiden. Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kan spare tusenvis av kroner på å skifte kjørestil, og i denne episoden av Smart Forbruker får du se i praksis hvor mye en liten endring av kjørestilen kan utgjøre på drivstopputgiftene.

Magne Gundersen har med seg Jan Anker-Goli som er ekspert på grønn kjøring for å vise i praksis hva du kan gjøre for å kjøre billigere og mer miljøvennlig.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Gode råd for å redusere drivstofforbruket:

1. Kjør i høyest mulig gir. Et lavere turtall forbedrer drivstofføkonomien din.
2. Unngå kraftige oppbremsinger. Løft foten fra gasspedalen i god tid før du kommer frem til rødt lys. Hold avstand til bilen foran så du slipper å bremse opp.
3. Tråkk ikke inn clutchen før du må, men la bilen bremse på gir. Det fleste biler produsert etter 1990 har en “cut-off” ventil som stopper drivstofftilførselen til motoren når du slipper gassen. Slik bruker du mindre drivstoff enn om du trykker inn clutchen og lar motoren gå på tomgang.
4. Hold jevn fart og unngå forbikjøringer. Ved å kjøre forbi kommer du deg bare noen plasser lengre frem i køen. Du bruker ekstra drivstoff og sparer lite tid.
5. Sjekk lufttrykket i dekkene dine. Har du et halvt bar feil lufttrykk i dekkene bruker bilen 2-3 % mer drivstoff. I tillegg sliter du dekkene dine ekstra fort.
6. Stopp motoren. La ikke bilen gå unødig på tomgang. Gjør du dette bruker du unødig mye drivstoff som fører til unødig skade på miljøet.
7. Spar ekstra drivstoff når du er på veien. Slå av aircondition om det ikke er så varmt at du må ha den på. Selv om dagens aircondition bruker mye mindre energi enn for bare noen år siden, vil bruk av aircondition gi et høyere drivstofforbruk.
8. Når du kjører med åpne vinduer, soltak eller med takboks øker du luftmotstanden og dermed også drivstofforbruket. (Vær obs på at en for varm bil gjør deg slapp og mindre oppmerksom. Blir det for varmt i bilen skal du selvfølgelig åpne vinduet eller bruke aircondition.)
9. Prøv å ikke kjøre som Petter Solberg. Ved å unngå sporty kjøring med kraftig oppbremsing og akselerasjon får du et mye lavere drivstofforbruk.
10. Bruk motorvarmer. En kald motor bruker mye mer drivstoff enn en varm motor og slipper også ut mye mer avgasser. Om bilen din ikke har motorvarmer bør du vurdere å montere en. I tillegg til å redusere drivstofforbruket ditt kan den spare deg for mye ergrelse om vinteren.

Om du vil laste ned disse rådene i en hendig PDF-fil kan du klikke her. Skriv den ut og del den med dine venner.

I turbulente tider som de vi har hatt siste året er det viktigere enn noen gang å ha oversikt og kontroll over privatøkonomien. Magne Gundersen og Rolf Mæhle (assisterende direktør i Sparebankforeningen) gir deg råd om hva du bør tenke på for å få en bedre balanse i privatøkonomien. De har også med seg Ove Jakobsen fra Senter for økologisk økonomi og etikk. Jakobsen forklarer begrepene “social banking” og økologisk økonomi og forteller deg litt om hvordan du kan være med å påvirke samfunn og miljø gjennom dine valg.


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Er du på boligjakt stiller du deg kanskje mange spørsmål; skal jeg kjøpe nå eller skal jeg vente litt? Skal jeg binde renta eller velge flytende?

I denne episoden av Smart Forbruker får du råd og tips av Magne Gundersen og Roger Nyborg (informasjonssjef i Norges Eiendomsmeglerforbund).


Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Forsikringsutgifter kan gjøre dype innhogg i lommeboken, men har du bil så må du ha forsikring. I denne episoden av Smart Forbruker forteller Magne Gundersen og Lasse Billington fra Forsikringsportalen.no deg hvordan du kan gå frem for å redusere disse utgiftene.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Mange synes det er vanskelig å velge riktig strømleverandør. Men det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror. I denne episoden av Smart Forbruker gir Magne Gundersen og Kristian M. Pladsen fra Energibedriftenes Landsforening deg gode råd om hva du kan gjøre for å redusere strømregningen din.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

Antallet tilbydere på mobilmarkedet har eksplodert i de siste årene. Hvordan skal du finne det beste mobilabonnementet?

I denne episoden av Smart Forbruker gir Magne Gundersen og Vegard Haugen fra mobilen.no deg svaret.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.

I dette første programmet i serien Smart Forbruker forklarer forbrukerøkonom Magne Gundersen fra Sparebank 1 hvordan du setter opp et personlig budsjett.

Når du har satt opp et ferdig budsjett vil du mye lettere kunne se hvor du må stramme inn og hvor du må spare, og når du har penger til overs. Pengene du har til overs kan du spare til uforutsette utgifter eller til et konkret sparemål som en ferietur for hele familien.

Dersom du har en reklameblokker som ikke lar deg vise videoen, kan du klikke her for å se videoen i et eget vindu.